Deterikkesant,athavetertroløst,fordetharaldrilovet noe:utenkrav,utenforpliktelse,fritt,rentoguforfalsket bankerdetstorehjertet–detsistesunneidensykeverden.
–AlexanderKielland
Vieideikkehavet,slikviikkeeidevinden,ellerluften,eller berget.Vieideikkejordenunderossellerstjernehimmelen oveross.Vieideikkemenneskeneviomgaossmed,ellerfuglene,ellertaren,ellertorskenisjøen.Vieideikkeenganglivet, fordetvarflyktigogaldrivårt.Minhistoriestarterogenderi havet,påliklinjemedaltannetliv,somendråpeidetbunnløse.Lamineresterblitilolje,ogomenmillionårvildekanskjekallesenressurs.
MittnavnerVeronica,ogjegborpåhavet,iengammelseilbåt,enbåtsomereldreennmeg,ogsomharsettmeravverdenenndetjeghar.Denblebyggeti1982,detsammeåretsom Falklandskrigenbrøtut,åretAlta-aksjonenbleavsluttet,og sekstenårførjegbletil.Jegkankunsiteredissehistoriskehendelsenefradetåret,fra1982,forjegvarikkederselvtilåfortelleomdem.Mendagenidag,denkanjegfortelleom.Innen jegflyttetombordhaddeseilbåtenalleredekryssetdestore hav,alleredeseiltforbidetpunktethvorénhorisontforsvin-
nerogennyhorisontbegynner,alleredesettfjernekysterog solvarmestrenderpådenandresidenavvinteren.Deterlangt frasnøulltilpalmetrær.Nåseilerbåtenideiskaldefarvannene rundtFinnmark,medmegsomkaptein.Hvorsomhelstkunne viseilt.BlantatolleneiStillehavet,ipassatenerundtekvator ellermangroveneitropene.Vikunnenippettilfruktigedrinkerutenåbæreetenesteklesplagg,ogvinkettilsolenhver dag.Vikunnelevdetlivheltuvitendeomatdetfinnesetland, etstedlangtdernord,hvorvinterenersåmørkatfolketikke sersolenpåfleremåneder,oghvorluftenersåkaldattrærne aldrivokser.Vihaddealdritrengtålevemedpolarelavtrykk, devoldsommeogplutseligestormenesomoppstårnården kaldeluftenfrahavisenmøtervarmere,isfritthav,ellermed vadmelsklær,ellermedhåsselæsta.Jegsiervi,mendeterbare jeg,ogbåten,somiminenslighetharfåttdenbesjelingenhvor ogsådenlengteretterfruktigedrinkerogsolkrem.Mennoe uvisstdromegtilFinnmark,noejegikkeheltkanforklare, ogbåtenfulgtetrofastminkurs.Slikervimedskyldigeiden kaldesituasjonenvår,selvomkunénavosserkjennerdenne skylden.DennordligstedelenavEuropa,derhvorselvsolen forlaterlandet,ienstund,ienlangstund.Båtenermitthjem, skrogetmineveggerogsjøenminutsikt.Slikharjeglevditre vintre,medhavet,ogbåten,ogFinnmarkskysten.
Nåskaljegbesøkeytterpunktene.Jegvilbesøkededelene avdettekarrigelandetsomfangermestvind,desommøter storhavetsbølgerallerførst,slikatrestenavEuropakansitte stilleisinlengselogmaleetbildeavhavetsomomdeter noeyndigogbarmhjertig.Determangeordsomkommertil megnårjegtenkerpåhavet,menbarmhjertigheterikkeetav dem.
Detbormenneskerpådenytrekyst.Deerikkemange,men deternoen.Påsmåøyerklamrerdesegfastietlitestykkestein mensbølgenestadigslåroverdem.Deleversittlivderute,slik jeglevermitt,vedhavet,menikkeveddethavetmanfinner avbildetpåpostkortsammenmedrødesolnedganger,parasollerogfrodigestrender,postkortsomerfetteteavsolkremfingreoghengerpåetstativsammenmedhåndlagdesmykker avskjellogsneglehus,nei,ikkeveddethavet,menvedishavet. Detsvarte,kaldeoguberegneligeishavet,derleverdesittliv. Hvaerdetsomvokserisaltetjord?Jegharikkenoemålmed reisenmin,annetennåsøkeettermenneskersomkanskjekan gimegetsvarpåhvorforjegselvbefinnermegherute,langs ishavskysten.
