Roberto Bolaño: 2666

aldri kom til å bli forfatter, og dra all verdens nytte av sitt nyavdekkede mot.

Dermed ble han værende på universitetet, hvor han fortsatte å studere spansk filologi, men samtidig meldte seg opp i tysk filologi. Han sov mellom fire og fem timer i døgnet, og resten av tiden investerte han i studier. Innen han var ferdig med tysk filologi, hadde han skrevet en artikkel om Werther og musikken, som ble trykket i et universitetstidsskrift i Göttingen. Tjuefire år gammel var han ferdig med begge studieretninger. I 1990 doktorerte han i tysk litteratur med en avhandling om Benno von Archimboldi som ble utgitt på et forlag i Barcelona året etter. Innen den tid var Espinoza blitt fast deltaker på konferanser og debatter om tysk litteratur. Hans kunnskaper i dette språket var, om ikke fremragende, så mer enn brukbare. Han snakket også engelsk og fransk. Akkurat som Morini og Pelletier hadde han en god stilling og en god inntekt, og nøt (i den grad dette er mulig) respekt, både blant studenter og kollegaer. Han oversatte aldri Archimboldi eller noen annen tysk forfatter.

Utover Archimboldi var det enda en ting Morini, Pelletier og Espinoza hadde til felles. Alle tre hadde en vilje av stål. I virkeligheten hadde de enda en ting til felles, men dette skal vi konsentrere oss om senere.

Liz Norton, derimot, var ikke hva man vanligvis kaller en viljesterk kvinne, det vil si hun la ingen planer for fremtiden, verken på kort eller lang sikt, og heller ikke satte hun alle krefter på spill for å nå noe mål.

Hun var fri for viljens attributter. Når hun led, hadde smerten lett for å skinne igjennom, og når det var glede hun kjente, var den smittsom.

Hun var ute av stand til å sette seg klare og tydelige mål, og opprettholde den kontinuitet i handlingene som kunne føre henne til fullendelsen av et slikt mål. For øvrig fantes det ikke det mål som var tilstrekkelig fristende eller etterlengtet til at hun ville vie seg helt til det.

Uttrykket å «oppnå» noe, brukt om personlige anliggender, fremsto for henne som en tarvelig felle. Før «oppnå» kom ordet «leve», og en sjelden gang ordet «lykke». Dersom viljen er forbundet med sosiale forventninger, slik William James mente, og det følgelig er lettere å gå i krigen enn å slutte å røyke, kunne man om Liz Norton si at hun var en kvinne for hvem det var lettere å slutte å røyke enn å gå i krigen.

En gang, på universitetet, hadde noen sagt dette til henne, og hun var blitt henrykt over kommentaren, selv om hun ikke av den grunn 16