Page 1


105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 3

07/12/16 19:39


105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 4

07/12/16 19:39


Nina Skarra strikkebok

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 1

08/12/16 09:36


105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 2

07/12/16 19:39


Forord 4

Teknikker 18 1–– Cape

22

2–– Kort skjørt

27

3–– Luftig genser med ballongermer

30

4–– Stripete skjørt med splitt

35

5–– Sjømannsgenser

38

6–– Genser med linstruktur

43

7–– Skjørt med linstruktur

46

8–– Boblekjole

51

9–– Tweedgenser

54

10–– Fletteskjørt

59

11–– Blomstergenser

62

12–– Melert herregenser

66

13–– Boblegenser

70

14–– Blomstergenser med ballongermer

75

15–– Boyfriendgenser med flettemønster

79

16–– Jakke med vevd rutemønster

82

17–– Blazer med vevd rutemønster

87

18–– Blomsterjakke med knyting

93

19–– Bjørnebærsinglet

96

20––Cape med flettestrikk

101

21–– Flettejakke med knyting

107

22–– Bjørnebærjakke

110

23–– Tykk blomsterponcho

115

24––Tweedponcho med løs hals

119

25––Ninas favorittjakke

122

26––Veske med vevd rutemønster

127

27–– Tweedjakke

130

28––Tweedbukse 135 Etterord 138 Farge- & mønsterbibliotek

148

Innhold 105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17_r3.indd 3

15/12/16 10:48


4

Kunst-– en & New York

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 4

07/12/16 19:39


F

O

R

O

R

D

-– 5

f r a j e g v a r l i t e n , har drømmen min vært å skape vakre ting. Som barn satt jeg i timevis og perfeksjonerte en type tegnestil som jeg nå vet heter manga og kommer fra Japan. Alene på jenterommet drømte jeg meg bort i en detaljert fantasiverden med natur, fabeldyr og prinsesser med store kjoler og enda større øyne. Friheten til å uttrykke meg visuelt fikk meg til å finne styrken i meg selv. Jeg følte at jeg hadde et talent, at jeg utmerket meg, og at ideene mine og måten jeg utførte dem på var i konstant utvikling. Jeg vokste opp i en familie som var opptatt av kunst og design, og jeg kan fremdeles huske mitt første galleribesøk. Det var en sommer en gang på slutten av 70-tallet, og jeg gikk dit sammen med moren min. Galleriet var tomt da vi kom dit, og mamma ble stående og snakke med galleristen, mens jeg gikk rundt og tittet på bildene. Det var spesielt ett som fanget oppmerksomheten min. Bildet var stort, og jeg vekslet mellom å gå helt nær for å fange opp detaljene og penselstrøkene, og å trekke meg tilbake for å fange inn hele bildet. Det var av en mørk, regntung storby, hvor hvit røyk dampet opp mellom bilene som lå som flak bortover en bred, trafikkert vei, med lysende frontlykter rett mot meg. Travle mennesker hastet under store lysreklamer som lyste opp langs høye bygninger og nattåpne restauranter. Byen så ut som et slags Gotham City tatt ut av en verden jeg

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 5

ikke kjente, men som hadde en tiltrekningskraft på meg. Det var annerledes enn alt annet jeg kjente til. Bildet hadde en hemmelighet, og jeg ble stående og fantasere om livet som foregikk der i bildet. Det at et bilde kunne gjøre så sterkt inntrykk på meg, gjorde at jeg allerede i en så ung alder skjønte at kunsten er et univers for fantasi og følelser, hvor man påvirker og blir påvirket, og det var da jeg bestemte meg for at det var det jeg ønsket å gjøre: Skape inntrykk og følelser hos andre mennesker, på samme måte som dette bildet hadde skapt noe i meg. Mamma stilte seg ved siden av meg, og vi så på bildet sammen. «Ser du den prikken der?» sa hun og pekte på en signalrød prikk til høyre for bildet. «Det betyr at det er solgt». Bildet er malt av Thomas Knoff og heter «Times Square», og det var faren min som hadde kjøpt det. Det var starten på to av mine lidenskaper. Kunsten og New York.

