Page 1


Planterevolusjonen


Stefano Mancuso

Planterevolusjonen Svaret pĂĽ framtidens utfordringer ligger hos plantene Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe


Bazar Forlag/Cappelen Damm AS Postboks 1900 Sentrum 0055 Oslo www.bazarforlag.no Originaltittel: Plant Revolution. Le piante hanno già inventato il nostro futuro av Stefano Mancuso © 2017 Giunti Editore S.p.A. Firenze-Milano www.giunti.it Utgitt etter avtale med Immaterial Agents Norsk copyright © CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 Oversatt fra italiensk av Kristin Gjerpe Utgitt av Bazar Forlag, et imprint i Cappelen Damm Omslagsdesign: Rocío Isabel Gonzáles © Noppharat4569/Shutterstock / © mayu85/Shutterstock Tilpasning av omslag: Nic Oxby Design: Yoshihito Furuya Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 Trykt på 115 g G print ISBN 978-82-02-56848-1 Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning og kan straffes med bøter og fengsel.


Til Annina


Innhold Forord.............................................................................................. 9 I  Hukommelse uten hjerne........................................................... 17 Dyr eller planter: Vi lærer av erfaring.................................. 21 En plante har ikke korttidshukommelse.............................. 23 II  Fra planter til plantoider.......................................................... 33 Er den bioinspirerte tilnærmingen noe nytt?........................ 37 Hvorfor plantene?............................................................... 41 Plantenes individualitet ...................................................... 43 Plantoiden: et eksempel på bioinspirasjon fra planter.......... 47 III  Imitasjonens sublime kunst..................................................... 55 Modell, imitator, mottaker.................................................. 59 Boquila trifoliata, dronningen av imitasjonskunst og plantenes ocelli............................................................... 60 Planter, steiner og tegn i farger............................................ 69 Menneskets ressurser. Eller snarere mennesket som ressurs for plantene............................................................. 72 IV  Å bevege seg uten muskler...................................................... 85 Og likevel beveger den seg!................................................. 89 Pinjetrær og havretråder..................................................... 93 Et veldig aktivt frø: Erodium cicutarium............................. 99


V  Chili-etere og andre planteslaver............................................ 109 Manipuleringens kunst...................................................... 113 Pushere og brukere av ekstrafloral nektar ........................ 114 Den gang jeg møtte mine første kapsikofager.................... 118 Kjemisk manipulering....................................................... 131 VI  Grønne demokratier............................................................. 135 Betraktninger om plantekroppen....................................... 139 Noen løser problemene, andre unngår dem ...................... 142 Rotklynger og samfunnsbyggende insekter ....................... 144 Athenere, bier, demokrati og vegetale moduler ................. 151 Condorcets jury-teorem ................................................... 157 Logikkens doble bokholderi ............................................. 160 Organisering og kaos ....................................................... 163 Samarbeidsvillige som plantene ........................................ 167 VII  Arketypiske planter.............................................................. 173 Tårn som greiner .............................................................. 177 Victoria-nøkkerosen: Hvordan ett blad reddet den første verdensutstillingen .................................................. 179 Kaktus, vann og skyskrapere ............................................ 191 VIII  Kosmiske planter................................................................ 201 Vårt reisefølge i verdensrommet........................................ 205 Himmelens pariakaste....................................................... 211 IX  Å leve uten ferskvann............................................................ 221 Tilgangen på ferskvann er ikke ubegrenset ....................... 225 Å leve av saltvann............................................................. 233 Jellyfish Barge – det flytende drivhuset.............................. 234 Foto............................................................................................. 243


Forord

De færreste forstår fullt ut plantenes betydning for menneskelivet, det er i alle fall mitt inntrykk. De fleste vet at vi puster takket være det oksygenet som produseres av plantene, og at hele næringskjeden, og dermed maten som alle dyr på jordkloden lever av, er basert på planter. Men hvor mange er klar over at olje, karbon, gass og alle de såkalt ikkefornybare energikildene er en form for solenergi dannet av planter for millioner av år siden? Hvor mange vet at de virksomme prinsippene i våre medisiner stort sett har en vegetabilsk opprinnelse? Eller at trevirke, takket være sine forbløffende egenskaper, i store deler av verden selv i dag er det mest brukte byggematerialet? Hele tilværelsen vår, og ethvert annet dyrs på denne planeten, avhenger av planteverdenen. Man kunne jo tro at vi allerede visste alt om organismer som er så viktige for menneskets overlevelse, og som en så stor sektor av vår økonomi står i gjeld til. Men det er slett ikke tilfelle. Bare i løpet av året 2015 ble det oppdaget to tusen og trettifire nye plantearter. Og da snakker vi ikke kun om mikroskopiske småplanter som inntil nå har unnsluppet botanikeres oppmerksomhet. Nei, en av disse, Gilbertiodendron maximum, er et tre som hører hjemme i regnskogen i Gabon, og det er omtrent førtifem meter høyt med en stamme som kan bli en og en halv meter i diameter og har en totalvekt på over hundre tonn.

