Utopia
61513 Utopia – s. 1
10.10.2023 14:31
61513 Utopia – s. 2
10.10.2023 14:31
Thomas More
Utopia Oversatt av Tor Ivar Østmoe
61513 Utopia – s. 3
10.10.2023 14:31
Thomas More Originalens tittel: De optimo reipublicae statu deque nova insula Utopia Oversatt fra latin og med innledning av Tor Ivar Østmoe Avsluttende essay av Kristin Gjerpe Norsk utgave: © Thorleif Dahls Kulturbibliotek og CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2023 ISBN 978-82-02-80291-2 1. utgave, 1. opplag 2023 Omslagsillustrasjon: Johan Nord Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Sats: Type-it AS, Trondheim 2023 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Satt i 10/14,4 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Thorleif Dahls Kulturbibliotek ble opprettet i 1956 av filologen, mesenen og reklamemannen Thorleif Dahl som en selvstendig stiftelse. Stiftelsen støtter og utgir oversettelser av klassisk og norrøn litteratur samt filosofiske verker og ordbøker. Bøkene i Thorleif Dahls Kulturbibliotek utkommer på Cappelen Damm, og omfatter en lang rekke av verdenslitteraturens klassikere. Stiftelsens styre består av fire medlemmer hvorav to utpekes av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og to av familien Dahl. www.kulturbiblioteket.no
61513 Utopia – s. 4
10.10.2023 14:31
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Av Tor Ivar Østmoe
7
Utopia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledende følgetekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første bok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre bok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende følgetekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31 33 57 102 187
Landet som ikke er. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Av Kristin Gjerpe
205
61513 Utopia – s. 5
10.10.2023 14:31
61513 Utopia – s. 6
10.10.2023 14:31
innledning Av Tor Ivar Østmoe, førstelektor i latin ved Universitetet i Oslo
Thomas Mores Utopia, «Ikke-stedet», kom ut for første gang i 1516.1 Kortformen kom raskt i bruk, men som vanlig på den tiden var den fullstendige tittelen lang: De optimo reipublicae statu deque nova insula Utopia, «Om et lands beste forfatning og om den nye øya Utopia». Utopia er en typisk humanistisk bok. Humanistene var forfattere og intellektuelle med antikk gresk og romersk historie og litteratur som felt, som ville bruke sin kunnskap til å kommentere og påvirke politikk, kultur og religion i sin egen samtid. Antikken hadde høy prestisje og bød samtidig på politiske, filosofiske og litterære modeller. Også kristendommen oppstod i antikken, og Utopia bygger derfor på både hedenske og kristne forbilder. At humanistene også hadde et internasjonalt miljø, er tydelig i Utopia. Den ble skrevet på samtidens lingua franca, latin, av en engelsk forfatter og kom ut første gang i Leuven i Belgia, utstyrt med anbefalinger fra franske, engelske, flamske og hollandske prominenser. Som mange andre humanister var More produktiv, og 1 Førsteutgaven kom i Leuven i Belgia i 1516, fulgt av lett reviderte utgaver i Paris (1517) og Basel (mars og november 1518).
7
61513 Utopia – s. 7
10.10.2023 14:31
hans samlede verker på latin og engelsk utgjør fjorten bind, inkludert oversettelser fra gresk og latin. Den første oversettelsen av Utopia, til tysk, kom i 1524, den første til engelsk i 1551. Den første fullstendige oversettelsen, dvs. av begge bøkene i verket, var til italiensk i 1548. Boka regnes i dag som grunnleggende for utopien, en litterær sjanger senere praktisert på latin og mange andre språk. Eksempler er Francis Bacons Det nye Atlantis (1626) og Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske reise, først utgitt på latin som Nicolai Klimii iter subterraneum i 1741. More ble født i London i 1478, som sønn av advokat og dommer John More og hans kone Alice. Fra fem års alder gikk han på latinskole, og han fikk senere plass i huset til en høyt plassert embetsmann, John Morton, som pasje, altså en slags lærling.2 Etter universitetsstudier i Oxford fulgte læretid som advokat i Londons rettsdistrikt, Inns of Court. Her kom More også i kontakt med byens humanistiske miljø, som dyrket den litterære arven etter Cicero og andre førkristne forfattere. Senere var han advokat, parlamentsmedlem og visesheriff, dvs. dommer, i London. Rundt 1505 stiftet han familie, med Joan Colt. Rundt 1515 ble han utpekt til rådgiver for kongen, Henrik VIII, og dro på et diplomatisk oppdrag til Flandern, i dag nord i Belgia. Deler av Utopia ble til på denne reisen, og boka utgitt året etter. More ble dømt til døden ved halshugging i 1535, som en følge av Henrik VIIIs tvist med paven i Roma da han ville skille seg fra sin kone. I 1521 ble More utnevnt til knight (ridder), med rett til å bruke titten Sir. Fire hundre år etter henrettelsen ble han 2 John Morton (ca. 1420–1500) var kansler (Lord Chancellor), biskop av Canterbury, og, fra 1493, kardinal.
