Mal: Favoritt
Mine besteforeldre bor i et gult trehus som de bygde for lenge siden. De har en stor hage som de alltid har brukt mye tid på. Blomster og trær og busker betyr en hel del for dem. De kan alle navnene og vet når ting skal plantes og når de skal vannes og plukkes. De snakker ofte om planter og gir blomster bort til venner og familie. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Da de bygde huset, plantet min morfar et epletre. Nederst i hagen. Jeg har aldri sett dette treet. Det var borte da jeg ble født. Men jeg har hørt om det. Da treet hadde vokst i ganske mange år, begynte det å komme epler på det. Mange epler. Mormor lagde saft og syltetøy av eplene. Det var et godt epletre. Men så skjedde det noe. Det hadde vært en god sommer og eplene var store og fine. De skulle straks plukkes. Men en morgen var treet ødelagt. Flere tykke grener lå på bakken. Min morfar fortalte at det så stygt ut. Det kom ikke til å vokse epler på det igjen. Treet kom til å dø. Min morfar gikk inn og fortalte det sørgelige budskapet til min mormor. Deretter tok han av seg arbeidsklærne, skiftet til noe finere og gikk nedover veien, forbi kirkegården og ned til yrkesskolen. Der snakket han med rektor. Det ble tatt affære, og etter noe tid meldte tre unge gutter seg. De hadde vært på slang og ting var kommet litt ut av kontroll. De hadde veldig dårlig samvittighet. Det var en guttestrek. Ingen stor ting, men alvorlig nok. Og både min morfar og rektor var opptatt av at rett skulle være rett. 21