Noter
Prolog 1 Einar Bakke: Før alt er glemt: Om Per Frivik og «det farligste etterretningsarbeid i okkupert Norge, Orkana 1999, s. 64f, Arnfinn Moland: Over Grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945, Oslo 1999, s. 55, Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr. 24», Oslo 2008, s. 139. Gunnar Sønsteby skriver at han hadde viktige forbindelser i Statspolitiet: Mathias Løvstuhage, Roald Justad, Leif Strenge Næss, Petter Kittelsbye, Frank Myrvold, Knut Rød, Per Frivik, Arne Solum og Ottar Mjærum. Einar Dønnum var en av de mest beryktede torturistene i det norske Statspolitiet og Hjemmefronten forsøkte en rekke ganger å likvidere ham under krigen. Dønnum var avdelingsleder i Stapo og hadde ansvaret for etterforskning av motstandsarbed. Han ble dømt til døden og henrettet i 1947. NS-medlem og hirdmann Kaare Torgersen var ansatt i det tyske Sipo-SD som medarbeider og tolk. Hjemmefronten betraktet ham som torturist og farlig angiver. I januar 1945 ble det begått et attentat mot Dønnum og Torgersen med dynamitt. Begge unnslapp med livet i behold, mens en tredje person ble drept i forbindelse med attentatet. Torgersen ble dømt til 20 års tvangsarbeid etter krigen. Grams avgjørelse om ikke å brenne Strenge Næss’ notat, kunne ha vært skjebnesvangert: «Den 16. november 1944 ble Strenge Næss arrestert, i forbindelse med at Gregers Gram ble skutt. I brystlommen hans fant politiet nemlig en liten lapp med Dønnum og Kåre Torgersens dekkadresser som var skrevet av Strenge Næss. […]. I løpet av et 14 timers langt forhør kokte Strenge Næss sammen en historie som man merkelig nok trodde på, og ble så satt inn. Resten av gruppen [Oslogjengens «Stapo-gruppe»] fortsatte og fikk fort de gamle kontakter.» 2 Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter: Tysk etterretning i Norge 1939–1945, Oslo 2001, s. 225f. 3 Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter: Tysk etterretning i Norge 1939–1945, Oslo 2001, s. 225f. 4 Intervju med Gunnar Sønsteby, 21. 05. 2010.
171