«Ja, hun kommer litt senere.» «Men hun kommer?» Michael følte en intensitet i sin gamle venns stemme. Han hadde kjent Harvey i nærmere tjuefire år, helt siden den gang han som åtteåring var blitt fraktet med ambulanse til Saint Barnabas Hospital, bevisstløs og med brukket arm, og behandlet av dr. Harvey Riker, som var turnuskandidat på andre året. «Selvsagt kommer hun.» «Utmerket. Da ser jeg dere i kveld.» «Er alt som det skal være, Harv?» spurte Michael forfjamset. «Ja visst,» sa Harvey. «Så hva skyldes denne telefonen?» «Det er bare det at … nei, det er ingenting. Jeg skal forklare senere. Når henter du meg?» «Kvart over ni. Kommer Eric også?» «Nei,» sa Harvey. «En av oss må passe butikken. Nå må jeg stikke, Michael. Vi sees kvart over ni.» Et klikk i øret fortalte Michael at forbindelsen var brutt. Dr. Harvey Riker la telefonrøret på plass. Han sukket tungt og kjørte fingrene gjennom det uregjerlige, gråbrune håret som fikk ham til å ligne litt både på Albert Einstein og Art Garfunkel. Harvey så ut som de femti årene han var. Musklene hans var blitt slappe av mangel på mosjon, og ansiktet hans så helt alminnelig ut, nesten kjedelig. Harveys utseende hadde falmet med årene, som en billig flaske Chianti. Han dro ut skrivebordsskuffen, skjenket seg en stiv 35
Mirakelkuren av Harlan Coben
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.