NinniSchulman
Velkommenhjem
OversattavKariEngen
NinniSchulman
Originalenstittel: Välkommenhem OversattavKariEngen
Copyright©NinniSchulman2016. PublishedbyagreementwithHedlundAgency.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54602-1
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8..
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
SamtaletilMedisinsknødsentralsøndag23.augustklokka 01.33.
Operatøren:«Medisinsknødsentral.»
Kvinne:«Vitrengerenambulanse.Deter…(uklart)… Å,herregud!»
Operatøren:«Hvorbefinnerdudeg?»
Kvinne:«Jegvetikkeadressen.Deterbareensommerhytte…Jegvetikkehvordanjegskalforklaredet.Deremå komme.Nå!»
Operatøren:«Hvaernærmestetettsted?»
Kvinne:«EkshäradellerGustavsfors,jegerikkesikker. DeterinordendenavKnon,sjøenaltså.Kandereikkese signalenefratelefonen?Deter…»
Operatøren:«Hvaerdetsomharskjedd?»
Kvinne:«Vetikke.Deterfestherog…(uhørlig)…ved sidenavstien,heltblodig.Deterblodoveralt.»
Operatøren:«Kjennerdupuls?»
Kvinne:(Pause.)«Nei…»
Samtalenblirbrutt.
lørdag22.august
MagdalenaHanssonsvingteinnvedgarasjenforanden guletrevillaeniStjärnsnäsvägenogsloavmotoren.Hun hviltehodetmotnakkestøtten.Lukketøynene.Endelig hjemme.
Bildenesnurretihodet.Densvartsviddefasadenogde sjokkertebeboerne,somnærmestvedetmirakelhadde klartåreddesegut.Guttenienaltforstorgensermedden utvaskedelogoentilValsarnaspeedwayklubbpåryggenog somtaustklamretsegtilmorenshals.Genserermenesom varbrettetoppmangeganger.
HanhaddeminnethenneomNilsdahanvarliten.
Detvardentredjebrannenpåkorttid,ogantagelig ikkedensiste.Asylmottakethaddevekketsterkefølelseri området.
Petterkommothenneovergrusstien,somvarfullav løvetannblader.HanvarkleddiarbeidsbukserogT-skjorte, oghaddeLivpåarmen.Detkrøllete,litturegjerligehåret varsamletienknuteinakken.
«Hvordanvardetderoppe?»spurtehandahunåpnet bildøren.
Magdalenatrakkinnluktenavnyklippetgress.Medett blehunsjuårgammeloggikkmedetglassvanntilfaren, somhaddeklippetplenenheleettermiddagen,menshun balansertedetsåforsiktighunkunneforikkeåsøle.Moren somalltidhaddeværtsåoverbeskyttende.
Hunristetavsegminnetførdetbegynteågjørevondt.
«Heldigvisingensomblealvorligskadetdennegangen heller.Mendeternokbareettidsspørsmål.»
HunsåpåLivsforgråtteansikt.
«Hunfaltogslohodetihuskestativet,»saPetterogviste framenlitenkulipannen.«Mendeterbedrenå.»
«Lillevenn,»saMagdalenaoggikkutavbilen. Livstraktesegetterhenne,oghuntokhenneiarmene. «Ingensomborinærhetenhaddesettnoedennegangen heller,selvsagt.Ingenvilståframiavisen.Detørvelikke.»
«Ellersåerdebaregladforatdetbrenner,»saPetter.
Hantokkamerabagenhennesfrapassasjersetet,lukket dørenoggikketterdeminn.
«Hvorsykterikkedet?»saMagdalena.
«Detervelikkeheltproblemfrittåplasseretohundre flyktningerienbymedtuseninnbyggere.»
MagdalenaklemteLivlitthardereogsendtehametblikk overhodethennes.
«Dutrengerikkeåsepåmegpådenmåten,»saPetter. «Detmågåanåsnakkeomvirkelighetenutenatduskalfå detfordegatjegerskaprasist.»
«Dusynesaltsådeterenvisslogikkiatfolksetterfyrpå andremenneskersboliger?»
MagdalenasattenedLivpådetbøssetekjøkkengulvetog gikkborttilbordet,derPC-ensto.
«Nei,detharjegikkesagt.Deterforferdelig.Detjeg mener,eratdeterganskemangesomsynesdeterengod løsning.Deterikkenoenensligegærningersomløperrundt medbensindunkersomerproblemether;deteralleandre somertause.Ogspørsmåletomhvorfordeerdet,måman halovtilåstille.»
Magdalenatokkameraetoppavbagenogkobletdettil maskinenforåbegynneålasteoverbildene.
«Jeggårutogfortsettermedgresset,»saPetter.
«Ok.TardumeddegLiv?Jegkommersåfortjeghar skrevetnettartikkelen.Dettarikkelangtid.»
«Greit.Ogdu,jegerfaktiskikkerasist.»
Magdalenasukket.
«Jegvetdet.»
Hunsattesegvedkjøkkenbordetogåpnetskjermenmed enlangsombevegelse.
Detmestehunskrevom,klartehunåhaavstandtil,men barnsomled,gikkalltidinnpåhenne.Detslorotogble liggendeoggnage.
Mendetvarsomvanligikketidtilåtenke.Hunlogget seginnpåNewspilot,åpnetennyartikkelmalogskrevden kortenyhetstekstensåforthunkunne.
Bildenevarblittganskebra,selvomdeselvsagtikkevar isammeklassesomJensSundvalls.
Tjueminuttersenerekunnehunomsidergåutisolenog settesegpåkantenavsandkassen.Hunlaarmenerundt knærneogsåpåatLivgravdeengropmedenplastspade. Hunvarblittsåstordennesommeren.Detkrølletehåret varsålangtatdetkunneflettes.IkkefulltsålangtsomPippis,menLivvarfornøyd.
Tenkomhunbarekunnefåsittederrestenavdagenog sepåatLivlekteogPetterklippetgresset.Motvillighadde hunværtnedeikjellerenoghentetsoveposeogliggeunderlag.
«Jegvilikkedrapådenfesten,»sahundaPetterkom forbimedgressklipperen.«Ogjegharihvertfallikkelyst tilåliggeover.»
«Såklartduskaldra,»sahanogsloavmotoren.«Deter joikkehverdagmanhargjenforeningsfestmedklassen.»
«Nei,oggudskjelovfordet.»
Heltsideninvitasjonenkomnoenukertidligere,hadde hunplagetsegselvmedden.
«Viskalværesammenoggjenopplevegamleminner,» haddeLenaWahlströmogSandyKristenssonskrevet.«Ta gjernemedgamlefotoalbum.»
Førsthaddehuntenktådroppehelegreia,mensåhadde Sandydukketoppiredaksjonenenettermiddagogfortalt atJackPaulssonskullekomme.Kunneikkedetblienfin artikkeliavisen?Hanhaddealdriværtpåetenesteklassetrefffør,mennåkomhanogskulleboitelt,akkuratsom dengangen,oghanhaddevirketheltvanligdahunsnak-
ketmedham,ikkedetminstearrogantellerhøypåseg selv.
InteressenforensånnartikkelkunneikkeMagdalenase bortfra,selvomJacknåvarmerkjentforrealitykarrieren ogdetutsvevendelivetsittennformusikken.Hunhadde tekstethamogspurtomhankunnetenkesegåstilleopp, oghanhaddeikkehattnoeninnvendinger,tvertimot.Han hørtesfaktiskutsomførdadeskrevtilhverandre,oghadde strakskalthenneMagda.
MensLivgravdemedspaden,tokMagdalenafram mobilenogklikketseginnpåFacebook-gruppen«Asplundsskolan1989».
Sandyhaddeskrevetetnytt,entusiastiskinnleggentime tidligereomhvorklaredevar,ogatdebareventetpåatalle endeligskullekomme.Alleogalle.SistMagdalenasjekket, vardetbareentredjedelavklassensomhaddetakketja,og dehaddebestiltmattilfjortenpersoner.
Hunklikketsegvidereforåseomnoenhaddetrukket segisisteliten,mendetvardensammegjengensomfør. Lena,Sandy,TedJonssonogJussiBerg.Alledissestøtte hunpånåogda.OgsåSune,dengamleklasseforstanderen deres.Detvarpåhyttahansfestenskullevære,somenslags gjentagelseavovernattingsturendehaddehattnettoppdit rettetterskolestartiniende.
MenUnniOlanderhaddehunikkesettpåsikkerttiår, ikkeAliceNordinheller,tiltrossforathunhaddeflyttettilbaketilMunkforsigjen.
OgsåJack,MårtenJohanssonogFreddieKullbergskulle fortsattkomme.
«Littmorsomtblirdetvel?»fortsattePetter.«Duserjo ikkeTinahverenestedag.»
«Ikkedegheller,»sahunogstakkmobilenilommen.
DetvirketikkesomomPetterhaddehørthenne.Han startetbaregressklipperenigjenforåtadetsisteavgresset.
Magdalenafulgtehammedblikketdahansattepåhørselsvernetogbegynteågåmotkompostbingen.
EtterathanbegynteåjobbeiNorge,føltesdetsomom helgenederesnestenvarhellige.Daskullederekkealt. Ogdennehelgen,daNilsvarhosfarensiniStockholm, ogVanessaogVendelavarpåhåndballturneringiÖrebro, kunnedeendeligfåtttidtilhverandre.
