Hunsomgår
SamarYazbek Hunsomgår
OversattfraarabiskavOdaM.Winsnes
SamarYazbek Originalenstittel: al-Mashsha’a OversattfraarabiskavOdaMyranWinsnes
Copyright©2017SamarYazbek, al-Mashsha’a ThisbookispublishedbyarrangementwithRayaAgencyforArabicliterature, France,andLiteraryAgencyWandelCruse,France
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2018
ISBN978-82-02-55394-4
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegvetikkeomduerensånnsomlikeråsitteogkjenne påpapiretnårduleser;omdularfingreneløpeoverarket langslinjenejegharskrevet.Isåfallskaljegikkegåmeri detaljomfingreneminesomstrykeroversidene.
Jegkomtilåtenkepånoe.Hvisjegtardenenormebunkenmedarksomliggeripappeskenerundtmegogsprer demutover,kanjeglageendragesomerlikestorsomflyet somsirklerrundtoverhodetpåmeg.Detsomopptarmeg hernedeikjelleren,haringenbetydningfornoenandreenn megselv.Altjegskrivertildeg,kommersikkerttilåforsvinne,oghvisduskullekommetilålesedet,villedetvære rart.Littsomatdeterrartatjegbleannerledesennalle andre.Jeggreierikkeåslutteågå.Jegvarknaptkommet tilverdendajegbegynteågå,ogsidenharjegikkegreidå ståiro.Jeggåroggår.Veienharingenende,føttenemine lederan.Degår,ogsåmåjegbarehengemed.Jegvetikke hvorfordetersånn,ogdutrengerikkeåforstådet.Forbannelsensomhengerovermeg,bryrseguansettikkeomhva duforstårellerikke.
Hvisdugjørsomjegsiernå,såskaldusedeterenfin måteåstengeuteflydurenpå:Trekkethvittark,forsik-
tig,forsiktig,utavenstorbunkeutenatarkenesomliggerover,ramlerned.Tenkdegatdeterentynnblodåredu fiskerfremfrahjertetogleggerutoverpåetfastunderlag. Jegbrukeretkaffebrett.Jegsnurdetoppnedogbrukerdet somskrivebord.Jegholderdenblåpennenjegfantnedei bunken.Ogsåbegynnerjeg.Ikkegidegikastmedsliktfør duharenklarstemme,ogikkegidegførdubesvimerav utmattelse.Avutmattelse,ikkefrykt,fornårdenblåpennenlekermedordeneoverdethvitearket,mådenforstå hvorfor.Hvisikkebetyrdetatjegikkehargreidågideg riktiginstruks,ogatdethvitearketikkelikerdeg.Ogda blirdualdrikvittflyduren.
Jegvetikkehvemduer,menjegantaratenellerannen kommertilålesedisselinjene.Deterikkesikkertdetbetyr såmyefordegakkuratnå,forduerjofremdelesenukjent person.Værsnillåikkemukkeoverdigresjonenejegbegir megutpå.Jegharnemligikkegåttpåskoleslikdefleste andrebarnhar.Jeghartilgjengjeldlestallebøkenejeghar fåttkloai,selvomjegskjønteliteavdem.Jegharlærtmeg demutenat.FruSuadgapskrattetalltidnårjegplukketfrem storebind,spesieltdeomkunsthistorie,ogdykketnedmellomsidene.
Dumåikketrojegerredd,menjegharfåttdetformegat jegerenavGudssmåtabber,somhanbegårfratidtilannen nårhanerlittåndsfraværende.Kanhendeliggerdeten nådeløsfornuftbakdethele.Jegharalleredesagtdet,men jegmåsikkertminnedegpådet:Deterikketankenesom styrermeg;deterbenasomstyrerdem.Jeggreierikkeå stoppedeforbannedebena.Jeghaddeendrømomatdelot meggåoggåtiljeglåbevisstløsigjen!Detskullejeggjerne haopplevd,omsåbareforåsehvordehaddeledetmeg.