07/12/16 19:39


F

6

O

R

O

R

D

Drøm blir virkelig–– het i 2 0 1 2 b l e j e g i n v i t e r t til å vise min første kolleksjon under Mercedes Benz New York Fashion Week. Jeg var den første skandinaven på den offisielle arenaen i New York, og skulle vise min kolleksjon der noen av verdens mest kjente designere, som Oscar de la Renta, Zac Posen, Diana von Furstenberg og Mark Jacobs, hadde sine visninger. Jeg hadde jobbet som designer i mange år, men med mitt eget merke kun siden 2008. Jeg dro over uken før visningen, og på et knøttlite hotellrom i SoHo gjorde vi alle forberedelsene. Der sov, spiste og arbeidet vi natt og dag, og vi forvandlet hotellrommet til et studio. Visningen ble holdt i vakre Avery Fisher Hall. Kolleksjonen var en blanding av strikk og silkeorgansa. To tekstiler som igjen og igjen har preget kolleksjonene mine. Den tynne, florlette og skjøre silken, sammen med den tykke, røffe fiberen fra ull. Det var strikk som først skapte en arena for meg, med store, tykke avantgarde-gensere. Blader som Vogue, Harpers Bazar og So Chic, plukket dem fra et showroom i Paris. Showrommet hadde i 2009 falt for den nordiske rene stilen min med komplekse detaljer. Men det som fikk mest oppmerksomhet var gallekjolene jeg lånte til amerikanske superkjendiser under oscarutdelinger i Los Angeles, filmfestivaler i Cannes, Berlin, Venezia og Sundance i Toronto.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 6

Tilbake i Oslo kjente jeg at jeg hadde mistet noe av meg selv på veien. Jeg hadde gått fra kunstner til kommersiell aktør, og jeg måtte ta en pause og finne tilbake til drømmen. Tom Ford sa i et foredrag jeg fant påYouTube, at du må kjenne deg selv som designer. Når du jobber med mote, er det viktig at du følger hjertet og vet om du er i det for kunsten eller for det kommersielle. Jeg kjente at for meg var det riktig å jobbe med mote som kunstform. Skape engasjement, og få fram en følelse. Ikke bare produsere for at folk skal kjøpe noe de ikke bryr seg om og kaster etter en sesong. Jeg vil skape noe som rører den som kjøper det. Plagget skal være en uttrykksform for kjøperen. Noe kjøperen føler for og er stolt av. Derfor inneholder denne strikkeboken plagg du skal nyte. Det er håndarbeid, og håndarbeid er kunstverk.

Det var strikk som første skapte en arena for meg, med store, tykke avantgarde-gensere.

07/12/16 19:39


foto_Isabel Watson 105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 7

07/12/16 19:39


LĂŚr ĂĽ 8

jobbe kreativt

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 8

07/12/16 19:39


t

F

O

d a j e g g i k k p å k u n s t s k o l e i London, terpet vi på å utvikle inspirasjon til konsept hver dag i fire år. Det var det vi spesialiserte oss i. Vi skulle mestre å utvikle et konsept i et hvilket som helst materiale. En av de første oppgavene vi fikk, var et bokprosjekt. «Lag en bok», sa læreren. Jeg løp hjem og lagde en nydelig bok med sirlig typografi på omslaget, og fylte sidene med illustrasjoner og tekst. Dagen etter måtte vi stå foran klassen og presentere arbeidene våre. Læreren sa ingenting, bortsett fra at vi ikke hadde løst oppgaven, og kastet alle, foruten ett eller to arbeid i søpla etter presentasjonen. Så sendte han oss hjem. Sånn fortsatte det i flere dager. Frustrasjonen vokste hos de fleste av oss. Vi fikk ingen forklaring på hva vi skulle gjøre. Når jeg så på det som ikke ble kastet, var det alt mulig rart, og det var ikke vanskelig å forstå at oppgaven ikke hadde noe med den tradisjonelle boken å gjøre. Men hva? En dag leverte jeg en sandwich. Bokstavelig talt. To brødskiver som omslag, med pålegg mellom som innhold. Den gikk ikke i søpla, men fikk bestått. Det første året i London var det tøffeste. Den første beskjeden vi fikk, var: «Alle her er designere. Det er derfor dere har kommet inn på denne skolen. Det var ca. 3500 søker på 60 plasser. Her skal dere utvikle dere til unike designere med deres eget DNA.» Det høres kanskje lett ut, men det å finne sitt eget DNA skulle bli en lang kamp. Jeg gråt annenhver dag i fortvilelse over arbeidet mitt. Hvorfor klarte jeg ikke å finne meg selv, hvorfor skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle forbedre arbeidene mine, som jeg måtte gjøre på nytt og på nytt og på nytt?

