Hei!
Det er kanskje ikke å så lett å tro, men i dag reddet jeg hele skolen fra den sikre død.
Hadde de andre visst at det var meg som ordna opp, ville de garantert ønsket å være vennen min.
Men som vanlig holdt jeg alt for meg selv, jeg er tross alt HEMMELIG superhelt! Det hele startet etter skolen.
Det hele startet etter skolen.
Cato fra klassen skulle være med meg hjem for å spille Nintendo.
Vi har ikke så lang skolevei.
(Jeg er IKKE forelska i Cato! Hvis noen sier det, er det LØGN.
Om jeg MÅTTE ende opp alene på en øde øy med noen, så JA, da ville det vært Cato.
Men bare fordi jeg synes han er så søt og kul. (Ikke forelska!))
Problemet traff oss midt i fleisen med en gang vi kom inn døra hjemme.
Mamma krevde nemlig at vi måtte gjøre matteleksene før vi kunne sette i gang med Nintendo-spillinga.
Men matteboka til Cato var søkk borte!
Vi lette overalt (uten at noen så det, brukte jeg til og med SNIFFOMETERET mitt), men vi fant ikke boka noe sted.
Den måtte ligge igjen på plassen hans på skolen. Krise!
Og kjenner du meg, vet du at
(Der fikk jeg vist hvor god jeg er i matte også!)
Jeg måtte oppholde Cato mens jeg dro tilbake til skolen for å finne matteboka hans, så jeg fikk ham til å stirre inn i HYPNOBRILLENE mine og overbeviste ham om at han var en plante.
Jeg vet at akkurat plante var litt ugreit, men til mitt forsvar prøvde jeg også bokhylle, og da ville han absolutt stable masse bøker i munnen sin.
Det var bedre at han bare ville ha vann en gang i uka.
Jeg smatt elegant inn i drakten min og var endelig
på nytt oppdrag!
Siden det var ettermiddag og jeg ikke trengte
å gå sammen med noen til skolen, kastet jeg meg ut fra vinduet og brukte flyvefunksjonen i drakta mi.