Morsadeoppdagetdetgansketidlig.Dajegførstgreide åståoppreist,byksetjegfrem,ogdetvarmerkelig.Det hørespussigut,mendufårværsågodåtromeg.Detrodde førstjeghaddeenhjerneskade,menlegeneslofastatdet ikkevarnoeiveienmedhodetmitt.Mornektetåleggemeg innpåpsykiatriskavdeling,ellergalehuset,somdetheter. Devarreddeformeg,mendetgjordemegingenting.Jeghar uansettaldribryddmegsærligomverdenutenfor,såjegså helleringennytteidenseigemuskeleninneimunnen,den folkkallerfortunge.
Jegbleetterhvertklaroveratjegikkegreideåslutteå gå,mentilåbegynnemedskjøntejegingenting.Jegvetikke heltnårjeglærtemegfargene,menjegoppdagetiallefall såsmåttatjegharenlitenneseogenmunnsomligneren pistasjnøtt,sommorsier.Jeghuskerhellerikkenårjegble tjoretfastforførstegang.Nårviskulleut,bandtmorhøyrehåndenmingodtfastisinmedetskjerfellerettau.Når hunskullepåjobb,bandthunmegfasthjemme.Hungråt menshungjordedet.Detgjordehunhelttildendagenhun forsvant.Jegskalfortelledegmeromhvordanhunbandt megfastsenere.
Jeghuskerførstegangdeoppdagetathodetmitter underlagtbena.Jegvarfireår,ogjegvarmedmorpåjobb. Jegvarbundetfastinneibøttekottetpåskolen.Hunhadde ansvarforrenholdetavtoaletteneogklasserommene,og hunsattefremteogkaffepålærerrommetogpåkontoret.SkolenlåmidtiDamaskus.Vimåtteskiftebussforå kommeosshjemigjen.ViboddeiutkantenavJaramanaleiren,søriDamaskus.Jeghåperinderligduslipperåopplevedetstedet.
Dendagenjegskjønteatjegikkegreideåslutteågå,
holdtmorpåålåsealleskuffeneiskapeneinnepåbøttekottet.Hunløsnetknutenpåskjerfetogstrakteuthåndenfor åbindemegfastrundthåndleddet.Hunsukketogsnudde segetøyeblikkforårettepåhijabenførhunskulleut.Det varbaresnakkometkortøyeblikk,mendefåsekundene varnoktilatføtteneminelaavgårde,ogdegikkfort.Jeg vetikkehvadeskulleutenfor,mendamorløsnettauet, vardetsomomdetvokstefremvingermellomtærnemine. Jeglapåsprangutmotgata,ogganskesnartvarjegien heltannenverden.Jegtenkteikkepååbegynneågråte,jeg blebaremedføttenemine,ogdetvarheltfantastisk.Jeg kryssetgaterogfortauutenåsvingeunnanoe.Jegenset ikkeverdenomkringmeg.Plutselighaddefolkstiltsegopp rundtmegiring.Føttenestoppetikkeavdengrunn,og jegskrekikke.Devillevitehvajeghet,bådetilfornavn ogetternavn,menjegvarblittheltstum.Jegsåopppåde gapendemunnene.Devarsomsmåhulliveggen.Jeghadde ingenbegrepomhvorlangtiddetvargåttdamorplutseligstoderoghulketoggråtogvilleløftemegoppiarmene sine.Jegvartynnogspinkel,såfolktroddeikkejegvarmer enntreårgammel.Morknugetmeginntilsegogløp.
Hunsnakketaldriomdetsomhaddeskjedd.Hunprøvde ikkeåfåmegtilåsnakkeomdetheller,meniløpetavde nestefireåreneoppsøktevidenenelegenetterdenandre foråprøveåfinneuthvasomfeiletmeg.Jegsnakketaldri igjenetterdetlilleopptrinnet.Jeghørtebarestemmenmin nårjegresitertekoranvers.Deterenheltannenhistoriejeg skalfortelledeglittsenere.
Dumåikketrodeterenromandusitterogleser.Dette ervirkeligheten,ogjegskriverforåprøveåforståhvasom egentligharskjedd.