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 9

R

O

R

D

Det tok to år før jeg skjønte det. Jeg hadde jobbet mye med foto og illustrasjon, og en del med silketrykk. Læreren min var irritert på meg fordi alt var så rent. Hvite store flater med enkle former i sterke, rene kontraster. «Kan du ikke bare rote det til litt», sa han irritert. «Tegne utenfor formen!» Jeg gikk hjem og prøvde å rote det til, bruke hele arket, masse farger i hverandre, rev og slet til jeg syntes det kanskje lignet det han mente. Eller at det i det minste lignet det de andre studentene gjorde. Jeg kom på skolen, hang opp arbeidene mine foran klassen, og det samme skjedde igjen: Jeg ble slaktet. Fortvilet gikk jeg derfra, og syntes lærerne og de andre elevene var urettferdige og at de sikkert hadde noe imot meg personlig fordi jeg var norsk. Dét var koblingen. Lyspæren ble skrudd på: Grunnen til at jeg ikke var autentisk i mine arbeider, var fordi jeg var så desperat etter ros at jeg prøvde å etterligne dem som fikk det, istedenfor å være meg selv. Jeg var den eneste skandinaven som gikk på skolen, og jeg hadde en helt annen kultur enn mine medstudenter. Jeg hadde vokst opp i et hjem hvor nesten alle vegger var et vindu, hvor naturen lå rett utenfor døren. Jeg var vokst opp med snø, lange, flate vidder, klar luft, sterke kontraster, minimalistiske møbler og funksjonalitet. Det lærerne så på som min svakhet, var min styrke: Store flater, skarpe kontraster og funksjonalitet. Jeg hadde funnet mitt DNA. Etter det lærte jeg meg å bruke inspirasjonen som hadde lagret seg gjennom et helt liv, og som blandet seg med nye impulser fra en storby så fjern fra det jeg kjente. Jeg hadde åpnet opp. Det neste prosjektet mitt var tekstiler revet i endene for å skape et ujevnt, men kontrollert fjæraktig ytre. Inspirasjonen var norsk mytologi. Fargene var sterke kontraster på hvit bakgrunn. Jeg ble aldri helt enig med lærerne, men prosjektet ble sendt som skolens bidrag i en konkurranse for Royal Academy of Arts, hvor jeg ble finalist, og arbeidet mitt ble utstilt på London Design Museum.

9

07/12/16 19:39


F

O

R

O

R

D

Inspirasjon 10

i n s p i r a s j o n e r e t l a g e r , og noen ganger kobles tingene i lageret ditt sammen til en idé. Derfor er det viktig å fylle på lageret: Vær til stede i livet ditt, og la impulser komme. Inspirasjon er rundt oss hele tiden. Det er som en usynlig storm av inntrykk. Lys, luft, bygninger, jord, mennesker, bøker, en kommentar fra en venn, et blikk fra en fremmed på bussen i morgenrushet, en film, en smak, en følelse. Det finnes flere typer inspirasjon. Noen ganger ser man noe andre gjør, og man får lyst til å gjøre det samme. Det er å bli direkte inspirert. Det trigger noe i deg. Andre ganger ligger det dypere. Kunsten er å lære seg å åpne opp, se og være bevisst og ta til deg det som omgir deg. Bestem deg for å bruke alle sansene og se hva det gjør med deg. Mesteparten av inntrykkene vil passere, men av og til vil du kjenne et lite stikk av noe som fanger oppmerksomheten din. Noe du ikke klarer å plassere, eller kanskje det slår ned i deg som lyn fra klar himmel. Ta tak i det. Se på det som et lite frø som du legger i bakhodet. Med jevne mellomrom sjekker du det, tenker litt rundt hva det var med det lille frøet. Til slutt har du kanskje plantet så mange frø at det er blitt til en hel eng. Kanskje vil det gro og utvikle seg. Kanskje henger det sammen, eller kanskje går du tilbake til det første frøet og ser det på nytt. Så hvordan lærer du deg å bruke inntrykkene i lageret og utvikle et konsept? Vi er alle født kreative. Alle barn leker, selv om alle leker forskjellig. De skaper lek fra en tanke, en tidligere lek, eller en lek de har sett andre leke, og som de justerer til akkurat den leken de selv vil leke. Det er inspirasjon. Noen slutter helt med dette når de blir eldre, og andre slutter aldri. Men vi har alle hatt det i oss en eller annen gang, og vi bruker det ubevisst hele tiden. Trikset er å lære seg å være bevisst.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 10