Båten,denhartomaster,ogetstålskrog,ogetankerjeger villigtilågiallmintillittil.Denharfirestoreseil,seiljeg kanhåndteremedvinsjer,ogsommedkunvindogmedtau kanføreskutaoverhvertenestehav.Inneerbåtenkleddi etmørkttreverk,etslikttreverksomvarpopulærtpå80tallet,ogsomgløderavnostalgiogvarme.Derinnekan jeglagemat,derinnekanjeghvile,derinnekanjegleve mittliv.Jegskiftetutdetypiskemarineblåsalongputenemed etkremhvittlinstoff,forjegharaldriliktkombinasjonen avdyptblåttmotmørktbrunt.Jegsyntesdelysereputene gjordesalongenmerinnbydende.Byssaerlitennoktilatjeg kanhvilekroppenmotveggennårjegkokermatigrovsjø. Ovneneervarmetavrødsprit,detvarogsåsværtvanligi båterforførtiårsiden.Jegsoveriakterkabinen.Denerromslig,ognårjegliggerisengen,pårygg,dakanjegsemothimmelengjennomenbredlukeidekket.
Havetkjenneringen.Uforpliktendefortsetterhavstrømmen, somtiden,likegyldigogfri,sorgløsogintetanende,oguforpliktetrirjegdensbølgeridenvillfarelseatvårtvennskaper gjensidig.Jegserlangtutover,utmotdetendeløseblå,ogjeg kjennerikkepåensomhetenslikjegkjennerensomhetenblant folk.Densomharstiftetbekjentskapmedhavet,kjennerikke ensomhet,forhavetvilalltidsnakkedetspråketmanselvhar tillagtdet.Havetnikkerforståelsesfullt,fordihavetssjeler minegen.Slikfinnerallesegselvidypet.Haveterrasendenår jegerrasende,fredelignårjegfinnerro,ogtruendenårjeg følermegtruet.Somenentiteteksisterervisammen,fornår jegspeilermegihavetsoverflate,serjegkunmegselv.
IdagerjegpåLopphavet,detsomaldriliggerflatt,detsom alltidgirmeguro.Eturolighav,deterslikfolkkjennerdet. JegerpåLopphavetogseilervestavindskulingenmedkursfor Finnmark.Hvormangesjøfarereharengangstirretnedidette dypetogdrømtseghjemtilsinegrønnkleddefjorder?Kanskje harsjøenfraktetdemdittilslutt.Herdundrerishavetinnmot landet,ogdetskylleroverblottedegrunneroglageropprør, uro,kaos,liv. Detdufterliv,somomselvelivetbleskapther ute,ogdetteliveterlikekaotisk,oglikedestruktivtsomdet ervakkertogyndig.
JegharværtiTroms.Båtenharjeghattpåverftforvedlikehold,fordetfinnesingenslipperiVest-Finnmarksomløfter seilbåter,ellerpinnebåter,somdegjernekallerdether.Deter sjarkenesrike,ogsjarkeneharhverkenfinnekjølellermaster. EngangiåretmåjegseiletilTromsforåheisebåtenpåland, forsaltvannetkjempermotaltdetsomermenneskeskapt,og jegkanikkeannetennåforsøkeåutsetteødeleggelsen.Jeg slapputavFinnmark,jegseilteut,mennåerjegpånordøstlig
kurs,tilbake,fordeterjegsomikkeharsluppettankenom nordenda.
Jegreistemotnordfortreårsiden,forinorderlivethardt, menikkehardtpåenslikmåtesomdeterisør.Isør,derer livetenkelt,ja,menderforvanskelig,forslitetfinnesimeg uansett,ogjegsliterhellermeddetsomerhåndfast,somfrosten,somsnøen,somværet.Jegkanslitemedstormenogmed vinden,menslitetfinnerogsåveientildensomikkesliter,og dakommermørket,detvirkeligemørket.Endaharjegikke vendtbaugenmotSydkorset,ikkeenda,selvomvinterenpå nyttnærmerseg,ogjegdrømmeromåjageettersolen,etter lyset,detsomstadigbevegersegvekk,vekkfraossherinord, ogsomforsvinneretstedisjøen,ogsåblirdetmørkt,ogenny vintererpåvei.Snartfallersolenihavet,ogdakommerden ikketilbakeførpånyåret.Snartmåjegfinneenhavnhvorjeg kantilbringevinteren,veldigsnart,forkulingenestårikønå, ogjegmåfinneenhavnførdetarmegigjen.Seileneharblitt minelunger,fordeterkunpåhavetatjegfårpuste,ogendag rusterjegkanskjebortidetsalte,slikbåtenminogsågjør,en dag,menakkuratnå,idetteøyeblikket,harjegvindenihåret ogjegseileroverLopphavet,motFinnmark,pånytt,drattav densammelengselensomtrakkmegditfortreårsiden.Finnmarkerdenmestfolketommedelenavlandet,ogetavdemest folketommeområdeneiheleEuropa.Kanskjevardetnettopp detbortglemtesomlokketmegdit,løftetometlandnærmest blottetformennesker.
