Mirakelkuren av Harlan Coben

Selv når hun var ufin og sarkastisk mot en gjest, elsket publikum henne. Faren hadde riktig nok vært landets helsedirektør og hennes mann en berømt basketballspiller, og kanskje hadde smertene i barndommen og hennes sterke psyke vært til hjelp opp gjennom årene.

Men Sara husket hva den første sjefen hun hadde, en gang sa: «Ingen overlever i denne medieverdenen bare på utseendet. Et pent ansikt er heller en ulempe. Folk vil forhåndsdømme deg og tenke at siden du er blondine, er du ikke så smart. Jeg vet at det er urettferdig, Sara, men slik er det nå engang. Det er ikke nok å være like god som konkurrentene dine – du må være bedre! Ellers får du merkelappen ‘dum & deilig’. Du kommer til å bli brutalt sparket ned fra podiet hvis du ikke rett og slett er den beste.»

Sara gjentok disse ordene som om de skulle være et kamprop, men selvtilliten hennes nektet å forlate skyttergraven. I debuten hennes denne kvelden skulle hun ta for seg en rapport angående de økonomiske forholdene rundt pastor Ernest Sanders, fjernsynspredikanten og grunnleggeren av Holy Crusade – en stor, sleip (slimete) ål av en fyr. Faktisk ønsket pastor Sanders å bli intervjuet på direkten etter at rapporten var blitt offentliggjort, for å svare på anklagene – på den betingelse, selvsagt, at NewsFlash viste pastorens telefonnummer på skjermen.

Sara hadde gjort alt for at fremstillingen av saken skulle bli så balansert som mulig. Hun la enkelt og greit frem nakne fakta med et minimum av hentydninger og konklusjoner. Men dypt inni seg visste Sara sannheten 25