Hvis du øver deg på å ta inn inntrykkene rundt deg, vil noe skje. Ikke med en gang, men etter hvert. Du må øve på det som på alt annet. Som oftest blir jeg inspirert når jeg går tur, eller ligger på yogamatten. Da har jeg ro og er åpen for alle inntrykkene jeg har i lageret mitt. Sansene mine strekker seg etter ett av disse bildene som virvler rundt i hodet. Likeså med denne boken. Den begynte med en tur i Rondane. Det var høst, og fargene i mosen, fjellet, steinene og lyset fikk meg til å ville gjenskape strukturene på en eller annen måte, men jeg visste ikke hvordan. Det lå i bakhodet mitt og murret. Det hadde gjort noe med meg. En stund senere fikk jeg lyst til å strikke meg en jakke til vinteren. Jeg hadde lest at strikking var den nye yogaen, og jeg gikk for å kjøpe meg en strikkebok. Det var mange bøker, men ingen som hadde den jakken jeg ønsket meg. Når jeg tenkte meg om, viste det seg at den jakken jeg ønsket, egentlig var en forbedring av en jakke jeg selv hadde laget en promo av mange år tidligere. Vips skjøt inntrykkene fra Rondane fram i hodet mitt, og mønster, strukturer og farger laget bilder av hva slags jakke jeg skulle lage, og ikke bare jakke, sa hodet mitt, men gensere, bukser, vesker og skjørt. Inspirasjonen hadde blitt til en idé.

07/12/16 19:39


105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 11

07/12/16 19:39


1–Cape 22

Capen er inspirert av fargene i Rondane. Strikkede striper i vrang-strikk som deretter veves, gir et uttrykk som vevd tekstil. Det har en skikkelig wow-effekt og er kjempegøy å jobbe med. Det er ikke vanskelig, men du må være tålmodig og ha tungen rett i munnen.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 22

07/12/16 19:40


23

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 23

07/12/16 19:40


26

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 26

07/12/16 19:40


27

2–Kort skjørt Denne teknikken er jeg blitt skikkelig glad i. Strikkede striper i vrangstrikk som deretter veves, gir et uttrykk som om vevd tekstil. Det har en skikkelig wow-effekt og er kjempegøy å jobbe med. Det er ikke vanskelig, menww du må være tålmodig å ha tungen rett i munnen.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 27

07/12/16 19:40


105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 42

07/12/16 19:40


En elegant melert genser med linstruktur. Dette er en morsom og ganske enkel teknikk. Beregn litt mer tid enn ved ordinĂŚr glattstrikk.

43

6–Genser med linstruktur

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 43

07/12/16 19:40


50

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 50

07/12/16 19:41


51

8–Boblekjole En nydelig kjole med strikkede bobler som gir en annerledes struktur og uttrykk. Med tid og omtanke vil du fü et plagg du kan bruke til spesielle anledninger. Kjolen er like fin uten belte.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 51

07/12/16 19:41


16–Jakke med vevd rutemønster 82 Teknikken med å veve inn tråder i vrangstrikk er her gjort i et tykkere garn, sånn at det blir et ytterplagg. Det gir en fin effekt at du ser stripene på slaget i kragen.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 82

07/12/16 19:42


83

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 83

07/12/16 19:42


25–Ninas favorittjakke 122 Det var her det begynte. Denne jakken er det plagget i min garderobe som jeg bruker mest. Den er fin som ytterplagg hele våren og høsten, om vinteren er den per­fekt til hyttebruk, og om ­sommeren er den det beste plagget til lange kjølige sommer­ kvelder. Den er strikket i et mykt, tykt mohairgarn og blir mykere ved bruk.

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17_r3.indd 122

15/12/16 10:50


123

105125_NinaSkarra_strikkebok_cc17.indd 123

07/12/16 19:43

Nina Skarra Nina Skarra strikkebok  

I denne boken får du 29 unike Nina Skarra-design du kan strikke selv. Designer Nina Skarra tar oss med inn i sin fantastiske verden og viser...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you