Magdalenahørtedetplingeibukselommendaenny e-posttikketinn.MedethalvtøyepåLiv,somfortsattgravdemedstorkonsentrasjon,tokhunframtelefonenigjen.Krampenimagensomhunhaddekjentdensiste tiden,vendtetilbakedahunsåavsenderen,samletfolk@hotmail.com,menhunåpnetmeldingenlikevel.
«Noenburdestikkeetballtresåhardtoppifittadiat tarmeneløsner,sådufårmerkehvordandetkjennes,også dufaktiskskjønneratarabereikkehørerhjemmeher.Eller dukunnehengesnakenienlyktestolpeogpiskes.Kuttutå dullemedmuslimpakket,dittludder.»
Rasktlukkethune-postenogstakkmobilenilommen igjen.Somomdethjalp.
Heltsidenhunbegynteåskriveomforholdenepåasylmottaketforrundtenmånedsiden,haddeinnboksenhennesfyltsegoppmedhatavulikgrad.Deverstemeldingene komfratreforskjelligeadresserogkunnebegynneågåpå repeatihodethennesnårsomhelstpådøgnet.
«Duburdegruppevoldtasiallehullsamtidigtildublir kvalttildøde,ogderetterdumpesiengrøftsomdenjævla bitchenduer.»
MenhunhaddeikkesagtnoetilPetter.
NårhanvariNorge,kunnehanuansettikkehjelpe henne,ogihelgenevillehunatdeskullesnakkeomandre, hyggeligereting.Åhåndterenetthetsvarblittendelavjobben.
Solenforsvantbakensky,ogMagdalenakrøplittsammenderhunsatt.Såslohunarmenerundtbeinaigjen,så hardtatingenkunneseathunskalv.
«Såillekandetdaikkevære,»saPetterdahankomforbi igjen.«Dupleieråhadetganskegøynårduførstharkommetdegavsted.»
PolitistasjonenvarhelgestilledaChristerBerglundogBetty LissperskomtilbakefraEkshärad.
Ingenhaddesetthvemsomtentepådennegangenheller, ingenhaddesettnoensprayehakekorspåveggen.
Detnedlagtehotellkompleksetlåriktignoklittbortgjemt etstykkefraveien,ogbygningenestoivinklersomgjorde detenkeltåholdesegskjult,menlikevel.Noenburdeha settgjerningspersonene,dekunneikkebaredukkeoppfra ingensteds.
ChristerogBettyhaddebanketpådørerhalveettermiddagen,meningenkunnefortelleomenbilsomhaddekommetkjørende,ellerhaddesettnoenpåsykkelellermoped.
Hvavaregentligiferdmedåskjederute?Hvorkomalt hatetfra?
DetvarbareåhåpeatSodaogteknikerenhansfantnoe ågåvideremed.
ChristersnuddesegmotBetty.
«Vilduhaenkaffeførviavslutterforidag?»
«Nei,jegtrorjegstårover,»sahun.«Jegmådrameden gang.»
«Javel?»saChristerlittoverrasket.
Ietkortøyeblikkvurdertehanåspørreomdetvarskjedd noespesielt.Bettyhaddedetnestenaldritraveltmedå kommeseghjem,ogihvertfallikkeihelgene.Menhanlot detvære.Hanvartrossaltsjefenhennesnå,ogdetvarsikkertlurtåholdeenvissavstand.Hvishunikkefortaltedet uoppfordret,fikkdetvære.
«Visespåmandag,»sahanistedet.«Godhelg.»
«Takk,ilikemåte.»
Christerbestemtesegforåtaenkoppuansett.
Egentligburdehandraretthjem,mendervardetfullt hus.Søsterenhans,Tina,haddekommetfraGöteborgden helgen,sammenmedektemannenMatsogsønnenXerxes. Detvarvisstnokenklassegjenforeningsomlokket.
Hanhaddebehovforåsamleseglittførhanvarklar.
Menstrakterensatteigang,vandrettankenehanstil asylmottaketigjen.Hansåforsegdenpjusketekosebam-
sensomenavdeyngretenåringenehaddehattijakkelommen.GuttenvarkommetalenetilSverigeforbarenoen ukersiden.Hanfortalteatbamsenhaddetilhørtlillebroren hans.DaChristerspurtehvasomhaddeskjeddmedbroren,haddehansvelgetogsvelgetmenshankjempetforikke ågråteforanromkameratene.Etterpåhaddehanlagtseg påsengenmedansiktetmotveggen.Hanpåstoathanvar fjorten,mensåikkeutsomomhankunneværemerenn tolv.
Christerfylteetstortkrusogskruddeavtrakteren.Han måtteprøveåslippedettenå.
Langsomtgikkhangjennomdenstillekorridorenmens hantoknoenforsiktigeslurkeravdenvarmekaffen.
Folkeskontorstotomt;dehaddefortsattikkefåttnoen erstatter,tiltrossforatdetvarlengesidenhanbegynteiITjobbensiniKarlstad.Detvirketikkesomomdekomtilå fånoenheller,selvomdevirkeligkunnetrengtdet.Detsiste årethaddeChristerjobbetovertidnestenhverenestedag.
Nåhaddehansåmyetidtilgodeathanikkevisstehvordan hanskullefåtattdenut.
EtparprospektkortvarblitthengendeigjenpåoppslagstavlentilFolke,ogentommatboksstoogsamletstøvpå enhyllevedsidenavenstripetemetallboksmedpenneri.
Petrasskrivebordinnepådetstørstekontoretvarnesten tomt.Detbleikkeallverdenspapirarbeidavfartskontroller ogpromilletesting,menforeløpighaddehunbeholdtbåde kontoretogstillingensomavdelingssjef,ihvertfallpåpapiret.Tidenogrehabiliteringenfikkvisehvordandetkomtil åbliframover.
ImellomtidenvardetChristersomhaddeansvaret.
Forbarenoenårsiden,daveteranenSvenMunthervar sjef,haddehanføltsegsomstasjonensgrønnskolling.Nå vardetplutselighansomskulleståforkompetansenog erfaringen.Såfortdethaddegått,livet.
UrbanBrattvarihvertfallfortsattder.
Oggodtvardet,tenkteChrister.Hansmilteforsegselv. Detvarentankehanaldrinoenganghaddetroddhan
skullefå.MenunderdetvrangvilligeytretvarUrbanen dyktigpolitimann.
Dahankominnpåkontoretsitt,begyntemobilenå ringe.
«Hei,elskling,»sahanogsanknediskrivebordsstolen. «Hvordangårdet?»spurteTorun.
Christerhørtestemmeribakgrunnen,detvarmoren hanssomsnakketmedXerxes.Detenestebarnebarnethenneshittil.
«Jegholderpååavsluttehernå,»sahan.«VikomnettopptilbakefraWermlandia.»
«Ja,jeghørteomdetpåradioen.Forferdelig.Mendeter fintatduerpåvei.MatsskalsnartkjøreTinatilfesten,og morenogfarendinharkommet.»
Hunhørtesfornøydut,ogdetvirketsomomhunhåndtertesituasjonenmedsøsterenogsvogerenhansfint,til trossforatdenestenikkekjentehverandre.Stemmenvar enanelsestresset,mendetvaringenirritasjonder.
«Kandukjøpemedenbitkrydderostpåveihjem?»fortsattehun.«Jegglemtedet.»
«Skalbli,»sahan.«Noeannet?»
«Nei,jegtrordeterbra.Visessnart.»
Christeravsluttetsamtalen,fortsattlettetoverattiden meddenkonstanteutspørringenomhvahanjobbetmed –ogmedhvem–omsiderlottilåværeover.Nåvardet baresjeldenhunvikletseginnioppdiktedesjalusidramaer, ogdekunnesomregelleavdemietterkant.
Hanhåpetdetvillefortsettepådenmåten.
Christerlentesegtilbakeistolen.Kaffenvarblittlittkaldere,oghantoknoenstoreslurker.
HvorforTinahaddefåttdetforsegathunskullevære medpådenklassefestenlangtinniskogen,skjøntehanveldigliteav.Hunhaddealdrilagtskjulpåhvormyehunhatet Hagforsisinalminnelighetogungdomsskolenspesielt.
Tilogmeddaforeldrenederesskulleflyttefrahuset, haddehunforsøktidetlengsteåunngååkommehjem. Valgavmegler,verditakst,beslutningomserviceleilighet,
hjemmetjenesteogtestament–althaddeTinapåeneller annenmåteklartåordneovertelefonen.
Dadetstopåsomverst,haddeChristerfåtthjerteklapp barehansåtelefonnummerethennespådisplayet.
DaTinanoenukertidligerehadderingtogikkeklaget overhodet,menbarespurtomhunkunnetamedsegfamilienogkommeogbohosdemenhelgisluttenavaugust, varhanblittmildtsagtoverrasket.
Hunhaddetilogmedhattvetttilåbeomunnskyldning foråhaoverlattnestenaltdetpraktiskevedflyttingentil ham,ogrosthamformåtenhanogTorunhaddetattsegav altsammenpå.
Dahanspurtehvorforhunvillepåjubileumstreff,hadde hunbareleddogsagt:«Detkunnejoværeartig.»Hun haddeværtsåraristemmenathannestentroddehun haddedrukket,ogathunkomtilåringetilbakedagenetter foråtatilbakealtsammen.
Mendethaddehunikkegjort.
Torunbegyntestraksåplanleggekrepselagoghaddesatt innenekstrasengtilXerxespårommetvedsidenavderes eget,detsomforeløpigblekaltgjesterom.Selvomdetlå tapetrullermedgrøntprikkemønsterpåieneskeigarderoberommet,klaretilåsettesopp.
