Jeg heter Ismael. Jeg bor i en liten by som heter Betlehem sammen med mammaen og pappaen min og en bror og ei søster. Jeg er verken størst eller minst, men i midten. Og jeg er ganske lei av det, egentlig.
Pappaen min driver et herberge. Det er det samme som hotell, bare litt mindre. Folk får mat og et sted og sove, og så drar de videre. Noen blir lenge, og noen blir bare ei natt. Det er alltid plass til en til hos oss. De aller fleste er veldig ålreite, men innimellom kommer det soldater hit med strenge beskjeder. Det liker ikke mamma og pappa, for soldatene jobber for kong Herodes, og han er en farlig mann. Alle her omkring er redde for ham.
Herodes bestemmer at vi må gjøre ting vi ikke vil, og ofte må vi betale ham penger, for han bygger et stort palass oppe på et fjell lenger inne i landet. Han kan finne på hva som helst, sier pappa. En gang kom soldatene hit og ble værende i flere dager. De spiste og drakk uten å betale for seg, og tok alle pengene våre. Da turte jeg ikke være inne, for soldater er veldig sinte folk.
Innimellom må alle i familien min sove på samme rom fordi det er så mange gjester i herberget. Da pleier vi å ligge i samme seng. Før syntes jeg det var koselig, men nå synes jeg det er trangt. Søstera mi snakker i søvne, og både pappa og mamma snorker.
Om sommeren er det bedre, for da kan vi ungene sove på taket. Vi ligger på hver vår madrass og ser på stjernene og lytter til nattelydene. Da snakker søstera mi mindre i søvne også.
I sommer kom en svær fugl og landet på taket midt på natten. Jeg vekket de andre, og vi lå og så på den. Lenge. Det var en ugle. Den så veldig gammel og klok ut. Søstera mi sa det var et tegn på at noe spesielt skulle skje.
Og det gjorde det, litt senere det året. Det ble plutselig ekstra travelt her. Han som er keiser og sjef for alle kongene bestemte nemlig at alle folk i alle land skulle telles. Han ville vite hvor mange han var keiser for. Derfor måtte alle dra til et kontor og skrive navnene sine i en bok. Og mange kom hit til Betlehem. De kom fra alle kanter og måtte ha et sted å sove.
