LIVETS BIBLIOTEK
Viktor E. Frankl LIVET ER MENING Oversatt av Johan B. Hygen
Originalens tittel: Første del av denne bok er oversatt etter «Ein Psycholog erlebt das Konzentrationslager» © 1947 by Viktor E. Frankl Annen del er oversatt etter «Man’s Search for Meaning An Introduction to Logotherapy» © 1959 and 1962 by Viktor E. Frankl Utgitt første gang på norsk i Gyldendals Fakkel-bøker 1966 Trykket i 6 opplag, siste gang i 1977 Senere utgitt på Aventura Forlag © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 Denne utgave utgitt av Arneberg (Livets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-62454-5 1. opplag 2019 Sats: Type-it AS Omslagsdesign: Bengt Olsson Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no www.arnebergforlag.no
Innhold
Nytt forord til denne utgaven Finn & Maria Røed Skårderud . . . . . . . . . . . . . . Opprinnelig forord Gordon W. Allport . . . . . . . .
7 29
FØRSTE DEL Erfaringer i konsentrasjonsleiren . . . . . . . . . . . . . .
35
ANNEN DEL Grunnbegreper i logoterapien . . . . . . . . . . . . . . . . . Viljen til mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksistensiell frustrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noogene neuroser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noodynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det eksistensielle vakuum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Meningen med livet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilværelsens vesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjærlighetens mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lidelsens mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Meta-kliniske problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et logodrama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supra-mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livets forgjengelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
151 153 156 157 160 163 165 166 169 170 174 174 177 179
Logoterapi som teknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den kollektive neurose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av pan-determinismen. . . . . . . . . . . . . . . . . Det psykiatriske credo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Re-humanisert psykiatri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalgt litteratur om logoterapi og eksistensanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
180 189 190 194 195 197
DET GIR MENING
Forord til Livet er mening
Finn Skårderud & Maria Røed Skårderud
Den som vet hvorfor han skal leve, tåler nesten hvilket som helst hvordan. Friedrich Nietzsche
LIVETS BIBLIOTEK
7
Dette er en introduksjon til den østerrikske psykiateren Viktor E. Frankls tekst. Hans livsverk kan beskrives som humanistisk praksis. Hans terapeutiske virksomheter kan benevnes som humanistisk medisin. Kjempende livstro – som nå i denne bokserien har fått den nye tittelen Livet er mening – er en bok om mening og om å søke det meningsfulle. Det er således en viktig bok. Men først noen samtidsdiagnostiske betraktninger. Vi begynner i det noe pretensiøse: Hva skjedde egentlig med sjelen? I det hele tatt å ty til ordet sjel kjennes noe fremmed og risikabelt, ja svermerisk. Det er noe arkaisk over det, som om det var noe man hadde før og ikke har så mye av lenger. Vi to som skriver dette forordet, er leger. Om vi i kliniske møter med psykiske lidelser, kaller oss sjeleleger, slik Viktor E. Frankl gjør i denne boken, lyder det nå regelrett pompøst. Så hva har skjedd med sjelen? Det er noe av det samme som har skjedd med begrepet ånd. Vi har renset og ryddet i dette sjelelige, dissekert vekk noen porsjoner tro og religiøsitet. Vi har strammet i språket og
LIVETS BIBLIOTEK
9