Nei,dethelevarveldigunderlig.
Christertømtedensistekaffeskvettenoglotkoppenstå påskrivebordet.
Krydderost,haddehunsagt.
Deterfortsatttidtilåtrekkeseg,tenkteMagdalenadahun parkerteutenforrekkehusettilJeanette.Hunkunnekjøre Jeanettetilfesten,intervjueJack,ogsåkjøreretthjemtil Petterigjen.Menhunvisstehvordandetvilleblioppfattet, vissteatdetvilleblihvisketomhvor interessant hunforsøkteågjøreseg.
Somomdethandletomdet.
Huntokyttertrappenitoskritt,trykketsomvanligflere gangerpåringeklokkaogåpnetdøren.
Denlillegangensåstørreutnårmanikkelengermåtte skritteoverSebastiansstoreskoforåtasegvidere.
JeanettekomdansendefrasoverommettilSoftCells «Taintedlove»,ikortskjørt,paljett-toppogdetsvartefargedehåretsattoppienstorknute.
«Kanjeggåsånn?»sahunogblafretmedløsvippene. «Duerkjempefin,»saMagdalena.
Jeanette,somåpenbarthaddevarmetopphalvedagen medglittersminkeogneglelakk,skyndtesegforbipånypedikyrerteføtteroghentetenkjøkkenstol,somhuntokmed innistuen.Magdalenafulgteetter.
Rommet,somalltidvarblåst,varfulltavkasserte antrekkoghårprodukter.Midtirotetpåsalongbordetsto detenåpnetlaptop.Detvarderframusikkenkom.
«Duersikkerpådetikkeerformye?»spurteJeanette oggransketsegselvispeilveggenmenshunplassertestolen foranden.
«Ja,heltsikker,»saMagdalena.«Stolpåmeg.»
Jeanettesatteikontaktentilrettetangen,ladenpåstolen oggikkborttilPC-en.
«JegharlagetenSpotify-listemedmassegamlelåter,»sa hun.«Herregud,sågøydetskalbli!»
Alphavilles«Foreveryoung»gikkigang,ogMagdalena lukketøynene.HunkunnenestenkjenneluktenavpotetgullmeddillsmakogJacksstiveluggmottinningen.
«Innrømatduogsåsynesdetskalblilittspennende. Mårten.Jack.Freddie.»
Magdalenasvarteikke.Istedetløftethunoppenhalvfull vinflaskesomstomidtblantallesminkesakene.
«Marinella?»sahunogluktet.«Snakkomågåinnfor saken.»
Jeanettelo.
«Manfårikkemermoroenndetmanlagerselv,menden smakerfortsattlikeforferdelig.HarikkeFreddieblittutroligkjekk,forresten?»
HunholdtmobilensinforanMagdalenaogvistehenne etFacebook-bildeavFreddiemedenstorgjedde.
«Erdethantilhøyreellerhantilvenstre?»
«Holdopp,»saJeanetteoggikkforåkjenneetterom rettetangenvarvarmnok.
Detvardenåpenbart,forhuntrakkforttilseghånden. «Komogsettdegnå,dinsurpomp.»
Magdalenasattesegpåkjøkkenstolenogbetraktetsitt egetspeilbilde.Hunhaddeidetminsteunnetsegnykjole, ensmåblomstretesaksomegentligikkevarhelthennesstil, menganskesøt.Ogforførstegangpåflereårhaddehun lattJeanettefåbådeklippe,fargeoglagestriper.Petters ukependlingvarikkeutelukkendenegativt.
HunstuderteJeanetteskrølleteknikk;detsåsåenkeltut nårhungjordedet,mennårhunforsøkteselv,vardetnoe heltannet.Armenekomikketil,ogaltblesåbakvendti speilet.
FørJeanettestiltesegpådenandresidenavstolenforå fortsette,stakkhunenskolekatalogihåndenhennes.Den varalleredeslåttopppåriktigside.Detvarlengesiden Magdalenahaddesettdetbildet;hunhaddeikkeåpnet katalogenpåflereår.
Hunlotblikketglioveransiktene.Sandystoheltbakerst,medhakenskuttovermodigframogtuperthår.Lena stovedsidenav,rundogyppigicollegegenserogmedplastøreringer.
Selvsatthunmednypermanentihåretoglappedejeans mellomJeanetteibestefarstrøyeogTeditreningsdress.
Iniendehaddehanidetminstesluttetågåideherreskjortenemorenhaddetvungetpåhammensdegikkpåbarneskolen.
MidtpåførsteradkrøpDanjelsammen.Nestenallede andregutteneiklassenhaddesprayethåret,menDanjels lugglåflattmotpannen.Hanforsøkteikkelengeråpasse inn.Detsånestenutsomhanbefantsegetheltannetsted.
Magdalenagrøssetlittogtvangsegselvtilikkeåsepå dettommeblikket.
Freddie,somsattvedsidenavDanjel,varabsolutttil stede,derhansmiltebredtogbreietsegiIKViking-jakke. Kviseneiansiktetogmellomrommetmellomtenneneså ikkeuttilåplagehamdetallerminste.Detvardetsamme åretsomhanvarmedogtokVärmlandtilsemifinaleni ishockeyturneringenTV-pucken.
«JeghartekstetendelmedFreddieidesisteukene,»sa Jeanette.
«Javel,»saMagdalena.«Nåblejegnysgjerrig.Hvorfor harduikkesagtnoeomdet?»
«Jegvetikke,»saJeanetteogtrakkpåskuldrene. Deterdetmerkeligstemedoss,tenkteMagdalena.Vihar vokstoppsammen,visnakkermedhverandreflereganger iuken;likevelerdetsåmyeviholderforossselv.
Ogsånnhaddedetalltidvært.
«Rettdegopp,»saJeanette.«Ellerserdetvanskeligå gjøredegfin.»
Magdalenasmiltetilhenneispeilet.HunhaddealdrifunnetdetretteøyeblikkettilåfortelleJeanetteathunhadde begyntågåtilpsykologigjenheller.DenslagsvardetenklereåsnakkemedAnn-Sofieom,dengamlevenninnenfra tabloidavistiden.IStockholmgikknestenallehunkjente,
iterapiellertilfamilierådgivningenellerannengang.Her virketaltsåntveiktogkunstig.Pettervissteselvsagtom det,meningenandre.Ikkefaren,ogihvertfallikkeKerstin.
Panikkangstvaringentingåskammesegover,hunsyntes ikkedet,likevelholdthundethemmelig.
«DeteraltsåikkeMårtenduharpyntetdegfor,»sahun. «DeterFreddie.»
NestenallejentenehaddeforgudetMårten,ogsåJeanette.Magdalenahaddesittetitimeroghørtpåhvorkjekk Mårtenvar.Selvhaddehunalltidværtreddforham.
Kullsvarteøyevipper,sålangeogtetteatdekunnegjøre enhverjentemisunnelig.Ogisblåøyne.
Jeanettesørerbleknallrøde.
«FreddielamegtilpåFacebooketteratLenaopprettet denfestgruppen.Hanharblittskikkeligkjekk.Ogveldig hyggelig,faktisk.Heltannerledesenndavigikkpåskolen. JeghartilogmedfortalthamomSebastian,oghanerikke ensånntypesomdømmer.»
«Nei,detervelikkebarevisomharforandretosspå tjuefemår.Menhanergift,erhanikkedet?»
«Tydeligvisikkenålenger.DetbegyntemedatvisnakketomdenbokensomJackvisstnokskriver.SåduinnleggethanspåInstagram?»
«Ja,»saMagdalena.«Jeggjordedet.»
FornoenukersidenhaddeJacklagtutetbildeavlaptopensinplassertpåetskyggefulltbalkongbord.Ibakgrunnenvardetpalmerogblåhimmel,iforgrunnenen paraplydrink. «Nåskalaltavsløres.Ingenhemmeligheter lenger.Skremmende!Fortellermersåfortjegkan.»
Magdalenahaddesukketdahunsådet.Fantesdetnoe mertåpeligennfolksomfortalteom«hemmeligheter»på sosialemedier? «Jegharenspennendenyhetsomjegikke kanavsløreakkuratnå.»
«Lurerpåhvahanskalskrive,»saJeanetteidetenny SMSplingetinnpåMagdalenasmobil.«Hvahanskal avsløre.»
Magdalenatokframtelefonensin. «DeterfraLena,»sahun.
«Hvordangårdet?Hvorerdere?»
MagdalenalestehøytforJeanetteogtastetderetteret svar: «PåveitilCoopnå.Rappeross.»
«Ok.Festenbegynnerjosnart.Derelovetåhjelpetilmed ådekkepåogså.»
Lovetoglovet.Detvarvelsnarereenunderforståttavtale omatdesomskulleovernatte,måttehjelpetil.Mendet varikkeMagdalenasomhaddetattinitiativettildennefesten.
Jeanettevredlittpåhodet– jaja,detterekkervi –oglaget endaetparkrøllerutenåforhasteseg.
Tilsluttsprayethunoverfestfrisyrenmedstorebevegelser.
«Sånn,»sahunognappetutkontakten.«Jegskalbare hentesoveposen,sådrarvi.»
MagdalenastudertedemykekrøllenesomJeanetteså enkelthaddeklartålageidetellerssårettehårethennes.
«Jegskjønnerbareikkehvorforvimåovernatte,»sa hun.
«Mådualltidværesånegativ?Dettekommertilåbli kjempegøy.»
Magdalenagikkforanutigangenogbegynteåtapåseg Conversene.DahunvarferdigmedåsnøredemogJeanettefortsattikkevaråse,tokhunmobilenoppavvesken.
