Jack satte opp et uttrykk som antydet at han ikke trodde på det hun sa. «Petter og jeg har et barn sammen, en datter som er to og et halvt år.» «Jøss,» sa Jack. «Det høres romantisk ut. Var det på grunn av ham du flyttet tilbake?» «Nei, ikke akkurat.» Hun hadde liten lyst til å gå inn på omstendighetene rundt flyttingen, ville ikke snakke om Ludvig eller om skilsmissen. Ikke om Nils og den vanskelige starten hans i Hagfors heller. «Men nå var det ikke meg vi skulle snakke om,» sa hun og bladde fram til spørsmålene hun hadde forberedt. Jack lente seg tilbake i sofaen og strakte armene til siden. «Jeg synes det er interessant å høre om de vendingene livet tar for folk,» sa han. «Det blir kanskje sånn når man kommer i vår alder. Feil man gjør, kan bli interessante erfaringer, og tilfeldigheter er kanskje ikke alltid tilfeldigheter.» «Jeg leste at du vurderer å bli prest,» sa Magdalena uten å kommentere det han hadde sagt. Jack drakk litt av plastglasset og så på henne med mysende øyne og et lite smil. «Du har gjort hjemmeleksen din, skjønner jeg. Som vanlig.» «Prest var vel kanskje ikke det yrket man ventet at du skulle velge, for å si det mildt.» «Jeg har søkt etter noe hele livet, men jeg har lett på feil steder. Jeg har festet for mye og vært sammen med feil type mennesker. Ja, det vet du sikkert allerede. Men nå har jeg funnet det jeg har lett etter. Gud og Jesus. Jeg har forsonet meg med livet mitt.» Magdalena noterte raskt. «Er det en slags forsoning å komme hit også?» «Jeg vet ikke. Jo, på et eller annet plan er det kanskje det.» Stemmen ble plutselig tjukk, og han kremtet. «Du må gjerne utbrodere,» sa Magdalena. 46
Ninni Schulman Velkommen hjem
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.