GUNN-KARIN SAKARIASSEN HEGE HASLER BARHAUGHØGDA

DIABETESBOKA Spis riktig og få en bedre hverdag

Vi takker Enklere Liv, Kirkens Bymisjon avd. Sydspissen og Christiania Glasmagasin, Lillestrøm, for lån av rekvisitter og kjøkkenutstyr.

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2014 ISBN 978-82-02-42720-7 1. utgave, 5. opplag 2017 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Sats og layout: Bente C. Bergan Fotografier: Tove K. Breistein Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Satt i 10/14 pkt. Myriad Pro og trykt på 130 g Arctic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold Forord 7 Hva er diabetes? 9

Diabetestypene 9 De ulike næringsstoffene og deres effekt på blodsukkeret 13

Karbohydrater 13 • Protein 15 • Fett 17 Hvordan næringsstoffene påvirker hormoner og vekt 19

Insulin og glukagon 19 Spis riktig og bli frisk 22

Spis deg insulinfri 22 • Slik setter du sammen maten på tallerkenen 26 • Porsjoner og måltidsrytme 26 • Hva bør jeg drikke? 28 • Kosttilskudd 28 Dosering av insulin og medikamenter etter endret kosthold 30

Hva bør blodsukkeret være? 31 • Hvorfor skal jeg måle blodsukkeret? 32 • Hvordan måler jeg blodsukkeret? 32 Livsstil 34

Hvordan fysisk aktivitet påvirker din diabetes 34 • Hvordan stress påvirker din diabetes 35 • Hvordan søvn påvirker din diabetes 35 • Hvordan alkohol påvirker din diabetes 36 • Hvordan røyking påvirker din diabetes 37 Hvorfor og hvordan behandle diabetes med medisiner? 38

Diabetesmedisiner på det norske markedet 38 Senkomplikasjoner ved diabetes 42

Hva er årsaken til senkomplikasjoner? 42 • Hvordan unngå senkomplikasjoner? 43 Tips for en god start 44

Er du klar? 44 • Rydd unna 44 Oppskrifter 47

Frokost og lunsj 47 • Småretter 82 • Middag 90 • Dressinger, sauser, pesto og dipp 123 • Konfekt, kaker og desserter 132 • Snacks 143 Ukemenyer 144 Litteratur 148 Oppskriftsregister 150 Stikkordregister 151

5

6

Forord Som terapeuter møter vi hver dag mennesker med diabetes. De har ofte ulike plager som overvekt, høyt blodtrykk, smerter i kroppen, tretthet og vansker med medisinering. I tillegg har de angst for alle følgesykdommer diabetesdiagnosen kan gi, for eksempel hjerteog karsykdommer, problemer med synet, nerveskader i bena (nevropati), amputasjon og generelt dårlig helse. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene personer med diabetes sliter med, ser vi også dessverre at disse pasientene i tillegg har lett for å legge på seg. Ofte kommer de inn i en dårlig sirkel hvor mye medisiner, for høye insulindoser og overvekt blir resultatet. De er gjerne usikre på hva de skal spise for å holde vekten nede og blodsukkeret normalt og stabilt. Det er kanskje ikke så underlig med tanke på de kostholdsdebatter som har pågått i Norge i de senere år. I vårt daglige arbeid ser vi hvor mye friskere pasientene blir av å optimalisere kostholdet med nok proteiner, naturlig fett og karbohydrater med lav GI/GB (se s. 13). Slik holder de blodsukkeret stabilt og behovet for medisiner og insulin og faren for senkomplikasjoner reduseres. Etter at mange av våre diabetespasienter har etterlyst en kokebok med informasjon om hvordan de skal gå frem for å endre kostholdet sitt, laget vi boka du nå holder i hånden. Her får du konkrete tips om hva du skal spise slik at du får et stabilt blodsukker hele dagen. Du får forslag til hva du kan erstatte brød, ris og pasta med. Det er oppskrifter på gode og sunne retter, kaker og desserter. Vi forklarer årsakene til diabetes og gir deg en lettfattelig oversikt over medisiner og eventuelle senkomplikasjoner. La den inspirere deg til å velge riktig mat og en bedre livsstil. Spis deg frisk fra din diabetes!

