Innledning: Hagehistorier
Vihartotrærihagen. Destoherlengeførviflyttethit,og virkersomomdeharlevdlengerennoss.Trestammeneer knudreteogtykke.Påsommerenspennervienhengekøye mellomdem,ogdetbliretherligtilfluktssted.Bladeneer takogveggerietrom,hvorjegvuggerlittfrasidetilside ogsersmåflikeravhimmelen.Detminnermegomda jegsombarnklatretitræroggjemtemegfraverdender oppe.Herihengekøyaunderbladeneerjegavsondretfra alt.Deterdrøyehundremeternedtilsjøen,såjeghører båtene.Noenfugler.Ensommervardetethumlebolnede veddetenetreet.Davihaddekatt,hoppetdenrundtog prøvdeåfangesommerfugler. Paradis, tenkerjegformeg selv,ogdetslårmegatdeter epletrærjegliggerunderog seropppå.
Daviflyttethit,haddevidettravelt.Detoepletrærne gaveldigmyefrukt,menvilotdeflesteeplenebarefalle ogråtne.Detseruttilatdetertypiskformangehageeiere.Hageepleneblirilitengradbrukt.Iallerverstetilfellekandethendemanhellerkjøperepleributikken ennåplukkesineegnerettfratreet–ienhverdagslig bobleavubevissthet.Såskjeddedetnoeidenrarepandemiperioden.Mangeavossfikkbedretidogblemer oppmerksommepåhvasomfantesrettforannesenvår,
kanskjefordiviikkekunnereisenoested.Ikkeengangpå jobb.Hagearbeidbleveldigpopulært,og«småbruk»ble detmestpopulæresøkeordetpåFinn.no.Detvarsvenske hageprogrampåTV,ogvisådentidligeresåbarnslige bil-bøllaJeremyClarksonblibondeienegenserie.Settepoteter,frøoghageverktøyblerevetbortfrahagebutikkene.Nårkrisenetårnetsegoppderute,søktevitilflukti hagen.
Hvavardetsomskjeddeidetteøyeblikketav«tilbaketil naturen»,oghvagjordedetmedoss?Desisteparårene harstadigkrigogurouteiverdengjortatvihartatt medosslærdommenfrapandemien,ognådyrkerflere kjøkkenhagerigjen.Selvforsyningeretgammeltordsom vihartattframfravokabularet.Sommangeandrevanligenordmennharjegfåttøyneneoppforminegenlille hageflekkdissesisteårene,lærtnoengrunnleggendeting omdyrking,ogtilogmedgåttpåetnybegynnerkurs ibirøkt.Deterbådehonningbierogvillbierivårlille hage.
ViboriLillesand,heltsørilandet.Vinterferieukaisluttenavfebruarpleierigrunnenåmarkeresluttenpåvinterenher.Dageneharalleredeblittmerkbartlengre,og deterbittelittvarmeisolamidtpådagen.Sværtoftehar snøensmeltetvekk.Deførstesnøklokkenestårogblomstreribedet,selvomdetegentligervinterennå.Krokusbladeneogpåskeliljebladeneerogsåoppeavjorda,og nårvigåroverimars,stårdeiblomst.Snartskalde førstebienesummerundtbikubene,ogdeførstetrekkfugleneharalleredekommet.Trompetstøteneogkaklingen
avgjesspåjordenebortenfor,ogsilhuetteneavdissefuglenesomplogervinterenvekk,girengodfølelseikroppen. Denlillefølelsenavvårgjørdetlettereåholdepåmedde allerførstehageforberedelsene.Fornååpnerhagesesongen.Detertidforåbeskjæreepletrærne.Ihelevinterhar deståttmedetvillnisavtynnesmågreiner,ellerris,ialle retninger.Detallermesteskalklippesned.Iallefallde greineneogskuddenesomstårrettoppellerkrysserhverandre.Deterforåsikrenyeskudd,luftogsol,ogforme treetsådetserfintut.Slikbeskjæringerogsåpleiefor trærne,somhindrersoppogsykdommer.Deførstegangenemangjørdette,følesdetimidlertidheltfeil.Åklippe nedogsnauetreet.Menbådefrukttrærogvinstokkerskal behandlesrøftpådennemåten,foratdeskalbærebra medfrukt.