Svettenklebetalleredeinakken.
Detkommertilågåbra,sahuntilsegselv.Detteerbare enfølelse,ogdetatjegfølernoe,betyrikkeatdetersant.
Jeanettekomstolprendeutigangenpåetparsandaler medkilehæl.
«HalvprispåCecilias,»sahunogløftetpådenenefoten. «Kallerdudetderfornuftigesko?»saMagdalena.«Vi skalgåspøkelsesvandringiskogen.Detruettilogmedmed brentball.»
«Pytt!»saJeanette.«Erdetfest,såerdetfest.»
Hunslengtebagenoverskulderen,toksoveposeniden enehåndenogliggeunderlagetidenandre.
«Kom,da,sådrarvi.Freddiefårhellerbæremeghvisdet blirnødvendig.»
TedJonssonvippetnedsolskjermenoggalittekstragass pådensvingetegrusveien.Egentligburdehanikkekjøreså fort.Detvilleværeutroligirriterendehvishanfikksteinsprut,mendetvarnestenumuligålavære.
Hanhaddegjortetkupp,densakenvarklinkendeklar. Fireårgammelognestenikkekjørt.Bilenføltesfortsattså godtsomfabrikkny.
MedsåmangeturertilEkshäradtrengtehanenbilsom fungerte.Littmåttehankunneunnesegforengangsskyld. Detfortjentehanetteraltsomvarskjedd.
Hanhaddetenktpåfestenheltsideninvitasjonenkom.Å dratilbaketilSuneshytteigjenvarikkenoehansåframtil, menhangledetsegtilåtreffedeandre.Ihvertfalldefleste.
Desisteklassetreffenehaddehanståttover,avnaturlige årsaker,mennåsomhanhaddetruffetJohanna,føltesdet somomlivetvarpåveiiriktigretningigjen.
«Takkmeg,»pleideWilmaåsi.«Deterfaktiskminfortjeneste.»
Ogdetvardetnok.
«Dukanikkebaresitteher,»haddehunsagt.«Nåhar detgåttfemår,ogmammakommerikketilbake.»
Nei,hanhaddejoskjøntdet.
JohannavarheltannerledesennPia,robustognestenalltidigodthumør,ogmedenhårmankesomlevdesitteget liv.Detbesteavaltvaratdetvirketsomomhunlikteham akkuratsomhanvar.Detvarnesteningentingsomkunne gjørehenneordentligsintellerirritert.
Avogtiltenktehanathunlignetetstorttremedså dyperøtteratdetklarteåriavenhvilkensomhelststorm. Hanburdemaleetsånttreoggihennedetigave.Selvom hanikkeklarteåfåfargenetilåsamarbeidepådenmåten hanønsket,ikkesånnsomJohannaklarte–detforutsatte
mangeårsøvelse–vartankennoktilågjørehambarnslig lykkelig.
Tilværelsenhaddevirkeligforandretsegetterathan møttehenne.
«Deterosstonå,»pleidehunåsi.
Denførsteganghunsadet,vardetnestensåhjertetstoppetibrystethans. Deterossto.
Tedskruddenedvarmenikupeen.Hanvilleikkehasvetteflekkerpåskjortenførfestenidetheletatthaddebegynt. Dahannærmetsegavkjøringen,grephaninvitasjonen somlåpåpassasjersetet,foråkikkepåkartetpåbaksiden.
Hankunneikkehuskehvordanmankjørteforåkommetil hytta.Detvartrossaltovertjuefemårsidensisthanhadde værtder.
DengangenhaddehansittetpåmedSune,sammenmed MårtenogJack.Hanhaddeholdtryggsekkenhardtifanget,menklirrelydenvarblitteffektivtoverdøvetavbilmotoren.Hvordanhaddehanegentligtortåtakkejatilskyss medenlærernårhanhaddesekkenfullavsprit?Oghvordanhaddehantortårappeflaskenefrahyllenikjellerboden?
Fordijeggjordealtdebaom.Hvasomhelst.
Mårten,somselvsagthaddetattplasseniforsetet,hadde kikketspørrendepåhamibakspeiletogglistfornøydmed porsjonssnusenunderleppendaTed,fortsattheltskjelven, haddenikketataltvariorden,ataltvarmed.
Hvisfarenoppdagethvahanhaddegjort.Dentanken varnoktilatdetsvartnetheltihodethans.Herregud,så myejulinghankomtilåfå.
Menaltdetvarsålengesiden.Ogfarenvardød.Årene haddesliptbortaltskarptogfarligfradegamlehistoriene. Detsomvarigjen,vareventyr,medlykkeligeslutter. Ogikveldskullehanikkedrikke.
Hanfingretlittmednøkkelringenmedsolnedgangen somdingletfratenningen. «Recoveryisajourney,nota destination.»
Endagomgangen.
Iovertoårhaddehanholdtsegedru,ikkesmaktsåmye somendråpe.
Tenkomdekunnefinnetilbaketilhverandreigjen.KanskjeJackogMårtentilogmedkunnekommepåbesøk.Det villeJohannalike.Dethendtehunspurtehamhvorforhan ikkehaddevennerhanvarsammenmed.
Forklaringenhanspleideåværeskilsmissen,atallefelles vennerhaddetrukketsegunna,atdetvardetsomgjerne skjedde,ogJohannanikketogsåutsomomhunforsto. Mendetbetyddejoikkeathanikkehaddenoenvenner. Ellerhaddehatt.
DaTedfantdenlillestikkveienvedlyktestolpen,kjente handetkribleikroppen.
Endeligvardennekveldenher.
PulsendunketiørenedaMagdalenasvingteinnpådet smalekutråkketsomførtetilSuneshytte,oglydenble høyereoghøyereforhvermeter.
Bilenhumpetogristet,ogkrattetimidtenavgrusveien skraptemotunderstellet.
Dengangendevarheriniendeklasse,haddeveienvært heltjevnogallehullfyltavfinknusttegl.HunogTina haddebåretbagasjenetterathunbeordretfarentilåsette demavvedavkjøringen.Detgamlefiremannsteltetveide nestenettonn,ogdeangretpåatdeikkehaddefåtthamtil åkjøredemheleveien.
«Såspennendedetskalbli,»saJeanettefrabaksetetog lentesegframmellomseteneforåsebedre.
Magdalenamumletnoemenshuntokdensistesvingen innpåtunetogparkerteforanuthuset,vedsidenavde andrebilene.
Denrødehyttalåheltinntilskogbrynetogsånestenut somomdenkrøpsammenunderdehøyegrantrærne.
DaMagdalenasloavmotoren,hørtedemusikk.
«Altsermerellermindreutsomjeghuskerdet,»saJeanetteogkikketut.
Magdalenanikket.
Medunntakavskogen.Denhaddevokstmerkbartsiden devardersist,ogbegyntåbresegutovergressplenenog engen.
Ugressetvoksteviltidebredeblomsterbedene,ogsoluret somhaddetronetpåenlitenhøydeforrigegangdevarder, lutetfaretruende.
Menatdetkomtilåblienheidundrendefest,vardet
litentvilom.Enslyngemedkulørtelyktervarhengtopp overetdekketlangbordpåverandaen.
MagdalenaløsnetsikkerhetsbeltetakkuratidetLena kommarsjerendeoverplenen.Desmåskuldervolangenepå kjolenhennesflagret,ogdensolbrunehudeniutringningen varblankavsvette.
Utenengangåhilseåpnethunbagasjelokketogbegynte åseoveraluminiumsformeneogskålenesomstopakket bak.
«Skulledetikkeværemedfruktogså?»spurtehun. Rollensomformannielevrådetkomhunantageligaldri tilåleggeavseg.
«Denerheribaksetet,»saJeanetteogsendteMagdalena etblikkispeilet.
Magdalenatrakkpustenetpargangerførhunåpnetbildøren.Sandyhaddeogsåkommetutavhyttaforåhjelpe tilmedåbære.Hunvarsomvanligrocketekleddisvartog gråttogmedekstraspenstimohikanerfrisyren.
Detvaringenoverraskelseathunkleddekorthårbedre enndefleste.Sandykleddealt,ogdethaddehunalltid gjort.Vardetnoenavguttenesomikkehaddeværtforelsketihenne?DethaddeMagdalenavanskeligforåtro.
«Sunebegynneråblifullallerede,»saSandyoggrepden storebollenmedpotetsalat.«Hanrakknestenikkeåklippe plenenengang.»
«Detvarvelikkeheltuventet,»saJeanette.
AtSunesmugdrakk,haddeværtenoffentlighemmelighetalleredemensdegikkpåskolen,menpåenellerannen måtehaddehanidetminsteklartåholdepåjobben sin.
«Ikkebareståderogprat,»saLenaoverskulderensin påveitilbaketilhytta.«Deandrekommersnart.»
MagdalenaogJeanettetokhvertsittplastdekkedefatog fulgteetteroversteinlegningen,somvarfullavmoseog gresstuer.Sunesfarmorvilleikkeblittgladhvishunhadde setthvordanhanhaddelattaltforfalle.
LenaogSandyhaddeimidlertidgjortsittyttersteforå
skapestemning.Enbålkurvmedbjørkevedstoplassertved denhalvmorknetrappen,ogiepletreetvardethengtopp massevisavglasskrukkeriståltråd.