erstattet sjel med sinn. Dette er forenlig med en medisinsk fornuft. Det menneskelige sinnet er noe som kan studeres med logiske metoder og et logisk språk, og om nødvendig også behandles med den medisinske rasjonalitetens tilnærminger. Det er nærliggende å si at dette både er på godt og vondt. Selvfølgelig omfavner vi fornuften. Men det kan også se ut som om den historiske og språklige bevegelsen fra sjel til sinn svarer til noen endringer i de senmoderne mentale livene. Ett sted å begynne er å spørre hva som former oss. Å bli formet som menneske kan eksempelvis beskrives gjennom begrepet identitet. Identitet kommer av latinsk idem, som betyr det samme. Selve ordet identitet viser til en bestandighet. Det er noe som er forventet å være mer eller mindre stabilt. Men identiteten er ikke lenger den samme. Identitet er selv blitt et urolig fenomen. Den flyter omkring i kulturen, i kropp, kjønn og sinn. Kirken, troen og makten var tradisjonelt viktig for dannelse av identitet. Og gjennom slike kulturelle møter ble sjelen formet. De sterkeste formerne av identitet er selvsagt ikke lenger kirken og troen. To andre institusjoner er i dag sentrale når vi skal formes til de vi skal bli. Det er markedet og det er vitenskapen. Vi begynner med vitenskapen. Det er grunnleggende i menneskelivene at vi møter lidelse og smerte. Troens og mytenes språk har tradisjonelt bidratt med beskyttelse. Om slike språk ikke har lindret smerten som sådan, har disse fortellingene bidratt med mening,
10
LIVETS BIBLIOTEK
slik at lidelsen er lettere å tåle. Mytene tilbyr ikke minst liv etter døden. Etter hvert som Gud gradvis avvikles, søker vi ikke minst mot medisinen som en moderne tro. Den svenske filosofen Fredrik Svenaeus (2013) skriver i boken Homo patologicus om hvordan vi nå skal lide på vitenskapelige vis. Men strengt tatt er det en rolle medisinen ikke kan fylle, mener han. Den vitenskapelige fornuften ønsker i liten grad å spekulere, men vil heller forske, måle og utvikle empiri. I utgangspunktet er dette både sunt og sympatisk, men det er mye menneskelig som glipper for et slikt språk. Den medisinske fornuften blir språkfattig i møter med fenomener som vi kan kalle eksistensielle og relasjonelle. En opplevelse av meningsløshet, for eksempel, som kan kalles et eksistensielt anliggende, blir i den medisinske fornuften raskt til diagnosen klinisk depresjon. Medisinen tilbyr altså det diagnostiske språket. Noe av det mest smertefulle kan være å lide av noe språkløst, av noe som ennå ikke har et navn, av noe diffust, uforklarlig og derfor angstfylt. Fredrik Svenaeus siterer sterke utsagn om «lettelse», «befrielse», «verdighet» og at «nå faller tingene på plass» når det settes et diagnostisk navn på det vi strever med. Noe diffust blir veldig konkret, det utflytende rammes inn. Utfordringen er imidlertid alt det menneskelige som dette språket ikke har gode ord for. Markedet skaper den sosiale karakteren forbrukeren. Det nyliberale, som ikke er ment som skjellsord, men en nøktern beskrivelse, viser til det faktum at mar-
LIVETS BIBLIOTEK
11
kedets mekanismer for lengst er blitt innført i det offentlige. Markedet er med på å forme forholdene mellom mennesker og således forholdene til oss selv. Konkurransen er et bærende prinsipp. Markedet former oss både som økonomiske realiteter og språklige metaforer. Satt på en metaforisk spiss: Møter mellom mennesker ligner en børs. Det byttes og handles. Transaksjonene er ikke bare økonomiske, men også psykologiske og sosiale. Det konkurreres blant annet om oppmerksomhet. Det handler og handles om sosial anerkjennelse og selvfølelse, med overskudd og underskudd. Prestasjoner, sosial smarthet og stramme kropper er kapital på selvfølelsesbørsen. Vi setter pris på oss selv og andre. Marked og medisin møtes ikke minst i hvordan vi organiserer hjelpen til de som lider psykisk i dag. Det er mye godt som skjer, men som leger har vi lært at vi alltid skal være observante overfor bivirkningene. I behandlingshverdagen kan vi erfare hvordan økonomiske bilder erstatter terapeutiske. Det er bekymringsfullt at «behandling» gradvis blir til «pasientproduksjon». Bekymringen handler om at det med markedets språk ikke bare er ordene som endres, men også tenkningen. Markedets språk kan bidra til at det unike, menneskelige blir skjøvet til side, det sjelelige simpelthen, og i stedet kan vi oppleve en tingliggjøring av forhold. Og et økende fokus på budsjett, produktivitet og effektivitet kan flytte det faglige fokuset vekk fra hva og hvordan og mer over til hvor mange. Menneskelig lidelse og psykisk smerte er uunngåe-
12
LIVETS BIBLIOTEK