Et vanskelig valg

Vingeslag

Etvanskeligvalg

janemysen

ISBN978-82-02-77773-9 1.opplag2023

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no www.norskeserier.no

Omslagsillustrasjon:SanneBramsen Omslagsdesign:JohannaBlom

Forfatterfoto:©BTStokkefotografAndvord Sats:Type-itAS Trykk:NørhavenA/S,Danmark2023

PersoneriVingeslag

FamilienBakken

Maria–Gjertrudsdatter,giftmed KristianSløttet

Solveig–AgnarogGjertrudsdatter, enkeetterDanielKleven

Agnar–fiskerogbonde

Gjertrud–Agnarskone

Martha–Agnarsmor

Line–Agnarssøsterbosatti Trondhjem

Karin–Agnarsdatterfraførste ekteskap

Henrik–Karinssønn

FamilienZachariassen

Georg–prest(død)

Jenny–prestenskone

Johannes–presteparetssønn

Andreas–presteparetssønn

Alma–giftmedAndreas

Camilla–AndreasogAlmasdatter

FamilienKleven

Oskar–doktor(død)

Borghild–doktorenskone

Daniel–doktorparetssønn(død)

Isabel–DanielogSolveigsdatter (død)

Johan–DanielogSolveigssønn

FamilienSløttet

Kristian–storbonde

Vidar–KristianogMariaseldste sønn

Trond–KristianogMariasyngste sønn

Sigrid–Kristianseldstesøster Jakob–Sigridssønn

Berthe–Kristiansyngstesøster MorGunnhild–husholderske

FamilienHaugen

Bjørnar–fattigarbeidskarmedstor ungeflokk

Astrid–Bjørnarskone(død)

Samuel–AstridogBjørnarssønn, tjenesteguttpåSløttet

Tulla–AstridogBjørnarsdatter (død)

Inger–AstridogBjørnarsdatter, tjenestejentepåSløttet

Andre

HelgaUrtekone–klokkone

Laurents–Fuglemannen

Danske-Eli–Gjertrudsvenninne,giftmed Lorang

Lorang–Elisektemann,tidligere FuglemannogMariasfar

RagnhildLian–tidligeretauspåSløttetgård Torbjørn–DanielKlevensfetter

Magne–Henriksfar

Birger–medlemavSøsterskapet, Gjertrudssønn

Sliksluttetforrigebok:

Torytterevarpåveigjennomskogen.Kristianvar deneneavdem.Bakhamkommannenhanhadde fåttbeskjedomåhenteogføretilhusetmorenselskede,tyskeren,haddesørgetforåbygge.

Kristiankikketsegoverskulderen.Mannenkalte segBirger,menhanhaddeenfølelseavathanløy.

Hvagrunnenkunnevære,visstehanikke,mendet varmyehemmelighetskremmerirundtSøsterskapet, ogatdennemannenvarenavdem,varhansikkerpå. Hvisikke,villealdriHelgahadukketoppibåtbyggerietfornoendagersidenoggitthambeskjedom hvahanmåttegjøre.

HanmisliktetaketSøsterskapethaddepåham, menomhannektetåfølgeordre,villedetgåutover hamogsøstrene.Forhvorskulledegjøreavsegom Søsterskapethadderett?Tenkomdetvirkeligfantes etskjøtepåeiendommensombevisteatdeikkevar rettmessigeeiereogdermedkunnemistebådegård

oggrunn?HankunneikkepåføreBertheogSigrid denskammen.Detgjaldtfamiliensæreogså.

SåvardetMaria.Etsugdukketoppibrystethansnårhantenktepåhenne.Hunvarblitten annen,mervaktsomogfortvilet,oghankomtilå slitemedsamvittighetentilsindødsdagformåten hanhaddebehandlethennepå,menkunneikke gjøredetannerledes.Hanvarbundetpåhenderog føtter.

KristianhaddelåntBirgerenkjørepels.Karen haddeikkehattannetpåsegennenvanligdressog skosomikketåltekulde.Kjørepelsensørgetforå holdehamvarm.Innholdetikoffertenhanshadde hanflyttetoverisekkensomKristianhaddepåryggen.

Bråttlåhusetder–somenstorsilhuettmotsnøen.

Kristiankjenteetgufsfrafortidenidethanslappseg nedfrahesten.

Mannenblesittendeenlitenstund.Hankikketseg omkring,somomhanhaddemistankeromatdetvar flereder.DeretterfulgtehanKristianseksempel.