7

Hva er diabetes? Diabetes eller sukkersyke, formelt kalt diabetes mellitus, skyldes mangel på hormonet insulin eller at insulinet ikke virker som det skal (insulinresistens), eventuelt begge deler. Insulinet produseres i bukspyttkjertelen og hjelper cellene i kroppen med å ta opp blodsukker, slik at det kan nyttiggjøres som energi for eksempel i en muskel. Når du spiser, omdannes karbohydratene i maten til blodsukker (glukose) som fraktes rundt i kroppen din, akkurat som bensinen til bilen fraktes fra bensintanken til motoren, hvor den forbrukes. Insulinet binder seg til reseptorene (mottakerne) på cellene og lager åpning for glukose. Jo høyere blodsukkeret ditt er, desto mer insulin kreves for at det skal bli tatt hånd om. Kroppen er nemlig avhengig av å ha et så stabilt blodsukker som mulig, rundt 5 mmol/L (millimol per liter) i fastende tilstand er ideelt. Insulin er livsviktig, men for mye av det kan også være uheldig. Det skal du lære mer om senere i boka. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk og betyr «noe som renner igjennom». Det viser til den økte urinutskillelsen diabetes fører til når sykdommen er ubehandlet. «Mellitus» er latin og betyr «honningsøt». Det viser til den søtlige smaken urinen har. Når blodsukkeret blir for høyt, skiller nyrene ut sukker i urinen, rett og slett fordi mye sukker er farlig for kroppen. Tidligere, når det ikke fantes andre metoder for å påvise sukker i urinen, smakte legen på den for å stille diagnosen. Du har diabetes om én eller flere av disse kriteriene er oppfylt: • Fastende blodsukker er over 7 mmol/L, målt ved to tilfeldige anledninger. • Blodsukkeret er over 11,1 mmol/L, målt to timer etter inntak av 75 gram glukose (glukosebelastning). • HbA1c (langtidsblodsukkeret) er over 6,5 mmol/L (les mer om HbA1c på s. 31).

Diabetestypene Diabetes inndeles i fire hovedtyper 1. Type 1-diabetes • Tradisjonell type 1-diabetes • Diabetes LADA (Latent Autoimmune Diabetes in Adults) 2. Type 2-diabetes • Tradisjonell type 2-diabetes • Diabetes MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young) 3. Svangerskapsdiabetes 4. Sekundærdiabetes 9

Type 1-diabetes Type 1-diabetes kan debutere i alle aldere, men er mest vanlig hos barn, ungdom og voksne under 40 år. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens eget immunforsvar oppfatter betacellene som fremmedelementer, og derfor ødelegger dem gradvis. Personer med type 1-diabetes vil ha forhøyet blodprøveverdi på antistoffene Anti-GAD eller Anti-IA2. Rundt 28 000 nordmenn har type 1-diabetes. Årsak En kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorer er årsaken til type 1-diabetes. Forekomsten av type 1-diabetes er økende, og Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall barn med sykdommen. Hvilke miljøfaktorer som har betydning er ukjent, men det forskes mye på dette. Studier har blant annet antydet at det kan være en mulig sammenheng mellom diabetes og virusinfeksjoner, tarmflora, surhetsgrad i drikkevannet, for dårlig ernæringsstatus eller vitamin D-mangel i tidlig barnealder. Enkelte personer har genetiske markører (vevstyper) som plasserer dem i en høyrisikogruppe. Om din mor, far, søster eller bror har type 1-diabetes, er din livsrisiko for å få sykdommen mellom 5 og 10 prosent. Hva den arvelige defekten består i, er ukjent. Symptomer Hos barn og ungdom utvikles sykdommen hurtig med symptomer som økt vannlating, kløe i hud og slimhinner (særlig omkring kjønnsorganene), tørste, vekttap, magesmerter, acetonlukt (lukter som neglelakkfjerner) fra munnen og medtatthet. Som følge av økt vannlatning kan man også bli uttørret (dehydrert). Det betyr at kroppen har for lite væske til å kunne fungere normalt. På dette tidspunkt er mer enn 80 prosent av betacellene døde. Sykdomsprosessen har pågått over lang tid før den gir symptomer. Behandling Fordi kroppen ikke klarer å produsere insulin selv, må personer med type 1-diabetes få det tilført. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage og tarm og kan derfor ikke tas som tabletter, men må tilføres med sprøyte. Livsstilsendring er viktig, da riktig kost og fysisk aktivitet har stor innvirkning på blodsukkeret. Lavglykemisk kost (se s. 22) vil dempe blodsukkernivået og holde det mer stabilt, og redusere behovet for tilført insulin. Kunsten for den enkelte person med type 1-diabetes er å lære seg den fine balansen mellom matinntak, fysisk aktivitet og insulindosering. Det viktigste hjelpemidlet er egenmåling av blodsukkeret, som vi kommer nærmere inn på (se s. 32).

