Keret blaibok

ham ut umiddelbart. Hør, sier jeg, i et forsøk på å snakke fornuft med ham. «Hør selv,» sier han surt, og spenner hanen på pistolen. «Enten forteller du meg en historie, ellers så får du en kule mellom øynene.» Jeg kan se at valgmulighetene mine er begrenset. Fyren mener alvor.

«To mennesker sitter i et rom,» begynner jeg. «Plutselig banker det på døra.» Fyren med skjegg stivner til, et øyeblikk tenker jeg at historien kanskje har grepet ham, men det har den ikke. Han lytter etter noe annet. Det er noen som banker på døra. «Åpne døra,» sier han, «og ikke prøv deg på noe. Uansett hvem det er, få dem til å stikke – og gjør det fort, hvis ikke kommer dette til å ende dårlig.»

Den unge mannen foran døra utfører en spørreundersøkelse. Han har et par spørsmål. De er korte. Han spør om den høye luftfuktigheten i sommer, og hvordan den påvirker humøret mitt. Jeg sier at jeg ikke er interessert, likevel dytter han seg forbi meg og går inn.

«Hvem er det?» spør han, og peker på fyren med skjegg.

«Det er nevøen min fra Sverige,» lyver jeg. «Faren hans døde i et skred, og han er kommet for å delta i begravelsen. Vi satt nettopp og gikk gjennom testamentet. Kan du vennligst respektere privatlivet vårt og gå?» «Kom igjen, kompis,» sier intervjueren og klapper meg på skulderen.

«Jeg har bare noen få spørsmål. Gi en stakkar sjansen til 9