Magdalenakikketutoverengendehaddebruktsom campingplassdenhelgen.Hvishunhusketriktig,haddede reistditenlørdagmorgen,denførsteskoleukeniniende,og såhjemigjensøndagettermiddag.Dethunhusketbest,var spøkelsesvandringensentpåkvelden,mendehaddeogså padletkanoogbadet.
VardetbareTinaoghunsomhaddesovetifarenstelt? EllerhaddeJeanetteogLisaogsåværtder?Detvargodt mulig.
Hunkjenteigjenstedetderteltethaddestått,oghusketatdehaddeværtnødttilåfjernemassekonglerfør desattedetopp.DetlilletomannsteltettilAliceogUnni haddeståttvedsidenav.Furutreetvarikkederlenger, bareenstubbesomvarnestenheltskjultavdethøyegresset.
Danjelhaddesovetiteltalene.Magdalenahuskethvordanhankrøprundtunderdenslappeteltdukenetterat FreddieogMårtenhaddeløsnetalleteltpluggene.Mårtens latterdaDanjelforsøkteåfinneutgangenihalvmørket. Hvahaddehunselvgjort?Ingenting.Ståttogsettpåsom alleandre.
Detvarjobareenspøk.
Jegkommertilåklaredette,tenktehunogpustetdypt innigjen.Deterbareklassekameratenemine,ognåervi voksne.
«Såfintderehargjortdet,»sahundahunkomopppå verandaen.
Desammenleggbarebordenesomvarlåntpåsamfunnshuset,varsattsammentilettlangtogdekketavhvite engangsduker.Detvargullfargedepapptallerkenerogbordkort,blomsterogglitter.Mårten,Jack,Tina,Jussi.Men ingenDanjel.
Ingenåspennebeinforsåhansnubletmedtallerkenen fullavmat.
Magdalenapustetlangsomtutoginn.
«Ja,detbleikkesåverst,»saLenaogkikketdemonstrativtpåklokka.«Medtankepåomstendighetene.»
«Slappav,»saJeanette.
«Haddederesagtatdereikkerakkåhentematen,hadde jegkunnetgjøredetselv.»
«Menvirakkdetjo,»saJeanetteubekymretogtydeligvisakkuratpassevarmetoppavMarinellaen.
«Festenbegynneromenhalvtime,»saLenaogfortsatte skramlendeinnpåkjøkkenetmedposene.
Magdalenasattefrasegroastbiffenpåoppvaskbenken, derSandystrakstoksegavfatetogflyttetdetovertilkjøkkenbordet.
Enskyggedukketoppidøråpningen,ogsåstoSuneder medenølboksihånden,blidogrødmussete.Denkortermedeskjortenvardyttetgodtnedidelysejeansene.
«Velkommen,»sahan.«Detvarsånnmanskullehattdet tildaglig.Kjøkkenetfulltavvakrekvinner.»
«Dettrorjegpå,»saLenamenshunarrangertefatog bollerogfantframbestikktilåforsynesegmed.«Dahadde duliktdeg,hva?»
«Somenprins.»
Sunetoknoenslurkeravboksen,somgarantertikkevar dagensførste.Ellerandre.
Bortsettfradenrosaansiktsfargenogdenlillekulenpå magensåhanfortsattsprekut.
«Kanikkeduskjæreoppbagettene?»saSandyograkte Magdalenaenbrødkniv.
Jeanettfikkioppdragåsetteframosten.
Dettekommertilågåbra,detblirgøy,prøvåslappe av…
TaustgjentokMagdalenamantraetsittmenshunskar oppbrødet.
«Spøkelsesvandringenblirskikkeligskummel,»saSandy bortevedkjøkkenbordet.
«Ja,dentrorjegviharfåttbratil,»saSune.
HanstirretpåLenamenshunbrukteensuppeøsetilå
fyllevelkomstdrinkfraenbøtteoveriplastbegre,oglottil sluttblikketstoppevedrumpahennes.
«Jegvillealdritortågådenalene,»saSandyoglo.
Mørkethaddeværtkompaktdenaugustkvelden,oglommelykteneslyskjeglerhaddesveipetovertrærogsteiner.
MagdalenahaddeholdtJeanettehardtihåndenoglattsom omdetvarJacks,ogdadeoppdagetdokkehodetibekken, rettunderplankenedegikkpå,haddedehyltbeggeto.
Sandyløftetnedlaptopensomstopåtoppenavkjøleskapet.
«Hvavilderehøre?»sahun.«Ønskderenoe!»
Lenasendtehenneetirritertblikkogsåsegomkringi kjøkkenkaoset,menhunsaingenting,fortsattebaremed drinkene.
Førnoenrakkåsvare,haddeSandysattpå«Moonlight shadow»medMikeOldfieldogskruddoppvolumet.Så lukkethunøyneneogtoknoendansetrinn,somvanligsikkerpåatallesåpåhenne.OgsåJeanettebevegetsegtil musikkenmedostehøvelenidenenehånden.
Magdalenasynteshunhørtemotorlydutenfor,ogstilte segvedvinduetforåse.Enkvinnehunikkekjenteigjenpå sålangavstand,gikkutavenbil,fortsatterundttilførersidenoggapersonenbakrattetetkyss,førhunkomgående mothytta.
«Hallo,hallo!»løddetlikeetterfragangen.
Sandykikketoppogskruddenedlydenigjen.Suneflyttetseglitttilsideforågjøreplasstilkvinnen,somsmattinn påkjøkkenetientoppmedsmåpuffermer,hvitebukserog enstoffblomstidetutslåttehåret.
«Neimenhei,Alice!»ropteSandyoggahenneklem.Nå kjenteogsåMagdalenahenneigjen.«Velkommen!Såfindu er!»
Alicetokrundenikjøkkenet.Magdalenalafrasegknivenogklemtehenne.
«Sågøyåsedeg!»
Dethørtesnestennaturligut.
«Ja,somduser,erviikkeheltferdige,»saLena.
«Deternokjegsomerlitttidligute,»saAlice.«Kanjeg hjelpetilmednoe?»
Sandyristetpåhodet.
«Nei,dettrengerduikke.Altersnartklart.Mendukan ønskedegenlåthvisduvil.Hvavilduhøre?»
UtenåventepåsvarhaddeSandybestemtsegfor«Girls justwanttohavefun»ogskruddeoppvolumetigjen.
«Ikveldskalvihadetsyktmorsomt,»saJeanette. Hunskulletilåsinoemer,menbleavbruttavbiler somtutethøytutenfor.Dethørtesutsometstorinnrykkav rånere.
Nåkomdeallesammen.Magdalenalukketøyneneog knugettelefonenilommen.
Gladestemmerkunnehøressvaktgjennomkjøkkenvinduet,ogallermestJeanettes.Hunvingletframovergresset medetglassihånden.
Magdalenapustetinnnoengangermensklyngenkom nærmere.
MannenmedgråtthelskjeggsomgikknærmestJeanette, varantageligFreddie.Hanvarihvertfallslåendelikfaren sin.Hockeykroppensådetutsomomhanhaddeklartå beholde,selvomhanvirketmyelavereennhunhusket ham.
OgderstoTedogflyttetvektenfradenenefotentilden andre.
ManneniskinnvestmåtteværeJussi.Joda,detvarham. Barehankunneseutsomomhantrivdesmedetparkrykkerihendene.Detvarnokingensituasjonsombrakteham utavbalanse.
OgsåJackiutvasketT-skjorteogsolbrillerpåhodet. Meddetsammeselvsikresmilet.
Deburdetadetintervjuetganskeraskt,fådetunnagjort førfesteneventuelttokheltav.
Lenagikkrundtmedetbrettfulltavplastglassogsørget foratalleforsynteseg.
Detbegynteåprikkeifingrene,ogMagdalenaspriket meddemforåblikvittubehaget.
Daendaenbilsvingteinnpåtunet,stoppetallsamtale igjen.
UtfrapassasjersetetpåenmørkeblåBMWkomenhelt ukjentkvinne.Hunbøydesegframogsanoetilpersonen
somkjørte.Sålukkethundørenogkomskridendeover plenenmensbilenryggetutogforsvantinniskogenigjen. DettokfleresekunderførMagdalenainnsåatdetvarTina. HennesTina.
Dettidligeremellomblondehåret,ellermusegråttsom hunselvpleideåklagedadevoksteopp,varnånestenplatinablondtogbleholdtnonchalanttilbakeavetpardyre solbriller,ogdenermeløsekjolenavslørteenkroppsomen hvilkensomhelsttoppidrettsutøvervillemisunthenne.En designerveskedingletiarmkrokenhennes,oghellerikke Tinahaddehengtsegoppipunktetomfornuftigskotøy.
Jeanetteutstøtteetnyttgledeshylogløpframmed utstraktearmer.
«Herregud,Tina!»roptehun.«Jegkjentedegnestenikke igjen.»
Magdalenasåpåatdeklemtehverandrehardt,mensde vuggetframogtilbake.
Enkvinneivintagekjolesluttetsegtildem.Detmåtte væreUnni.Enlangstundbarestodeder,somlagspillere førenkamp.Såslappdetaketogbegynteåbevegesegmot hytta.
Magdalenafingretmedmobilen.KunnehunringePetter?
«Dererdujo!»ropteenoppspiltstemme,oginesteøyeblikkkomTinastormendeinnmedUnnietterseg.
Inesteøyeblikkvarkjøkkenetetkaosavhæler,raslende armbåndogtungparfyme.
«Sågøydeteråsedeg,»saTinatettvedørethennesog trykkethenneinntilseg.
Magdalenaklemtetilbakeogklarteåslappeavlitt.
«Ja,ilikemåte.»
