Det er min tur nå av Renate Nedregård

ferdig på noen minutter. Hvordan fikk hun det til? Jeg klarer ikke engang å bytte på sengene. Forsøker å tre på dynetrekket sånn som Elena viste meg. Det så ikke så tungt ut da hun gjorde det. Jeg klatrer opp i sengen og står på kanten og forsøker å riste dynen på plass inni dynetrekket. Men det blir ikke riktig. Dynen krøller seg til en klump og havner på gulvet. Jeg faller bakover på sengen og bli liggende. Faen, faen, for en drittjobb. Re opp sengene til de rike. Tørke av dassen etter de feite rævene deres. Femten rom hver dag. Åtte dager, hele påskeferien. Nytt sengetøy annenhver dag. Hvem er det som trenger rent sengetøy annenhver dag?

Men det er penger. Min første jobb. En ordentlig jobb.

Jeg kjenner meg svimmel. Tenk om jeg bare kunne sove her. I denne sengen. Tenk om det var jeg som bodde på dette rommet, i stedet for i personalbrakken med mamma.

Jeg må ha en sigg.

Det fortjener jeg. Har jobbet så hardt som jeg aldri har gjort før. Så kan jeg ta resten av sengene etterpå.

Jeg lukker hotellromdøren etter meg og lar trallen stå igjen i korridoren mens jeg tar heisen ned til resepsjonen. Småløper mot utgangsdøren, vil ikke at noen skal oppdage meg og tro jeg sniker meg unna jobben.

– Melissa!

Jeg snur meg i refleks, klar til å forsvare meg, si at jeg bare måtte ha litt frisk luft. Men det er ingen som skal skjelle meg ut.

Det er Alexander.

Han sitter i en av de dype stolene til venstre for resepsjonen, like ved inngangsdøren med en stor bag ved siden 11