Cecelia Ahern PS: Jeg elsker deg!

«Herregud, du er så djevelsk, Sharon. Jeg kommer ikke til å gå og handle sammen med deg mer. Kjolen koster sånn omtrent halve månedslønnen min. Hvordan skal jeg greie meg den andre halvparten av måneden?»

«Vil du spise eller se flott ut, Holly?» Var det egentlig noe å fundere over?

«Jeg tar den,» sa Holly opprømt til ekspeditøren.

Kjolen hadde dyp utringning og fremhevet Hollys spede brystparti perfekt, og splitten i siden viste fram de slanke beina hennes. Gerry hadde ikke klart å ta blikket fra henne.

Men det var ikke fordi hun så så flott ut. Han kunne bare ikke begripe hvordan en så minimal tøyremse kunne koste så mange penger. Da de var kommet til ballet, inntok frøken Disco Diva for mye alkoholholdig drikke og presterte å ødelegge kjolen ved å søle rødvin nedover forstykket. Holly forsøkte, men mislyktes i å holde tårene tilbake, mens mennene ved bordet dritings informerte sine partnere om at nummer femtifire på listen forbød dem å drikke rødvin når de hadde på seg dyre hvite kjoler. Det ble der og da besluttet at melk var den foretrukne drinken, siden det ikke ville synes dersom melk ble sølt på dyre hvite kjoler.

Senere, da Gerry veltet halvliteren sin, og innholdet dryppet ned fra bordkanten i fanget på Holly, kunngjorde hun gråtende, men alvorlig til dem rundt bordet (og noen av dem i nærheten): «Regl numr femtifem plisten: kjøp aldri – aldri dyrhvitkjole.» Så ble det vedtatt, og Sharon våknet fra koma et eller annet sted under bordet for å applaudere og tilby moralsk støtte. En skål ble utbrakt (etter at en forskrekket servitør hadde kommet med brettet fullt av melkeglass) til Hollys ære og til hennes dype bidrag til listen. «Jeg er lei for det som skjedde med den dyr’hvit’kjol’ndin, Holly,» 17