Kalde føtter, varme hjerter

BJØRN ARILD ERSLAND

Kalde føtter, varme hjerter Illustrert av Bård Sletvold Torkildsen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 ISBN 978-82-02-59811-2 1. utgave, 1. opplag 2018 Illustrasjoner: Bård Sletvold Torkildsen Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018, Satt i 12/17,5 pkt. Sabon og trykt på 130 g Arctic Volume Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Skulle hatt en glemmeknapp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Der Thea er. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 To sekker tett i tett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 De beste plassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Flytt deg, Leo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kjipt i kjellerstua . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Snømonster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Vi kysset i sommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Lyden av jentene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Fire dunk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Frokost med skistøvler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Barteguttene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Leos plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Førstemann ned!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 En bakke til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 «Aldri kysset noen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Gutten som fløy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 «Magnus, du er gal» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Hva koster en redningsaksjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Adjø til barteguttene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Benken i snøhula. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Skulle hatt en glemmeknapp

Snøen knirker under skoene. Månen lyser på himmelen, og mellom månen og Magnus henger gatelyktene. Bussholdeplassen bader i lys. Klassen skal på tur. Magnus skal sove borte resten av uka.

Pappa bærer sekken og skiene. Magnus skulle helst holdt pappa i hånda, men det kan han ikke når alle ser dem. Runar står ved bussen og tar imot når elevene kommer.

«Fantastisk tur dere får,» sier pappa.

«Ja, det er en herlig gjeng,» svarer Runar.

Runar er verdens beste lærer, men det ville vært enda bedre om pappa var med i tillegg. Magnus har hatt en klump i magen helt siden i høst da Runar begynte å snakke om leirskole. Nå føler han hjemlengselen helt ute i fingrene. I dag har han løpt på do hundre ganger. Det er som når han skal spille kamp og magen blir løs og rar og han må inn i garderoben under oppvarmingen.

Magnus er den eneste som ikke gleder seg til leirskolen.

5

6

Mora til Nora er med som ekstra voksen. Nå står hun ved bussen og hjelper sjåføren med å ta imot bagger og sekker.

Hun blander seg i ting hele tiden. Før sommerferien var hun med klassen på grilltur. Da laget hun regler om hvor mange pølser de kunne spise og at det ikke var lov å bade etter maten.

7

«Kom hit med bagasjen!» roper hun. «Gi sekkene til Steinar, sjåføren vår! Ingen har lov til å ta med bagger og sekker inn i bussen. Det er det ikke plass til.»

«Vi har snakket om hvordan det er å grue seg,» sier pappa. «Jeg hadde det helt likt da jeg var så gammel som Magnus.»

Runar legger en hånd på skulderen til Magnus.

Magnus snur seg for å se om noen hører hva de snakker om. Heldigvis er bussen i gang. Lyden av motoren er høyere enn stemmene deres.

«Ja, det er vanlig å lengte hjem før en klassetur,» sier Runar. «Men vi har så mye vi skal gjøre at det blir ikke tid til hjemlengsel.»

Pappa gir sekken til sjåføren. Magnus følger pappa hele tiden.

«Har du husket alle tingene?»

Det kommer frostrøyk fra munnen til pappa når han snakker.

«Jeg tror det,» sier Magnus.

«Den nye soveposen?»

«Mamma putta den i sekken.»

«Godteriet?»

8

«Det ligger i topplokket.»

«Bra,» sier pappa og klapper ham på ryggen.

«Da må du ha en fin tur.»

Magnus hater at pappa ikke kan vente til bussen har kjørt. Pappa mener at det ikke er lurt å hale ut avskjeder. Slik har det vært siden barnehagen. Det verste Magnus visste, var når pappa gikk fra avdelingen. Magnus ville ha en ekstra klem og en klem til, men det var det aldri tid til. Pappa skulle rekke jobben. Magnus fant på unnskyldninger for å holde pappa igjen. Han sa at han hadde vondt et sted eller så fant han noe de kunne se fra vinduet.

«Kanskje du og jeg og mamma kan stå på ski sammen til helga?» spør han.

«Ja, det gjør vi,» sier pappa. «Vi kjøper inn til taco på kvelden, og så drar vi i bakken lørdag morgen.»

Magnus gleder seg allerede.

«Men nå må du kose deg,» sier pappa.

Magnus gir pappa klemmen sin. Skjegget stikker mot kinnet. De står slik mens Magnus puster inn den gode lukta av pappa, den han har kjent hele livet og som er der når han får nesa helt inn i halsgropa hans. Til slutt må han slippe taket.

Pappa går mot bilen og snur seg ikke før han 9

åpner bildøra og skal til å sette seg inn i førersetet. Da vinker han. Samtidig er det noen som prikker Magnus i ryggen.

«Har du husket høyttaleren?» Det er Leo. «Nei, det er ikke lov med høyttaler,» sier Magnus.

«Men du sa du skulle ta den med likevel!»

«Det var det du som sa.»

Dette er dagen hvor alle maser om hva Magnus må huske. Hadde det vært mulig, skulle han laget en glemmeknapp. Så kunne han glemt alt. Han ville glemt at de skulle på tur. Han kunne vært hjemme uten å vite at det var leirskole, og på fredag kunne han trykket på knappen igjen og fått hukommelsen tilbake.

Magnus liker å sove i sin egen seng. Han liker de dagene hvor han står opp om morgenen og spiser frokost og går til skolen. Han liker når det ringer inn og Runar låser opp klasserommet, og når han setter seg på stolen og kjenner at lukta i klasserommet deres er annerledes enn i de andre rommene. Han liker klassen sin. Det beste med skolen er gruppearbeid, slik som før jul da han og Thea var på gruppe samme. De skulle fortelle om et land i Europa.

10