Det ville Norge

Mystisk, morsom og spennende!

Naturen i Norge er helt spesiell. Ingen andre har et dyre- og planteliv som oss i Norden. Det lever få arter her, sammenlignet med regnskoger, tropiske korallrev og afrikanske savanner. Men mange av dyrene og plantene er blant verdens tøffeste, raskeste, smarteste og mest utholdende. De tåler kulde, varme, regn og snø. De klarer seg med lite mat, og er gode til å gjemme seg.

I Det ville Norge blir du med på en reise fra de høyeste fjelltoppene og de våte myrene til ned under gatene i byene og til det dypeste havet. Bli bedre kjent med både sjeldne og vanlige dyr, planter og sopper.

Få land har så mye urørt natur, så rent vann og så frisk luft som oss. Men også vår natur må passes på. Den tåler ikke alt. Miljøgifter kommer med regn og vind fra andre land. Plastsøppel flyter i land helt nord på Svalbard, og vi tar stadig biter av naturen når vi bygger nye veier eller vindturbiner. Klimaendringene skjer raskere hos oss enn i andre deler av verden. Nesten 3000 arter er blitt så sjeldne at de kan forsvinne helt fra Norge.

Etter at du har lest denne boken, vil en tur i skogen, på fjellet, til stranden eller til byen aldri bli den samme!

Ole og Esther

Svartorgrein

Kjernebiter

Toprikket marihøne

Løvskog

I løvskogene har de fleste trærne blader, mens i barskogen er det flest trær med nåler. Nesten alle skogene i Norge er blandingsskoger, med en miks av bartrær og løvtrær. Men det er stor forskjell på løvskoger. Fjellbjørkeskogen liker kulde, og tåler fint snøstorm. Rundt i innlandet finnes bjørkeskoger og ospeskoger som heller ikke lar seg knekke av mange kuldegrader. Disse skogene er perfekte å hugge ved i, fordi trærne er lette å felle og vedkubbene lette å kløyve. Langs kysten i Sør-Norge har vi noen naturskatter: edelløvskoger med eldgamle eiketrær, hasselkratt, store asketrær, svartor og bøk. Disse trærne liker varme, og må ha en gjennomsnittstemperatur på minst 12 grader i tre måneder hver sommer. Ellers rekker de ikke å lage nye småtrær. Og nye trær må til hvis skogen skal leve videre!

For 5000 år siden dekket edelløvskogene store deler av Norge, spesielt langs kysten. Denne skogtypen dominerte fremdeles Europa for noen hundre år siden. Mesteparten er borte. Skogen er blitt til jorder, byer og veier, og dyrearter som villhest, bison og kjempehjort er utryddet.

Spurvehauk (hann)

Piggsvin

Rød fluesopp

1. Kattugle

Strix aluco

HØYDE: 40 cm

VINGESPENN: 94–104 cm

En ugle som trives i både skog og store hager og parker. Mange liker å høre ugletuting. Sånn har det ikke alltid vært. Før i tiden ble folk skremt da de hørte hooo-hooo-ropene på mørke vinternetter. Og enda reddere ble de om våren når hunnen og hannen roper «kle-vitt, kle-vitt» til hverandre. Det høres litt ut som «kledd-i-hvitt, kledd-ihvitt». Døde mennesker kles ofte i hvite klær før de begraves, så folk trodde at ropene varslet død.

2. Sommereik

Quercus robur

HØYDE: Inntil 35 meter Planker av eik var vikingenes favoritt da de bygde skip. Eik er hardt og varer lenge. Eiketrær kan bli kjempegamle, og i Norge finnes det flere som er mer enn tusen år gamle. De har levd nesten helt siden vikingene snekret sammen Gokstadskipet. En eik kan vokse i 500 år, og leve videre like lenge før den dør. Tenk på alt som har skjedd i dens levetid! Gamle eiker er ofte hule, og du kan smyge deg inn i de største. De hule eikene er hjem for et mylder av sopp, lav og insekter. Det er funnet 1400 ulike arter i hule eiker, og opptil 500 bare på ett enkelt tre.