Jegmåpratemeddem,desomborensommederute,med sjøen,medvinden,langskysten.Desomborisolertogalene påøyeneveddenmestværhardedelenavNorge.Jegmåprate meddemforåforståhvorfor,kanskjeietforsøkpååforstå
megselv,forjegvetatviliderunderdensammeforbannede lengselentilhavet.Finnmarksytterstekystlinjebeståravsyv øyer,fravesttiløst.Loppa,Sørøya,Rolvsøya,Ingøy,Hjelmsøya,MagerøyaogVardø.Avdisseharkundetosistnevnte fåttfastlandsforbindelse,mensrestenerprisgittbåten,slikde alltidharvært.Dissesyvvarengangstoreogviktigebosetningerinord,dengangenhavetvarselveskjebnetrådentilalle menneskerundernornene.Hvordanserdeutidag,dissesyv? Leverdeenda?
JegfårselskapavhavhestenherutepåLopphavet.Denkommerofteflyvendenårjeghargodvindiseilene.Daoppdager jegfuglenakkuratidetdenpassererbåten,sometlite,hvitt lysglimt.Denkommerpåbabordside,flyrforanbaugenog kastersegrundtietbyksførdenhiversegbakoverogseiler motmegigjen.Såpassererdenpånytt,dennegangenforstyrbord,flyrbakbåtenogforsvinneretstedderbak,ognårjeg tenkeratdenharforlattmeg,såkasterdenkroppensinenda engang,ienbue,ogsåkommerdentilbakeoggjentarnummeret.Slikfortsetterden,isirkler,lekentoguanstrengt,oftei timevis,ogetterenstundvildenforsvinneigjen,nærmestlydløst,ogdenvilflyutmotdetstorehavogbliborte.Havhesten bryrsegliteomuvær.Mensjegkjemperforåholdekontroll påtamperogseil,lekerdenubesværetmedvinden,somforå minnemegpåatvindenerufarligdersomjegspillerpålagmed den.Jegreverderforseilene,båtenrettersegopp,ogverden blirlittroligere.Nårhavhestenslårfølge,erdetsomåmøteen gammelvenn,menjegvetatdersomjeghaddefaltoverbord, dersomjeghaddeliggetderivannetforlenge,ikulden,ogjeg haddeværtnærlivetsslutt,dahaddehavhestenkommetog plukketutøyneneminealleredeførjeghadderukketåtamitt sisteåndedrag.Vennskapetvårteksistererfordijegharskapt
det,menlikevelkjennerjegpågjensynsgledenhvergangvi møtes. Medbaugenmotnord,daharjegKvænangstindeneihekken.
Derpresserfjellenesegtettinnpådetlillestykketavlandde hartilrådighet,ogdepresserhverandreoppover,ogoppover, somomdeikkeheltfårpusteogmåstrekkesegopp,høytmot himmelenetterluft.Detersnøpådehøyestetoppene,meni fjæraerdetbart,slikdetgjerneernåomhøsten.Ibaugenhar jegBrynnilen,holmensommarkerergrensenmellomTroms ogFinnmark.RettinnenforBrynnilen,påfastlandet,derligger dettobygder,deneneiTromsogdenandreiFinnmark.Den enevendermothavetinord,ogdenandremothavetisør.Kun enkortveiskillerdeto,ogveienerikketilknyttetrestenav fastlandet.Ihveravdissebygdenebordetkunettmenneske, ettiTromsogettiFinnmark.Slikerdeadskilt,ogslikerde knyttetsammen,påhversinsideavfylkesgrensen,menfrakobletrestenavverden.ITromsliggerSeglvik,ogiFinnmark liggerAndsnes.
