k a pi t t e l 1 : inn l e dning
33
Politiets og påtalemyndighetens plikt til å sikre og respektere menneske rettighetene er særlig tydelig i «inngreps»-situasjonene, f.eks. ved bruk av etterforskingsmetoder som griper inn i privatlivsvernet etter EMK art. 8. Politi og påtalemyndighet skal også sikre og respektere retten til en rettferdig rettergang, jf. EMK art. 6 og vernet ved og under frihetsberøvelse, jf. EMK art. 5. Særlig relevant for påtalemyndigheten er likevel EMDs praksis om statenes positive plikt til å sikre og beskytte rettighetene i EMK (særlig art. 2, 3, 4 og 8) og EMK art. 1. I 2014 fikk Grunnloven en ny del E, hvor enkelte menneskerettigheter fikk grunnlovs rang. Nå følger det også av Grl. § 92 at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter», særlig EMK. De nye grunnlovsbestemmelsene er i stor grad hentet fra rettighetene i EMK, og rettighetene i Grl. del E «må tolkes i lys av de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene og praksis knyttet til disse. Dette følger av etablert tolkningspraksis i Norge …».36 Før 2014 var den rettskildemessige betydningen av bl.a. EMK forankret i menneskerettsloven § 3, jf. § 2 nr. 1, strpl. § 4 og strl. 2005 § 2.37 Av særlig betydning for påtalemyndighetens virksomhet er Grl. § 93: retten til liv, forbud mot tortur, slaveri og tvangsarbeid (sml. EMK art. 2, 3, 4), § 94: vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse (sml. EMK art. 5), § 95: retten til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid, ved uavhengige domstoler (sml. EMK art. 6), §§ 96–97: uskyldspresumsjonen, ingen straff uten dom og med hjemmel i lov som er gjeldende på handlingstidspunktet (sml. bl.a. EMK art. 6 og TP nr. 7 art. 4). Viktig er også Grl. § 102: respekt for p rivat- og familielivet, hjem og kommunikasjon (sml. EMK art. 8), § 98: retten til likhet for loven og forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (sml. EMK art. 14), § 100: ytrings- og informasjonsfrihet (sml. EMK art. 10) og § 113 som knesetter legalitetsprinsippet; myndighetsinngrep overfor borgerne må ha grunnlag i lov (sml. kravet i EMK art. 8.2 mfl.). Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser setter absolutte rettslige skranker for utforming av straffelovgivningen og håndheving av straffelovgivningen gjennom det straffeprosessuelle regelverket. Det er en metodisk utfordring, som gjelder for hele straffeprosessretten, å foreta riktige avveininger mellom positive lovbestemmelser og de mer abstrakte og generelle 36
37
Lønning-utvalget i Dok. nr. 16 (2011–2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven s. 90. Uttalelsen er fulgt opp av Høyesterett, bl.a. i Rt. 2014 s. 1292 (avsnitt 14, om Grl. § 96) og Rt. 2015 s. 155 (avsnitt 40, om Grl. §§ 102 og 104). Se også HR2018-1909-A (avsnitt 27–29, om Grl. § 95 betydning for rekkevidden av bevisføring ved om opplesning av tiltaltes forklaring, jf. strpl. § 290). Se f.eks. Rt. 2012 s. 12, hvor Høyesterett kom til at EMK art. 8, jf. art. 13 og menneskerettsloven, ga fornærmede rett til rettslig prøving av påtalemyndighetens beslutning om å gi dokumentinnsyn, til tross for begrensingen i ordlyden i strpl. § 242 tredje – nå fjerde – ledd.
100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 33
11/07/2019 10:02