8
61513 Utopia – s. 8
10.10.2023 14:31
kanonisert som katolsk helgen, med tittelen hellig (Sanctus), og ved årtusenskiftet ble han utnevnt til skytshelgen for advokater, statsledere og politikere. Til grunn for denne vedvarende statusen ligger i særdeleshet Mores Utopia, og måten han døde på.
Utopias oppbygning Hoveddelen av Utopia utgjøres av to bøker, på latin libri. Slik inndeling går tilbake til antikkens papyrusruller, der én rull kunne svare til femti sider i en moderne trykt bok. I tillegg kommer paratekster plassert før og etter de to bøkene. Paratekster er ledsagende tekster som tjener som markedsføring og veiledning til leseren. En vanlig form for paratekst i dag er sitater fra anmeldelser utenpå bøker (såkalte blurbs), i Utopia er de, slik det var vanlig den gang, formet som æresvers og brev. Første bok foregår i den kjente verden, nærmere bestemt Flandern og Antwerpen. Den begynner selvbiografisk, når More forklarer at han reiste dit på diplomatisk oppdrag for den engelske kongen. Men den blir snart til fiksjon, i form av et møte mellom personer som er dels virkelige, som More selv og hans venn antwerperen Petrus Aegidius (eller, på flamsk, Pieter Gillis), dels fiktive, som den oppdagelsesreisende Raphael Hythlodaeus. Møtet er formet som en dialog der flere spørsmål tas opp: om en vis mann bør tjene en fyrste som rådgiver, hvordan tyveri bør straffes, og om verdien av privat eiendomsrett. I diskusjonen rettes blikket mot politiske forhold i samtidas europeiske land, og underveis nevner Hythlodaeus også et besøk i England, hos den samme John Morton som hadde vært Mores lærer. Men 9
61513 Utopia – s. 9
10.10.2023 14:31
More har allerede hørt fra sin venn Gillis om Hythlodaeus’ reiser, og Hythlodaeus går med på å fortelle om den underfulle øya Utopia, der han har oppholdt seg i over fem år. I andre bok presenteres øyas politiske ordninger og levevis. Et emne som diskuteres særlig grundig, er utopiernes meninger om moralfilosofi (etikk). Her blir det klart at øyboernes livsform bygger på idealer både fra den hedenske antikken og Mores kristne samtid, i typisk humanistisk ånd. En kort avslutning på boka bringer samtidig til ende dialogen som kom i gang i første bok. De to bøkene speiler hverandre. Den første gir en kritikk av europeiske forhold, den andre et alternativ fra en hittil ukjent verdensdel. Der den første rommer en dialog, som på tross av en selvbiografisk ramme er humoristisk og satirisk, gir den andre en beskrivelse som selv om den er åpenbart usannsynlig, er holdt i en nøktern og saklig stil. Samtidig legger første bok med sin elleville fortelling nettopp opp til den andres mer trauste katalog. I den første oppfordres nemlig Hythlodaeus av samtalepartnerne til å gå i tjeneste hos en konge, så kunnskapene hans kan komme andre til gode og han selv kan få noen bonuser for seg og sine. De underbygger til og med oppfordringen med et sitat fra antikkens berømte filosof, Platon – om at et land ikke får et godt styre før det er filosofer som sitter ved roret. Men Hythlodaeus avslår, og begrunner dette med flere eksempler på hvor uforbederlig slette og inkompetente monarkers rådgivere er. Forpliktelsene overfor familien har han allerede innfridd, sier han, og Platon-argumentet avviser han med en lignelse hentet fra samme filosof, en som fraråder tenkere å kaste bort tiden på slike som ikke vil høre. Til sist holder han et glødende innlegg mot privat eiendomsrett. 10
