Forbundet

JessicaShirvington

Originalenstittel: Empower OversattavAgneteØye

©JessicaShirvington2013

Forbundet bleførstpublisertiAustraliaogNewZealandi2013 avHachetteAustraliaPtd.Dennenorskeutgavenerpublisertisamarbeid medHachetteAustraliaPtyLtd.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2023

ISBN978-82-02-44591-1

1.utgave,1.opplag2023

Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:Shutterstock

Sats:Type-itAS,Trondheim2023

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia,2023

Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå70gHolmenBookCream1,8

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilChris

Utendinoppmuntringvillejegsikkertaldrihaskrevet ferdigdetførsteutkastettil Forhekset.

Tusentakk,storebror.

Denneerbaretildeg!

Ogduskalsamlederettferdigesogdeondessjelerog veievåregjerningerpådinstorevekt.Oghvisvihar værtkjærligeoggode,tanøkkelenfradinhalsog

åpneParadisetsportersåvikanboderforevig.

Oghvisviharværtselviskeoggrusomme,erdet dusomskaldømmeosstilfortapelse.

romersk-katolskbønn

Menjegharløfteråholde,ogmilågåførjegkansove, ogmilågåførjegkansove.

robertfrost

Genserenminvardekketavfuktigtåke–igjen–en bivirkningavlivetiLondon.Jeglaknaptmerketildet konstanteduskregnetlenger.Ikkeatkuldengjordemeg noe,akkurat.Ikkenårjeg var selveinnbegrepetavkulde. Detsom gjorde megnoe,varlukten.Deternoestramt vedetkjøttmarkedomkvelden.Særlignårdusitter klemtoppundertakbjelkeneoglurerpåhvasomerblitt sprutetutoverogaldrivasketbortoppgjennomårene. Jeggrøsset.

SmithfieldMarketvaretpopulærtstednåfortiden, menhistorienlåtykkoggrelliluften,oggadenentetthetsomgjordemegsikkerpåatdetikkevarførstegang stedethaddeblittbrukttilondegjerninger.Ognåvardet jaktsesong.

Jegkunneidetminstetrøstemegmedatdetvarjeg somvarjegeren.

Jegsattstilleogfulgtemedmensdelandflyktigegikk utmotmidtenavdenenorme,hangarlignendeplassen, ogmerketmeguengasjertatdetvarseksavdemiste-

detfordefirejeghaddeforventet.Spiltesikkertingen rolle.Jeghaddefortsattoverraskelsesmomentetpåmin side.

Iløpetavdesistetoårenehaddejeglærtåikkebli sattutavbagatellerihverdagen.Detatdekommedekstramuskelkraft,komsåklarttilågjørevondt,menbare fysisk,ogdetkunnejegtakle.Åværesmidigislåsskamp ernødvendignårduerengrigori–enhybridavmenneskeogengel,etvåpenmotdetstadigøkendeantallet landflyktigeenglerpåjorden.Formegvardetendaviktigere,sidendegamegetsåfargeriktkallenavn.Jeger Keshet,regnbuen.Jegbaikkeomdet,menjegtoketvalg ogstårveddet.

Sådervarjeg.Selvomjegfortsattprøvdeåfinneut nøyaktighvadetinnebaråværeregnbuen,haddejeg oppdagetattrangentilåvitekollidertemedmittvedvarendebehovforikkeåtenkepådetidetheletatt.Enting jegvisste,varatjegpåenellerannenmåtevaristand tilåoppretteenkanaltilenglene–etukjentsteddervi kunneantafysiskformogkommuniseremedhverandre. Minengleskaper–somjegfortsattikkevisstehvahet –saatdetvaretstedsombødpånyemuligheter.Hva detbetydde,visstejegfortsattikke.

Menjegvetatdeterdettejeger.Deterdettejegvil være.

Detosistelandflyktigekomslentrendeborttildefire somalleredestoogventet.Detpleideåværeumuligfor megåværesånærlandflyktigeutenatdemerketatjeg varder,ogbleheltville.Menjeghaddelærtmyedetsiste året,ogdetnyttigstejeghaddelærtavdet,varhvordan jegskulleholdebeskyttelsesskjoldetsåtettrundtmegat ikkeenganglandflyktigekunnemerkemegnårjegvirkeligkonsentrertemeg.

Ogdetgjørjegnå–omjegskaldømmeetterdettynne lagetavsvettejegharoverpannen.

Delandflyktigeslengtefrasegdentungelerretssekken dehaddesleptmedseg.Derevdenopp,ogtrelemlestedelikkomtilsyne,itilleggtildetoskamfertelikene somalleredelåpåutstilling.

Frautkikkspostenminvardetvanskeligåsihvor gamlelikenevar,ogomluktenkunnehagittethint,ville jegikkehamerketdet,sidenstedetstinketavdødog kjøttfrafør.

Ikkerartdelandflyktigeliktesegsågodther.

Vanligvispleideikkelandflyktigeåbrysegmedå ryddeoppetterseg–degablaffeniomdeetterlotseg bevis. Vanligvis pleidelandflyktigeånytekaosetogfortvilelsendeetterlotseg.Menikkedisse.Dissemørke landflyktigejobbetfornoenandre.Dehaddefulgten plan,bruktenlisteoverofre,ogdethelevaraltforgjennomtenkttilatnoenavdemkunneværehjernenbakdet hele.Etterretningenvårsaatdevarinnleidmannskap. Landflyktigementevanligvisatsliktlåunderderesverdighet,mendennegruppenmentetydeligvisatjobben varspennendenoktilatdetålteydmykelsendetvarå jobbeforhøystbydende–omdetsåvaretmenneske.

Forretningsmilliardærenerriktignokikkeminsak, mennoenkommertilåavleggehamenvisitt.Såsnart bevisenepåugjerningenehans–minusdelandflyktige –eroverleverttilmyndighetene,ogbankkontoenehans erblittettertrykkeligtappetforåsikreframtidentilofrenesfamilier.Oghonorartiloss,såklart.

Somerskyhøyt,takketværevissepersoner.

Toavdelandflyktigevarupåklageligvelkledde:den eneistålgrådressogmedhåretgreddbakoversomen filmskurk,mensdenandrehaddepåsegsvartdressmed

smalejakkeslagsomsmøgsegomdenhøyeskikkelsen ogframhevetdetmoteriktigrufsete,lysebrunehåret.De fireandrevarmindrepåfallendekleddifritidsklær,men likefulltheltulastelige.Allesekssåoverlikenesomfiskeresomsammenlignerstørrelsenogkvalitetenpåfangsten.Jeggrepdolken,knivenjegfikkdajegsajatil kreftenemineogvarblittengrigorifortreårsiden.Jeg gikkaldrinoestedutenden.Jeghaddetilogmedfestet ensliretilsengensåjegkunnetrekkeknivenrasktved behov.

Tungeerfaringer–atfolkjegvargladi,haddedødd oglidd,og,underlignok,ogsåatjegselvhaddedøddog lidd–haddelærtmegatlandflyktigeikkevikertilbake fornoe.Deresgalskapogfeilslåttekorstogkjenneringen grenser,ogdenyteråpåføremenneskehetensmerteog lidelse.

Ikveldkomjegidetminstebaretilåmåttemøte mørkelandflyktige.Foretparårsidenhaddedetorivaliserendegruppene,lyseogmørke,inngåttvåpenhvile. Jegprøvdeåikketenketilbakepådenperioden.

Prøvdeheletiden.

Skriftensomkunnegjøreendepåallegrigorier,var blittgjenoppdagetoghaddehavnethosmeg.Detiseg selvvarendelavgrunnentilatForsamlingenhaddeavvistmeg.DebeskyldtemegforåforhandlemedPhoenix, enmørklandflyktig.Avgjørelsenminhaddegjortdet muligforhamågjenoppvekkeLilithfradedøde.Hun varmorenhans,denførsteavdemørkelandflyktige, oghunhaddestjåletgrigoriskriften.Menpådentiden haddevalgetværtlettformeg.PhoenixhaddetattSteph, bestevenninnenmin,ogjegvilleikkesettelivethennes påspill.Jegharaldriangretpådetvalget.