IAndsnesskullejegankretopp,slikmangeførmegharankret opp.FørankretmaniAndsnesforåhandle,foråbytte,forå ventepåbør.Jegskullegåttiland,ogjegskullesnakketmed detomenneskene,desomboradskilt,ogjegskullehørthistorienedehaddeåfortelle,historieromdaBrynnilenvarethandelsstedogetviktigknutepunktforferdselogfiskeri,dadet varpostkontor,fiskemottak,skoleogkaider,ogdadetbodde menneskerihusene.Detvardengangenfamilienelangskystenvartrespråklige,dakystfolketvarverdensborgere.Uten fastlandsforbindelsevardetilknyttethavet.Andsnesvarviktig,forhovedårengikktilsjøs,ogAndsnesliggernemligsentralt,detliggermidtmellomTromsogFinnmark,menidag
passererbåteneutenfor.Idagankrerjegikkeder.Idagstår Lopphavetisinvantekok,ogdetblåserkuling.Deneneste havnenbletattavenvinterstormforsnarttiårsiden,ogden haraldriblittgjenreist.Dakystfolketvendteblikketmotland, blekystendesentralisert.Derforseilerjegforbi,forbiBrynnilen,Andsnes,Seglvikogdetomenneskenesomikkefårbesøk ikveld,ogmensjegfortsetterinnoveriFinnmark,serjegat deterlysiethuspåland,ogjegtenkeratdetmåværedeiligå værederinne,idenlunevarmen,kanskjemedfyripeisenog matpåbordet,ogjegskullegjerneværtder,menjegerher,på Lopphavet,ogrirkulingen.
IBergsfjorderdetle,dererdetstille,dererdetgodeankringsforholdogskjermetforvestavinden,såjegseilerdit.Jeger trøttogkald.JegkanseutmotLoppa,øyaLoppa,ogjegskal dit,endag,foråsnakkemeddesomborder,menikkenå,for nåblåserdetformyederute,ogjegsøkeretterenlunankerplassforkvelden.Loppaeringenlunankerplass.Jegslipper nedseileneidetjegpassererMarholmen,fornåharjegkommetinnaskjærs,ogherervindenfraværende.Marholmen,det varderMarenbodde,ifølgeenavdemangehistorienesom vandrermellombåtene,debåtenemansporadisktrefferihavnenevedhalvforlattefiskevær.Marenpåholmenvinketinn skipbrudnesjømenn,folksomtrengtehjelp,fiskerehunkanskjehaddesjarmertpåkaiaiØksfjord.Såtokhunlivetav demderutepåholmen,stjaldetdehadde,ogkastetdempå havet.DetsiesatMarenendagbleavslørt,stiltforrettenog halshugget.Noenhevderathodethennesbleplassertpåen pålepåholmen,somenslagsadvarseltilforbipasserendeom atFinnmarkikkeerlovlydighetensunntak.Detstårenpålepå Marholmenidag,mendenerdetkunskarvensomhvilerseg på.JegharhørtatsjøfarerekanfåøyepåMaren,påkvelder
somdether,hvorhavetstårikokogskoddaertung,dakan mansehenne.Føttenehennesstårikkepåbakken,hunsvever overlandskapet.Hunvinkermothavet,vinkerdeginn,oghun kommermotdeg,nedfraholmen,nedifjæra,nedmotvannet, ogdakommerhunnærmere,overvannet,oghunernærnå, nestenheltvedrekka.Deterpåkveldersomdettehunhenter innsjøfolkiskumringen.JegserikkeMarenikveld.Kanskje erhunsolidarisknårdetstårkvinnertilrors.Jegserkunskarvekoloniensomharinntattholmen,ogjegstartermotorenfor åstyreinnmotBergsfjord.Iskoddaerdetheltstille,ogjeg følerenskamoveratdeterjegsombryterstillhetendenne kvelden.
Dettarentimeåsetteankeret.Jegersliten,jegersultenog frarøvetenergi,jeggjøraltdetjegikkeskalgjøre,sådetgår sakteogjegmåbegynnepånytt,menjegpusterluftogjeghar flauvindiansiktet,ogsnartkanjegtennelysinneogdrikke varmsjokoladeogkjennevarmenbreseggjennomkroppen tiljegblirendatrøttere,ogjegkansoveisengenmin,snart.