«Jegskallåseopp.»Kristianbandthesteneførhan gikkmotinngangsdøren.«Dufinnerdetdutrenger derinne.Ved,tennstikker,matogdrikke.» «Takk.»

Birgersstemmevardypogvarm,menKristian stolteikkepåham.VarhanenFuglemann?Eller

haddehanenstørreogviktigereoppgave?Hvisdet fantes noestørreennåsørgeforflerebarntilSøsterskapet.«Vilduatjegskalblimeddeginn?»

«Jegklarermeg.Jegtrengerdegikkelenger.»

FørsthaddeKristiantenktatBirgerhaddeensæregendialekt,mennåforstohanbedre.Mannenvar fraTyskland.Detvarderfradekom,demektigstei ordenen.

«Tameddeghesteneogrihjem.Såkanduglemme meg.»

Kristiannikket,menhvordanskullehanklareå glemmedennekvelden?Denføydesegbareinnirekkenavaltdetandrehanhaddeopplevd,etterathan stiftetbekjentskapmedSøsterskapet.

Birgervarhøy,hanmåttebøyesegidethangikk inndøren.

Kristianventetenstund,mensåsattehanfoteni stigbøylenogløftetsegopppåhesteryggen.Detvar påtideåkommeseghjem.

Hanskjenklethesten.Meddenandrehestenetter tøylene,redhaninnmellomtrærne.Detsistehanså avhuset,varetlyssombletentietavvinduene.

Monstad,4.januar1885

IetforsøkpååfåvarmenisegbleBirgerstående foranpeisenmedutstraktehender.

Kuldenhaddeplagethamallerededahanforlot hjembyen,menpåbåtturentilNorgevardetsomom dengikkgjennommargogbein.Komhannoensinne tilåblivarmigjen?

Iflereårhaddehanværtforberedtpåathan skulledra,mendadagenkom,haddehanmestlyst tilåtrekkesegfraaltsomhaddemedSøsterskapetå gjøre.Mendetvarumulig.Hanvarbundetpåhenderogføtter.Forberedelsenebegyntedahanvaren nevestor.Devillealdrilahamifredomhansviktet dem.

Hanvarforpliktetiendanoenår,mensåvillede slippetaket,visstehanogmintesmøteneogritualenehvoreldremenneskerstillehaddetrukketseg

tilbake.Detgjaldtfordetmestekvinnene,enFuglemannkunnebrukeslenger.

Idetsvakelysetfralampenkunnehanikkese stort,mendetgedignemalerietpåveggenvitnetom hvemsomeidehuset.Vedsidenavhangetmindre maleri.Detforestilteenvakkerkvinne,likerødhåret somhanselv.Hunhaddeetbestemtuttrykkiansiktet,enkvinnemedegenvilje,tenktehanuvilkårlig. HanforstoogsåathunvarinnlemmetiSøsterskapets planer.Hvisikke,villeikkebildethengtder.

Hanskuttetsegogløftetlampen,bardenmedseg gjennomrommetmenshanlotblikketgliovermøbleroggjenstander.Detvarnestensåhankunnelukte dem,tenktehanmedett.Søsterskapethaddegjort detdekunneforåinnrederommetsliknordmennene haddeforvane,troddehan,menhansådespesielle gjenstandene:sølvbegeret,morterenogmaleriene overalteret.Tankefulllothanfingrenestrykeover blomsterrankenesomsnoddesegnedoverpåhver sideavdetpraktfullemøbelet.Detfantesikkemange avdem,ogdefåsomfantes,bleflyttetdithvorSøsterskapetopererte.

Desisteårenehaddedebestemtathanmåttelære segnorsk.Detvarikkelettålæreetspråkhanikke varinteresserti,ogsomdetvanghamtil,tenktehan ogmerkethvordandetstakkifingertuppene.Detvar blodetsomkomtilbake.Blodetogvarmen.

Tvang varikkeetordsomblebruktavSøsterskapet,menoftehaddehanmerketansvarethanvarblitt pålagt,hvordandedrevhamvidere.Forsøktehanå protestere,vardedermeddetsamme,medsinovertalelsesevneogbunnløsetropåsaken.

Hanfortsatteinninaborommet,hvordetstoen seng,etnattbordogenkommode.Derskullehan sove,bestemtehansegfor,selvomdetsikkertfantes fleresoveromihuset.