Imaiblirmanoverrasketoverhvordannyeskuddskyterutogblirgreiner,medbladoghvite,oglittrosa, blomster.Epleblomstringen er virkeligetvakkertskue.Jeg tenkeralltidpådetfantastiskeihvordandetgreineteriset fravinterenblirkuttetnedtilnaknetrærogsålikevel blomstreriallsinprakt. Livetlever,ogpressersegfram medenubendigkraft.
Mangehuskerbarndommenshage,medmangegjemmestederogmuligheterforklatring,lek,epleslangogskattejakt.Noenfinnerikketilbaketilhagenførdeereldre,og harbarnebarn.
«Denklokegamleihagen»eretheltsentraltmotivi bådekinesiskogjapanskkunstogkultur.Ivestliglitteraturogkulturerdetogsåenlanghistorisklinjefraantikkensfilosofer–ikkeminstidenkristneurmytenomEva
ogkunnskapensfrukt–ogfremtilidag,hvor hageog kunnskap ofteerkobletsammen.
Hagengirenfølelseavroogtid.Hagerblirmerogmer bruktiulikeformerforrehabilitering.Ihagengraverman ijorda,sårogplanter–oghøster.Manfårselivetskretsløp,ogatnyttlivvokserfremfradetsomtilsynelatende erdødt.Gjennomårstidenesgangkanvigjenkjenneog forstånoeavlivsbetingelsene,ogsåforossselv.Kompost erliv!Detatnoeråtnerogbrytesned,girgrunnlagforny vekst.Blomstenogbienervårklassiskemetaforforsexog skjønnhet.Foroverhundremillionerårsidenfantesdet ikkelikemangeblomster,ogdentidensbiervarrovinsekterpålinjemedveps.Tempoetpåjordavarsaktere,og reptilenedominerte.Blomsteneogdepollinerendeinsekteneutvikletsegiettettsamspillmedhverandreogga farge,luktogmangfoldtilkloden.
SomforfatterenMichaelPollanharargumentertoverbevisendefori TheBotanyofDesire, harmennesket spredtblomsteneiendastørregradennbienehargjort, ettersomblomstergirossgledegjennomsinblotteskjønnhet.Sliksettharblomstenebruktossforsittbehov,sier Pollan.Blomsteneharkultivertmenneskene–likemye somomvendt.
Forskningviseratspesielttrærharenstoreffektpå mennesketspsyke.Deharetslagsevighetsperspektiviog medatdeleversålenge–myelengerennoss.Vibøromfavnetrærogplanteflereennvihogger.
Hagerharværtviktigeimangekultureroppigjennom historien.TaforeksempelBabylonshengendehager,den greskeantikkensgrønneklasserom,ogsådemervelord-
nederomerskehageanleggene.Forikkeåsnakkeomnyere tidskjentefranskeogengelskehager.Ogepletrærnehar hatt–oghar–ensentralplassimangeavdissehagene. Slikerdetogsåiminhage.
Overgjerdetharjegsnakketlittmedenavnaboenemine herpåBergstøiLillesand.Hunharogsåepletrærisin hage.Deerlikemineistørrelseogmåhaværtplantet samtidig.Entredjenaboharsammeslagsepletrær.Faktisk finnesdeiflerehagerrundther.Innimellomerdetogså kirsebær-ogpæretrær,sannsynligvisplantetpåsammetid. Naboenfortelleratdetfor80årsidenbarevarnoenfå husher.Ellersvardetstoregressenger.Idetnederstehuset motsjøenboddeengammeldame,RagnaKvivig,someide bådeveiennedtilsittegethusogdestoreområdenemed engrundt.IfølgenaboenvardetRagnasomplantetmange avfrukttrærneengangførelleretterandreverdenskrig. Haraltsåhagenminværtdelavenstorfrukthage?Deter enbesnærendetanke.