Imotsetningtilmangeandrevalgjeghartatt.

DetbleiallefalllettereåsiframegenplassiAkademietdaJosephinebestemtesegforåskiftemening.Det varselvsagtetteratjeghaddeofretlivet,Lincolnssjel varknustogPhoenixvardød–etbevispåathanikke barevarLilithssønn,menogsådenmenneskeligesønnentildetførstemennesket,Adam–altsammenforat jegskullebliistandtilådrepeLilith.Ogalledissegrunnenevarikkeengangdemjegprøvdeålaværeåtenke på.

Menjegkanikkegåinnidetnå.

Jegstansetmegselv.Jegvarpåjobb,ogdetsistejeg hadderådtilnå,varåerkjenneatjegtenktepå ham.

Desekslandflyktigebegynteåflyttelevningenebort tilforbrenningsovnen,ogslengtedemskjødesløstrundt medovernaturligekrefter.Jegforventethalvtomhalvtat dekomtilåkverneoppkjøttetogleggedetutpåbrett forsalgimorgen.Deeristandtilhvasomhelst.

«Huskåtapekefingrene»,befaltedeneneavde dresskledde.«Mr.Georgeforventeratjeglevererdemi kveld.»

Detvarsynd.Menjegersikkerpåatnoenkommertil åbankepådøratilMr.Georgeuansett.

«Jegskjønnerfortsattikkehvorforviikkebaredreper hamogså»,saenavdeandre.

«Prøverdudeg?»Denlandflyktigesomhaddesnakketførst,toketskrittfram.

Denandregjordedetsamme.

Nåerviigang.

«Hvisjegmå.»

Landflyktigetrekkersegaldri.Stolthetenogegoismen deres,kombinertmedenheltegenformforgalskap,er rettogslettformyefordem.Englerbleikkeskaptforå antakroppsligformpåjorden.Selvomdehareksistert

iallevighet,vildesommenneskergiuttrykkforfølelser somderesmedfødtenaturikkeeristandtilåbearbeide. Detgjørdemustabile.Ognestenustoppelige.

Jeglirketmeginnienbedrestillingogventettålmodig,tryggpåatdetkomtilågimegenfordel.

Ogganskeriktig:Denlandflyktigesomhaddesnakket først,langetogsåførstutmotdendresskleddefyren.Det varteikkelenge.Dressfyren,somåpenbartvardeneldsteavdetoogenproffslåsskjempe–jeggjettetpåathan entenhaddetilhørtenglekategorienHerredømmereller Myndigheter–lamotstanderenibakken,brakknakken påhamogrevhjertetutavbrystethansutenmeromog men.

Vihaddevåremetoderforågjøresluttpåderesudødeligeeksistens,dehaddesine.

Ojubel.Enlandflyktigmindreåhanskesmed.

Jegsåpåklokkenogsukket.Hvisjegikkekomigang snart,villesjansengåframeg.Ogjegforetrakkalltidå slåssalene.

Detvarminsttoetasjernedtilbakken,mentakket væreenglekreftenelandetjeglettbakgruppenavlandflyktige.

Jegpustetroligogslapputakkuratnokavdeindre kreftenetilatbeskyttelsesskjoldetblesvekket.

Delandflyktige,somhaddeværtopptattavskrytingen sin,stivnetumiddelbartogsnurretrundtmotdennye trusselen.Detoverraskedeuttrykketiansiktenederes varnestenkomisk.Dehaddesikkertaldriopplevdaten grigorihaddesneketseginnpådem.

Dendresskleddereagertekjapt,skjøvtoavdeandre tilsideogtoketskrittfram,ogfortdannetallefemen halvsirkelrundtmeg.

Såpentavdemåstillesegpårekke.

Menmåtenhangransketmegpå–meddettypiske uttrykketavgalskapogutilslørt,råttbegjær–fikkmeg tilåtenkeathanherkunnesemeg.Detskjeddeavogtil.

Jeghaddebarelysttilåhengerundtogsmåpratemed dem.Faktisk.Jegkunneikketenkemegnoebedreå bruketidenpåennåhøreomhvordandehaddetenktå rivemegifillebiter,ogatdetvillegjøredemmektigesom guderogmegtildetmestpatetiskeavmennesker.Men nårmanharhørtaltfør,ogalltidharkunnetgåsinvei –elleridetminsteblibåretbort–mensdeblesendttil dommedag,dabegynnerdetåbligammeltnytt.Såjeg gikkrettpåsak.

«Dereharetvalg.Tadet,ellersgjørjegdetfordere», sajeg,ivisshetomatjegvardenenestegrigoriensom kunneformuleredetslik.«Tenkderegodtom»,lajeg til.Jegkunnejoogsåbaresendedemtilbakevedåbruke kniven,somenhvilkensomhelstannengrigori,menhvis jegbrukteviljestyrken,kunnejegogsåfratademenglekrefteneoglademståigjensommennesker–enskjebne landflyktigeansersomverreennenevighetidetdypeste helvete.Såvidtjegvisste,varjegdenenestegrigorien somkunnegjøredetteutenførståoppfordredenlandflyktigetilselvåvelgedenskjebnen.Ogdetgjordedeså klartaldri.

«DetvardusomgjordeendepåLilith»,sadressfyren medhodetpåskakke,somomhanvarforvirret.

Jepp,detstemmer,detvarlillemeg.

Ogdetkostetmegbarealtsombetyddenoeformeg.

Jeghevetøyebrynene.«Tidenersnartute»,sajeg,og greideålaværeålukkeøyneneetsekundidetjegkjente enbølgeavkrefterbresegikroppen,noesomhadde skjeddstadigoftereidensistetiden.Jegvariferdmedå blisterkere,ogjeggledetmegikkeakkurattilåfinneut

nøyaktighvadetbetydde,oghvordanjegskullebruke dennestyrken.

Jegkunneavvæpnedemalle,tavalgetfordemogbli ferdigmeddet,menjeghaddebaregjortdettoganger. Onyxhaddeværtdenførste,ogjeghaddesetthvilken lidelsedetvarforham.Jeglikteikketankenpåatdet varjegsomtokfrahamvalget.Hvilkenretthaddejegtil ågjørenoesånt?Denandregangenhaddeværtenren maktdemonstrasjon,ogdethaddeførttilatdenlandflyktigegikkenraskdødimøte.Jegkanikkesiatjeg angretpådet–hanvarenavdelandflyktigesomvar veldigtilfredsmedåsemegbundetfastpåetkorsogbli torturertitimevis–menlikevel…

Uansett,ikveldvardetmeståbetraktesomtrening, ogjeghaddelærtågågrundigtilverks.Sådadendresskleddeslengtedenførstelandflyktigemotmeg–klar overathanikkekomtilåværenoemerennenforbigåendedistraksjonsomjeggjordesluttpåmenshanstilte oppnestemann–gikkjegigang.

Jegstålsattemeg,grepdolkenoggikkiposisjon.Den landflyktigerakksåvidtåkommeinnenforrekkevidde førdolkentrengteinnihjertethansoghanforsvant.Rett ogslettforsvant.Hvorbledetavkroppenederes?Fatter detikke.

Jegsnurretrundtidetdenandreblesendtmotmeg gjennomluften.Jegstoppethammedfotenogsparket hambakover.Påetøyeblikkvarjegoverhamogstakk knivenrettihjertetpåham.Det måtte ikkeværehjertet,ethvilketsomhelstdrependeangrepmedetgrigorivåpenvarnoktilåsendedemtilbake.Mankunneskjære opplandflyktigedagenlangmedenhagesaksellerskyte demmedenpistol,meningenavdelenevirket.Jeghar aldrisettengrigorigreieårivehjertetutavenlandflyk-

tigmedbarehendene,ogselvomtriksetvirketnårlandflyktigetoklivetavandrelandflyktige,vardetnoesom samegatdetikkeendretpåreglenevåre.Omgrigorier skullevinnenoenvarigseieroverlandflyktige,vardet bareenglekniversomgjaldt.

Ellerblodetmitt.