10

Diabetes LADA Selv om LADA er en form for type 1-diabetes, blir omkring 10 prosent av tilfellene diagnostisert som type 2. Årsaken til dette er at man får sykdommen i voksen alder, og at den sjelden starter så akutt som klassisk type 1-diabetes. Personer med LADA er som regel slankere enn dem som har type 2-diabetes. På samme måte som ved klassisk type 1-diabetes skjer det en immunreaksjon der kroppen selv ødelegger de insulinproduserende cellene. Derfor vil pasienter med LADA ha forhøyet prøve på en eller begge antistoffene Anti-GAD eller Anti-IA2. Pasienter med tradisjonell type 1-diabetes eller LADA har også økt risiko for å få andre autoimmune sykdommer, som for eksempel hypotyreose (lavt stoffskifte), revmatoid arthritt (leddgikt), cøliaki og Crohns sykdom (morbus Crohn), som begge er kroniske tarmsykdommer.

Type 2-diabetes Type 2-diabetes skyldes at cellenes mottakere for insulin får redusert følsomhet. Cellene greier av den grunn ikke å ta opp så mye glukose fra blodet. Dette kalles insulinresistens (se s. 20). Bukspyttkjertelen svarer på nedsatt følsomhet ved å skille ut mer insulin for å prøve å holde blodsukkeret stabilt. Personer med type 2-diabetes har derfor ofte svært mye insulin i blodet. I tillegg kan det store presset på bukspyttkjertelen over tid trette ut de insulinproduserende cellene, slik at produksjonen gradvis avtar og personen må få tilført insulin med sprøyter. Da har sykdommen utviklet seg til insulinavhengig type 2-diabetes. Type 2-diabetes kan starte i alle aldersgrupper, men rammer for det meste personer over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. En tendens er at stadig yngre rammes, og sykdommen begynner nå å bli mer vanlig hos barn og ungdom. I dag har rundt 350 000 nordmenn type 2-diabetes. Halvparten av disse har fått diagnosen, mens andre halvdel ikke vet at de har sykdommen. I tillegg er rundt 350 000 nordmenn i faresonen for å få diabetes. Årsak Arvelig disposisjon, uheldig kosthold, overvekt, fysisk inaktivitet, stress og dårlig søvn er hovedårsakene til type 2-diabetes. Har du en forelder med diabetes type 2, har du 40 prosent risiko for å utvikle sykdommen selv. Har begge foreldrene dine sykdommen, er risikoen 80 prosent. Det betyr imidlertid ikke at du automatisk vil bli syk. Men livsstilen kan bidra til at en slik genetisk disposisjon kommer til uttrykk. Les mer om dette fra s. 34. Symptomer Vanlige symptomer er tørste og hyppig vannlating, episoder med lavt blodtrykk, tørr hud, tørrhet i munn og svelg, frukt- eller metallsmak i munnen og at man blir fortere sliten. Symptomene utvikler seg gradvis og blir sjelden merkbare før det er gått lang tid. 11

Behandling Livsstilsendring er første og viktigste behandling for deg som har type 2-diabetes. De fleste kan bli helt eller nærmest helt friske ved riktig kost og endret livsstil. I dag blir kun et fåtall behandlet med en kombinasjon av diett og mosjon. Som oftest får disse pasientene tabletter fra første dag. Mest vanlig er tabletter som øker insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen eller følsomheten for insulinet i kroppens celler. Ved behov brukes også her tilført insulin i sprøyter. Det er kun pasienter med normal eller lav insulinproduksjon som har god nytte av insulinstimulerende medisiner og insulinsprøyter, mens du som har insulinresistens (se s. 20), bør få annen type medisin, hvis ikke livstilsendring alene er tilstrekkelig. Diabetes MODY Diabetes MODY er en genetisk type 2-diabetes som oftest debuterer i ungdomsårene. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ikke slipper riktige mengder insulin ut i blodet. Kun 2–3 prosent av de som har diabetes, har MODY. Det er funnet minst 6 gener som kan forårsake sykdommen, klassifisert som Mody 1–6. Sykdommen nedarves systematisk i familier fra en forelder til halvparten av barna.