Trærneinabolagetbæreralleulikeeplesorter.Enav naboene,somergartneravyrke,harkanskjedebestespiseeplene.Husethanboriblebygdi1936.
Våreepletreerogsåtoforskjelligesorter.Detenetreet girstoregrønneepler,someroverraskendesure.Detandre treetgirrødgrønneeplersomsmakerlittsøtereogmye bedre.Hvaslagssortererdet?Vimåsporeossframi ulikeoppslagsverkogsammenlignebilderavbådefrukt, bladerogtrær.Itilleggmåviundersøkemodningsperiode ogsmak.Minerødgrønneeplerkanværedennorskesorten Torstein, somvarpopulæråplanteherpå30-og40tallet.Gartnerensierathanseplereravdendanskesorten
Filippa, oghanfortelleratdetdermederpodedetrær.Alle trærmedkjentesortererpodet.Detvilsiatenkvistfraet treerskjøtetpåetannettre.Podekvistenekansporestilbaketilettenkelttre,somforeksempeleplebondenTorsteiniHardangerellerskolejentaFilippapåFynoppdaget haddespesieltgodeepler.
Detteerdenvanligstemåtenåplanteepletreogandre frukttrærpå.Nårmanpoder,harmankontrollpåhva slagssortepledetblir.Røtteneidetopprinneligeepletreet gjørdetsolid,mensdeterdeønskedeegenskapenefra treetsomblirpodetpå,somdefinererhvaslagsepledet skalbli.Deallerflestehageeplerblirtilpådennemåten.
Kultiverteeplerernemligsåkalt heterozygote:iutgangspunktetdesignettilåformeresegietutallnyesorter,dersomdevokserframfrafrø.Foreksempelfinnesdeten rekke«frøepler»rundtomkringsomikkeennåerendefinertsort,mensnarerenyegenetiskevarianter.Dissekan imidlertidblidefinertsomen«sort»dersomdeviserseg åværegode,ognoenpodervideremedkvistfradette treetoggirdetnavn.Ofteharnoenspistdemogkastet epleskrotten,foreksempelutavbilvinduetogiveikanten, hvordetspirerfrafrøetderdetfalt.Ellerfuglerhartatt medsegfrø.Detteblirennyvariantaveplet.Sånnerdet medepler,ogdeterderfordestørsteepleentusiasteneofte snakkeridetuendeligeomulikesorter.Deterover7500 åtaav.
Detfinnesvilleeplerogså.INorgeogEuropaheterdisse Malussylvestris.Villeeplerersomregelikkegodespiseeplerforvårmoderneogsøtsultnegane.Deopplevesbitre ismakogerogsåengoddelmindreistørrelse.INorge
finnesvillepletrærspredtherogderikantenmellomskog ogkulturlandskaplangskystenfrasørtilTrøndelag.Det vareplerfrasliketrærvårevikingeforfedreengangspiste.
Devilleeplenekommerfrafrøsomoftesterspredtav dyrogfugler.Eplefrøinneholderfaktiskettyntlagmed cyanid(!)ogdermedgårdesomregelheleoguskadde gjennomfordøyelsessystemet,ogmedjordognaturlig gjødselspirerdederdefaller.Surefrø-eplerogbitreville eplerharnokværtutgangspunktetforgjæretepledrikk somsiderogeplebrennevin.Oppigjennomhistorienhar detværtforskjellmellomfriskespiseeplerogeplertilbruk idrikkeogmatretter.
Menjegharspistnoenvilleeplersomvarsøteoggode, idetsomsiesåværeepletsopprinnelsesland:Kasakhstan. Hererdetstoreskogerfulleavvillefrukterognøtterav mangeslag–deriblantselveur-eplet.Detsomgadetgenetiskestartskuddettildetkultiverteepletslikvikjennerdet idag: Malusdomestica.
