Horvei blaibok

mindre igjen av livet nå enn det hadde vært for noen år siden. Det største problemet var at han hadde mistet den store interessen for penger. Han var kommet til et punkt i livet hvor han rett som det var plutselig så ned i en avgrunn. Forholdet til Samson var ikke særlig bra.

Han skammet seg over sønnens mangel på framdrift og valg av venner. Det han i voksen alder tok seg i å savne mest var venner, folk som kjente hans identitet over tid, som var en del av hans livshistorie, og som kunne bremse den fragmenteringen han følte seg utsatt for ved å måtte skape seg på nytt i enhver sammenheng. Venner fra gammelt av minner en om hvem man er. Han var blitt utydelig. Kanskje først og fremst overfor seg selv. Han befant seg i en bransje full av floskler, salg avhang alltid av face value og forføring uansett hvor mye preik det var om hel ved og metode. Feilansettelser ble tryllet bort. En god konsulent var også en illusjonist, i stand til å blende kunden slik at det alltid ble etterlatt et skinnende inntrykk. For å ha drivkraft til å gjøre dette godt, må man være besatt av gevinsten, hovedsakelig penger, men også av gleden ved å ha makt til utvelgelse, makt over kunden, kort sagt kjenne at man virker. Potensielle kandidater, noe alle ledere er til enhver tid, vil dyrke deg om du hadde et visst ry. Denne oppmerksomheten kunne gi seg mange pussige utslag, og var av og til direkte slitsom dersom du ikke visste å sette deg i respekt. Fortsatt spilte han rollen som konsulent ganske godt. Men han ble mer sliten enn tidligere. Og nivået på oppdragene var dessverre synkende. Screening av sekretærer!

«Hans!» Grete ropte på ham.

Nå var han en mann med lycra treningstøy og en Toyota Prius som han nesten aldri brukte i kjellergarasjen.

Han gikk enkelt kledd på jobben. Brukte slips bare på enkelte møter. For ti år siden var han opptatt av klok18