3. Nattpåfugløye

Saturnia pavonia

VINGESPENN: Hannen: 58–64 mm, hunnen 68–88 mm

En vakker nattsommerfugl som finnes over hele landet, men er

sjelden å se. For selv om de er spredt overalt, er det ganske få av dem. Og hunnen flyr bare om natten. Av Norges 2100 sommerfuglarter er bare 100 aktive på dagtid. De kalles dagsommerfugler. De andre er nattsommerfugler. Nattpåfugløye har en smart måte å finne seg kjæreste på. Hunnen setter seg i en busk og sender ut lukt. Hannen har ekstremt følsomme antenner, og kan lukte henne én mil unna!

4. Slettsnok

Coronella austriaca

LENGDE: 80–89 cm

Skogens skrekk! Når slettsnoken kommer glidende over grenene i edelløvskogen, får fugleforeldrene panikk. Den sjeldne slangen er ikke giftig, men snor seg rundt byttedyrene og kveler dem. Øverst på menyen står fugleunger. De er lette å få tak i, men det hender også at den kveler og spiser stålorm og den giftige huggormen. Slettsnoken er vekselvarm, akkurat som andre krypdyr og amfibier. Det betyr at den ikke kan regulere kroppsvarmen selv, men må varmes opp av solen. Mens huggormen soler seg godt synlig på steiner og stubber, liker slettsnoken å ligge under solvarme steiner.

5. Skulderputemygg

Ulomyia fuliginosa

LENGDE: 2–3 millimeter

Visste du at noen mygg kan danse? Det finnes mer enn 3000 typer mygg i Norge. Heldigvis er det bare noen få som stikker og suger blod. Skulderputemyggen stikker ikke. På ryggen har den

to lodne «puter» som lager feromoner – en slags parfyme. Hannmyggen bruker duften til å imponere damene. Og er ikke det nok, tar han en dans og viser frem det fine svarthvite mønsteret på de små vingene.

6. Tysbast

Daphne mezereum

HØYDE: 50–150 cm

Farlig vakker! Hvis du rusler i hvitveisskogen om våren og får øye på en kvist med lilla blomster, så la den stå! Tysbast er en av de giftigste plantene i skogen. Den er lett å finne, for den blomstrer før bladene har sprunget ut om våren. Både barken, blomstene og de røde bærene er veldig giftige. Før moderne medisiner ble oppfunnet, trodde noen at tysbast kunne helbrede sykdommer. De tok feil. Folk ble bare sykere.

7. Villsvin

Sus scrofa

LENGDE: 90–185 cm + 30–40 cm hale

For noen tusen år siden var klimaet varmere i Skandinavia. Langs hele kysten i Sør-Norge var det store løvskoger. Her trivdes villsvin og var populær mat for steinaldermenneskene. Men samtidig som menneskene begynte å hugge ned skogen for å dyrke jorden, ble klimaet kaldere. Det mislikte villsvinet, og forsvant herfra for 2500 år siden. Nå blir klimaet varmere igjen, og i Sør-Sverige lever mer enn 200 000 villsvin. Stadig rusler noen over til Norge. I løvskogene i Østfold har mer enn 1000 slått seg ned.

Løvskogene er Skandinavias siste jungler. Det tette løvtaket til kjempetrærne, og de mange buskene og bregnene på bakken, gir et fuktig miljø hvor enormt mange insekter stortrives. Det skaper et eldorado for fugler, som spiser insekter.

Derfor synger fuglene

Fugler synger for å fortelle alle: «Dette området i skogen er mitt!» De synger for å lokke til seg kjærester. Og når de har fått seg en make, synger mange for å skape god stemning, slik at de to får lyst til å pare seg. Fuglene synger også for å være sikre på at de får kjærester av samme art. Siden ulike fugler har forskjellig sang, unngår en gransanger å lokke til seg en løvsanger. Det er stort sett bare hannfuglen som synger, men hunnene er ikke stumme. Hos noen arter synger kjæresteparet duett. Det knytter dem tettere sammen.

Ikke all fuglelyd er sang. Svarttrosten synger vakkert i tretoppen, men skriker stygt hvis den blir skremt. Fugler roper når de oppdager fare. Mange arter bruker omtrent samme høye ensformige lyd når fare truer – og alle småfugler i nærheten skjønner da at en rovfugl er på vei.

Fugler synger mest tidlig om våren. Det er da de må sikre området sitt mot andre hanner, og finne seg en dame. Fuglesangen er mest intens grytidlig om morgenen. Stær kvitrer ivrig også om kvelden, sannsynligvis for å fortelle hverandre hvor de har funnet mat.