Dentredjelandflyktigefikkomtrentsammebehandling,ogdetgikkikkelangtidførjegstoigjenmeddeto dresskledde.Overraskendenoksamarbeidetdefaktisk –noelandflyktigeikkeersærligflinketil–ogtrengte megoppiethjørne.Denbrunhåreteisvartdressrykket nærmeremensdenandrelotsomomhantoketskritttil høyreformeg.Jegfikkenknyttneveiansiktetogenfot imagen.

Jeghørteetknekk.Brukketribbein.Menjegkjente ikkesmerten.Denslagssmertevarbareforenliten kilingåregnesammenlignetmeddenpinenjegbarpå innvendig,hvertsekundhverenestedag.

Detatjegblesattutavspilletøyeblikk,gadenandre landflyktigesjansentilåslåtil.Fotenhansrammethåndenminsåhardtatdolkenfløygjennomluften.Jegholdt blikketfestetpåangriperne,menlotørenefølgedolken oglyttettilgjenklangenmensdengledoverbetonggulvetogtilslutttraffdenbortreveggenmedenklirrende lyd.

Delandflyktigesmilte.

Jegsukket.

Såsprangjegoppiluften,høytnoktilåklemme knærnerundthalsenpådenbrunhårete.Jegvredmeg rundtiluftenogtrakkhammedmegidetjeghørtenakkenknekkemedethøylyttknas.

Detkomikketilåsettehamutavspillforgodt,men enbrukketnakkegirlitttidågåpå.

Denlandflyktigeigrådressrevbrutalttakimegbakfraogslengtemegiveggen.

Jeggledstønnendenedlangsmetallrøretsomhadde tattimotryggenmin.Dolkenlåveddenmotsatteveggen.

Shit. Dettevaringenønskesituasjon.Ogjegvarikkeså dumatjegnarretmegselvtilåtroatjegkunnenådolken.Jegangretpåatjeghaddebestemtmegforålavære åtamedmegandrevåpenikveld,mendolkenvardet enestevåpenetsomvarusynligformenneskersålenge denlåisliren.

Tenk,Vi.

Jeghaddehavnetbakenstabelgamlekasser.Mens jeglurtepåhvordanjegkunnebrukedemtilminfordel,fikkjegøyepåenbitavdettynnemetallrøretsom haddegåttistykkerdajegtraffdet.Detlåvedfoten min.

Jeghørteatdelandflyktigenærmetseg.Deflirte.

«Viburdetamedosslikethennestilturneringeni kveld»,sadenene.

Denandrelo.«Detvillesåavgjortgidemørkeetforsprang.»

«Ogallekomtilåfåviteatdetvar vi somdrepte henne.»

Kannoensitildematdeteråtaseierenpåforskudd?

Utenåtenkemegomtrakkjegarmbåndetavvenstre håndleddogbruktedenspesialdesignedelåsentilåsnitte opphudenrundtsølvmerketpåarmen.Merkethadde begyntåbevegesegisirklerpågrunnavdelandflyktige, ogjeglotblodetdryppenedpåmetallrøret.

Dettokbarenoensekunder,ogisammeøyeblikk somjeggreprøret,begyntedelandflyktigeåkastekas-

senetilsideogkomtilsynemedbrede,forventningsfulle smil.

Jegreistemeg.Jeggjengjeldteikkesmilet.Jegbrydde megikkeomågjøreannetenndetsomtrengtes.

Jegsprangopp,snurretrundtogsattealbueniansiktetpådensvarthåretelandflyktigemensjegsamtidig kjørtemetallrøretgjennomhjertetpåkameratenhans. Hanforsvant.Jegsnuddemegmotdenførsteigjen,og idetjeghåpetatdetfortsattvarnokblodigjenpårøret, bruktejegdenovernaturligehurtighetenminforaltden varverdt,ogkjørterøretrettinnihalsenpåham.

Hanfikketuttrykkavrenogskjæroverraskelsei ansiktet.

Detuttrykkethaddejegsettfør.

Jegsukketogsenketskuldreneutilfreds.Dettevarjobbenmin,enjobbjegskullegjøresålengejegfantes,og detkunneblitemmeliglenge.Menfortoårsidenhadde jeggodtattatdetikkelengerfantesnoengledeiminverden.

Ingeneventyr.

Barekulde.

Dajegsnuddemegmotdetstedetjegtroddedolken haddelandet,forandretplutseligomgivelseneseg.

Jegsåikkelengerlagerhuset.Detvarhvite,raskelynglimt,hamrendehover.Hester.Sølvstriperfløydansende gjennomluften.Sverd.Rødestrimerfargethimmelen. Noeskarptogdødeligsnittetikjøtt–våttogfryktelig. Klør.Tusenerpåtuseneravvesener,sålangtøyetkunne se,somslossbrutalt,utentegntilutmattelse.Imidten kjempettokrigereunderetblendendelys.Jegkunne ikkeseansiktenederes.

Jegblunkethardt.

BildetforsvantogbleerstattetavGray,somstolent

motveggenpåLincolnslagerbygningogsjonglerteskjødesløstmeddolkenmin.«Vilduhaapplaus?»spurte han.

Hanstolentmotenbæresøyleavmetallogsåutsom omhanvarmidtitjueårene–enalderjegvarblittvant tilåforbindemeddeeldregrigoriene,selvomjegikke antehvorgammelhanvarivirkeligheten–oghaddesom vanligpåsegsvartejeans,svartT-skjorteogsvartskinnjakke.Svartvaregentligdenenestefargendetvarbryet verdtåinvesterei–blodsetterflekkerpåaltannet.Han haddeomtrentukegammelskjeggvekst,menvarbarbert påhodet,ogarreneihodebunnenfortalteenhistorie sombådevarskremmendeoghemmelig.Grigorierfikk vanligvisikkearr,såjegvissteatuansetthvasomhadde forårsaketdisse,såhaddedetskjeddførGrayblesytten.

Jegsvelgetklumpenihalsenogkastetetblikkrundt megmensjegsamletmeg.Hele…hallusinasjonen… haddebarevartietparsekunder.Jegbettennenesammen.

Herregud.Detvarbareinnbilning.

Jegklikketarmbåndetpåplassoversølvmerketog sendtehamettørtblikk.«Burdejegtainngangspenger?»

Stemmenminlødnormal,mendetkjentessomom kampenfortsattringteiørene.

«Ikkenårforestillingeneroversåraskt,prinsesse.»

Jegskultepåhamforathanfortsattdrevogbrukte detdummekallenavnet.«Vel,dukunnejohagittmegen håndsrekning.»

«Joda»,sahanognikkethøytidelig.«Og du kunnejo haventettildetmøtetidspunktetallevarblittenigeom påforhånd.»

Jegsåbortetøyeblikk.«Såhvorforer du herførtiden,

da?»spurtejeg,ihåpomåføresamtaleninnpåetannet spor.

Grayskakketpåhodet.«Fordijegkjennerdeg.»

Jegristetavmegdentilslørteanklagen,selvomdetvar sant.Tilenvissgrad.

«Detvarletteresånn.»

Hankastetdolkenminiværet,ogjeggrepdeniskjeftetogstakkdenislirenigjen.

«Detkandujoforklaredeandre,deharnemlignettoppdukketopp.»

Minebarn!Deterdensistetime;ogsomdereharhørtat Antikristkommer,såerdetognåkommetmangeantikrister; deravskjønnerviatdeterdensistetime.

1.joh2,18

Grayogjegfantdeandreomstreifernepådenavtalte møteplassenrundthjørnetframarkedet.

DaCarterfikkøyepåoss,kastethanettblikkpåmeg, skubbetsegopppåpanseretavbilensinogristetpå hodet.«Isvarteheller,folkens,hunhargjortdetigjen.»

MiloogTurksåhardtpåmeg.Denførstegangenjeg haddemåttettaimotdestirrendeblikkenederes,hadde jegnestentenktatjegaldriskulleslåssaleneigjen.Men detvarbaredetatalternativetvarendamindretiltalende.

Jegskulleønskejeggreideåforklaredetsånnatde kunneskjønnedet.Ja,jegskulleønskejegselvkunne forståallegrunnenetilatdetvarlettereåslåssalene.