9


Planterevolusjonen

Og 2015 var ikke et spesielt år: Antallet nye, beskrevne arter har i løpet av det siste tiåret beløpt seg til over to tusen i året. Det er alltid en god ting å lete etter nye arter, for man vet aldri hva man kan oppdage. Mer enn trettién tusen forskjellige arter har en dokumentert bruk, og blant disse blir nesten atten tusen brukt i medisinsk øyemed, seks tusen til mat for oss, elleve tusen som fiber i tekstiler og byggematerialer, ett tusen tre hundre i sosiale sammenhenger (det inkluderer religiøs bruk så vel som rusmidler), ett tusen seks hundre som energikilder, fire tusen som dyrefôr, to tusen fem hundre som gift, og så videre. Det er lett å regne ut at omtrent en tiendedel av artene er av direkte nytteverdi for menneskeheten. Som sagt er dette en god ting. Men den kan bli enda bedre om vi begynte å forsyne oss av plantene ikke bare for det de produserer, men også for det de kan lære oss. For de kan faktisk tjene som modeller for en ny tid, noe målet med denne boka er å synliggjøre. Fra materialer til energi-autonomitet, fra motstandskraft til tilpasningsstrategier har plantene i uminnelige tider funnet de beste løsningene på de fleste av de problemene som berører menneskeheten. Det gjelder bare å vite hvordan og hvor vi bør se. For mellom 400 millioner og en milliard år siden tok plantene en bestemmelse som i evolusjonær sammenheng er stikk motsatt dyrenes: Der de sistnevnte valgte å bevege på seg for å finne den nødvendige næringen, foretrakk plantene ikke å forflytte seg. Fra sola kunne de få all den energien de trengte for å overleve, og plantekroppen kunne tilpasses næringsinntak og tallrike andre begrensninger ved å være rotfestet til terrenget. Dette er langt fra enkelt. Tenk bare hvor vanskelig det ville være å holde seg i live i fiendtlige omgivelser uten å kunne flytte på seg! Man kan jo forestille seg livet som plante, omgitt av insekter og plantespisende dyr, uten å kunne komme seg unna. Den eneste måten å overleve på er å være umulig å ødelegge, å være konstruert på en måte som er helt forskjellig fra dyrene, kort sagt være en plante. For å slippe å bli spist opp, har plantene fulgt en helt unik og uvanlig vei og utviklet løsninger på dette problemet som er så langt fra dyrenes at de kan tjene som selve kroneksempelet på annerledes10


forord

het. De kunne like gjerne vært aliens, totalt fremmede; så forskjellige er disse organismene fra oss. Mange av løsningene deres er de rake motsetningene til dem som dyreverdenen har funnet fram til. Svart blir hvitt og vice versa: Dyrene flytter på seg, plantene står stille, dyrene er hurtige, plantene langsomme, dyrene konsumerer, plantene produserer, dyrene slipper ut CO2, plantene binder CO2. Og slik kunne vi fortsette, helt til den avgjørende motsetningen, den viktigste og minst kjente, den mellom konsentrasjon og spredning. Enhver funksjon som i dyrene er plassert i spesialiserte organer, er i plantene spredt utover i hele plantekroppen. Dette er en helt grunnleggende forskjell, og det er vanskelig fullt ut å fatte hvilke konsekvenser det får. En så forskjellig struktur er nettopp en av grunnene til at plantene framtrer som så forskjellige fra oss. Vår egen tilnærming til planlegging har vært å erstatte, utvide eller forbedre menneskets funksjoner. I praksis har mennesket alltid forsøkt å etterlikne essensen i dyrenes organisering når de har konstruert sine instrumenter. La oss ta datamaskinen, for eksempel. Den er utformet etter eldgamle mønstre: En prosessor som representerer hjernen, har som funksjon å styre over hardware, og så har vi harddisker, ram, videoskjermer og lyd … Altså en banal overføring av våre organer til syntetiske størrelser. Alt det som mennesket designer, har en tendens til å ha, på en mer eller mindre åpenbar måte, denne oppbygningen: en sentral hjerne som styrer, og organer som utfører det den befaler. Selv samfunnet vårt er organisert etter denne arkaiske designen, som er hierarkisk og sentralisert. Det er en modell som har som sitt eneste fortrinn å komme med raske, og dermed ikke alltid like riktige, svar. Men den er også svært skjør, og den er slett ikke innovativ. Selv uten noe organ som likner en sentral hjerne, klarer plantene å oppfatte omgivelsene med en sensibilitet som er klart overlegen dyrenes: De konkurrerer aktivt om de begrensede ressursene som er tilgjengelige i jordsmonnet og i lufta, de evaluerer omgivelsene med presisjon, utfører sofistikerte analyser over kostnad og utbytte, og endelig definerer de og iverksetter handlinger som er en hensiktsmes11