Alle sangfugler er født med en «oppskrift» på sangen sin, men de trener på selve syngingen ved å lytte til faren. Derfor synger hannene også litt utpå sommeren. Stæren er helt rå på å herme etter lyder. Den kan etterligne både kattugle, duer, høner og lyden av en telefon som ringer

– noe den gjør for å imponere mulige kjærester. Noen fuglearter synger ikke, men bruker andre metoder for å skaffe seg kjæreste.

Noen har vakre fjær, andre bygger flotte reder eller slåss. Hakkespettene trommer på tørre, døde trær.

Rødstrupe

Rødstrupe

Erithacus rubecula

LENGDE: 14 cm

VINGESPENN: 20–22 cm

Synger litt ulikt etter lyst og humør. Innledes ofte av skjelvende toner, avbrutt av klar fløyting. Lokker med klare «tikk-ikk-ikk-ikk». Varsler med langt «tsiiii.»

Svarttrost

Turdus merula

LENGDE: 23–29 cm.

VINGESPENN: 34–38 cm

Melodiøs sang, kan høres litt trist ut. Flink til å varsle fare med et skingrende «pink, pink, pink» eller «tjukk, tjukk ki-ki ki-ki».

Løvsanger

Phylloscopus trochilus

LENGDE: 11–12,5 cm. Ser nesten lik ut som gransanger, men løvsangeren synger en trillende sang som ligner på en litt svak bokfink-sang. Gransangeren nøyer seg med «tjiff-tjaff».

Dompap

Pyrrhula pyrrhula

LENGDE: 14,5–16 cm Lav, litt knirkende melankolsk fløytelyd.

Ringdue

Columba palumbus

LENGDE: 45 cm.

VINGESPENN: 65–80 cm

Gjentar et litt dypt «ko-kooo-ko, ko-ko».

Kjøttmeis

Parus major

LENGDE: 12,5–14 cm

Synger intenst fra mars med sin gjenkjennelige «ti-ti-tu ti-ti-tu ti-ti-tu».

Bokfink

Fringilla coelebs

LENGDE: 15 cm.

VINGESPENN: 24–28 cm

Stort repertoar, og mange dialekter

Men uansett hvor bokfinken kommer fra, slutter sangen alltid med «ti-ti-ti-ti-tredve-førr». Den varsler fare med «fink, fink, fink».

Svarttrost

Verdens sterkeste

Isbjørnen er verdens største rovdyr på land. Den er helt avhengig av havisen for å fange nok sel. Global oppvarming gjør at mindre av det arktiske havet er dekket med is enn før.

Forskerne er urolige for fremtidens isbjørnunger. Hvis havisen har smeltet rundt Svalbard når de kravler ut av hiet om våren, blir det vanskelig for isbjørnmoren å skaffe nok mat til ungene. Selv kan hun svømme flere hundre kilometer og finne is lenger nord. Det klarer ikke ungene.

Isbjørnen er råsterk, og ville banket en løve hvis de noen gang møttes.

Det er mange tusen isbjørner i Arktis, og antallet har økt siden det ble forbudt å jakte på dem i 1973. Men fortsetter den globale oppvarmingen, går det ut over isbjørnen.

Hvilken farge har isbjørnen? Den er faktisk ikke hvit. Hårene i pelsen er gjennomsiktige og fargeløse. Pelsen ser hvit ut, men det er bare synsbedrag. Isbjørnens nesten sorte hud er dekket av ullhår som igjen er dekket med lange dekkhår. Alle isbjørnens pelshår er hule og fylt med luft. De isolerer godt, er vannavstøtende og gjør at isbjørnen tåler sterk kulde både på land og i havet. Labbene er store – 30 cm lange og 25 cm brede. De fungerer perfekt som truger når den går på nysnø, og som svømmeføtter i vannet. Den har pels også under føttene for å beskytte mot kulde. De kraftige, spisse 5–7 cm lange klørne gir godt feste på isen – og er perfekte til å huke tak i glatte seler.

Isbjørnen har god luktesans: Den kan lukte en sel som ligger to meter under snøen. Øynene fungerer nærmest som solbriller – over de brune øynene er en hinne som beskytter mot solens kraftige ultrafiolette lys. Bjørnene elsker sel, og spiser

30–40 ringsel, storkobbe eller grønlandssel hvert år. De kan klare seg i et halvt år uten mat.