Denerikkevarm,denerfuktig,mendenerminogjegkan soveiden,ogkroppenminernåsåslitenatjeglikegjerne kunnesovetifjæra.Inneibåtenerdetlunt.Deterikkegrått oghardtogkaldtslikdeterute,detervarmefargerfraførti årgammelmahogni,ogdeterglatteoverflatersommankan strykehendeneoverogfølesprekkeneitreverket.Detertrangt påenmåtesomfølesromslig,fordeterikkeoverveldendeog stortinne,slikdeterute,mendeteroversiktligoghyggelig.
Derinnekanjeglagevarmmat.Jegkankutteoppdenløken jegkjøpteiTromsø,varmedenipannenmedlitthvitløk,litt soppoglitttørketreinsdyrkjøttsomjegfikkkjøptsistjegvar iAlta,ogdalukterdetstektløkihelerommet,ogjegslipper åkjennedieselluktenfraluftrørene.Nårmotorenslukkes,da
blirdetstille,ogmensjegtaravmegdesaltstenkedeklærne foråflyttekroppeninnivarmull,hørerjegkunlettklukking frasmåbrenningermotskroget.
Jegtroddedetvarfrihetiåseile,frihetiålavindogværsette kursen.Åpenthav,fritthav.Jegtenkteatseilingoglivetpå havetvardenstorefrihet,menjegglemteatbåten,atvinden ogatværetbegrenserallemuligheterforåtaegnevalg.Erdet virkeligfrihetiåalltidseileditvindenfører,ditvindenhar bestemtatmanskal,utenåkunnevelgeselv,velgehvorman skaldra,hvormanskalbli.Idagbestemtekulingenatjegikke skulletilAndsnes,jegskullehellertilBergsfjord.Likevelfant jegenfrihetiakkuratdet,åovergimegtilværetsbestemmelser.Frihetenfraåmåttevelge,frihetenfraåmåttetaavgjørelser.Jegoppdagetenapatisktilstandderjegkunnesvømme underdestrømforholdenesomvarbestemtformeg.Friheten iåværeovergitttilnoestørre,noesomfortellermeghvajeg skalgjøre.Frihetfraåhakontroll.Kanskjeerdetåtrosse væretlikesyndefulltsomåtrossefrihetenselv.Frihetensdom –Sartrementeatfrihetenvarenforbannelse,fordimennesketegentligikkekanhafullstendigfrihet.Likevelmåvimøte konsekvenseneavegnehandlingersomomdefulltoghelter våre.Daerkanskjedetåværeundersåttavværetenslagsfrikjennelsefradennedommen.Kanskje.Densistefrihet.Men nåharvarmensegetinnitreverket,ogdetlukteravgodmat. Deterrolig.Jegertrøtt,ogjegfallerisøvntilvuggingved ankerplassenutenforBergsfjord.
Etensligfyrtårnstårstautmotsotsvarteskyerienstorslåttkampmellomnaturenogdetmenneskelige.Saltvannslår hardtmoturørligeklipper,velteroverskarpesteinerogjager
landmasseneførdetforgjevesrullertilbaketildetrasende havetoggjentarstormløpetendaengang.Detersomom dragsugetforsøkeråtamedsegselvelandetutidypet.Hva erdetsomgjørhavetsåopprørtidag?Ihorisontenkjemper kunenkonturavenseilbåtmotvinden,samtidigsombølgene vedfyretskyllerillevarslendeoveretskipsvraksomtroligen gangbefantsegisammesituasjon.Sjørokkenfargerlandskapetigråtoner,luftenfyllesmedsalt,deterlitesomtyderpå atslagmarkenvilstilnemeddetførste.Langshorisontenkan mankanskjeenseetglimtavhåp,enlitenlysstripesomforsøkeråbrytegjennomhimmelensmørkefremføring,menselv lysetmågitaptnårhavetrustersegtilkamp.Nokengang tarsjøenetdyptpustførvannmasseneigjenhiversegnådeløst motland,og–«Dumågålitttilbake.»
