Livlegen av Tor Bomann-Larsen

alle dro kjensel på, Gregorij Rasputin. Hverken edelstenene eller medaljongen kunne redde deres liv, bare forlenge deres lidelser.

20 minutter etter at de første skuddene ble avfyrt, lå 11 døde kropper under presenningen på lasteplanet. De hadde tilhørt keiser Nikolaj, hans hustru Alexandra, den knapt 14 år gamle tronfølgeren og hans fire eldre søstre, en kvinnelig og to mannlige tjenere. Det ellevte offer var keiserens livlege, doktor Botkin.

Jevgenij Sergejevitsj Botkin ble født i 1865, som tredje sønn av professor Sergej Petrovitsj Botkin (1832–1889). Faren sto i tjeneste både som Alexander IIs og Alexander III’s livlege. Sønnen Jevgenij fikk sin utdannelse i St. Petersburg og ved universiteter i Berlin og Heidelberg. Etter å ha vært overlege ved et sykehus i St. Petersburg og ha deltatt i Røde Kors’ sanitetsoperasjoner under krigen mot Japan, ble han i 1908 utnevnt til Nikolaj IFs livlege med generals rang. Han opprettholdt sitt engasjement utenfor hoffet, blant annet som foreleser ved det medisinske akademi.

Jevgenij Botkin fikk fire barn med sin hustru Olga: Dimitrij (Mima), Jurij, Tatjana og Gleb, født i årene 1894 til 1900. Ekteskapet gikk i oppløsning to år etter at legen trådte i keiserfamiliens tjeneste. Begge de yngste barna har, etter at de flyktet fra Russland, utgitt sine erindringer.

Doktor Botkin fraba seg enhver befatning med hoffets store yndling, mirakelmannen Gregorij Rasputin (1869 –1916), noe som bragte ham i et visst motsetningsforhold til keiserinne Alexandra. I et brev til keiseren, datert den 30. august 1915, skriver hun: «Botkin har jeg fortalt en mengde, for å gjøre tingene klare for ham, da han ikke alltid er slik som jeg kunne ønske –» Alexandra Fjodorovna var født som prinsesse av Hessen, men vokste opp, etter morens tidlige død, hos bestemoren, dronning Victoria av England. Hun kom til Russland i 1894, 22 år gammel, hvor hun antok den ortodokse tro og inngikk ekteskap med landets unge hersker, Nikolaj II. 8