Kanskjedetvarpågrunnavblodetmitt.Atsideningen avdem–bortsettfraGray–visstehvajegkunnegjøre meddet,såbeskyttetjegbareenavminemangehemmeligheter.Omstreifernefulgtesinegenlov,ogjegvarfortsattiferdmedålæremegallereglenesomgjaldt,selv

omdepåstoatdeikkehaddenoen.Jegkunneogsåargumenteremedathvisenavdemblesåret,såvillejegføle megansvarligogprøveålegedem,ogslikskapeetbånd sompåsettogvisskapteenvarigforpliktelse,selvom detikkekominærhetenavdetbåndetsomfantesmellomPhoenixogmeg.Åholdefolkpåavstandvarblitt heltnødvendigforatjegskullegreieåoverlevefradag tildag.

Menegentligvisstejegatdethaddemerågjøremed atjegikkevilleværeavhengigavnoen.Ogatjegikke orketåseenavdembukkeunder.

Ikkeatjeghaddetenktåinnrømmenoeavdetder. Dissefolkakomtilåetemeglevende.

Derfortrakkjegpåskuldreneistedet.«Jegkomlitt tidligogøynetenmulighet,sådagrepjegden.Skulle ikkeviværeetannetstedikveld,forresten?»

Cartertenteenrøykogtoketkraftigtrekk.Avalle omstreifernevarCarterdenmest…uforutsigbare.Og denstørste.Fyrenhaddekroppsbygningsometgodstog, ogvarlikesterksometogså.Dahantrakkhåndenuvørentgjennomdetlange,brunehåretogknepderavgule øynenesammenmotmeg,vardetikkenoehangjorde forspøk.

Jegsvartemedåhimlemedøynene,ogjegerrimelig sikkerpåathansnerret.

«Vivetjoalleat den jobbenikkepålangtnærerlike godtbetaltsomdenne»,sahan,utenågjøredetminste forsøkpååsenkestemmen.

Jeglauanfektetarmeneikors.«Derekommeruansett tilåfåderesandel.»Hergjaldtdetaldriåbeholdeall fortjenestenselv.«Pådennemåtenkanvikommeigang meddenandrejobben,ogderekanbegynnedrikkingen litttidligereennplanlagt.»

Miloblunkettilmeg,ogTurkrufsettildenblekede hanekammensin.Jegtolketbeggedelersomtegnpå atdevargodtfornøydemedtilbudetmitt.Carter,derimot,sattfortsattoggloddeolmtpåmeg.Hanhadde ikketattpåsegdenfotsideskinnfrakkensinforingenting,ogvarrasendeforathanhaddegåttglippavkampen.

Jegsukket.«Jegskalspandereenrundepådere»,tilbødjeg,noeCartergryntettil,menhankastetfraseg røykenogglednedavpanseret.

«Dumånokspandereflere,lilla»,sahanogsatteseg iførersetetmensMiloogTurkiturogordensatteseg innbak.«Hvorskalvi?»spurtehanGray.

«PåbaksidenavKing’sCrossStation.Denstorebygningenmedallereklameplakatenerundt»,svarteGray.

«DetnyeSchrager-hotellet?»spurtejeg.

Cartersnurpetsammenmunnen.Hanbryddesegvel ikkestortomhvemarkitektenvar.Jeghaddekanskjelagtkunstnerkarrierenbakmeg,menjeglafortsatt merketilsånt.

«Nettopp»,saGray.«Dukjenneropplegget.Deteren jobbforLondon-Akademiet,ogdebetalerossforåvære dersomekstraforsterkning.Tråkkervidempåtærne, blirdetingenlønnpåoss.Forstått?»

AllenikketbortsettfraCarter,somsnøftetogstartet dødsfellaavenbil.Hantilbødmegikkeskyss,ogdet sugde,sidendetbetyddeatjegblenødttilåsittebakpå Graysmotorsykkel.Jeghaddeikkenoeimothampersonlig,menjeghaddeforetrukketdødsfella.Grayvar denjeghaddedetnærmesteforholdettilavalleomstreiferne,menålafolkkommeinnenforminprivatesfære –ogdetdekketblantannetåmåtteklamremegtildem påenmotorsykkel–varikkemindefinisjonavhyggelig.

Detminnetmegomtingjegaldrikomtilåfåoppleve igjen.

Tingsomhaddegåttuoppretteligistykker.

JegprøvdehelståunngåådeltaiAkademietsaffærer, mendennejobbenhaddedukketoppmedentilleggsforespørselfraAkademietiNewYork,ogselvomjegikke skyldtedemnoentjenester,gikkjegmedpåenkontrakt inyogne.DaGrayførstegangfortaltemegomakkurat dennejobbentidligereidag,haddejegkjentdenfrysningeninakkensomjeghaddelærtåreagerepå,ogsagtja.

«Duburdeinvestereietparhjelmer»,sajeg,somså mangegangerfør.

Graysendtemegetuttrykksløstblikkogsattesegover skrevspåHarleyen.«Dumågjernetabeinafatt.»

Særligatdetkomtilåskje.

Medethånligsnøftslengtejegbeinetoversetetog passetnøyepåatkroppenevåreikkekombortihverandre.

«Ja,ikkeforventatjegkommertilålegedegdersom dufalleravoglandermedhodetførst.»Jegstivnettil isammestundsomordenefløyutavmunnenpåmeg, forjegkomtilåtenkepåarreneGrayhaddeihodebunnen.

Vardetdéthanhaddeværtutsattfor?

Detgikkenskjelvinggjennomskuldrenehansførhan sendtemegetvitendesmil.«Skivebom,prinsesse.Og sidenjegikkeharenbøttepåhodetnårjegslåssmed landflyktige,erdetbrennsikkertatjegikkegidderåha detnårjegkjørersykkel.»

Dahanstartetmotorenogsvingteutikjørebanen, visstejegatjeghaddetaptkampen.Grayelsketsykkelen sinogfrihetendenførtemedseg.

Jegkunneikkenektehamdet.

VifulgteetterCarterstrimmedeFiatogsvingteinn bakhametkvartalfrabygningen.Vigikkdetsistestykket,ogfikkøyepåettitallgrigoriersomstoienklynge ikkesålangtfraanleggsplassen,akkuratsomplanlagt. Devarskjultundertrylleslør–usynligeformennesker. Beskyttelsesskjoldetvarganskebrakonstruert,menjeg haddesettbedreogsterkere.Detbekymretmeg.

Delandflyktigesaktivitetsåuttilåøkepå,ogselvom grigoriervarsterkeogdyktige,vardetikkesåmangeav oss.Nyegrigorierbleskaptheletiden,mendettoksyttenårfraviførstfikkengleessens,tilvikunnevelgeå bligrigoriogtaibrukkreftenevåre,ogetterdettrengte viendamertidpååtrene.Vigreiderettogslettikkeå holdefølgemeddemiantall.Haddeikkeengleneforutsettdetteproblemet?

Detmåttededahagjort.

Oglikevelvarjegreddforatdetøyeblikketdavitil sluttkomtilåbliovermannet,lånærmereennviante.

Jegholdtmeglittbakguttene.Degablaffeniatjeg sattepåmegdenslitteYankees-kapsen–engavefraZoe –ogsnekmeginniskyggen.Vivaromstreifere.Vihadde retttilåværeanonyme.Ogengoddelomstreiferehadde storeproblemermedåstolepåAkademiet.

Senior-grigoriensomledetoppdraget,hilstepåGray. JegkjenteigjenCliveogpartnerenhans,Annette,fraet tidligereoppleggvihaddeværtmedpåfornoenmåneder siden–ikkeatjegnoenganghaddesnakketmeddem.

CliveogGrayvekslethåndtrykkogsnakketlavtsammenmensjegsåpålagetdehaddesattsammen.

Ennyfølelseavurostrømmetgjennommeg.Detvar enhelgjenggrigoriertilstede,mendeflesteavdemvar unge.Bortsettfraanførerparetvardetbarenoenfåsom såforberedtut.

Graykomtilbaketilossdervistoiutkantenavgruppen.

«OK,defikkettipsomatdetteeretturneringsåsted. Vihardennordreinngangenogutgangen,somligger nærmest.Vipasserpåøvreplan.»

