Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 2
24.09.2020 15:00
TOR ÅGE BRINGSVÆRD
Hellige dyr Myter, eventyr og folketro fra hele verden
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 3
24.09.2020 15:00
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-67907-1 1. utgave, 1. opplag 2020 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Illustrasjoner: Se bildeliste. Bokdesign og omslagsdesign: Ingeborg Ousland Sats: Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2020
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 4
24.09.2020 15:00
I begynnelsen var visdommen og kunnskapen hos dyrene, for Tirawa, Han-der-oppe, snakket ikke direkte til menneskene. Han sendte forskjellige dyr til dem, for at menneskene skulle merke at det var gjennom dyrene han ville gi seg til kjenne, og at det var av dyrene, og av stjernene, solen og månen menneskene skulle lære. For alle ting vitner om Tirawa. – Ørnehøvding (Letakots-Lesa), Pawnee, sent 1800-tall
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 5
24.09.2020 15:00
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 6
24.09.2020 15:00
Innhold Forord ����������������������������������������������������������������������������������
9
Ape �������������������������������������������������������������������������������������� 13 Bjørn ������������������������������������������������������������������������������������ 49 Coyote ���������������������������������������������������������������������������������� 71 Edderkopp �������������������������������������������������������������������������� 89 Elefant ���������������������������������������������������������������������������������� 115 Hval ������������������������������������������������������������������������������������ 143 Katt �������������������������������������������������������������������������������������� 169 Ku og okse �������������������������������������������������������������������������� 207 Mus og rotte ������������������������������������������������������������������������ 237 Ravn ������������������������������������������������������������������������������������ 261 Skilpadde ���������������������������������������������������������������������������� 281 Slange ���������������������������������������������������������������������������������� 307 Tiger ������������������������������������������������������������������������������������ 339 Ulv �������������������������������������������������������������������������������������� 379 Kilder og bildeliste ������������������������������������������������������������ 415
7
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 7
24.09.2020 15:00
8 hellige dyr
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 8
24.09.2020 15:00
Forord Kan Gud avbildes som en apekatt? Her i Norge rister vi nok på hodet av en slik tanke. Men en gang – for lenge siden – var guder i dyreskikkelse vanlig over hele verden. Ja, kanskje er dette rett og slett de aller eldste gudebildene vi kjenner! Vi vet ikke hvorfor det var slik, men antagelig har ikke skillet mellom dyr og mennesker bestandig vært så klart og tydelig som i dag. Kanskje er det også derfor vi nesten alle steder finner forestillingen om at «en gang, for lenge siden, kunne dyrene tale»? Riktignok var ikke dyret guden selv, det var gudens representant. Man tenkte seg at en del av gudesjelen tok bolig i dyret og var guden her på jorden så lenge dyret levde. Men gradvis forandret gudebildene seg Etter hvert som menneskene fikk høye tanker om seg selv, ble også gudene mer og mer lik oss. Først var det bare kroppen som fikk menneskelig skikkelse, guder og gudinner beholdt i det lengste dyrehodet (slik vi for eksempel tydelig kan se det i Egypt), men etter hvert måtte også snuter og horn vike plassen. Hvor ble det av det animalske? Kanskje er det «følgedyret», som mange guder har, rett og slett et ekko av den skikkelsen de selv en gang hadde? I gresk mytologi regnes for eksempel uglen som
forord 9
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 9
24.09.2020 15:00