Svangerskapsdiabetes Under graviditeten danner morkaken hormoner som fører til at behovet for insulin øker. Normalt vil kroppen reagere ved å øke produksjonen av insulin, men ikke alle kvinner er i stand til å produsere nok. Kvinnen utvikler da svangerskapsdiabetes, oftest i kombinasjon med nedsatt følsomhet for insulinet (resistens). I Norge får om lag 8 av 1000 gravide svangerskapsdiabetes. Antallet har økt de siste 30 årene. Risikofaktorer for å få svangerskapsdiabetes er å ha foreldre eller søsken med diabetes, høy alder (over 38 år), overvekt, tidligere svangerskapsdiabetes, PCOS (polycystisk ovariesyndrom, se s. 21) og etnisk bakgrunn fra enkelte utviklingsland. Svangerskapsdiabetes normaliseres ofte etter graviditeten, men risikoen for å utvikle diabetes type 2 senere er betydelig.

Sekundærdiabetes Sekundærdiabetes skyldes andre sykdommer som igjen kan føre til diabetes. Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) kan forårsake skade på betacellene slik at de blir helt eller delvis ødelagt og ikke kan produsere nok insulin. Sekundærdiabetes kan også oppstå ved kreft i bukspyttkjertelen, samt etter bivirkninger av visse medikamentelle behandlinger og som en konsekvens av alkoholmisbruk.

12

MÜSLI Glutenfri müsli 2 ss kaldpresset kokosfett 2 dl glutenfri havregryn 2 dl soyaflak 2 dl hakkede valnøtter 2 dl hakkede mandler 2 dl solsikkekjerner 2 dl gresskarkjerner Slik gjør du

• Sett stekeovnen på 175 °C. • Ha kaldpresset kokosfett i en langpanne og sett den på midterste rille i stekeovnen, slik at fettet smelter. • Bland alle de tørre ingrediensene godt sammen. • Ta pannen ut av ovnen, fordel massen i pannen og rør godt. • Sett pannen tilbake inn i stekeovnen og la den stå der i 15 minutter, ta pannen ut og rør godt. Sett den inn igjen og la den stå i 15 minutter til. • La müslien bli kald før du har den i et stort glass med tett lokk. Server müslien med naturell yoghurt, cottage cheese og friske bær. Næringsinnhold pr. 30 g:

Fett: 13,3 g, karbohydrater: 5,3 g, fiber: 2,5 g, protein: 6,6 g

TIPS Du kan bruke andre typer nøtter, frø og flak.

54

55

Laksetartar – 4 porsjoner 600 g Salmalaks 3 sjalottløk en neve gressløk ½ ts flaksalt 1 ts pepper 200 g cherrytomater ½ beger seterrømme fersk basilikum

Slik gjør du

• Finhakk laksen i ørsmå biter med en kniv. • Finhakk sjalottløk og gressløk og ha laksen oppi løkblandingen. • Smak til med salt og pepper. • Del tomatene, ta bort kjernemassen. Finhakk dem og bland dem med løk og laks. • Smak til med mer krydder hvis det trengs. • Form fire laksekaker med hendene. • Ha rømme på og pynt med basilikum.

Næringsinnhold pr. porsjon:

Fett: 37,3 g, karbohydrat: 3,1 g, fiber: 1,1 g, protein: 31,5 g

Rekepai – 4 porsjoner

Slik gjør du

Paibunn 2 ss smør 4 egg 1 dl fløte

Paibunn • Sett stekeovnen på 225 °C. • Smelt smøret og smør paiformen godt. • Visp sammen eggestanden og ha den i paiformen. • Sett den midt i stekeovnen og stek den til overflaten er tørr og har fått farge, ca. 15 minutter.

Fyll 150 g rekeost 1 dl crème fraîche 2 ss sitronsaft 400 g skrelte reker (enten ferske eller godt avrente reker fra boks) 2 dl revet ost 1 ts pepper

Næringsinnhold pr. porsjon:

Fett: 32,8 g, karbohydrat: 2,4 g, fiber: 0,3 g, protein: 33,6 g

Fyll • Smelt rekeosten sammen med crème fraîche og sitronsaften i en tykkbunnet kjele. • Ta kjelen vekk fra platen og rør inn rekene. Pai • Fordel røren utover paibunnen og strø revet ost over. • Stek til overflaten har en fin, gyllen farge, ca. 15 minutter. • La paien hvile i ca. 10 minutter innen servering, slik at den får «satt seg» litt. • Serveres med grønn salat. 85

136