SåvardetUnnisturtilåklemmeMagdalena.
«Vimåsnakkemersammensenere,»saTinadaUnni haddesluppethenne.«Viharsåmyeåtaigjen.»
Magdalenafikkbareframet«høresbraut»,såtokhun oppmobilenigjen.HunmåttehørePettersroligestemme,
måttehørehamsiatdetbarevarsnakkoménkveld,ogat hanvarderogventetpåhenne.Detvanligelivethennesvar derfortsatt.
Hunletteframnummeretmenshungikkutpåverandaen.
«Hei,Magda,»saenstemme.
Magdalenasåopp.Tedsmiltetilhennefrabunnenav trappen.Hanholdtethalvfulltglassihånden.
«Beklager,»sahunogholdtmobilenforanseg.«Jegmå baretaentelefon.»
Pust.Deterikkefarlig.Dettekommertilågåbra.
TedbleståendeogseetterMagdalena,somforsvantinn gjennomdenåpnedørenigjenmedtelefonenihånden. Hvorviktigtroddehunathunvar?Herregud,detvarda ikkeCNNhunjobbetfor.
Hantoknoenslurkeravdenalkoholfriedrinkensom Lenasåpåpasselighaddeservertutenathanhaddebedt omdet,ogkikketoverkantenavplastbegeretetternoenå snakkemed.Tina,AliceogSandystosammenienring,litt stiveifinstasen,menstemmenederesvarhøyeogkvitrende. HankunneikkehuskeatTinahaddeværtsåpendadegikk påskolen.
Føritidenkunnehanhatrengtseginnder,lagtarmen rundtenavdemogsagtnoesmåmorsomt,mennåvisste hanikkehvordanhanskulleoppføreseg.
FreddieogJeanettestovedhytteveggen.Freddiesmilte oglo,ogJeanettemystemothammenshungangpågang børstetbortetusynlighårstråsomsåuttilåhafestetseg påhakenhennesidenlettekveldsbrisen.
Dervardethellerikkeplasstilham.
Skjortenføltesplutseligaltforstor,derdenflagretsom ensekkrundtoverkroppen.DahansåFreddieideslitte jeanseneogjoggeskoene,angrethanpåklesvalgetsitt.Den T-skjortensomsattperfektpådenveltrentebrystkassen, varsikkertdobbeltsådyrsomskjortenhans.
SuneogJussihaddeparkertsegihversinplaststol
underepletreet.KrykkenetilJussistolentmotstammen.
Dahanhørteskrittoververandaen,snuddehanseg. TakknemligsåhanLenakommenedovertrappenmedbrettetfulltavnyeplastbegre,duggvåteavis.
Bareéndrink,tenktehandahunnærmetseg.Eneneste, ogsåikkenoemer.
Duvissteatdettekomtilåblienprøvelse,menduskal ståimot.Harduklartåholdedegedruiflereår,klarerdu énkveldtil.
Lenahaddekrølletdetgråsprengtehårettilærefor dagen,ogkorketrekkernefaltoverskuldrene.Hunburde hadetsånnoftere,tenktehan.Ansiktetsåmykereut.Leppestiftkleddehunogså.Hunsåutsometheltannetmenneskeenndentruckførerenhanvarvanttilåmøtepå jobben.
«Taentil,du,»sahunogsåforbihampådeandre. «Glassenetilhøyreerdealkoholfrie.Detkommertilåbli utroligmyetilovers.»
FraøyekrokensåTedhvordanJussitokoppenboks Mariestadfraenpolpose.Denvarsikkertganskelunken, mendenfresendelydendahanåpnet,gahamlikevelvann imunnen.
Bareén.
«Jegsynesdetersådårliggjortatfolkavlyserisiste sekundnårmanprøverådraigangnoe,»saLena.«Eller nårdeikkeenganggirbeskjed.»
Hunkikketpåklokka.
«Hvemerdetsomharavlyst?»saTed.
«Sara,LisaogRobbanmeldteavbudidag.Ogdetersikkerttistykkersomikkeharsvartidetheletatt.Hvorvanskeligkandetvære?»
Hvorfortokhunalltidpåsegjobbenmedåorganisere nårdetenestehunfikkutavdet,varmisnøye?Detvardet sammepåjobben.Lenaordnetalltidmedalt,vardensom samletinnpengertilbursdagsgaverogkakenårnoensluttet,ognestenhvergangendtedetmedathunstoderog
snurpetmunnentilallesomikkehaddebidratt.Mendet virketsomomhuntrivdesutmerketiofferrollen.Denkappenvarmetnokgodt.
«ErdetJackdukikkerpå?»spurtehandablikkethennes igjensøktesegtilgruppenvedepletreet.
Lenarykkettildahunhørtenavnethans,ogetøyeblikk sådetutsomometavglasseneskulleskliavbrettet.
«Nei.Hvorforspørduomdet?»
«Hvorforjegspøromdet?Derevarjosammenganske lenge.»
«Ja,mendeterethalvtlivsiden.»
«Littspesieltmådetlikevelvære.Hvorlengesidenerdet deresåhverandresist?»
Istedetforåsvareholdthunframbrettet.
«Detkommersomsagttilåbliveldigmyeigjen.»
Iovertoårhaddehanværtheltedru.Jul,påskeogmidtsommervardethvertår,menhvoroftevardetegentligklassegjenforening?
Hvisdetfantesénanledningdahanburdefåsmake,var detvelpåenkveldsomdenne.
Ikkeforathanikkekunneståover,detkunnehan,men hanmåtteogsåfåviseoverforsegselvatdetgikkanåta ettglassutenataltgikkoverstyr.
SuneklappetJussitungtogvennskapeligpåskulderen, derhansattunderepletreet– klapp,klapp,klapp –ogsa etellerannetsomfikkJussitilåkikkeutoverdenlilleforsamlingenogderetterlehøyt.
Såbefriendeenkeltaltkunnevære.Hvorforskullehan måtteavståfraaltheletiden?
Hanbetraktetglassene,hvorforfriskendedesåut.Hadde hanikkebevistforsegselvathanhaddebådeviljestyrkeog impulskontroll?Dessutenvardetsikkertmestbrusogfrukt idendrinkblandingen,ihvertfallhvishankjenteLenarett.
Tedtømteglassethanhaddeihånden,toketparskritt motverandaenogkastetdetisøppelposenvedsidenav trappen.
Såstraktehanhåndenmotbrettet.
Bareén.Eneneste.Jegharfaktiskfortjentenbelønning etteraltstrevet.Deterjegsomharkontrollennå,ikkealkoholen.
«NåtrorjegdeterMårtensomkommer,»saLenaogkikketmottunet,derenMazdasvingteinnogparkerte.
DaTedfikkseMårtenkommeutavbilen,tokhanet glass.Fradenvenstresiden.
Handrakknoenraskeslurkerogåpnetenknapptilihalsen.Endagodthanhaddedroppetslipset.
Jeg har fortjentdenne,tenktehanogkikketnedibegeret. Detmågåanåkosesegutenåføleskam.Hanvarfaktiski standtilåtasinegnebeslutninger,bådeomnårhanskulle drikke,ognårhanikkeskulledet.
«Hallo,Ted!»
Etlitemenneskehaddedukketlydløstoppvedsidenav hamutenathanmerketdet.
HanhaddesettUnnibortehosjentenetidligere,menikke villetforstyrre.
«Neimenhei!»sahan.«Såhyggeligåsedeg.»
Hanbøydesegframoggahenneenklem,merforsiktig ennhanønsket,ogsåpåhenneigjen.
Detenestealderstegnetvarnoensvakerynkervedøynene, ellersvardetusminkedeansiktetheltglatt.Detlangerøde håretvarvikletinnietsjal,nestensomenturban.Hunkikketstrålendepåham.
«Hvordanerdetmeddegfortiden?»spurtehun.
«Vadgördunuförtiden,varförhördualdrigavdig… »
Hanangretisammeøyeblikksomhanbegynteåsynge, ogavbrøtmedetkremt.
«Deterbra,»sahan.«Absolutt.»
Hanvissteikkehvamerhanskullesi,ogfortsatteåse påhenne.Debareknærnestakkframmellomkjolefalden oggummistøvlene.Mønsteretikjolenfikkhamtilåtenke påtapetetdehaddehattileiligheteniAbborrtorpsvägenda hanvarliten,førdeflyttettilSundfall.
«Ogmeddeg,da?»fikkhantilsluttframogpektepå hennemedglasset.
Hantoknoenslurkertil,utenåslippehennemedblikket.Rettetryggen.
«Jo,deterbramedmegogså,»sahun.
«Menhvorbordu?Hvadriverdumed?»
TedvurderteåsiathanhaddelettetterhennepåFacebooknoengangerutenhell,menbestemtesegforåladet være.Detvirketkanskjelittinnpåslitent.
«PåasvarerjegStockholm,ellermernøyaktigBagarmossenlittsørforbyen.Ogpåbsvarerjeglittforskjellig.
Stortsettforsørgerjegmegsomlærerikunstoghåndverk, menjegutdannermegtilsamtaleterapeut.Ogpåcsvarer jegingenfamilie,ogingenbarn.Iprinsippeterdetselvvalgt,sådutrengerikkeåsynessyndpåmeg.»
Hunløftetglassetsittogskåltesomenavslutningpåden lilletalen.
«Duda?»
«Mensandrebleigjenher,»sahanogforsøkteåhøresut somomhanvarfornøyd.«Tooling.Smia.Ogpåcsvarer jegskilt.DatterenminWilmablirattenårogborhosmeg annenhverhelg.»