Isbjørn

Ursus maritimus

LENGDE: 1,8–2,6 m.

VEKT: hannen 300–600 kg, hunnen 150–350 kg

Det bråkete fjellet

Oslo er Norges største by. Norges største «fugle-by» ligger i de stupbratte fjellsidene på Røst, ytterst i Lofoten. 1,2 millioner alkefugler, måker og stormfugler fyller fuglefjellet om sommeren. Lomviene og havhestene legger egg på små fjellhyller. Alkekongen og lundefuglene graver ut rom og ganger i bratte bakker.

Fuglene er veldig sosiale og trives sammen med andre. Når de bor så tett og utilgjengelig, er de godt beskyttet mot rovdyr. Antall innbyggere i mange fuglefjell er blitt mye mindre de siste årene. Det har blitt vanskeligere å skaffe nok mat. Det kan skyldes klimaendringer, og at vi mennesker har fisket for mye i havet utenfor.

Lomvi

Uria aalge

LENGDE: 38–43 cm.

VINGESPENN: 61–73 cm

Det er ingen spøk å bli født lomvi! Foreldrene legger egget rett på en smal hylle i stupbratte fuglefjell. Fordi egget er pæreformet, triller det ikke utfor. Men når ungen er én uke gammel, må den hoppe og sveve på vingene ut fra det 10–30 meter høye stupet ned i steinuren, og løpe ut i havet. Klarer den det ikke, blir den måke- eller revemat.

Havhest

Fulmarus glacialis

LENGDE: 45–50 cm

VINGESPENN: 1–1,2 m

Ingen flyr vakrere enn havhesten. Den seiler ofte bare noen centimeter over havoverflaten på jakt etter fisk eller noe annet å spise. Havhest er en stormfugl, og elsker kuling og uvær. Når stormen raser, kan den ri på vinden i ukevis uten å bruke muskler og energi.

Havsule

Sula bassana

LENGDE: 90–97 cm

VINGESPENN: 1,85 m

Når havsulen bretter vingene litt bakover og legger føttene tett inntil kroppen, ligner den en torpedo. 20–30 meter over havoverflaten skyter den lynraskt fart og treffer vannflaten i 100 km/t for å fange makrell nede i dypet. Luftputer på brystet beskytter kroppen mot det kraftige støtet når den treffer vannflaten.

Havklovnen

Om sommeren er lundefuglens kinn nesten kritthvite. Nebbet er stripete i oransje, rødt, gult og brunt. Rundt øyet er det mørkeblått. Ikke rart den kalles sjøpapegøye og havklovn. Men om vinteren, når lunden liker å ligge og flyte langt ute på det mørke havet, blir kinnet og nebbet gråsvart. Ingen vet sikkert hvorfor den har så vakkert sommernebb. Begge kjønnene ser jo helt like ut. Kanskje de pynter seg for hverandre?

Lunde

Fratercula arctica

LENGDE: 26–29 cm.

VINGESPENN: 47–63 cm

Lunde kalles sjøens papegøyer. Når de kommer flaksende inn fra havet med nebbet fullt av sildeyngel, høres det ut som flere tusen helikoptre på en gang. Lundene er kjemperaske. De holder en fart på nesten 90 km/t og slår 400 ganger med vingene i minuttet.

Mystisk, morsom og magisk: Naturen i Norge er helt spesiell. Ingen andre har et dyre- og planteliv som oss i Norden.

Det lever få arter her, sammenlignet med regnskoger, tropiske korallrev og afrikanske savanner. Men mange av dyrene og plantene er blant verdens tøffeste, raskeste, smarteste og mest utholdende. De tåler kulde, varme, regn og snø. De klarer seg med lite mat og er gode til å gjemme seg.

Bli med på en reise fra de høyeste fjelltoppene og de våte myrene til ned under gatene i byene og til det dypeste havet. Bli bedre kjent med både sjeldne og vanlige dyr, planter og sopper.

Få land har så mye urørt natur, så rent vann og så frisk luft som oss. Etter at du har lest denne boka, blir en tur i skogen, på fjellet, til stranden eller til byen aldri den samme.

En praktbok for hele familien!

ISBN: 978-82-8373-164-4

9 788283731644

www.fontini.no