Athenes fugl. Hvem vet om ikke gudinnen en gang hadde nettopp denne skikkelsen? Og kanskje finner vi også en rest i forestillingen om at gudene er så urimelig flinke til å forvandle seg til dyr? Også i kristendommen finner vi slike dyriske spor: Englene har fuglevinger, djevler og demoner har horn, hov og hale. Tre av de fire evangelister har et dyr som symbol: Markus kan avbildes som en løve, Lukas som en okse og Johannes som en ørn. Og endelig: Kristus kan avbildes som løve eller lam – og Den hellige ånd som en due. Så kanskje er det ikke så rart og fremmedartet likevel – at man i India har en populær gud med apekropp? Hva mener vi når vi sier at noe er hellig? Ordet hellig kommer fra norrønt heilagr, som igjen stammer fra det germanske haila, som betyr «lykke» eller «det som bringer lykke». Ordet er beslektet med hel – «uskadd», «fullstendig». Samme slektskap finner vi også på engelsk: holy (hellig) og whole (hel). Går vi til latin – og det gjør vi jo gjerne i slike sammenhenger – så finner vi at der betyr ordet nærmest det stikk motsatte. På latin stammer nemlig sanctus (hellig) fra et ord som betyr «å kappe av» eller «skjære bort». Det kan for eksempel gjerne brukes om en slakter som skjærer et kjøttstykke i to. Hellig kan slik betegne noe som er tatt ut fra resten og lagt til side. I kristen språkbruk kan man da gjerne si at noe er «skilt ut fra verden og innviet til Gud». Men religionshistorikerne er aldri blitt helt enige. Ofte viser nemlig ordet «hellig» seg å være som en uberegnelig sommerfugl – straks vi mener å ha fanget det, (definert det), flagrer det videre og henter næring fra nye sammenhenger. Personlig har jeg mest sans for den tyske teologen Rudolf Otto (1869–1937) og hans tolkninger i boken Das Heilige (1917). For Otto er det hellige «das ganz Andere» (det som er helt annerledes). Det ligger utenfor vår fatteevne, men vi kan likevel fornemme det, ane det, føle det. Det hellige både skremmer (mysterium tremendum) og tiltrekker (mysterium fascinans). En gang sto dyrene oss nær For urfolkene er mennesket innvevet i naturen. Vind, regn, storm og torden er noen av de måtene maktene snakker til oss på. Siden alt har det samme guddom-
10 hellige dyr
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 10
24.09.2020 15:00
melige opphav, er det ikke noen virkelig forskjell mellom dyr og mennesker. Dette er viktig å merke seg, fordi det står i slik kontrast til vårt jødisk-kristne verdensbilde og greske tradisjonsarv. Ifølge denne står dyrene under mennesket, nærmest som annenrangs skapninger. Og vi mennesker er jordens herrefolk – utpekt til å herske over alt som kryper, flyr og svømmer. For en nordamerikansk indianer er ikke dyr laverestående skapninger, de er bare annerledes enn ham selv – og de er bærere av krefter og egenskaper han ikke har, men skulle ønske han hadde tilgang til. Derfor kan han føle – og ønske – et særlig slektskap med et bestemt dyr eller en fugl, som for eksempel ørn, bøffel, bever eller bjørn. Hvis et menneske har beveren som sitt totem, sitt «hjelpedyr», er han så knyttet til dyret at det på en måte blir hans annet jeg. Han får del i dyrets kraft – og han setter sin ære i å kjenne dets vesen og adferd ut og inn. De to skal stå sammen i tykt og tynt. Og totemdyret må naturligvis ikke drepes eller spises med mindre man er i virkelig nød. Hos mange urfolk er det også en vanlig oppfatning at når vi får øye på et dyr, så er det ikke dets virkelige skikkelse vi ser, men bare den forkledning dyret bruker når det besøker menneskenes verden. Straks det er hjemme igjen, tar det av seg forkledningen og forvandler seg tilbake til sin sanne skikkelse. Den danske eventyreren og tradisjonssamleren Knud Rasmussen har notert et utsagn1 fra en inuit: «I de tidligste tider kunne en person bli til et dyr om han ønsket det, og et dyr kunne bli til et menneske. Av og til var de mennesker og av og til var de dyr, og det var ingen forskjell. Alle talte samme språk.» I de religioner som har sitt utspring i India – hinduismen, buddhismen og jainismen – er sammenhengen mellom dyr og mennesker tydelig den dag i dag. Alle former for liv er bundet til det store kretsløpet av fødsel, død og gjenfødelse. Her gjøres det aldri forskjell på sjelen til et menneske og sjelen til et dyr. For et menneske kan gjenfødes som et dyr, en fisk eller en fugl – og omvendt.
1 Sitert i Waldau og Patton: A Communion of Subjects: Animals in Religion, Science and Ethics (New York 2006)
forord 11
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 11
24.09.2020 15:00
I denne boken har jeg forsøkt å hente frem historier om dyr både fra myter, eventyr og folketro. Felles for dem alle er at de er dyr som representerer «das ganz Andere». Jeg har, av hensyn til bokens omfang og vekt, valgt å begrense utvalget. Mange flere kunne fortjent en plass her. Men i stedet for å øke antallet og for eksempel la hvert dyr bli representert med bare én historie, har jeg valgt å gi hvert enkelt dyr en mer romslig plass, dvs. sitt eget «kapittel». Blant de dyrene enkelte vil savne, er kanskje hund og hest dem man først tenker på. Men her henviser jeg leserne til to andre, nylig utgitte bøker, nemlig Vov (2018) og Hypp (2019). Begge utgitt på Cappelen Damm. Tor Åge Bringsværd
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 12
24.09.2020 15:00