Tedtoknoenslurkertilogkjenteomsideratleddene begynteåmykne.Hanskulleakkurattilåfortelleathan haddebegyntåmalelittigjen,ogomJohannasomhan haddemøttpåkurset,dahanbleavbruttavenarmrundt nakkenogentungdunstavøl.
«Jaså,»saMårten.«Sådetgamlekjæresteparetergjenforent?»
Unnilo,enlatterTedhaddehørtmangeganger.Dennervøsefnisingen.
«Kuttut,»sahun.«Vistobareogsnakketsammen.»
Tedvredpåseg,menMårtensarmlåsomenskruestikke rundthalsenhans.
«MenduvarforelsketiTed?»fortsatteMårtenmenshan gnedhardtoverhårbunnenhansmedknokene.
«Nei,detvarjegikke,»saUnniogfnisteigjen.«Herregud,hvorhardufåttdetfra?»
«Slipp,forfaen!»saTed.
HanskjøtutalbuenogfikkMårtentilåtaetparvaklendeskrittbakover.
DaMårtenhaddegjenvunnetbalansenvedåstøttesegtil trappegelenderet,stirrethanpåTed.
«Hvaerdetsomfeilerdeg,tålerduikkeenspøk,eller?»
«Blirdualdrilei?»saTed.
DetoverlegneflirettilMårtengjordeathanvillekaste segoverhamogslåtiltenneneramletutavkjeftenhans.
Istedetkastethandethalvfulleglassetiblomsterbedetog snudderyggentilbådehamogUnni.
Synsfeltethaddekrympet,oghansåbareenlitenbit avgressplenenforanseg.Deandrebevegetsegrundtsom skygger.Hendenehansskalv.
«Detdervarjammenikkeendagfortidlig.»
DaTedvredpåhodet,stoJeanettedertettinntilham.
«Nei,virkeligikke,»laFreddietilogklappethampå skulderen.«Brajobba.»
Tedsmilte,menraserietfortsatteåpumpetungtgjennom musklene.Freddiesryggdunkingføltesmerpåtrengende fiendtligennkameratslig,oghanmåttetasegsammenfor åbliståendeogforsøkeåseavslappetut.
«Noenbliraldrivoksne,»saJeanette.«Sånnerdet bare.»
«JegskjønnerikkehvorforTinavillegåpådengjenforeningen,»saMatsogsattesegpåtreningsbenken.
Christerslosegnedvedsidenavhamogtokoppen manual,somhanveideihånden.
«Hvamenerdu?»
Matskikketmotdøråpningenforåsjekkeatingenhørte dem,selvomrisikoenvarliten,derdesattirommetinnenforvaskerommet.Bengtvarplassertistuen,ogatXerxes skullehaflyttetsegfrasofaenogiPadensin,virkethelt usannsynlig.
«Deterbaresårart.Hunharalltidsagtathunhaterden gamleklassensin,mendadenneinvitasjonenkom,ville hunabsoluttgå.»
Matstokframmobilenfraskjortelommenogkikketpå den.
«Hunharikkesagtnoetildeg,ellertilTorun?»
«Nei,hvamenerdu?»
Matsvredmobilenihåndenogtastetkodenforålåseden opp,menutenågjørenoemer.
«Jegvetikke.Deternestensåjegmistenkerathunhar enannen.»
«Nei,trordudet?»
RiktignokhaddeTinapyntetsegtiltrengselførMats kjørtehennetilhytta–detvarihvertfalldetTorunhadde sagt–menathunskullehaenhemmeligdatederoppei skogen,haddehanvanskeligforåforestilleseg.Tinavar altforkontrollertogvellykkettilåværeutro.Hunhadde allerededenperfekteektemannen(såklart),denperfekte jobben(innlysende)ogboddeidetperfektehuset(noe annetvilleværeutelukket).Årisikeredetvellykkederyktet sitt–påhjemmeplantilogmed–komaldritilåskje.
ChristerforsøkteåforklareMatshvahanmente,samtidigsomhanmåttepassesegsåikkemisunnelsenskinte igjennom.
«Jegfårprøveåstolepådet,da,»sasvogerentonløst. «Jegvilikkesinoetildeandre,menhunharvirketlitt underligdesistedagene.»
«Hunersikkertbarenervøs.Harduværtpåetsåntklassejubileumnoengang?»
Matslo.
«Nei,detvillefaktiskaldrifallemeginn.»
«Ikkemegheller,»saChrister.
Hankunneikketenkesegnoeverreennåblitvunget tilåværesammenmeddegamleklassekameratenesinepå denmåten.Åtreffedemenogengikkendaan.Detvar ikkesånnathanunngikkfolkhanmøttelenger,menåbli påminnethvemdeenganghaddevært,haddehanvirkelig ikkelysttil.
«Elskling!»ropteTorun. Raskeskrittnærmetseg.
Matsreistesegfrabenkenogrettetpåskjorten.
«Erdetherderesitter?»sahun.«Jeglurteakkuratpå hvordetvarblittavdere.»
Iarmenehaddehundetstorefatetsomtilhørteserviset dehaddearvetetterChristersforeldres,detsomGunvor alltidhaddebrukttilelgsteken.Nålådetetfjellavrøde krepspådetpyntetmedferskedillkvaster.
Detvarantageligførstegangendebruktedet.
«Såfintderehardet,»saMats.«Deiligmedsåmye plass.»
«Ja,gjettomdeter,»saTorunogsmiltealtforbredt. Hungrephardererundtfatet,ogChristersåathunstålsatteseg.
«Tinaønskersegogsåetegettreningsrom.»
«Ja,deterikkesådumt,»saTorun. Grepetrundtfatetvirketikkelikekrampaktiglenger.
«Ja,nei,deretrengerkanskjehjelpmednoederute,»sa Matsogtrengtesegforbihenne.
Christerpustetut.
«SåsøtXerxeser,»saTorun.«Hanerheltoppsluktav iPadensin.»
Hunsmiltetilhamogkomlittnærmere.
«Ikveldernoksistesjansendennemåneden.» Christernikket.
Hanhaddeforlengstsattseginnieggløsningsappens funksjonerogvisstenøyaktignårtidenvarinne.
«Dutardetvellittroligmeddrammen,»fortsatteTorun. «Dupleierjodet,da,jegbaretenkte.»
«Selvsagt.»
Christervillegihenneenklem,menkrepsefatetvari veien.Hanmåttenøyesegmedåstrykehenneoverarmen.
Etknaptårmedventingvaregentligikkeuvanligideres alder.Detvarihvertfalldethanforsøkteåsitilsegselv, selvomdethørtesmindreoverbevisendeutforhvermåned somgikk.
TorunhaddebestilttimetilfertilitetsutredningiKarlstad ukenetter.Hanvissteathunvarlikenervøssomham,selv
omhungjordealtforåskjuledet.«Joforterevifårviteom deternoegalt,destobedreodds,»haddehunsagt.
Hvisdetbleetbarnikveld,villedekanskjeslippeden fornedrelsen.Dakunnedeværeforeldrenårsommeren kom.Håpetomåværetretiljulhaddedeværtnødttilågi slipppå,påskenogså,menensommerbabykunnedetfortsattbli.Hansåalleredeforsegenbarnevognmedmyggnettingiskyggenunderdetstorelønnetreetogenammende Torunihammocken.
Ikveld måtte hanfådettil.
Magdalenagikk,ellerretteresagtflyktet,innpådetlille mørkeogovermøblertetv-rommet.Dentristestoffsofaen, plysjlenestoleneogteakbordetvarderfortsatt,oghadde sikkertståttderheltsidenhyttasglansperiodepåfemtitallet.
Detluktetinngroddrøykoggammeltstøv. Hunavstofraåsettesegienavstolenedahunsåflekkenepåsetet.
IstedethentethunframPettersnummer.Mensdetringte idenandreenden,kikkethunutmellomblondegardinene.
Mobilsvarerenkobletseginn,oghunbrøtforbindelsen utenåleggeigjenbeskjed.Hunkikketpåklokkapådisplayet.
Akkurat.HanholdtsikkertpååleggeLiv.
Hunsattefrasegvelkomstdrinkenivinduskarmenog haddeakkurattenktåskriveenSMS,danoenkremtetbak henne.
«Erdetherduståroggjemmerdeg?»
Jacksmiltetilhennefradøråpningenmedglassetsitti hånden.Rolexenblinketikveldsolen.
«Jegskullebaretaentelefon.»
«Skål,da,»sahanogtoketparskrittinnirommet. «Hyggeligåtreffesigjenettersåmangeår.»
«Virkelig.Skål,»saMagdalenaogløftetglasset.
Sukkeret,alkoholenogdenbarnsligejordbærlukten gjordedetihvertfallenklereåpuste.
Jacksendtehennedetsmiletsomvarsåkjentfraskoletiden.Magdalenavissteikkehelthvahunskullesi.Vanlig kaldpratkomikketilåfungere.
Åspørrehvahandrevmedfortiden,føltesrart,ettersom hunalleredevisstedetmesteomlivethansgjennomsosiale medier.Oghvishunlikevelspurte,foråværehøflig,ville hankanskjeblifornærmetoveruvitenhetenhennes.Skulle hunspørreomboken?Nei,detmåtteisåfallbliunder intervjuet.
Hvordanføltesdetåviteatallevisstealtomen?Ellerat detroddedevisste.
Selvhaddehunaldriværtinærhetenavåleggeutsine egnebilderpåInstagram.Hunhaddeenkontoforåkunne følgeandre,menjomindrefolkvissteomhenne,desto bedre.