Altvartilbaketildetvante.Jegblemedmorpåjobben, mennåfikkjegværehoshunsomhaddeoppsynmedskolebiblioteket.Allevarsågladeimor,sådevillemerenn gjernehjelpehenne.Hunvirketliksomlittblygogforsagt. Hunvarveldigpen,mendetvoksteenfløyelsmykbartpå overleppenhennes.Morvarbeskjedenogåpnetnærmest ikkemunnen.Hungikkalltidrundtmedbøydhode.Det varsomomdetvoksteenpukkelutavryggenpåhennesom bareblestørreogstørremedårene.Hunvarsåsnillatdet varpågrensentilirriterende.Jegbegynteheltbevisståterge henne,bareforåsehennegåavskaftet,elleridetminste blilittsint.Jegvilleseøynenehenneslyneogtafyr,men detgreidejegsomregelikke.Baresefordegåhaendatter sommeg.Duhaddejogåttfravettet!
Morsnakketaldriomhvorfarvarblittav.Engang nevntehunathanhaddereistsinvei,ogetterdetsahun ikkemer.Detvardetsammeårethunfantutatjegikke greideåslutteågå,ogatjegikkekunnesnakkelengerheller.
Påbiblioteketpåskolenblelivetetheltannet.Jegvar femårgammel,ogjeghaddeikkelærtmegåskriveennå. Jegvarderinneiflereår.Jeggreideikkeåslutteågå,såjeg travetrundtogrundtunderoppsynavbibliotekaren,fru Suad.Deteringenandresomhartattsegsågodtavmeg somhenne.FruSuadharsinegenhistorie,somjegogsåskal fortelledegendag.Hvisskjebnenlarmeglevelengenok, harjegmangehistorierjegvilfortelledeg.Menakkuratnå erdetviktigstatjegfortellerdeghvordanmorenminforsvant.
Dajegbleeldreogfikkmensen,bestemtemoratjeg måtteholdemeghjemmesåjegskullevoktemittogfamili-
ensrykte.Jegdekkethåretmedetfargerikttørkle.Jegformetdetsomenblomst.Detsåmorsomtutoggjordemeg glad.Nårmorskullepåjobb,bandthunmegfastisenga vår.Isommerferienvarhunhjemmesammenmedmeg.
Jeganerikkehvasomskjeddedendagenmorforsvant.
Detvarsomomnoentoktakihalenpåossogrykkettil.Jeg hørteflydur,ognaboeneforsvant.Mennibådesivileklær oguniformtokseginnogstormethusenetilfolk.Sikkerhetspatruljer,kaltefolkdet.Jegfulgtemedpåaltsammen, menjegskjønteingenting.Brorenminvartoåreldreenn meg,oghanstudertepåuniversitetet,såmorogjegsåikke såmyetilham.Viboddeienettromsmedkjøkkenogtoalett.Vimåttedusjeinnepåkjøkkenet.Morteddesegsom omhunalltidbleovervåketnårhungikkrundthjemme,og jegeraltsåfødtmedbensomikkevilslutteågåogendte etterhvertoppmedeitungesomikkevirket.Brorenmin varalltidsint,meniløpetavdesistemånedenehaddehan blittmerengstelig.PåTV-ensnakketdeomgjengersomdro rundtogstjalogdreptefolk.
–Delyver!roptebrorenmin,mendaskjentemorpåham ogbahamholdekjeft.
Sengamivarveldigfin,ogdersovjegogmorsammen. Sålengejegkanhuske,harjegholdtmegidetenehjørnet avsenga.Jeggjemtebøkenejeghaddefåttfrabiblioteket påskolen,ikistami.Denstorekoranenmedgullskrift,som jegkunneheltutenat,låogsåder.Jegblevanttilåhadet sånn.Tauetmorbruktetilåtjoremegfast,varlangtnoktil atjegkunnebevegemegrundtirommet.Jegkunnegåbort tilvinduetogstrekkeuthodetsålangtjegbareville.Når morogbrorenmingikkut,låstededøra.Jegkunneikke fordraputeneavskumgummiogteppetvihaddetilåsitte
påileiligheten,såjegsattalltidpåsenga.Denvarhelemin verden,ogjegreddedenoppfleregangeromdagen.Sengetøyetvasketjegforhånd.Detvartostoreputerisengaog enlitentrekantetputetilåholderundtmensjegsov.Den vargrønnmedrødebroderteblomsterpå.Omnattenlajeg denunderføttene.Jegharjosagtatdeterbenasomstyrer meg,ikkehodet.Deteretmystiskhode,ogjegforstårikke stortavdet.
