Løvskog

I løvskogene har de fleste trærne blader, mens i barskogen er det flest trær med nåler. Nesten alle skogene i Norge er blandingsskoger, med en miks av bartrær og løvtrær. Men det er stor forskjell på løvskoger. Fjellbjørkeskogen liker kulde, og tåler fint snøstorm. Rundt i innlandet finnes bjørkeskoger og ospeskoger som heller ikke lar seg knekke av mange kuldegrader. Disse skogene er perfekte å hugge ved i, fordi trærne er lette å felle og vedkubbene lette å kløyve. Langs kysten i Sør-Norge har vi noen naturskatter: edelløvskoger med eldgamle eiketrær, hasselkratt, store asketrær, svartor og bøk. Disse trærne liker varme, og må ha en gjennomsnittstemperatur på minst 12 grader i tre måneder hver sommer. Ellers rekker de ikke å lage nye småtrær. Og nye trær må til hvis skogen skal leve videre!

For 5000 år siden dekket edelløvskogene store deler av Norge, spesielt langs kysten. Denne skogtypen dominerte fremdeles Europa for noen hundre år siden. Mesteparten er borte. Skogen er blitt til jorder, byer og veier, og dyrearter som villhest, bison og kjempehjort er utryddet.

1. Kattugle

Strix aluco

HØYDE: 40 cm

VINGESPENN: 94–104 cm

En ugle som trives i både skog og store hager og parker. Mange liker å høre ugletuting. Sånn har det ikke alltid vært. Før i tiden ble folk skremt da de hørte hooo-hooo-ropene på mørke vinternetter. Og enda reddere ble de om våren når hunnen og hannen roper «kle-vitt, kle-vitt» til hverandre. Det høres litt ut som «kledd-i-hvitt, kledd-ihvitt». Døde mennesker kles ofte i hvite klær før de begraves, så folk trodde at ropene varslet død.

2. Sommereik

Quercus robur

HØYDE: Inntil 35 meter Planker av eik var vikingenes favoritt da de bygde skip. Eik er hardt og varer lenge. Eiketrær kan bli kjempegamle, og i Norge finnes det flere som er mer enn tusen år gamle. De har levd nesten helt siden vikingene snekret sammen Gokstadskipet. En eik kan vokse i 500 år, og leve videre like lenge før den dør. Tenk på alt som har skjedd i dens levetid! Gamle eiker er ofte hule, og du kan smyge deg inn i de største. De hule eikene er hjem for et mylder av sopp, lav og insekter. Det er funnet 1400 ulike arter i hule eiker, og opptil 500 bare på ett enkelt tre.

3. Nattpåfugløye

Saturnia pavonia

VINGESPENN: Hannen: 58–64 mm, hunnen 68–88 mm

En vakker nattsommerfugl som finnes over hele landet, men er sjelden å se. For selv om de er spredt overalt, er det ganske få av dem. Og hunnen flyr bare om natten. Av Norges 2100 sommerfuglarter er bare 100 aktive på dagtid. De kalles dagsommerfugler. De andre er nattsommerfugler. Nattpåfugløye har en smart måte å finne seg kjæreste på. Hunnen setter seg i en busk og sender ut lukt. Hannen har ekstremt følsomme antenner, og kan lukte henne én mil unna!

4. Slettsnok

Coronella austriaca

LENGDE: 80–89 cm

Skogens skrekk! Når slettsnoken kommer glidende over grenene i edelløvskogen, får fugleforeldrene panikk. Den sjeldne slangen er ikke giftig, men snor seg rundt byttedyrene og kveler dem. Øverst på menyen står fugleunger. De er lette å få tak i, men det hender også at den kveler og spiser stålorm og den giftige huggormen. Slettsnoken er vekselvarm, akkurat som andre krypdyr og amfibier. Det betyr at den ikke kan regulere kroppsvarmen selv, men må varmes opp av solen. Mens huggormen soler seg godt synlig på steiner og stubber, liker slettsnoken å ligge under solvarme steiner.

5. Skulderputemygg

Ulomyia fuliginosa

LENGDE: 2–3 millimeter

Visste du at noen mygg kan danse? Det finnes mer enn 3000 typer mygg i Norge. Heldigvis er det bare noen få som stikker og suger blod. Skulderputemyggen stikker ikke. På ryggen har den to lodne «puter» som lager feromoner – en slags parfyme. Hannmyggen bruker duften til å imponere damene. Og er ikke det nok, tar han en dans og viser frem det fine svarthvite mønsteret på de små vingene.

6. Tysbast

Daphne mezereum

HØYDE: 50–150 cm

Farlig vakker! Hvis du rusler i hvitveisskogen om våren og får øye på en kvist med lilla blomster, så la den stå! Tysbast er en av de giftigste plantene i skogen. Den er lett å finne, for den blomstrer før bladene har sprunget ut om våren. Både barken, blomstene og de røde bærene er veldig giftige. Før moderne medisiner ble oppfunnet, trodde noen at tysbast kunne helbrede sykdommer. De tok feil. Folk ble bare sykere.

7. Villsvin

Sus scrofa

LENGDE: 90–185 cm + 30–40 cm hale

For noen tusen år siden var klimaet varmere i Skandinavia. Langs hele kysten i Sør-Norge var det store løvskoger. Her trivdes villsvin og var populær mat for steinaldermenneskene. Men samtidig som menneskene begynte å hugge ned skogen for å dyrke jorden, ble klimaet kaldere. Det mislikte villsvinet, og forsvant herfra for 2500 år siden. Nå blir klimaet varmere igjen, og i Sør-Sverige lever mer enn 200 000 villsvin. Stadig rusler noen over til Norge. I løvskogene i Østfold har mer enn 1000 slått seg ned.