Derfor synger fuglene

Fugler synger for å fortelle alle: «Dette området i skogen er mitt!» De synger for å lokke til seg kjærester. Og når de har fått seg en make, synger mange for å skape god stemning, slik at de to får lyst til å pare seg. Fuglene synger også for å være sikre på at de får kjærester av samme art. Siden ulike fugler har forskjellig sang, unngår en gransanger å lokke til seg en løvsanger. Det er stort sett bare hannfuglen som synger, men hunnene er ikke stumme. Hos noen arter synger kjæresteparet duett. Det knytter dem tettere sammen.

Ikke all fuglelyd er sang. Svarttrosten synger vakkert i tretoppen, men skriker stygt hvis den blir skremt. Fugler roper når de oppdager fare. Mange arter bruker omtrent samme høye ensformige lyd når fare truer – og alle småfugler i nærheten skjønner da at en rovfugl er på vei.

Fugler synger mest tidlig om våren. Det er da de må sikre området sitt mot andre hanner, og finne seg en dame. Fuglesangen er mest intens grytidlig om morgenen. Stær kvitrer ivrig også om kvelden, sannsynligvis for å fortelle hverandre hvor de har funnet mat.

Alle sangfugler er født med en «oppskrift» på sangen sin, men de trener på selve syngingen ved å lytte til faren. Derfor synger hannene også litt utpå sommeren. Stæren er helt rå på å herme etter lyder. Den kan etterligne både kattugle, duer, høner og lyden av en telefon som ringer

– noe den gjør for å imponere mulige kjærester. Noen fuglearter synger ikke, men bruker andre metoder for å skaffe seg kjæreste.

Noen har vakre fjær, andre bygger flotte reder eller slåss. Hakkespettene trommer på tørre, døde trær.

Rødstrupe

Erithacus rubecula

LENGDE: 14 cm

VINGESPENN: 20–22 cm

Synger litt ulikt etter lyst og humør. Innledes ofte av skjelvende toner, avbrutt av klar fløyting. Lokker med klare «tikk-ikk-ikk-ikk». Varsler med langt «tsiiii.»

Svarttrost

Turdus merula

LENGDE: 23–29 cm.

VINGESPENN: 34–38 cm

Melodiøs sang, kan høres litt trist ut. Flink til å varsle fare med et skingrende «pink, pink, pink» eller «tjukk, tjukk ki-ki ki-ki».

Løvsanger

Phylloscopus trochilus

LENGDE: 11–12,5 cm. Ser nesten lik ut som gransanger, men løvsangeren synger en trillende sang som ligner på en litt svak bokfink-sang. Gransangeren nøyer seg med «tjiff-tjaff».

Dompap

Pyrrhula pyrrhula

LENGDE: 14,5–16 cm Lav, litt knirkende melankolsk fløytelyd.

Ringdue

Columba palumbus

LENGDE: 45 cm.

VINGESPENN: 65–80 cm

Gjentar et litt dypt «ko-kooo-ko, ko-ko».

Kjøttmeis

Parus major

LENGDE: 12,5–14 cm

Synger intenst fra mars med sin gjenkjennelige «ti-ti-tu ti-ti-tu ti-ti-tu».

Bokfink

Fringilla coelebs

LENGDE: 15 cm.

VINGESPENN: 24–28 cm

Stort repertoar, og mange dialekter

Men uansett hvor bokfinken kommer fra, slutter sangen alltid med «ti-ti-ti-ti-tredve-førr». Den varsler fare med «fink, fink, fink».