Jeglurtepåomdettevardensammeturneringensom delandflyktigejeghaddeværtikampmedtidligere, haddesnakketom.Idetsistehaddedetdukketoppturneringeroverhelebyen.

«Hvormange?»spurteCarter.

«Devetikke.Etterretningensieratdetkanværeen storgruppe.»

Miloglistemedalletennene.«Jadda.Vedderpåat deholderpåderinneogutveksleroppskrifterogbaker brød.»

Gutteneflirte.

«Hvorforerdetikkefleregrigorierher?Ogflere seniorer,bareforånevnedet?»spurtejeg,ogskaren grimaseidetjeginnsåatdenkritiskekommentarenfikk megtilåhørestemmeligmyeutsommorenmin.Men LondonvarenstorbymedetuavhengigAkademi.Det overrasketmegatdeikkehaddesendtenmerimponerendestyrke.

«Desprestydeligvistyntutoveridennetypenoperasjonerfortiden»,saGrayogtrakkpåskuldrene.«Det ervelderfordeharkaltinnoss,antarjeg.»Hankastet etblikkpådeandre.«Vifårbaregjørevårt,fåpengene ogskyggebanen.»

Detvaralleenigeom,ogjegskjøvubehagettilsideog fokusertepåjobbenvihaddeforanoss.Såsnartvifikket nikkfraClive,løpvimotdennordreinngangen,somtil mingledevardennærmeste,slikatvifikkfordelenavå væredeførstetilåkikkeinn.Såsnartakademigrigoriene

begynteåsiveinnibygningen,kunnevigioppalthåp omåværeusynlige.Deverdsatteikkeforsvarsskjoldene vårepåsammemåtesomomstreiferegjorde–særligvår lillegruppe.

Visnekossinngjennomsidedøraogbortoverenmørk korridorsomendtevednokendør.DaGrayrevden opp,hørtevilydeneumiddelbartogstivnettil.

Kroppmotkropp.

Hudsomrevnet.

Slag.

Umenneskeligsnerring.

Tilsammenvarsletlydenedød.

Vigikklangsomtgjennomdøråpningenogblestående ogsened.Byggearbeidenehadderedusertbygningentil etskallsomikkeskjulteannetennetgrottelignenderom.

Flombelysningenihjørnenelysteoppdetsombare kunnebeskrivessomdelandflyktigessvarpåenbokseklubb.

«Kanskjevibareskallademholdepå»,hvisketCartermedenhåndbevegelsemotskikkelsenesomsparret undeross.

Ideenvarikkeheltdum.Meddettempoetdeholdt, komvisnarttilåmåttehanskesmedbetydeligfærreav dem.Idelandflyktigesbokseklubbfinnesdetbareén regel:Taperenmådø.Ogakkuratnåvardetfirekamperpågangsamtidig,itilleggtildetsomsåuttilåvære overtjueandrelandflyktige,fordeltpåtogrupper,som trippetavutålmodighetpåsidelinjen.

Iløpetavdesistetoårene,heltsidendelyseogmørkes allianseforåtilintetgjøreallegrigorierhaddebruttsammen,vardetblittvanligatdeslossheltåpenlyst.Men «turneringer»somdenne–planlagteogvelordnede–var noenytt.

Trassiallefordelenevedåværeenkroppsløsengel vardeténdefinitivulempeveddet–ikkenoeblodog gørr.Mørkeoglyselandflyktigeliggerievigkappestrid medhverandre,menfordideerengler,hardevissebegrensningersomnoenavdemikkeklarerågodta.Imenneskeligformkandespilleutsineevigefantasier.For landflyktigeeraltjordenrommeravlivogskjønnhet, myemindretiltrekkendeenndetdenogsåinnebærerav smerteogdød.

Jegpektepåtoppenavstillasetsomstomidtpåbyggeplassen.«Det ergrunnentilatviikkebarekanladem holdepå.»

Minsttimenneskervarbundettiltoppenavstillaset. Knebletogbakbundetlådepåmetallkonstruksjonen, uteavstandtilårøresegmensdenvakletfaretruendeav støtenedenfikknedenfra.

Ådrepemenneskervarspilletsformålogbelønning.

Vinnerenvardetlagetsomgreideåslåutflestmotstandere,kommesegtiltoppenoggåløspåmenneskene.Og midtoppeidethelefantesdetensjukgærningsomholdt oppsynmedpoengene.

Evneneminegjordemegistandtilåskillemellomlyse ogmørkelandflyktige,ogdetbidrotilatjegfikketbedre overblikkoverkaosetdernede.Deflesteavdelandflyktigevarkleddikamputstyr,menstilenspredtesegover fleretidsepoker.Landflyktigeblirgjernehengendefast veddenstilensomvarpåmotendadeblemennesker,så hervardetbådemodernehverdagsklærogmilitæruniformer,våpenavromersktype,ninjaantrekk,ognaturligvisperfektstrøknedresserfordesominsistertepåå hevesegoverdeandretilsisteslutt.

Uansetthvorvakkerhverenesteenavdisselandflyktigevarrentfysisk,varikkedetteenkampsceneien

hollywoodfilm,ogdetvaringensparringer.Detvaren oppvisningavekstremvoldderdeangrephverandre hemningsløstifullvisshetomathverkampendtemed døden.

Visåtaustpåatenmørklandflyktigrevhjertetut avbrystetpåenlys,mensdesomstorundt,snerret oghvesteavblodtørstighet.Nærmestisammeøyeblikk fikknokenlyslandflyktighjertetrevetut–ogdaforsvantaltsomkunneminneomorden,ogdelyselandflyktigesomvarigjen,gikkplanløsttilangreppåde mørke.

«Herregud»,mumletGrayvedsynetavblodbadet.

«Fordelenerihvertfallatdeerforopptatttilålegge merketildengjengender»,saCarterogpektepåen gruppegrigoriersomlistetseginnpådemfraveggenpå denandresiden.

«Dettekommerikketilåendebra,Gray»,hvisketjeg. Devaraltformangeogaltforgærne.«Någårjegned», sajeg. «Gray»,hvesteCarter.

Graylotblikketglioverblodbadetundeross,over menneskenepåstillasetsomventetpååblislaktet,og tilsluttoverdeunge,uerfarnegrigorienesomgjordeseg klaretilåkasteseginnikampen.Såvendtehanblikketmotossigjen.HanvissteatCartervarreddforatvi komtilågåglippavbelønningendersomjegblegrepeti åtasakeniegnehender.Vihaddefåttordreomåholde osspåøvreplan.MenGraytrengteikkelangtidpåå skjønnehvordandettevillegådersomjegikkeforetok megnoe.

«Nårbegyntehunåhørepåhvanoenavosssier?»

svartehanogtrakkpåskuldrene.

JegsendteCarteretstramtsmil,klatretfortoverrekk-

verketoghoppetdetimeternenedtilgulvetmensjeg håpetatjegverkenvilleblisettavdelandflyktige eller deandregrigoriene.

Jeglandethardtpåbetongenogskrubbetoppkneet, menkommegrasktvidere.Tolandflyktigefikkøyepå megogkommotmegmedlysendeøyne.

Jegkastetknivenmotdeneneogsprangoppiluften, slosaltomortaleoverdenandreoglandetbakhamtidsnoktilåtatakihodethansogknekkenakkenpåham førhanrakkåtrekkesegunna.Jeggrepdolkensomlå derdenførstelandflyktigehaddegåttioppløsning,snurretrundtogkjørteknivbladetgjennomdenandre,som nåvarmidlertidiguteavspill,førjegpilteinniskyggen. Jegsattemegpåhukforåfåigjenpustenogventepåat dennestelandflyktigeskullekommenærnoktilatjeg fikkgjennomførtnoketlydløst,effektivtangrep.

Påenkamparenapleidelandflyktigeåforspillesjansenesine,ogjegtokutfemtilpåsammemåteførde andregrigorieneidetheletatthaddekommetsegover tildenandresidenpåbakkeplan.Jeghaddebidratttil åredusereantalletlitt,mendetgjenstofortsattarbeidå gjøre.Turk,MiloogGrayhoppetnedfraøvreplanpå sammemåtesommeg,ogmedbankendehjertesåjeg hvordandehavnetinærkampmednærmestelandflyktige.

