«Dette er mer som en henrettelse. Han ble skutt på langt hold. Et planlagt drap.» Han holdt inne, litt usikker, så på Edvard, som nikket. «Ja, jeg er enig. Dette er et overlagt drap. Men aller først, hvem er offeret?» «Å, beklager. Han heter Hjalmar Holst.» «Han er identifisert?» «Dette er en liten bygd. Jeg kjenner de fleste. Eller vet hvem de er, i det minste. Hjalmar Holst har bodd her nesten hele sitt liv, bortsett fra noen år i Oslo.» «Ok. Hva drev han med?» «Ingen ting, så vidt jeg vet.» Edvard løftet på øyenbrynene. «Hjalmar Holst var en einstøing, holdt seg mest for seg selv. Dette er barndomshjemmet hans, det var mye penger i familien en gang. Jeg vet ikke om han var uføretrygdet eller om han levde av arv, men så vidt jeg vet har han aldri hatt en jobb. Hva han drev med de årene han bodde i Oslo, har jeg ingen anelse om.» «Hvem fant ham?» «Postbudet. Holst hadde ikke hentet posten på noen dager, så han gikk for å undersøke om noe var galt.» Edvard nikket, tenkte seg om. De andre så avventende på ham. «Ok,» sa han etter en stund. «Vi trenger en snøscooter, Berg. Liket må fraktes bort, og vi må begynne å undersøke skogholtet når åstedsgranskerne kommer. Morderen har sannsynligvis skutt derfra. Solveig, du tar deg av det. Tommy, du og jeg går gjennom huset.» Han snakket langsomt og metodisk, fordelte arbeidsoppgaver. Berg noterte, nikket, glad for at noen andre hadde tatt over ansvaret. Jakker ble kneppet, hansker og luer tatt på. De andre forsvant og Edvard snudde seg mot Tommy. «Hvor kaldt er det ute, Tommy?» Et skuldertrekk. «Gud vet. Minus tjue, kanskje?» 18
Av jord er du kommet
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.