61513 Utopia – s. 10
10.10.2023 14:31
Etter dette er det klart for samtalepartnerne at han nok ikke vil la seg overtale, og det er nå, etter at Hythlodaeus tydelig har vist at han hverken kan eller vil gjøre nytte for seg i en fyrstes råd, at han bes om å beskrive øya Utopia og dens, i ordets rette betydning, verdensfjerne ordninger. De to bøkene rammes i sin tur inn av en annen samtale, nemlig mellom tidas ledende humanister, som i paratekstene framstår som et internasjonalt kollektiv av gode venner. I sin Ars Poetica (Brevet om diktekunsten) gir den romerske dikteren Horats råd til forfatterspirer. Ett er å skrive til både nytte og glede.3 Rådet ble til en humanistisk trossetning, og klinger med i Utopias paratekster, som inkluderer både vittige æresvers (epigrammer) og brev som er dels formelle og tar opp politiske emner, dels fortrolige og tar opp personlige forhold. De ble ikke samlet av More selv, men av Erasmus fra Rotterdam (1466–1536), Mores venn og tidas mest berømte humanist. I dag er han kjent blant annet for en teologisk debatt med Martin Luther og for å ha utgitt Det nye testamente på originalspråket gresk for første gang i trykt form, men han var en produktiv skribent med over hundre bøker i forskjellige sjangre og flere tusen bevarte brev. Høsten 1516 skrev More til Erasmus og ba ham forsyne boka med anbefalinger fra kjente humanister og politikere. Først ut er Erasmus selv, med et kort og ironisk brev der han både hyller og kritiserer More. Så kommer Guillaume Budé (1467–1540), humanist, tekstutgiver og rådgiver for den franske kongen. Tredje paratekst besørges av en statsmann: luxemburgeren Hieronymus van Busleiden 3 Ars Poetica, linje 343: Omne tulit punctum qui miscuit utile dulci, «Den som kombinerer nytte og behag, får alle med seg».
11
61513 Utopia – s. 11
10.10.2023 14:31
(ca. 1470–1517), embetsmann og rådgiver for fyrsten i området, kong Karl av Castilla. Han var også sponsor for et humanistisk lærested i Leuven, et collegium trium linguarum, med undervisning i de tre språkene hebraisk, gresk og latin. En siste paratekst er bokas tittel. I brev før utgivelsen kaller både More og Erasmus den for Nusquama, men fra og med førsteutgaven er tittelen Utopia, kanskje endret av Erasmus, som fulgte trykkingen av boka i Leuven. Begge kan oversettes med «Ikke-stedet» og er nydannelser, det første av det latinske nusquam, «ingensteds», den andre av de greske ou «ikke», og topos «sted». Allerede Utopia-navnet er altså lek med ord og tjener et typisk humanistisk formål: å kalle på latter og refleksjon samtidig.