Grayvarenimponerendeslåsskjempe–heftigog nådeløs,dentypensomikkenølteellerstoppetoppet sekundførjobbenvargjort.Stilenhansminnetmeg om…visseandres.Turkvarbaremuskler.Hanslohardt ogfikkstoreresultater,mensMilovarslu.Hanlokket deminnpåseg,løpoghoppetogsprattsomengalfør hanlynrasktsatteknivenihalsenpådem;derakkaldri åsedenkomme.

Såfortdehadderyddetbanen,vinketjegdemborttil detmørkehjørnetmitt.

«Festenerifullgang,serjeg»,saMiloogsåutpå detøkendekaoset.«Hvormangefikkdu–fem?»spurte han.

«Sju»,rettetjegutenåtaøynenefradelandflyktige. London-grigorienevarnåifullsving,ogdelandflyktige måttedeleoppmerksomhetenmellomsininterneslåsskampogåhåndteregrigoriene.Dermedbidrodeeffektivttilatvifikketovertak.Jegpustetroligogtrakkmeg lengerinnihjørnetforåsummemeg,ogkjenteplutselig envelkjentkaldsvetterennenedovernakken.Bekymret saumfartejegomgivelsene.Detvarnoesomikkestemte.

Graysattesegvedsidenavmegogtoketoverblikk oversituasjonen,hanogså.Blikketmittlandettilslutt påstillasetetparetasjeroveross.CliveogAnnettesloss mottolandflyktige.Jegsåsenior-grigorienefåetovertak,oglotskuldrenesynkedajegsådolkenederes,først hennes,deretterhans,gjøredetavmeddelandflyktige ietglimtavfargerikgrigoritåke.Clivestiltesegbak Annette,ogbeggesåutoverkampenpågulvetforå finneuthvordetvarmestbehovfordem.

Menlettelsenvarteikkelenge.

Luftenforlotlungeneminemensjegsåenmanndukke oppfraløseluftenbakdem;kort,skallet,bebrilletog kleddilysegrådress.Idenenehåndenhaddehanen stresskoffertjegkjenteigjen.Idenandreetlangt,buet, samuraiaktigsverd.

JegåpnetmunnenforåropetilCliveogAnnetteatde måttesnuseg.

Mendetvarforsent.

Sverdetbevegetsegrasktogsikkert,spiddetbegge kroppeneogboretseginnihjertenederesbakfra.

JegsåAnnettessjokkerteuttrykkførøynenehennes bleuklare,ogselvomjegikkekunneseClivesansikt, såjeghåndenhansgripeAnnettesførlivetebbetutog beggefaltsammen.

Plutseligmøttedetberegnendeblikkethansmitt.Som omhanvissteatjegvarder.Somomhanhaddevisstat jegsåpåheletiden.

Somom…heleforestillingenvarmentformeg.

Hantrakkmunnvikenoppogbukketførhantrakk seginniskyggenigjen.

«Hvaihelvetevardetder?»spurteGray,somfortsatt sattvedsidenavmeg.

«Slengmegopp!»skrekjeg.

Hannølteikke,foldetbarehendeneogstraktedem fram.Dajeghoppetoppidem,bruktehanallsinkraft pååsendemeghøytoppiluften.JeglandetpåbalkongenoverogløpmotCliveogAnnette.

Dajegkomframtildelivløsekroppene,såjegmeg frenetiskrundt,menhanvarikkeåse.Jegsattemegpå knevedsidenavdemogsjekketpulsen.Devarborte. Uansetthvorstorlegendekraftjeghadde,kunnejegikke bringededødetilbake.

Carter,somhaddeblittigjenpåøvreplan,varden førstesomkomfram.

«Uh,faenog,lilla»,sahanogsattesegpåhukved sidenavmeg.«Erdusåret?»

Jegristetpåhodet.«Handreptedemførdeidethele tattskjønteathanstobakdem.»

«Sikkerpåatduikkeersåret?Duerhvitsomet spøkelse»,sahan.«Vardetohervenneravdegeller noe?»

Jegristetpåhodetigjen.MenCarterhadderett.Jeg haddesettnoesomhaddefåttmegtilåskjelveforførste

gangpåtoår.Noeendelavmeghaddeventetpåhver enestedagsiden den kvelden.

Denlandflyktigesomtokblodetmitt,ertilbake.

Oghanvilleatjegskullevitedet.

Åleveerikkebareåpuste;deteråhandle…

jean-jacquesrousseau

Dajegpakketsakenemineogforlotbyensammenmed mammaogpappafortoårsiden,haddejegegentlig ingenanelseomhvasomventet.Annetennatdetvar evigkrig.Selvomjeghaddetroddatvikomtilåfåalt tilåfunkesammen,tokdetikkelangtidførjegskjønte atdethaddeskjeddaltformye.

Detvarikkebarejegsomhaddeforandretmeg.

Viflyttetomkringengoddel,mellomfem–seksav mammastilfluktsstederrundtiEuropa.Noenganger reistevirettogslettforåkommetiletnyttsted,andre gangervardetfordijegfølteat han komnærmere.

Mammavarikkegrigorilenger,ogdethaddeendel konsekvenserfoross.Fordetførstevarhunikkelengerlikesterkellerutholdende,selvomjeglærtemyeav erfaringenogtreningsmetodenehennes.Fordetandre, ogdetvarmestfrustrerendeforhenne,virketdetsom omhun,ilikhetmedenglersomblelandflyktige,hadde mistetendelminnerdahunblerentmenneskelig.Hun kunnefortsatthuskedetviktigste,sompartnerskapet medJonathanogmangeavkampenedehaddeopplevd,

menavogtilnårjegstiltehenneetkonkretspørsmål,sto detheltstilleforhenne.

Allevalgharkonsekvenser,ogdettevarenavhennes.

Nårdetgjaldtpappa,vardetriktignokdeiligåseham såfullavliv,menhansletheletidenmedvisshetenom hvajegstooverforogmåttekjempemotnårjeggikkut omkvelden.

Ogsåvardetkjærlighetsgreia.

Jegvarsågladpåderesvegne.Jegkunneknaptkjenne igjenpappautendehjemsøkte,tristeøynenehanalltid haddehatt.SammenmedEvelynnøthanhverdag.Jeg varstoltavdem;atdehaddeovervunnetallehindreneog funnetsinegenprivateboblefullavkjærlighetoglidenskap,ogjeghaddeihvertfallikketenktåværenålen somfikkdenboblatilåsprekke.

Derfordrojeg,etteråhasagtatdetvarforågjørejobbenmin.

Mammavarenigiatdetsikkertvarbest,atjegtrengte åslåssmotdelandflyktigepådereshjemmebane.Hun menteatkampenevillekommeminveientenjegoppsøktedemellerikke,ogatdetvarbeståværeforberedt. Mendetvarfaktiskpappasomskjøntemest.Jegvetat hankjenteigjenuttrykketiøynenemine,fordetlignet pådethanselvenganghaddehatt.

EtteratjeghaddereistframammaogpappaiSveits, streifetjegfrabytilbyiethalvtår,tokstrøjobberogmislyktesfullstendigiåskaffepengertillivetsopphold.Så daJosephinesporetoppdethemmeligenummeretmitt ogsendtemegentekstmeldingmedettilbudomenekstrajobb–åslåssmottolandflyktigeiPraha–sajegja.

Etterpåfortsattejegåtaenogannenjobbforhenne nårhunikkehaddelokalegrigoriertilgjengelig,motat hunlovetåholdekontaktenmellomosshemmelig.

Enstundfunketdetgreit.Jegvaralene,somjegmåtte, ogvaralltidklartilåreisevidere–noejegofteblenødt til.Såsnartjegfølteat han nærmetseg,stakkjeg.Og detførsteåretvardetvirkeligvanskelig,forhangaseg ikke.Noengangerrakkjegsåvidtåstikkefrabyenfør hanfikkfattimeg.Menjegvarheletidenpåfarten,selv nårdetføltessomomjegbevegetmeggjennomhalvstivnetbetong,fastbestemtpååholdehampåavstand.Jeg kunneikketasjansenpååslappeavetøyeblikk.Uansetthvorinderligjegønsketatjegkunneseinnideklare, grønneøynenehans–detenestestedetjegnoengang haddefunnetmegselv–bareéngangtil.