Jegsugesutavlandskapetogbefinnermegietkaldtrompå NasjonalgallerietiOslo.Ensikkerhetsvaktserpåmegmedet strengtblikkoggestikulereratjegmåtaetskrittbakover.Pustenminharskaptenlitenflekkavduggpåglassetsomhengermellommegogmaleriet, Fyrpådennorskekyst,avPeder Balke.Bildetviserenubarmhjertignatur,inspirertavkunstnerensegneopplevelserfraenstormfulldagvedFinnmarkskystensøstligstepunkt,engangpå1800-tallet.Vardø.Akkurat der,ietøyeblikk,stårjegmidtidehardevindkastenemens væretvedVarangerfjordenruverpåveggenigalleriet.Detteer mittallerførstemøtemedFinnmark.Jegserpåfyret,påhvordandetstårerigertvedkysten,høytogurokkeligmotnaturen,ogjegtenkeratdetikkeersåoverraskendeatbildeter maltavenmann.DetfantesikkenoefyrtårnvedVardøpådet tidspunktetPederBalkereistetilFinnmark,i1832.Maleriet
haddeopprinneligtittelen Vardøfyr,menbleendretiettertid pågrunnavsinmisvisning.Hanmåhahattetbehovforåstille oppdennekampen,foråerigeredettebyggverketsomskulle ståderogkjempemotbølgenealene,kanskjeforåvisenaturensubestrideligekraft,kanskjeforåunderstrekemenneskets resiliens.
DetharsnartgåtttiårsidenjegmøtteFinnmarkskystenfor førsteganggjennometlerret,flerehundrekilometersørfor polarsirkelen.DengangenvarFinnmarkkunetlandnordenforsolen,etstedjegkjentegjennomøynenetilkunstneresom maltesineinntrykk,oggjennomordlydentilforfattereogdikteresomdelteraustavsineerindringer.Detvaretstedhvor naturenvarubarmhjertigoglandetvarpregetavmystikkog overtro,hvorFinnmarkenselvvarlikesagnomsustsomsine sagn.Detvaretstedmangeisørknaptkjentetil,ogomde kjentetildet,vardetknyttettilfordommerogstereotypier, etstedhvorbefolkningenervanskeligstilt,hvormenneskene levernomadiskogholderrein.Denfulle,brautendeogtaleførefinnmarkingen,allmuensomleverpåtrygdogvelferdsordninger.Detvar«oppinord»deretsted,idetubestemte, frarøvetsinselvstendigeidentitetogkultur,somomingen visstehvasomegentliglådernord.Dengangenhaddejegaldri settmørketidenslysendefargespilloverLopphavet,aldrikjent Varangerfjordenskjøligeøstavindmotkinnetellerhørtlyden avGjesværstappaneshektiskefugleliv.Jeghaddealdridanset medBarentshavetstaktfastedønningerellersettmidnattssolen strykeoverFinnkirka.DeuendeligegråtoneneiPederBalkes maleriervarnoejegtolketsomekspressivefremstillingerog kunstneriskfrihet.DetvarikkeførjegstoytterstvedNordishavetogstirretinnifargespilletfraenektehøststorm,atjeg skjønteatsamtidenskritikkmotBalkesurealistiskefargebruk
måhakommetframenneskersomaldrihaddesattsineføtter nordforpolarsirkelen–forjegharaldrisettsåmangefarger ietgråttlandskap.Imørketidenslanderlysetoverdådig.
Jegreistemotnordsåtidligjegkunne.FørstiretningfamiliegårdenSkotnesiLofoten.Kanskjefantjegnoederjegkunne knyttemegtil,mendetvarendalangtigjen,endaetstort stykkelandførjegkomhelttilishavsgrensen.Jegvetikke hvorforjegreiste.Kanskjefordijegikkefantdeninspirasjonenjegsøkteibyen,ellerkanskjeforårømmefradetsomvirketsomenuunngåeligfamilieforbannelse,hvorsåmangeav minenærmesteslektningersåuttilåhavneietlivpregetavrus ogmelankoli.Dengangenskyldtejegnokpåinspirasjonen, menkanskjetenktejeg,innerstinne,atdersomjegdrolangt nokvekk,langtnokunnadetlivetjegkjente,davillejegbli frifradenulykkelighetsomfulgtemeg.Jegvissteikkedaat jegvillefinnefragmenteravminfamiliehistorieblantforlatte tufterognedbrentenaustveddenytterstedelenavFinnmarkskysten,atjegselvtusenvisavkilometerframittutgangspunkt ikkekunneunnslippeminegenfortelling.
