Fettere og kusiner av Kristian S. Hæggernes

tidig lærte jeg også at Plutos bane rundt solen var mye mer elliptisk enn de andre planetenes, faktisk så mye at den i 20 år av sitt nesten 250 år lange «år» befinner seg innenfor banen til Neptun, og er nummer åtte, ikke nummer ni fra solen. Og ikke nok med det, det var faktisk den dagen jeg ble født, 7. februar 1979, at Pluto krysset Neptuns bane.

Astrologi hadde jeg aldri trodd på, men dette følte jeg måtte bety noe. Særlig siden det etter planen heller ikke var den dagen jeg skulle bli født. Det var gått nesten to uker over termin da jeg endelig kom meg ut av mor. Kanskje jeg ikke ville bli født i januar, som jeg alltid har opplevd som den lengste og mest miserable måneden. Stian skulle egentlig bli født etter meg, men for ham var det omvendt, han presset seg på og ville ut nesten like lenge før terminen som jeg var etter, og ble født to dager før meg, slik at det kan virke som konkurranseinstinktet hans bokstavelig talt er medfødt.

Morfars atlas var fra 60-tallet, og før morfar bladde i dette med Stian og meg, hadde han sittet på samme måte med mor og onkel Sverre. Etter at morfar døde, ryddet mormor unna mye av det hun, riktignok med kjærlighet, kalte «alt skrotet» hans, og bøkene havnet i Arna, hos onkel Sverre, slik at besøk hos dem deretter i stor grad besto av at jeg satt ved et av bordene og bladde i bøker om verdens dyreliv, eller reiste med fingertuppen rundt langs veier, jernbanelinjer og elver på alle kontinenter i atlaset, leste om verdens folk og riker gjennom tidene, eller om dinosaurer og andre utdødde dyr, mens Stian maste på meg om å bli med på noe mer aktivt. Da Christer begynte å bli litt større, fire-fem år, ble jeg for en stund en slags læremester for ham, en morfar in spe, bladde gjennom 18