Foréngangvilaldriværenok.

Selvetheltliverforkort.

ForøyeblikketvarBarleyMowiLondonhjemmetmitt ogdetstedetderjegtokjobbersomikkevargrigori-relatert.Trassimammasforsøkpåågimeghauger avkontanterogpappasinsisteringpåatjegiallefall skullebeholdeAmex-kortettilbankkontoenhans.Etter altsomhaddeskjedd,trengtejegågjøredettealene,å væreuavhengig,ogdetinnebaratjegbetalteformeg selv.Ogsånårjegikkehaddemerenntjuepundågreie megpå.Påetellerannetvisfantjegalltidenutvei.Og nåhaddejegenganskegodbuffer.Selvomeskapadene tidligereikveldsikkerthaddekostetmegengodslump avnesteukeshusleie.

DaGrayogjegkominnidentrange,mørkebaren,ble ingenavossoverrasketoveråseatCarter,MiloogTurk haddekommetframførst.Vihaddeforlattbyggeplassen førryddegjengenkom,ogselvomGrayhaddefordelen vedåhamotorsykkel–ogkjørtesomenvillmann–nek-

tetCartersimpelthenågodtaatdetfantesenfartmellomparkertogråkjøring.

RyanogTaxivarderogså,ogRyansrungendelatter gjalletidenlillepubenfrastambordetvårtinnerstilokalet.Avalleomstreifernejeghaddemøttsidenjegstøtte påGrayenkveldvedenrentilfeldighet–ogenlykkeligsådan–vardetdennegjengenmedstabukkerjegtraff oftest.Ommankastetetblikkpåansiktenerundtbordet,antarjegatdennedysfunksjonelle,halvsnålebanden kunnekallesvennenemine.Detvarikkesomvennskapet medStephellerSpence,somjegknapttrafflenger,det varannerledes.Tildissefolkakunnejegopprettholdeen behageligdistanse.

Ogdetvartakketværedehyppigesenekveldenepå BarleyMowatjeghaddefåttjobbenibarenogkunne boileilighetenietasjenover.

Idetjegnærmetmegbordet,sendteCarterRyanet stygtblikk–hanhaddetydeligvisværtofferforeneller annenvits–mendahanfikkøyepåmeg,forvandlet uttrykketsegtiletbredtglis.Hanløftetdenhalvtomme ølensin.«Kortetliggeribaren.»

Miloblunkettilmegoverølglasset.Ogjegvissteat RyanogTaxihaddeinkludertsegselvigratisrunden barefordidevarder.Jegprøvdefortåregneutnøyaktighvormangeglassdehaddegreidåhellenedførvi kom.

Pokker.

JegskultebortpåCarteroggikkborttildenlillebardiskenforåhentedrikketilGrayogmegselv,ogforå forklareKaren,barsjefenoghusvertinnenmin,atkredittenmåttestengeetternesterunde.Guttenekomtilå drikkestedettørthvisdeikkebehøvdeåbekymresegfor sluttregningen.

Karensendtemegetvarmtsmilmedguletennersom virketpåfallendejevneidendunklepubbelysningen. Hunhadderøyktenpakkeomdagensidenhunvartretten,oghaddeingenplaneromåsluttenåsomhunvar femtitre.Deoransjeneglenehennesvarsålangeatde krølletsegsomklørrundtglassenedahunraktemeg toøl.

«Duserutsomomduharværtpåbesøkifeilnabolag,jentami.Igjen»,sahunmedhesstemmeoghevet øyebryneneveddetsisteordet.

Jegskarengrimasedajegskjøntehvordanjegsikkert såut.Jegburdevelhagåttrettoppforåskifteførst, menetteraltsomhaddeskjeddpåturneringen,plussat jegvarblittdistrahertavminegenhyperaktivefantasipå kjøttmarkedet,haddejegglemtatjegvarblittlittskittentidligerepåkvelden.Guttenevarselvsagtbortimot plettfrie.

«Hjelperdetlittatjegogsågreideåkommemegut igjen?»prøvdejeg.

Hunristetsåvidtpåhodet.«Etbedrespørsmåler: Greidenoenandredet?»

Jegkunneikkelaværeåtrekkepåsmilebåndet.Karen såossoftenoktilåviteatdetforegikk…vissetingi byensomvanligefolkikkehaddenoemed.

Jegtokdrinkene.«Stolpåmeg,nabolagetermyetryggereforossallenå.»

«Høh»,hørtejeghennemumleidetjeggikk.

JegplasserteGraysglassforanhamogsattemeg.Jeg skjønteathansnakketjobb,oguansetthvadetdreide segom,visstejegatjegvilleværemed.Allebidromedå skaffeenogannenstrøjobb,mendetvarGrayoghans langelistemedmystiskekontaktersomegentligholdt ossgående.

Carterskultepåmegsomomhanlestetankenemine. «ViburdevelventemedådiskuteredettetilfrøkenRampelystjuvhargåttoglagtseg.»

«Herregud,driverdufortsattogsutrer?Dufikkjo enkampikveld.Dufikkbetalt,ogdetpåmerennén måte»,sajegogpektepådethalvtommeølglassethans. «Leggdetbakdeg»,avsluttetjeg,merslitenavhamenn avkveldensaktiviteter.

Dessutenerdufortsattilive.

«Jegskalfåhennetilsengsfordeg,hvisdethjelper», spøkteTaxi.

«HvorforkallesduTaxi,igjen,sadu?»spurtejeg.

Hansmiltesåbredtatdetvarumuligåikkesmiletilbake.Turkhaddegitthamkallenavnetforomtrentførti årsiden.DehaddeboddveggiveggiIslington–de sammeleilighetenesomdeboddeinå–oghvergang Taxihaddefåttmedsegenjentehjem,skjønteTurkdet fordihanhørteenellerannenstakkarskvinneropepå taxinårrusenhaddelagtsegigrålysningendagenetter.

«Jegloveråegenhendiggidegskysshjemimorgen, Violet»,saTaxioghevetøyebrynene.

RyangaTaxiendaskihodet.«Lahenneværeifred», sahanognikkettilmeg.

BortsettframegvarRyanmedsinetrettitreården yngsteigruppen–selvomhanilikhetmedalledeandre knaptsåuttilåværeferdigmedtenårene.Smilehullene fikkhamdessutentilåseuskyldigut,ogdermeddet stikkmotsatteavTaxiogCarter,somvirketlitttruende medsineskarpskårnetrekkogmanglendeinteressefor personligpleie.

MendetvarMilosomalltidfangetblikketmittog vekketenslagsmotvillignysgjerrighethosmeg.Hanså ungutsomengrigori,menhanvarsamtidigomgittav

etslagsmørkesomskyldtesmerennbaredenhøye, slankeskikkelsen,dealltidsvarteklærneogdetlange, ravnsvartehåret.Øynenehansvitnetomenvondhistorie,enhansomomstreiferhaddeallretttilaldriårøpe. Menallevissteatdenhaddeensammenhengmedden spesielleevnenhans.Hanvarenmørklegger–hanhadde evnentilåleggefolkitotaltmørkeogmidlertidigta synetfrademførhangikktilangrep.Detvaretvirkningsfulltvåpenmotlandflyktige,mendethaddeetterlattsegsporiham,dyptinneidetristeøynene.

Akkuratsommedmeg.

DajegvendteblikketbortfraMiloogtilTaxiog Ryan,kjentejegigjendelettblodsprengteøyneneog dovnesmilene.Dehaddeåpenbartværtibarenenstund ogsåutsomomdehaddepassertdeteneglassetformye forganskelengesiden.ForTaxisdelbetyddedetathan blegrov.ForRyansdelinnebardetoppriktigflørting.

