KAPITTEL 1
Å skape blå hav En gang i tiden var Guy Laliberté trekkspiller, styltegjenger og ildsluker. I dag er han konsernsjef i Cirque du Soleil («Solens sirkus») – en av Canadas største kultureksportører. Selskapet ble startet i 1984 av en gruppe gatekunstnere, og frem til i dag har nesten 40 millioner mennesker i 90 byer verden over sett selskapets produksjoner. På under 20 år har Cirque du Soleil oppnådd driftsinntekter som den globale sirkusgiganten Ringling Bros. and Barnum & Bailey brukte over hundre år på å oppnå. Den kraftige veksten blir desto mer imponerende når vi tar hensyn til at den ble oppnådd i en bransje som slett ikke var i vekst, mens snarere på vei ned. Enhver strategisk analyse av sirkusbransjen viste at potensialet for vekst var svært begrenset. Stjerneartistene fikk stadig større makt på tilbudssiden, og det samme gjorde folks kjøpekraft. Alternative former for underholdning kastet en lang skygge over sirkusbransjen – fra ulike former for storbyunderholdning til sportsstevner og underholdning i hjemmene. Barna ville heller ha ny PlayStation enn å gå på en gjestende sirkusforestilling. Resultatet ble at bransjen led under jevnt dalende tilskuertall og dermed synkende inntekter og overskudd. Ulike dyreverngrupper stilte seg stadig mer kritisk til sirkusbransjens bruk av dyr i manesjen. Ener i bransjen var Ringling Bros. and Barnum & Bailey. Dette selskapet satte standarden, og de mindre konkurrentene hadde bare mulighet til å tilby forestillinger i mindre skala. Ut fra en konkurransebasert strategi fortonte sirkusbransjen seg som lite tiltrekkende. En annen imponerende side ved Cirque du Soleils suksess var at selskapet ikke kapret kunder fra konkurrenter i den dalende sirkusbransjen, som historisk alltid har hatt barna som sitt hovedpublikum. Cirque du Soleil konkurrerte ikke med Ringling Bros. and Barnum & Bailey. I ste-