NabolagetherpåBergstøharkanskjealtsåværtenfrukthageienstorengmedmarkblomster.Rettnedenfor,ved sjøen,liggerdetidagensmåbåthavn.Detvartidligereet skipsverfthvordetblebygdogreparertskiplangttilbake iseilskutetiden,på1600-og1700-tallet.Hollandskeskip frekventertehavnerlangskystenherisørforåhentetømmer,hummerogål.Devarlastetmedballastjordpåvei hit,somdesådumpetforåfåplasstillastendeskulle hamedseg.Iballastjordalåspirertilmangeslagsfremmedeplanter.Blantannetvilletulipaner.Overhelenabolagetdukkerdethvervåroppstorefeltmedblomstrende ogvakrevilletulipaner,ogsådemeddetfinelatinskeetter-
navnet sylvestris,sombetyr«viltvoksende»eller«vokser iskogen».DeeraltsåfraNederland,somviharlærter tulipanenshjemland–hvilketdetselvsagtikkeer.NederlenderneimportertetulipanerfraKonstantinopelunder densåkaltetulipan-feberen«tulipomania»på1500-og 1600-tallet,hvordennenoksåunyttigeplanten,sombier ikkebryrsegom,varsværtpopulær.SultaneneiKonstantinopelhaddepåsinsideimporterttulipaneneivilltilstandfrasammestedsomepletkommerfra:fjellområdene iKasakhstanogKirgisistan.Tyrkerneognederlenderne kultivertetulipanenframtildetvikjennerdensomidag. MendetsomblemediavfalletfraseilskipenetilLillesand varaltsåvilletulipaner,slikmanfremdeleskansedemi sineopprinneligehabitateriSentral-Asia.
Hagenopplevessomnærnatur.Noejegtidligereharsett påsomminmorsdomene.Selvvarjeglengemeropptatt avvillnaturogvillmarksopplevelsersomjaktogfiske. Interessenemineharhatttoytterpunkterpåsettogvis:vill natur,menogsåhøykultur,somlitteratur,kunstogfilosofi.Detvarførstnyligatjeginnsåathageneretmøte mellomdissetoelementene:naturogkultur.
Somtenåringgravdejegettermeitemarkikomposthaugentilmorogfarførjegskullepåfisketur.Nåforsøker jegåfåtilådyrkeegenkjøkkenhage.Jegerfremdeleslitt usikkerpåforholdetmellomdetvilleogdetkultivertei hagen,ogsomferskhageentusiasterdetmedenvissselvbevissthetmanlukerogdyrker.Erdetborgerligåholdepå ihagen?Erenvelstelthageimperialistisk?Ellerkanhagen ogsåværedetmotsatte?Deteruansettfintåspisematfra egenhage.Ogellersbarenytedetvakre.Observerefug-
leneoginsektene.Altlivetrundtenmensmanstudererog leser.JegkjennermegigjeniCicerossitat:«Sålengejeghar mittbibliotekogminhage,erjegfornøyd.»Eplene,som villtulipanene,pekerutframinhagetilandrehager:utei verden.Detveldignæreharenhistorieisegsomkommer langveisfra.
Altsomerkultivert,harenforløperidenvillenaturen. Menhvabetyrdetatnoeerkultivert?Noenavegenskapeneerforbedret,formeringenskjerikontrollerteformer, ognaturblirkultur.Vibrukersammeordomossselv også.Enkultivertpersonerensomerlærdogdannet.Kultiveringhandlerogsåomkunnskap.Omåværemenneske.
Detervanskelig,forikkeåsiumulig,åtenkemennesket utavnaturen.Viernaturselvogså.Naturenogmennesketharutvikletsegsammen,slikblomsteneogbienehar gjort.
