«Den tullingen som skjøt ballen i feil kurv. Resten av sesongen blir han målskive. Har vi en mulighet til et billig skudd, tar vi det. Ser vi muligheten til å forvirre ham, gjør vi det også.» Jeg kan ha blitt stående og gape, jeg vet ikke. Jeg så på Win for å forsikre meg om at jeg hadde hørt riktig. Win så ikke så knust ut lenger. Han gned seg i hendene. Jeg snudde meg mot Coach Bobby igjen. «Mener du dette alvorlig?» «Dødsens.» Jeg repeterte hva løftet mitt til Ali hadde vært mens jeg lette etter et smutthull. Etter at jeg fikk den skaden som ødela basketballkarrieren min, hadde jeg behov for å vise verden at jeg hadde det utmerket, tusen takk. Så jeg studerte jus – på Harvard. Myron Bolitar, full pakke – skoleidrettsstjerne, overutdannet advokat med godt renommé. Jeg hadde juridisk embetseksamen. Og det betydde at jeg kunne finne smutthull. Hva hadde jeg faktisk lovet henne? Jeg tenkte på ordlyden i det Ali hadde sagt: «Ikke gå til den baren i kveld. Lov meg det.» Vel, dette var ingen bar, var det vel? Det var et skogholt bak en videregående skole. Jo da, jeg brøt nok intensjonen bak løftet, men ikke bokstavelig talt. Bokstavelig var nøkkelordet her. «La oss gjøre opp nå,» sa jeg. Alle seks gikk mot skogholtet. Win nærmest hoppet. Omtrent tjue meter inne i skogen lå en rydning. Bakken var dekket av sigarettstumper og ølbokser. Videregående skole. Den forandrer seg aldri. Coach Bobby stilte seg midt i rydningen. Han løftet høyrearmen og vinket meg bort til seg. Jeg gikk bort til ham. «Mine herrer,» sa Win, «et lite øyeblikk av deres tid før de begynner.» Alles øyne var vendt mot ham. Win sto sammen med trenerassistent Pat og de to bøllene like ved et stort lønnetre. 30
Dypt savnet av Harlan Coben
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.