E N K ORT HI STORI E OM A LLE S O M N O E N GA NG H A R L E VD
hvordan knoklene var formet, og hvordan evolusjonen har formet dem. Teknologien som blir brukt til å avlese DNA, ble hovedsakelig utviklet på grunnlag av et ønske om å forstå sykdommer, men det ble tydelig at dekoding av genomer også ville belyse menneskets historie. Her får du et kort mellomspill om hvordan vi lærte oss å lese DNA. I 1997 braste historiens største vitenskapelige prosjekt, om levende menneskers genetikk, forover for full damp. Hundrevis av forskere – noen av dem tidligere konkurrenter – slo seg sammen med ett felles mål for øye: å gi verden en komplett avlesning av hver eneste DNA-bokstav i et menneske, alle tre milliarder bokstaver. Historien om human genom-prosjektet får du høre i kapittel 5, men det viktigste for denne fortellingen er at det var et teknologisk megaprosjekt som skulle gjøre det enkelt og billig å kartlegge DNA-bokstavene. Gjennom prosjektet skulle medisinen, evolusjonen og mysteriene ved det menneskelige revolusjoneres. En pioner innen DNA-avlesning var den beskjedne og geniale Fred Sanger fra Storbritannia, som sent i 1970-årene brukte en prosess som kopierte den opprinnelige sekvensen millionvis av ganger. For å kunne gjøre det må det alfabetet du bruker, finnes blant ingrediensene dine. DNA består av bare fire bokstaver – eller nukleotidbaser, med et mer vitenskapelig navn – A, T, C og G. Du trenger også et enzym, som har som eneste oppgave å kopiere og forbinde DNA-basene, kalt en polymerase. Sleng alle disse ingrediensene inn i et rør, og still inn temperaturen riktig, så vil dobbelheliksen dele seg i enkelttråder, som fungerer som maler som erstatter bokstavene som kan utgjøre den manglende tråden. Da sitter du igjen med millioner av kopier av den opprinnelige malen. Hver av DNA-bokstavene er fysisk forbundet med den foregående og den påfølgende. Mens punktum i skriftspråket avslutter 40