kvelden, da jeg kom hjem fra kontoret, ropte portneren til meg da jeg gikk inn i heisen. Det pøsregnet ute. Skoene mine var våte. Jeg var iskald, og lengtet etter å komme meg inn i leiligheten. «Hva er det?» spurte jeg utålmodig. «Pakke,» sa han. Jeg kikket ut på gaten gjennom de svære glassrutene i lobbyen. Baklysene på en bil skinte mot den våte asfalten. Jeg ville bare ta en glovarm dusj og få meg en kopp te. Portneren ga meg en bærepose som inneholdt en brun pakke omtrent på størrelse med en skoeske. Jeg stakk den under armen og tok heisen opp til studioleiligheten min i trettifjerde etasje. Far kjøpte den til meg før jeg tok jusseksamen. Jeg sjekket telefonsvareren: to beskjeder. På bordet lå en stabel med regninger og reklame. Lukten av vaskemidler hang igjen der inne, så jeg åpnet balkongdøren. Det regnet fortsatt, og skyene hang så lavt at jeg nesten ikke kunne se over til den andre siden av East River. Under meg tettet trafikken seg til på Second Avenue og Queensboro Bridge. Etter å ha dusjet tok jeg pakken ut av posen. Jeg dro umiddelbart kjensel på min mors skrift. Hun sendte meg av og til gratulasjonskort eller avisutklipp som hun trodde jeg ville – eller i det minste burde – være interessert i. Hun hatet telefonsvarere, og dette var hennes måte å legge igjen en beskjed på. Men det var lenge siden sist hun hadde sendt meg en pakke. I esken lå det en bunke gamle fotografier, dokumenter og papirer som tilhørte far, i tillegg til noen få linjer fra henne: Julia Jeg fant denne esken da jeg ryddet på loftet. Den hadde 27
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.