«Skalvitaintervjuetmedengang,såerdetgjort?»sa hun.
«Ja,jo,klartdet,»saJack.«Gjerneformeg.»
«Såkanvislappeavetterpå.»
Magdalenasattefrasegglassetsittoggikkutpåkjøkkenetforåhentekamerabagen.Detvarhelttomtderinne,og detvirketsomomdeflestehaddesamletsegpåverandaen. Etstadighøyeresurravstemmerkunnehøresgjennomden åpnedøren.
Dahunkomtilbake,sattJackisofaen.Solenflommet inn,menhanhaddefortsattsolbrilleneskjøvetoppihåret sometdiadem.
Hanvarvirkeligliksegselv.Hårfestethaddekanskje krøpetlittoppover,menellersvaraltveddetsamme.De sammeøyneneogdetsammesmilet,detsammefødselsmerketpåhalsen.
Dadedansetroligdanspåenavskolefestene,hadde detfødselsmerkethavnetmidtisynsfeltethennes.Denlille skjønnhetsflekkenhaddefåtthamtilåseunderligsårbarut, oghunhaddehattlysttilåleggeleppenemotdet.Mendet haddehunselvsagtikketort.
«Tenkatvierherigjen,»sahan.«Dethaddejegaldri trodd.Detersomensånndéjàvu-opplevelse.»
Hanklappetpåputenoghostetdaenlitenskyavstøv virvletopp.
«Jegsovpådennesofaen.Egentligvardetmeningenat jegskullesoveitelt,mendajegvåknetommorgenen,var detherjeglå.»
Magdalenasattesegmotvilligheltytterstpåkantenav lenestolenogplassertekamerabagenmellomføttene.
Jackfortsatteåsesegomkringirommetmenshunbøyde segnedforåfinneframnotatblokken. Ogdervarpennenogså.
Sånn.
Detfungertealltid.Skjoldethennesmotomverdenen.
«Hvorlengeerdetegentligsidenvitraffhverandre?» spurtehan.«Detmådaværetjueår.Minst.»
«VimøttessåvidtpåenGrammis-gallaengang,menjeg vetikkeomduhuskerdet.Jegtrorderevarnominerttil Åretsnykommere.»
Jackhevetøyebrynene,ogsolbrillenegledlittnedipannen.
«Varduderda?»sahanogskjøvdemoppigjen.«Det huskerjegikke.»
Hansattsånærathunkunnekjenneluktenavparfymen hans.DetvarikkeLagerfeldtlenger.
«Detskjønnerjeg.Jeghaddeetellevemånedersvikariati enavløssalgsaviseneogvarderforålageenkjendisreportasje.MenMårtenvarikkemed,såvidtjeghusker.»
«Nei,hanhaddesluttetpådettidspunktet.»
DethaddeværtmyeskriverieromhvordanMårten,som haddeværtdenstorestjernenmensdegikkpåskolen,var blittsparketdabandetskiftetplateselskap.
«Menduhartruffethametterdet?»spurteMagdalena.
Jackkikketnediglassetogderetteroppigjen.
«Faktiskikke.MennåerdutilbakeheriHagfors.Trives du?»
Hansåpåhennesomomhanvirkeligønsketåvitesvaret.Detvartydeligatdetikkebarevarenhøflighetsfrase, ogavenellerannengrunngjordedethenneutilpass.
«Ja,stortsettgjørjegveldet.»
Jacksatteoppetuttrykksomantydetathanikketrodde pådethunsa.
«Petterogjegharetbarnsammen,endattersomertoog ethalvtår.»
«Jøss,»saJack.«Dethøresromantiskut.Vardetpå grunnavhamduflyttettilbake?»
«Nei,ikkeakkurat.»
Hunhaddelitenlysttilågåinnpåomstendighetene rundtflyttingen,villeikkesnakkeomLudvigelleromskilsmissen.IkkeomNilsogdenvanskeligestartenhansiHagforsheller.
«Mennåvardetikkemegviskullesnakkeom,»sahun ogbladdeframtilspørsmålenehunhaddeforberedt.
Jacklentesegtilbakeisofaenogstraktearmenetilsiden.
«Jegsynesdeterinteressantåhøreomdevendingene livettarforfolk,»sahan.«Detblirkanskjesånnnårman kommerivåralder.Feilmangjør,kanbliinteressanteerfaringer,ogtilfeldighetererkanskjeikkealltidtilfeldigheter.»
«Jeglesteatduvurdereråbliprest,»saMagdalenauten åkommenteredethanhaddesagt.
Jackdrakklittavplastglassetogsåpåhennemed mysendeøyneogetlitesmil.
«Duhargjorthjemmeleksendin,skjønnerjeg.Somvanlig.»
«Prestvarvelkanskjeikkedetyrketmanventetatdu skullevelge,foråsidetmildt.»
«Jegharsøktetternoehelelivet,menjegharlettpåfeil steder.Jegharfestetformyeogværtsammenmedfeiltype mennesker.Ja,detvetdusikkertallerede.Mennåharjeg funnetdetjegharlettetter.GudogJesus.Jegharforsonet megmedlivetmitt.»
Magdalenanoterteraskt.
«Erdetenslagsforsoningåkommehitogså?»
«Jegvetikke.Jo,påetellerannetplanerdetkanskje det.»
Stemmenbleplutseligtjukk,oghankremtet.
«Dumågjerneutbrodere,»saMagdalena.
Jacktokenslurkavglasset,utenåforhasteseg.
«Jegtroratallesomharkommethitidag,harsineegne grunnerforågjøredet.Entenvilmanvisesegfram,ellerså vilmanretteoppinoe.Ellersålengtermantilbaketildet somengangvar.»
«Kanskjedet,»saMagdalena.
«Oghvorforerduher,Magda?»sahanogsåpåhenne påenmåtehunslettikkelikte.
«Fordijeglovetatjegskullegjøredetteintervjuet.»
«Seriøst?»
«Heltseriøst.Haddedetikkeværtforatavisenvilleha enartikkelomdeg,villejegikkehasittether.Jegharingentingåvisefram,jeglengterikketilbaketilnoe.Determulig jeghartingjegvilretteoppi,menjeggårhellervidereog glemmerdet.Determerminmetode.»
Jacknikketlangsomt.
«Ja,viharallevårestrategierilivet.»
Viharveldet,tenkteMagdalenaogdrakklitttilavdrinkenhunhaddesattfrasegpåbordet.Denvarblittlunken isolen.
«Hardunoenplaneromåflyttetilbake?»spurtehun. Detobligatoriskespørsmåletenlokalredaktørmåtte stille.
Jacklo,enlatterhunikkehaddetenktågjengiiteksten. «Nei,»sahanogsamletseg.«Ihvertfallikkeakkurat nå.»
«Oghvordangårdetmedboken?»
Jackhevetøyebrynene.
«Hvorforserdusåoverrasketut?»saMagdalena.«Du haralleredehintetomdenpåInstagram.»
«Ja,iogforseg,»saJack.«Mendetersåtidligennåat jegikkeharstortmeråfortelle.Deterfortsatthemmelig.»
«Littkanduvelsi?»
Jackkikketnedpåhendenesinesomomhandiskuterte medsegselv,menMagdalenasyntesdetvirketnærmest innstudert.Påtattettertenksomhet.
«Jegtaretoppgjørmedfortidenmin,kanmanvelkan-
skjesi,»sahan.«Detskalblienselvbiografiskbokder måletmitteråfortellealt.»
«Alt?Somhvada?»
«Dop,utroskap,skandaleneetterGården,blantannet. Menogsåomoppvekstenogskoletiden.Jegvarikkesåsnill dengangen.Heller.»
Nei,detvarduvirkeligikke.
MagdalenahusketdaJackogMårtenlåsteDanjelinni etskapisløydsalenogsågikksinvei.Detblesagtathan haddesittetderiovertretimerførenavlærernefantham. Dahaddehantissetpåseg.
Jackvredhendeneigjenogkikketopp.Nokenvelkjent gestsomhanhaddebruktmangegangerpåtv.
«Avogtilmåmanvågeåværesannferdig,»sahan. Magdalenafortsatteånotere.Detkunnejotenkeshan mentedethansadennegangen.
«Fornoenkråketær.»
Jacklentesegnærmereforåsehvasomstopåblokken hennes.
«Klarerduselvålesehvasomstårder?»
Hanladenvenstrehåndenoverhenneshøyreogførte dentilsidesåhankunnesehvahunhaddeskrevet.
Dahunforsøkteåtrekkehåndentilseg,holdthanden fast.
Førstdaenlangskyggelasegoversalongbordet,slapp hantaket.
«Forstyrrerjeg?»spurteLena,somfortsattgikkrundt medbrettet.
Hendenehennesskalvlitt.
Viharallevårmåteågjemmeosspå,tenkteMagdalena ogtokenslurkavdrinken.Nåvaridetminstetrykketmot brystkassennestenborte.
«Ingenfare,»saJack. Lenasrødmevarsynligheltnediutringningen.
«Hvisviskalfåtattetgruppebilde,måvigjøredetnå. Detersnarttidforåsettesegtilbords.»
«Ok,»saJack.«Dasiervidet.»
Hanløftetglassettilmunnen,ogmedetrasktkastpå hodettømtehandet.Dahanhaddetyggetisegfruktbitene, snuddehansegmotMagdalena.
«Vikanvelfortsetteintervjuetsenere?Hvisikkeringer dumegbareimorgen.»