Eteksempelerblomsterengene,somdetengangvar såmangeav.Idagermangeopptattavåfådemtilbake –formedfærreengerhardetblittfærreinsekter,ogbåde blomsteneogvieravhengigeavdem.Menengeneerikke helt vill natur,deerresultatavsamvirketmellomdenville naturenogdetkultiverendemennesket.Deterdetsom kalleskulturlandskap.Foråttiårsidenvarhagenogalle husenerundtherbareenstor,sammenhengendeengmed plantedefrukttrærpå.Jegbrukerdetsomargumentnår jegikkevilklippegressetogistedetleterettervillbier.
Rundtminbarndomshage,påFrøyaiTrøndelag,var detogsåstorebølgendeblomsterenger.Mankunnelage stieridethøyegressetførdetbleslått.Etpargangerble
denuendeligefrihetenjegføltepåmineoppdagelsesreiser ogvandringersattenstopperfor,avsureogsintegamle mennsomnektetmegåkrysse«deres»engellerværepå deresområde.Forbudetbleselvsagttrosset.
Oftekanmanfåenannentypekunnskapommanfølger sidesporene,istedetforhovedveien.
Epletharblitttilselve kunnskapensfrukt. Ikristentradisjon,menogsåikulturenellers.Kanskjevardetikkeet navngitt eple somvarkunnskapensfruktiBibelen;dette undersøkesgrundigiRoma-kapitlet.Uansetterepletofte kunnskapensfruktimytologi,litteraturogkunst.
Medkunnskapensfruktforstårmankanskjeetterhvert atdenmestattraktivefruktenikkenødvendigviserden søteste,vakresteoglettesttilgjengelige.Kanskjeerdethellerdetsureepletsomermestinteressant?Kunnskapens fruktkanværebitterellerbittersøt.Formedkunnskapfølgeransvarogalvor.Menogsåfrihetogmuligheter.
VieralleEvasdøtreogsønner.Takketværehenneblevi kastetutavEdenshage.Detvarkanskjelikegreit.Forvar detikkelittforidylliskder?Envegetativtilstandhvorman barespistevillefrukterognøtter.Eviglivutendødsbevissthet.Medetnaivtblikk,utenkunnskapomondteller godt.
KultiveringenbegyntevelalleredemedatAdam,før Evabletil,fikkioppgaveavGudånavngialledyrene. Syndefalletogstartenpåmennesketsomendyrkeravjord –ogord–finnesideflestereligionerogmytologieriforskjelligeformer.Blantannetidengresk-romerske«gullalderen»,somistorgradlignerbeskrivelsenavEdenshage ogdeførstemenneskene.
Menharvikultivertlittformyeogkommetforlangt vekkfrautgangspunktet?Børviforsøkeåfinnetilbaketil noeavdetopprinnelige,somhargåtttaptunderveis?
TilsyvendeogsistervelikkeEdenshagebareettsted.Jeg hardesisteårenereisttilulikeeple-destinasjoner–samti litteraturenoghistoriebøkene–påsporetavkunnskapens ogstridens,skjønnhetensogudødelighetensfrukt.Med sittenormemangfoldogdetatdetmåkrysspollineresforå bærefrukt,lignerepletpåoss,detsnærmestesamarbeidspartnergjennomtitusenvisavår.Mankanaltsåikkefortelleepletshistorieutenogsååfortelleomkultur,myter, religion,kunstoglitteratur.
Fortellingensøkersammenhengenekanskjeistørre gradennforskjellene.Istedetforådyrkedetsomskiller ossfrahverandre,børviseetterdetsombinderosssammen–tilenfellesfortidogframtid.
Er epletkunnskapensfrukt–oghvainnebærerdet?Hva kandetlæreoss?Hvaliggerispennetmellomdetvilleog kultiverte?Ogikkeminst,hvaerenhageoghvorforerden viktigfoross?Dettehandlerbokenom.Ellerserdet,for åomskriveenkjentfilmtittel: Altomeplet.
ENGLAND
NORGE
Frøya
Bergen
Hardanger
Skien
Lillesand
Oslo
Trondheim
POLEN
UKRAINA
RUSSLAND
