Elsk meg i morgen

tøy. En bil stryker forbi nede på den stille villaveien, og en kvinne ler oppgitt på den andre siden av hekken; det er Ellen Carver, meglerens hustru, hun ler mens pølsen langsomt går til grunne i mitt eget indre. Jeg puster ut, og før jeg rekker å puste inn igjen, har hundre millioner tildragelser skrevet seg inn i tilværelsens selsomme bok. Milton Hammilton knekker en tann, mens han spiser yoghurt og planlegger layouten på en brosjyre om hagestell for handicappede. På et hotellrom i Bangkok trenger Jens Wilhelm Kruger inn i dagens tredje endetarm, og tømmer seg øyeblikkelig med et snøft. Samtidig: En tyrkerdue legger et egg i et skogholt på Balkan, og registrerer uten følelser hvordan et spebarn dør i et kratt under henne, mens barnets mor forbanner Gud. På morgenmøtet i avisen Oldenburgische Volkzeitung, får Ursula Kleinkram i oppdrag å dekke saken mot den notoriske biltyven Christof Halle, kjent som Hal blant tvilsomme venner. På Grønland kalver en bre, usett av menneskeøyne. I København, midt på Kongens Nytorv, står Asle Bredesen og pisser på en bit pizza som svensken Gunder Larsson fire timer tidligere har kastet fra seg i forbitrelse over sin kones manglende sans for rasistisk humor og inntak av alkoholholdig drikke. Nå ligger han på tvers av hotellsengen og sover med åpen munn, mens hun står ved vinduet og betrakter postbudet nede i gaten, står der og fantaserer om å betjene tre store negere på en gang. Samtidig knipser Yoka Yamamoti et kattehår bort fra det høyre ermet på sin italienske dressjakke. Tusener av kvinner føder; de ser behårede hoder på gutter og jenter gro frem mellom sine egne ben, som velsignede, av og til forhatte, sopper. Noen hundre millioner sitter til enhver tid på do, i et brakende fellesskap av lettelse og smerte. En isbjørn gir ungen sin melk. I Kristiansand sier Bernt Karlsen til sin noe eldre bror Hans: «Det var akkurat det jeg hadde regnet med.» Og over hele kloden stryker vind i alle styrker, og får gress og blader til å danse i underlige, bølgende mønstre, mens mennesker ser det hele og tenker sitt.

Jeg tenkte: Hvem er alle disse andre? Igjen og igjen tenkte jeg det.

545 7