Planterevolusjonen

sig respons på stimulans fra omgivelsenes. Deres levevis er altså et alternativ å regne med, særlig i en tid da det å oppfatte endringer og ville se til nye løsninger blir helt avgjørende egenskaper. Enhver sentralisert organisasjon er iboende svak. Den 22. april 1519 la Hernán Cortés til land i Mexico, ved dagens Veracruz, med hundre sjømenn, omtrent fem hundre soldater og noen få hester. To år senere, den 13. august 1521, falt hovedstaden Tenochtitlán, og det var slutten på aztekernes sivilisasjon. Det samme skulle komme til å skje med Inkariket på grunn av Francisco Pizarro noen få år senere, i 1533. I begge tilfeller var bitte små hærer i stand til å få store, eldgamle og skjøre riker til å falle ved å ta deres herskere til fange: Montezuma og Atahualpa. Sentraliserte systemer er utsatte. Noen få hundre kilometer nord for Tenochtitlán holdt apasjene stand mot den samme Cortés, til tross for en langvarig krig. De var langt mindre avanserte enn aztekerne, men til forskjell fra dem hadde de overhodet ingen sentralmakt. Plantene er inkarnasjonen av en modell som er mye mer motstandsdyktig og moderne enn dyrenes; de er levende representanter for hvordan styrke og fleksibilitet kan kombineres. Deres modulære oppbygning er kvintessensen av vår moderne tid: et samvirkelag uten noen kommandosentral, i stand til fullkommen motstand mot gjentagende katastrofale hendelser uten å miste funksjonsdyktighet, og i stand til hurtig å tilpasse seg enorme miljøendringer. Den komplekse anatomien og måten en plante fungerer på, krever et velutviklet sanseapparat som tillater organismen å utforske omgivelsene effektivt og å reagere raskt på potensielt farlige hendelser. For å utnytte omgivelsenes ressurser drar dermed plantene fordel av blant annet et finstemt rotsystem dannet av rotspisser i kontinuerlig utvikling som aktivt utforsker jordsmonnet. Det er ikke tilfeldig at internett, selve symbolet på vår moderne tidsalder, er konstruert som et nett av røtter. Når det gjelder det å være robust og nyskapende, kan ingenting måle seg med plantene. Takket være evolusjonen – som har latt dem

12


forord

utvikle løsninger som er svært forskjellig fra dem vi finner hos dyrene – er de, fra dette synspunktet, langt mer moderne organismer. Dette er det lurt å være klar over når vi skal planlegge for framtiden.

Litteraturliste C. Risen, «The world’s most advanced building material is ... wood. And it’s going to remake skyline», Popular science, 284 (3), 2014. State of the world’s plants, rapport fra 2016 ved RBG Kew, se https://stateoftheworldsplants.com/report/sotwp_2016.pdf.

13


I Hukommelse uten hjerne


Hukommelse, i vid forstand vår evne til å forandre adferd på grunnlag av tidligere erfaringer eller opplevelser. (Store medisinske leksikon) Hukommelse er evnen til å lagre og gjenkalle informasjon, tidligere erfaringer og lærte ferdigheter. Hukommelse handler om å bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid. (Store norske leksikon) Intelligensen er hustruen, fantasien er elskerinnen, hukommelsen er tjenestepiken. (Victor Hugo, Post scriptum de ma vie) Vi har en enorm hukommelse, den er til stede i oss uten vår viten. (Denis Diderot)

Side 15: Lønnetrær produserer tørre frukter som kalles samara, de er utstyrt med en vinge som benytter seg av vinden. Side 18-19: Vi er vant til å gjenkjenne planter kun utfra det som stikker opp fra bakken. I virkeligheten representerer rotsystemet minst halvparten av plantekroppen, og sannsynligvis den mest interessante delen.

Profile for Cappelen Damm AS

Planterevolusjonen  

Er planter bedre problemløsere enn mennesker? Stefano Mancuso mener det, og i Planterevolusjonen gir han en overbevisende vitenskapelig begr...

Planterevolusjonen  

Er planter bedre problemløsere enn mennesker? Stefano Mancuso mener det, og i Planterevolusjonen gir han en overbevisende vitenskapelig begr...