Etteråhahentetoppakningensinoglagtdenpå sengen,gikkhaninnistuen.Derlahanpåmervedi peisen.Såblehannokengangståendeinærhetenav ildstedetmenshanbetraktetilden.Husetvarstort, detvilletatidåvarmedetopp,mennårlunheten førsthaddefåttsattsegiveggene,skullehansørge forathusetikkeblekaldtigjen.Ihvertfallikkeså lengehanbleboendeder.

Hanlikteikkekulden.Førhandro,haddehan spurtomikkereisenkunneventetilvåren.Altvarså myepådenårstiden.Svarethanfikk,varsvevende, menhanskjøntesåpassatdetikkekompåtaleå utsetteavreisen.Detvarikkeiplanenederes.Han trengtesakkuratnå.

HanfantfremmatenhanhaddehandletiTrondhjem.Denminstelilletvilomatnorskkunnskapene hansikkevargodenok,forsvantdahanvarinne iforretningen.Hanhaddeskjøntaltsomblesagt

–ihvertfalldetmeste.Såvardetsliklærerenhans haddehevdet,athanhaddespråkøreogvarlærenem.

Nåsattehanmatenutoverbordet,regnetfortut athanvilleklaresegibortimotenuke.Ikkelenger. Altsåmåttehangjøredetsomvarnaturligforåoverleve.Hanmåttearbeide.

HanhaddealleredefåttstillingpåSløttetogsendte entakknemligtanketilKristian,somhaddetattseg godtavhametterathankomiland.Vissthadde storbondenværtsentutemedåhentehampåkaien, mendetvarikkealltidlettåberegnetiden.Dethadde ikkepassetsegåklage.Vardetnoesomvarviktig fremover,vardetathanvarvennligoverfordemsom boddepådettegudsforlattestedet.

Fradetøyeblikkethangikkombordibåten, haddehansavnetHamburg.Hanvarikkevanttilå reise.Vissthaddehanlærtmyeomandreland,men haddealdriforlattfødebyen.Søsterskapetbestemte alt,detnyttetikkeåsluntreunna.Nårhantenkte pådet,kunnehanbådeseoghøredenstrengelærerendehaddehatt.Dethaddevanketstrafffordem somikkefulgteretningslinjene.Hankikketnedpå hendenesine.Merkenevarborte,menlukkethan øynene,kunnehankjennesmertennårhanbleslått overfingrenemedlærerenslinjal.

Itilleggtilåhafåttegenundervisninghaddehan

gåttpåvanligskole.Fordihanvarnødt.Søsterskapet vistesegpåfleremåter.Pådenenesidevardesvært forskjelligefraandre,mensdesamtidigikkeskulle stikkesegut.Menikkeenenestegangtviltehanpå hvemhantilhørte,taushetspliktenhaddehanaldri brutt.

Hanfantenbrødknivienskuffogskartykkeskiveravdetfremdelesferskebrødet.Dahanhaddelagt skivenepåentallerken,fanthanfremsmørogpølse. Etteråhasmurtpåettyktsmørlag,skarhantynne skiveravpølsen.Denvargodogsalt,hanønsketå drøyedensålengesommulig.

Etteråhabåretenstolborttilpeisen,sattehanseg foråspise.Tallerkenenlahanpåfanget.Foreløpig haddehanikkenoeådrikke,menvarblittfortaltat detvarenbrønnbakhuset.Ditskullehangå,men førstmåttehanstaggesulten.

Ettertenksomblehansittende.Hantyggetvelog lengepåhverbit.Detvarogsånoehanhadde medsegfrabarndommen.Matenskulletyggesgodt. Drikkeskullemanikkegjøreførmanvarferdigmed åspise.

Bildetavdedansendekvinneneogsvanenemellom demlysteoppveggen.Hanhaddesettendelkunst, visstehvasomvarbraogikke.Dettemalerietvar noeavdetbedrehanhaddesett,ogetliteøyeblikk innbiltehansegathandansetsammenmeddehvit-

kledde,ogsansetenslagssødmestrømmegjennom kroppen.

Hanblebrutaltbrakttilbaketilvirkelighetenda detbanketpådøren.Denvarikkelåst.Hvemsom helstkunnekommeinn,ogdetantehamhvemdet kunnevære.Hanblesittende.

Ytterdørenbleåpnet,enellerannenkominn.Eller vardetto?Hanvarikkesikker,mensnuddeseglikevelikkedavedkommendekominnistuen.

«Såduerkommet?»

Hannikketmedryggentil.

«Viventetdegikkeførmednesteskip.Jegble overrasketdaKristianSløttetgabeskjedomatduvar her.»