Sengavarikkeavmessing,menavtre,storogsolid. Jeghoppetoppiluftenogkastetmegnedpåden.Mellommadrassenogbunnengjemtejegark,plastposeriulike fargerogyndlingstegningenemine,sommornektetmegå hengeopppåveggen.Mellomsengaogveggenstokistami hvorjeglaallegavenejeghaddefåttavFruSuad.Bøker, pennerogfargestifter.Jegskalfortelledegomdennekista også,ogomallebøkene,arkeneogtøyblomstenejeghadde iden.Jegbrukteikkemetallskapet,detvarmorsitt.Klærne minelajegientrekassepådenandresidenavsenga,inntil veggen.Jeghaddeikkesåmangeklærågåi,menjeghadde tilgjengjeldetutallpysjamasersommorhaddekjøptpå bruktmarkedetiHaramiyya.Jegbruktedembareietpar uker,ogsåklippethundemopptilvaskekluterogbrukte demtilågjørerenthjemme.Devarsomregelganskeloslitte alleredenårmorkjøptedem,mendetgjordeingenting,for jegliktedefinefargene.
Dendagensattmorogjegienhvitminibussdavible stoppetvedenkontrollpost.Håndenminvarsomvanlig tjoretfastmedetkort,tykttau,ogdetvaraldrimerenn tometermellomminhøyrehåndogmorsvenstre.Jegsatt vedvinduetogstirretut.Altvarsåunderlig.Jeghaddeikke værtutenforkvarteretderjegblefødt,pånestenetår,og
jegvarveldigoppspiltnåsomviskullebesøkefruSuad.Det varhunsomhaddespurtmoromjegikkekunnefåvære med.Desmåvisittenehoshennevardetbestejegvisste,og allerbestvardetnårvivarpåveidit.
Dukanjobaretenkedegdemerkeligeluktenesomdunstetfradenbussen.Detheterliksom rutebil,mendetordet likerjegikke.Jegkjenteeimenavklammekropperisommervarmen,ognårviåpnetvinduene,sveddenbrennhete luftenmotansiktet.
Jegsattogsåfremover.Bussenstoppetforandregang, ogmorsaatnåvarvikommettildenstørstekontrollposten.Toavpassasjerenegikkav.Denenementehankom forterefremtilfotsnåfortiden,forvimåttejogjennomtre slikeveisperringerforåkommeinntilsentrumavDamaskus,hvorFruSuadbodde.HusethenneslåklossinntilNejmeplassen,ikkesålangtfraskolen.Vimåttealtsågjennom trekontrollpostertilførvivarfremme.Duvetsikkertgodt hvaslikeveisperringerer.Jeghaddealdrisettenmidtinnei Damaskusfør.Jeghaddeigrunnenaldrilagtmerketilnoen avdem,mennåvardeenhyppigbekymringogetyndet samtaletemaforfolkrundtmeg.Degjordeatmangehadde begyntåtasykkelenfatt,ogdetliktejeg.
Vihaddeogsåensykkelsombrorenminbruktenårhan skulletilrestaurantenvedBabTouma,derhanjobbetsom servitør.Jegpleideåvaskesykkelenforhamoggjøreden riktigfin.Jegfestetfargerikebåndpåstyret,ogsålagdejeg tosmåplaterpåstørrelsemedenhåndsomjegfestetpå hverside.Jegtegnetfemføtter,tretauiulikefargerogen blåhåndsomjegfestetmedteip.Deskullebeskyttebroren min.Hanbryddesegegentligikke.Jegfikkgjøresomjeg villemedsykkelen.