Dethargåtttreår.Treårsidenjegtenkteatlagnadenikkefølgermegovervann.Treårsidenjegantokathvisjegstadigbevegermegoverhavet,daerjegtrygg,forifolketroenskalman krysseovervanndersomondskapforfølgeren.Jegflyttetinn ienseilbåtfordijegikkelengerhaddenoeåtapepådet,fordi jegalleredebefantmegpådyptvann,ogjegtrengtesårtnoe somkunneflyte.Nåventersnartmintredjevinterombord.
Jegholderpusten.Jegfantenhavnforvinteren,troddejeg, iminedrømmersosean,detstedetjegserforanmegnårjeg lukkerøynene.Påenensligogvindblåstøy,heltnordilandet,
derfantjegenbryggesomkunnetaimotmeggjennomenlang vinter.Menhøstenvilledetikkeslik,forhøstensendteårets førsteorkaniminretning,ogdendroibryggen,ogdendro ibåten,ogdenkastettreverkpåsjøenogrevistykkertauog tamper.Istormenshetebledettydeligatjegikkevillekomme uskadetgjennomvinteren,forjegvet,ogallevet,atdenne orkanenvarkundenførsteavmangesomskalherjedetteåret, ogdeskalblistørre,ogdeskalblikraftigere.Detharblitt sluttenavoktober,ogjegmåreisevidere,ogendavetjegikke hvorjegskal,menjegvetattidenerknapp,fornåforsvinner solen,ogvinterenkommer,ogstormeneslippermegikkefrem. Nåventerdeikø,deavløserhverandrederute,ogherseiler jegimørketutenretningogutenanløp.
Deternatt,mendetkunnelikegjerneværtettermiddag,eller formiddag,forsolenvisersegknaptnå,kunnoentimermidt pådagen.Deternatt,ogforanmeg,ibaugen,erdetingenting, dererdetsvart.Derfremmefinneskunhavet,ogimørket følerjegmegsomdetenestemennesketiverden.Jegvetatleia utertrang,menjegserikkelandet,kundehvitekrusningene frabølgetoppeneidetdetrefferskjærogklipperrundtmeg. Bølgeneerminenesteindikasjonpåatlandeterder,forjegser detkanskjeikke,menjeghørerdet,nårvannmasseneknuses motsteinene,dahørerjegdet.Jegserikkesjøenheller,men jegvetatdenerhøy,forjegkjennermegtidvisvektløs.Etsted lengerfremmepådekkharenfenderløsnetfraknutensin,og denrullerhvileløstrundt,fremogtilbake,ogjegvetatdenvil endeihavet,menjegkanikkegåditfremogreddeden,for davilkanskjejegogsåløsne,ogrullehvileløstrundt,ogende ihavet.Dethenderjegserantydningertilbølgerakkuratidet depassererbåten,mendeteraltjegser.Jegtrordetmåvære skodde,forjegskulledahasettenfyrlykt,etstedforbabord,
ogjegburdeforrestensettekursenmotbabordsnart,straks jegerutenforleia,foribaugenliggerkunstorhavet,ogselv omjegikkeharnoeanløp,vetjegatdetikkeerditjegskal. Detfinnesenøy,isør,Sørøya,ogderliggerdetenfjord,og idenfjordenhardetakkuratblittsattoppenheltnybrygge. Jegholderfireknop,forselvomvindenergod,sørgerbølgeneforåpressemotbåten,ogdamådenklatreoppoverfor ånåtoppene,ogsåmådenhivesegnedmotdypetpåden andresiden.Detertungtforenbåtåklatremottyngdekraften.Idettetempoetkanjegregnemedåværefremmevedden nyebryggenomnoentimer,engangtidligommorgenen,like førverdenvåkner,ogdakanjegspørreomikkejegkanblider overvinteren,ogkanskjesierdeja,ogkanskjekanjegpuste igjenda,ogsåkanjeginviterepåkaffevedmittnyehjem, imittnyehjemstedforvinteren,ogjegkanblikjentmedde somborder,ogjeghåperdeerhyggelige.Jegfårbølgespruten rettiansiktet,forkalesjensomersattoppsombefestningmot sjøogvind,blerevetistykkerdaorkanenherjet.Jegharenda ikkeryddetoppfillene,ogsompåetspøkelsesskiphengerdei løsetråderrundtroret,rundtmeg.Ellererdetkanskjeregnet jegkjenner,dekaldedråpenesomgjørkinneneminestramme. Regnerdetnå?Erdesalte,dissedråpene?Deterikkelangttil Sørøya,menimørketfølesnattentidløs.