Såhunhaddetattfeil.Påetvisvardetgodtåvite athunvarmenneskelig.

Detvarbaredenenekvinnen,hankunnehøre detdahunnærmetseg.Hunstansetikkeførhun komopppåsidenavstolen.Derblehunståendeog betrakteham.«Desaduvargjenstridig,»fortsatte hun.

Hanreistesegmedtallerkenenihånden.«Værså god,settdegvedvarmen.»

Dennegangenvardethunsomikkesanoe.Så rolighunvirket?Detvarikkebareroenhanbetseg merkei–klærneogså.Hunsåikkeutsomenavde vanligekvinnene.Depleideåværekleddilysefarger,

ihvertfallpåmøtene.Ellersgikkdenokkleddsom folkflest,tenktehanogkastetnoketblikkpåstolen førhanruslettilbordetogsattesegder.

Hunblestående,ogenekkelfølelseskylletinnover ham.HanhaddehørtomHelgaUrtekone,menaldri hilstpåhenne.Såvidthanvisste,haddehunaldri værtiHamburg,menhaddeenledendeposisjoni Norge.

«StilteKristianSløttetspørsmål?»

Hanristetpåhodet.«Bondenfulgtemeghit,det vardeteneste.»

«Gjordedusomdublebedtom?Gikkhanmedpå det?»

Nokengangnikkethan.«Jegskalarbeidepågården.»

Helgafikkettilfredsuttrykkiansiktet.«Hardu erfaringfragårdsarbeid?»

Hanristetpåhodet.«KristianSløttetsaatdetikke varnødvendig.Hanskallæremegdetsomtrengs.»

«VihaddefåttdetvanskeligereomikkestorbondenpåSløttethaddehjulpetoss.»

«Jegharskjøntathanerviktig.»

«Viktigkanjegvelikkesiathaner,menhangjør detenklerefoross.»

«HarhanellersnoenforbindelsetilSøsterskapet?»

«Morenvarenavoss.»

«Betyrdetathanersommeg?»

NåvardetHelgasturtilåristepåhodet.«Haner ingenFuglemann,hvisdeterdetdumener?»

«Detvardetjegtenktepå.»

«Forutendeg,hardetkunværténFuglemannpå Fosen.Laurents…Dukjennerham?»

«Jegkjennertilnavnet,menharaldrihilstpåmannen.»

«Detkommerdunokikketilågjøreheller.Han harfullførtoppgavensin,oghardratttilbaketil Hamburg.»

BirgervisstegodthvilkenoppgaveLaurentshadde fullført,ogvissteikkehelthvahanskullemeneom det.ÅgjørekvinnersvangrevardendelenavSøsterskapetsreglerhanhaddevanskeligstforåforstå.Menhanvargrundigopplært,ogvisstehvahan skullegjøredendagenhanfikkvisseoppgaver.Ikke komhantilåsviktedemheller.HvishanmistetforbindelsentilSøsterskapet,villehanmistealt.Devar deenestesomhaddebryddsegomham.Bortsettfra foreldrene,da,devarmestopptattavathanbleoppdrattpårettvis.

Søsterskapethaddeforsikrethamatdevarhans retteforeldre,meniblantføltehansegusikker.Foreldreelsketsinebarn,menshansmorogfarvirket lettethverganghanmåtteforlatedem.

Hanstakkenpølsebitimunnenmenshanfulgte

Helgasbevegelser.Dahungikkfremtilalteret,oppstoensvakbevegelseidetmørkekjolestoffet.De bleke,langefingrenesomstakknedenforermetpå kappen,varmagre.Ansiktetvarogsåskrapet,ogda hunsnuddesegmothamogsnakket,kunnehanse strupehodetbevegeseg.«NavnetpåguttenerVidar. Hanertreår,menoppvakt,»utbrøthun.

«Hvorforblejegvalgt?Jegerikkevanttilbarn. Hvemsomhelstkunneklartoppgavenbedreenn meg.»

«Deterensærskiltgrunntilatdeterakkuratdu somerher.»

«Hvilkengrunn?»

Spørsmåletblehengendeiluftenførhunsvarte. «Detfårdutidsnokvite.»

Hanhaddeflerespørsmål,menhunvirketlite samarbeidsvillig.Detfikkventetilenannendag.

«Duklarerdegher?»

Hannikket.«Jegklarermeg.»

Hunsåhaminniøynene.Derettergikkhunmed bestemteskrittmotdøren.Såvarhanalene.Igjen.