Ape Monkeys are superior to men in this: when a monkey looks into a mirror, he sees a monkey. – Malcolm De Chazal
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 13
24.09.2020 15:00
14 hellige dyr
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 14
24.09.2020 15:00
I
ndia blir ofte kalt «Alle eventyrs mor». Det er fordi ingen steder finnes det så mange eventyr og fabler og merkelige historier. De fleste eventyr vi kjenner – også mange av dem vi kaller «norske» – har spiret nettopp her. Den mest populære av alle eventyrlige beretninger i India heter Ramayana. En farvesprakende mytologisk fortelling full av spennende og morsomme situasjoner, der vi møter guder og demoner, skremmende monstre og hjelpsomme apekatter. En fabel om falskhet og svik, men også om mot og trofasthet – og ekte romantisk kjærlighet. Ikke å undres over at denne fortellingen er like populær blant voksne som blant barn og ungdom. Og en av hovedpersonene er apen Hanuman. Ramayana – som betyr noe slikt som «Ramas vei» – er et av de virkelig store og betydningsfulle verkene i verdenslitteraturen. Det tåler å sammenlignes med Odysseen og Iliaden. Eposet (opprinnelig skrevet på sanskrit) er blitt til en gang i tiden mellom år 200 f.Kr og år 200 e.Kr, og tillegges en poet ved navn Valmiki. Ifølge tradisjonen var han opprinnelig landeveisrøver, men ble et «bedre menneske» etter å ha møtt den berømte vismannen Narada (for øvrig en sønn av guden Brahma, og den som skal ha oppfunnet det indiske strengeinstrumentet «vina»). Valmiki bestemte seg etter dette møtet for å bli asket, og han skal ha gått så fullstendig opp i meditasjon, sies det, at han ikke merket at hele kroppen ble dekket av maur. Slik fikk han navnet sitt. Valmiki betyr på sanskrit: Maurtuens sønn! Det heter at guden Brahma forsikret forfatteren av dette 24 000 vers lange verket om at «så lenge fjellene står og så lenge elvene renner, så lenge vil menneskene fengsles av historien om Rama og Sita.» Og i de to tusen årene som er
ape 15
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 15
24.09.2020 15:00
gått siden eposet første gang ble sagt frem, er det virkelig blitt ført videre, gjenfortalt og omdiktet på utallige måter – ikke bare i India, men over halve Asia. I Thailand – for eksempel – som offisielt er et buddhistisk land, er dansedramaet Ramayana likevel for en nasjonaldans å regne, og det muslimske Indonesia er berømt for sine skyggeteater/dukketeater-oppsetninger av fortellingen. Da indisk TV laget Ramayana som tv-serie i årene 1987–1988, fikk det nasjonen til å stanse fullstendig opp i en hel time hver eneste søndag formiddag i 78 uker! For seerne var dette noe mye mer enn en vanlig såpeopera. Det var like mye en åndelig og religiøs begivenhet. Derfor var det vanlig å rense seg med rituelle bad før sending og å dekorere tv-apparatet med blomster, ja, gjerne gjøre det om til et alter dynket med vann fra Ganges. Og da Rama endelig ble kronet til konge, feiret seerne det med å blåse i horn, ringe med klokker og sende opp fyrverkeri. (Da serien kom på video, hadde kassettene påklistrete etiketter som sa at det ikke bare var ulovlig, men en synd å lage piratkopier av en så hellig tekst!) Ved siden av den spennende handlingen er det særlig det etiske alvoret i verket som tiltrekker leseren: idealet om trofasthet, ærlighet og det at man aldri, aldri bryter et løfte. «Rama» eller «Ram» betyr for mange rett og slett «Gud». Da Gandhi ble snikmyrdet, sa han i dødsøyeblikket «He Ram» (O Ram) – som også er de ordene som i dag står skrevet på minnestenen hans i Delhi. Hinduer viser ærbødighet overfor apekatter, særlig i India og Nepal. Dette skyldes hovedsakelig skildringen av dem i Ramayana, og at de oppfattes som Ramas følgesvenner. Også i buddhismen spiller aper en viss rolle. I Jataka-fortellingene (beretninger om Buddhas mange tidligere liv) heter det at Buddha ble født inn i denne verden som en apekatt hele atten ganger! Og fra religioner og kulturer utenfor India kan vi nevne at i Japan har vi de tre mystiske apene Mizaru (som holder hendene for øynene), Kikazaru (som holder hendene for ørene) og Iwazaru (som holder hendene for munnen), i mayakulturen finnes det en gud med apehode og i det gamle Egypt var bavianen helliget visdommens gud. Men uansett: Ingen ape er mer kjent og aktet enn Hanuman. Ikke bare i litteratur, men også i billedkunst og musikk møter vi ham overalt i Sørøst-Asia. Festen til ære for apeguden (Hanuman Jayanti) holdes ved fullmåne i måneden Chaitra (tilsvarer mars/april i vestlig kalender). Jeg har her tillatt meg å bruke et lengre utdrag fra min egen gjenfortelling i boken Hanuman (Gyldendal 2000).
16 hellige dyr
Hellige dyr_Materie_2.korr tirsdag.indd 16
24.09.2020 15:00