Utopias sjanger Hvordan skal vi lese Utopia? Er den en satire over politikk i datidens Europa, er den politisk filosofi med oppskrift på et lykkelig samfunn, eller tvert imot harselas med slike oppskrifter, altså utopier? Et sted å søke svar er i bøkene som kan ha inspirert More til å skrive. Utopia er formet som en filosofisk dialog, en sjanger med antikke forbilder som Platon og Cicero, men som også ble brukt i middelalderen. Grunnleggende er at et vitenskapelig emne, ofte innenfor politisk filosofi eller etikk, legges fram som en dialog mellom to eller flere skikkelser som kan være dels virkelige personer, dels fiktive. Sjangeren innebærer dermed en blanding av virkelighet og fiksjon, med et innhold som er faglig troverdig, men i form av en samtale som kunne ha funnet sted, men aldri har gjort det. Forskjel12
61513 Utopia – s. 12
10.10.2023 14:31
lige litterære virkemidler brukes i tillegg for å skape drama, for eksempel kommer dialogen ofte i stand som følge av et uventet møte, gjerne med en mystisk fremmed. I Platons dialog Lovene ledes diskusjonen av en skikkelse kalt «den athenske fremmede». I Utopia heter den fremmede Raphael Hythlodaeus. Teksten er bygd opp rundt ham, som begynner med å kritisere samtida, for så å varte opp med en beskrivelse av en ny og ukjent verden. Med blandingen av fiksjon og virkelighet og bruken av litterære virkemidler er filosofisk dialog en sjanger fylt av ironi, der leseren ikke helt kan vite forskjellen på skjemt og alvor. I Utopia er dette tydelig fra starten. I paratekstene innledningsvis er et gjennomgangstema øyas beliggenhet, som Hythlodaeus visstnok skal ha påvist, men uten at noen av tilhørerne hans fikk med seg hva han sa (s. 47, s. 51). Et annet eksempel er når More i brevet til vennen Aegidius forklarer at boka har blitt forsinket fordi han har vært travel, mens han likevel finner tid til å utbre seg om en manns forpliktelser overfor familie og husstand (s. 50). Selv om Utopia har en dialogisk ramme, gir den også en detaljert beskrivelse av Utopia-øya. Modell for denne vekslingen kan være progymnasmata («forøvelser»), et program for stilskriving brukt i skolen fra antikken til moderne tid. Her øvde elevene blant annet på å beskrive mennesker, steder eller ting, og beskrivelsen skulle være både etterrettelig og interessant.4 I Utopia brukes en nøktern og vitenskapelig språklig stil til å forme en beskrivelse som er nøyaktig, men også framhever det utrolige. Vi leser for eksempel at øyas grunnlegger Utopus skapte den om 4 For en presentasjon på norsk av progymnasmata, se Andersen, I retorikkens hage, s. 62–65 og 242–249.
13
61513 Utopia – s. 13
10.10.2023 14:31
fra halvøy til øy, og at utopierne har flyttet skoger for å ha tømmer lett tilgjengelig. Selv om den beskriver et tenkt samfunn, er Utopia også en reiseskildring, med både antikke og samtidige paralleller. På Mores tid hadde europeerne nylig fått øye på en ny verden, Amerika. Beretninger derfra var populær lesning, og Utopia låner fra dem. Det er også flere antikke forbilder, som den greske historieskriveren Herodot, som forteller om forskjellige folkeslags merkverdige skikker, Homers Odyssé om heltens eventyrlige reise hjem fra Troja, og tekster av Platon og Horats om verdener utenfor vår egen: Atlantis og De salige øyer. En forfatter More var spesielt opptatt av, og som han også oversatte, er den greskspråklige Lukian fra Samosata (f. ca. 120 e.Kr.). I Lukians reiseberetning Sanne historier (Alethe diegemata) er det ikke lenger noen tvil: Innledningsvis forklarer fortelleren at han forteller noe han aldri har opplevd, og som ingen heller noen gang vil komme til å oppleve. Men også etter antikken finnes fantastiske reiser. Den andalusiske filosofen Ibn Tufayl (ca. 1106–1185) beskrev i boka Hayy ibn Yaqzan («Den levende, sønn av den våkne») en fiktiv øy med paralleller til Utopia, en bok More kan ha kjent gjennom en latinsk oversettelse av Pico della Mirandola, berømt humanist og et av hans forbilder.
Utopias innhold Som mange av sine samtidige er More sparsom med referanser, men forskere har pekt på mulige inspirasjonskilder til Utopias idemessige innhold.5 En er Platon, som tar opp 5 I denne boka følges vanlig referansesystem for antikke tekster, med forfatter, tittel, og boknummer og kapittel skilt med punktum. Mangler boknummer, er
14
61513 Utopia – s. 14
10.10.2023 14:31