JegkastetetblikkpåGray,somsendtemegetsvakt, innforståttblunk.Såfortsattehanåsnakkejobb.Og sånnvardetalltidmedomstreiferne.Visattikkeog drøvtygdepåkveldenshendelser–vigikkvideretilneste jobb.Grayhaddeallerederapporterttiloppdragsgiverenomkveldenshendelserpåkjøttmarkedet.Pengene varblittoverførttiloss,ogkundenehaddesineegnefolk tilåformidlenyhetentilmennesketsomhaddeansvaret. Greitfoross.

Akademigrigorienehaddeblittigjenpåanleggsplassen foråhjelpedemenneskenesomhaddeoverlevd,hente ryddegjengenogsørgeovertapetavCliveogAnnette. Vihaddegjortvårt,rekognosertinærområdetogryddet taket,førvitoklønna,vekslethåndtrykkogstakk.

NågikkGrayinnpådetaljeneidennyejobbenvi haddefåttfrakontaktenhansiRoma.Enlandflyktigde

haddeprøvdåfinne,haddeflyktetfraItaliaetteråha dreptenhelmenighetunderénsøndagsmesseienliten landsbylikeutenforFirenze.

Denlandflyktigehaddeforkleddsegsomprest.

Jegvarfortsattivillredeomhvajegtroddepå.Jeg vissteatdetfantesetsteddersjeleneblesendtforå lide–morenminhaddeværtsperretinneiHelvetesdyp fradendagenhunfødtemeg,tildendagenjeguforvarendefrigjordehenne–ogdetflorertesåavgjorthistorierrundtomkringsomhaddeelementeravsannheti seg.MenGud?Énstørrelsesomvaransvarligforalt? Himmel?Fred?Nei,detvarjegmindresikkerpå.

Detjeg var sikkerpå,varatdetåklesegutiprestekjoleogutnyttefolkstroogtillitpådenmåtenvarveldig,veldiggalt.Dennejaktenvillejegikkegåglippav foraltiverden.

«Betaling?»spurteCarter.

Graysnøftet.«Ikkestort.Hvisdetidetheletatternoe somhelst.»

VanligvisvilleCarterhainnvendtatviburdeventetil vihaddegjortenavtaleombetingelsene,førvisajatil jobben,menetblikkpåfingreneminesomtrommetpå bordet,fortaltehamatdetikkekomtilåfunke.Hvis hanvilleværemedikampen,blehanpentnødttilå aksepteregrunnbetingelsene.Derfornøydehansegmed åskulepåmegutenåsinoe.

Ryantømteglasset.Karenhaddealleredeservertsiste rundetilalle.

«TaxiogjegkanbegynneåsjekkekirkeneiLondon», sahan.«Seomdeternoennyepresteruteoggår,eller, ja,omdetharværtnoenmassakreridetsiste.»

Graynikket.«OK.Vibegynnerder.»

«DetrorhaneriLondonogbaossfølgeoppsaken.»

Ryansåpåmegognikketmotdettommeglassetmitt. «Hvavilduha?»spurtehanogreisteseg.

Jegristetpåhodet.«Envarmdusjogsåiseng»,sajeg ogreistemegogså.

Hansmiltesåsmilehullenekomtilsyne.«Detkanjeg fikse.»

PlutseligstoGrayvedsidenavmeg,sloarmenrundt livetpåmegogtrakkmeginntilseg.Jegbehersketden instinktivetrangentilåslengehamiveggenogfortsatte åpusterolig.

«Ernokikkeplasstildeg,kompis.»Hankastetetkort blikkpådeandre.«Vifårsnakkemerimorgen.»

OgdermedfulgteGraymeggjennombakdøraogopp dentrangetrappentildenknøttlilleleilighetenmin.

«Takkskalduha»,sajegdavivarinnenfordøra.

Hantrakkpåskuldrene.«Ikkenoeproblem.»

Omstreifereharentendenstilåblilittinnpåslitneetter noenglass,ogjegvardenenestejentaigjengen.Jeg troddeikkeatnoenavdemliktemegpåordentlig,men alkoholbetyddeofteheftigflørtingoglittioverkantmye klenging.Ogjegtakletingenavdelenesærligbra.Men ingenvågetseginnpåGraysrevir,såforatjegskulle slippeåforklareting,forlotGrayavogtilbarensammenmedmegforatgutteneskulletroatvihaddenoepå gang.

Jegvissteatvikomtilåblinødttilågjøredetsamme ometparmåneder,ognoengangerirritertedetmegat viidetheletattmåttedet.Menjeghaddeikkelysttilå måtteflytteigjen.Ikkeennå.Dettevarderfordenletteste ogminstproblematiskemåtenåtakledetpå.

«Hardutenktåfortellemeghvasomvargreiai kveld?»spurteGraybakmegmensjegsattepådenlille espressomaskinen.

Jegvissteathankomtilåsinoe.Hanhaddesetthvordanjegreagertepådenskalledemannen,oghanhadde dekketoverformegdajegsatildeandregrigorieneat jegikkehaddefåttsettsånøyepådenlandflyktigesom drepteledernederes.

Mensjegventetpåatkaffemaskinenskulleblivarm, konsentrertejegmegomårengjøredolken.«Jegharsett hamfør.»

«Hvemerhan?»

«Jegvetikke»,svartejegoppriktig.«Menhaner sterk,mektigog…»Jeglukketøynene,fulltklaroverat densisteegenskapenvardenmestskremmende.«Haner smart.»

JeglotGrayfordøyeopplysningene.Landflyktigeer sjeldensmarte–detervanskeligåværesmartnårduer fullstendiggalogstyrtavfølelserduikkekanbeherske. Menenytterstsjeldengangdukkerdetoppenlandflyktigsomkankontrolleregalskapensin.SomLilith.

«Oghanvilleviseseglittfordeg»,saGray.Detvar ikkeetspørsmål.

Jeggrephardtomskjeftetpådolkenogkjenteskyldfølelsensviisamvittigheten.Hankunnelikegjernehasagt atCliveogAnnettevarblittdreptpågrunnavmeg.Jeg skjøvfølelsenebort,betmegileppenognikketstøtvis.

«Erdettebarebegynnelsen?»spurtehan.

Jeghaddeenekkelfølelseavatvibeggealleredevisste svaret,såjegsvartemedetmotspørsmål.«Hardulagt merketilatturneringeneliksomerblittmindretilfeldige?»

«Somomdedriverogriggersegtilfornoe?Jepp.Tror duhanstårbak?»

Jegtrakkpåskuldrene.Vihaddehørtrykterfraomstreiferesomvarinnombyen.Organisertekamparenaer

somdenvihaddesettikveld,dukketoppoverheleverden.Detvarnoeigjære.Ogsynetavdenskalledelandflyktigegamegenskikkeligdårligfølelse.

«Blirduherlitt,ellersetterdukursenhjemover?»

spurtejegidetjegsnuddemegmotespressomaskinen igjenforålageenkoppkaffeogunngåspørsmåljegikke kunnesvarepå.DethendteGraybleenstundførhan gikknedigjenforådrikkemeddeandre.Beggedelervar greitformeg.Jegvissteathanaldrisnakketmednoenav demomhvasomforegikk–eller ikke foregikk–mellom oss.Hanvarbareikketypentilåbenyttesegavsituasjonentilåskryte.

Jegkjenteathansåpåmeg,mensnuddemegikke.Til slutthørtejegathanrørtepåseg,ogskjønteathantok påsegjakken.«Næh.Jegstikkerneddenutvendigetrappenogdrarhjem.»

«OK.Serdegklokkenfemimorgen,da»,sajegog fikkGrayssedvanligestønntilsvar.

«Gideg,prinsesse.Synesduikkejeghargjortmegfortjenttilenukespause?»

Jegristetpåhodet.«Glemdet.»

«Kanduikkefinneenannen?Viharholdtpåmed detteinestenetårnå.Kroppenminbegynnerjosnartå skiftekjønn,forhelvete!»

Jegtvangtilbakeetsmilogsattekursenmotbadet. Førjeglukketdøra,kastetjegetblikkpåGray,som åpnetvinduettilbrannstigensomførtenedtilsmuget bakbygningen.«Klokkenfemimorgenettermiddag. Ikkekomforsent.»