– Se nå til å få på deg klærne, buldret det igjen. – Når det gjelder hva du går rundt og engster deg slik for, så skal nok den saken ordne seg. Det skal gamle Belz og Ebub sørge for, humret Ebub og la den tunge armen over skuldrene til Simen. – Vi skal i det hele tatt ta oss godt av deg i tiden fremover, mester Simen. Ikke sant, Belz? – Riktig så godt, smattet katta. Den hadde hoppet opp på kjøkkenbenken og funnet en åpen boks med leverpostei som muttern hadde forlatt. Med et grin spyttet den ut posteien, før den fortsatte: – Du er tross alt den siste magiker, og en slik sjeldenhet må man ta godt vare på. – Hah, magiker! ropte Simen frustrert. – Det går jo ikke an å bedrive magi her! – Ønsker du å lære mer om magi, da? – Vel … Klart det, men hvis jeg gjør noe magisk, så kommer jo Nimrod etter meg! Ebub så fornøyd ut: – Det skal du ikke bekymre deg over fra nå av. Faktisk skal du ikke bekymre deg over noe som helst, mester Simen. Belz og Ebub skal oppfylle dine ønsker, vi skal være dine skygger, dine tjenere, dine læremestre, slik at du kan føre magiens edle kunst videre. Men først: skole! Blikket til Simen vandret mellom de to bisarre skikkelsene. Han hadde mest lyst til å be dem dra til et visst sted, men husket så altfor godt hvordan de hadde gitt ham et
16