«Professor Wolf, hva har skjedd?» Edvard satte seg ned på en fotskammel. «Hele leiligheten Deres er rasert, og De sitter her og gjemmer Dem i mørket!» Professoren sluttet å granske skrinet. Han kikket nervøst rundt seg. «Det var boken, Edvard!» hvisket han. «Boken du leverte til meg. Det er en eldgammel bok. Ikke skrevet av én forfatter, men av mange. De første sidene er skrevet av menn som har vært døde i hundrevis av år.» Han stirret på Edvard. «Jeg fant en besvergelse. Skrevet på et språk som veldig få mennesker kjenner til, og som enda færre snakker. Et dødt språk. Skriften var nesten falmet bort. Jeg skulle ikke gjort det, men fristelsen ble for stor! Jeg leste besvergelsen, og noe ble sluppet fri. Noe ondt.» Edvard kikket seg over skulderen. «Hva var det?» hvisket han. Strupen føltes tørr. «Var det en demon? Eller en ond ånd?» Professor Wolf lente seg nærmere. «En slags blanding, kan man vel si,» svarte han. Øynene hans flakket nervøst rundt i rommet. «I Tyskland kaller vi det en poltergeist. En bankeånd. Svært farlige, lumske vesener. De små rakkerne er usynlige og beveger seg usett fra rom til rom. De fleste gjør ikke så mye annet enn å flytte på ting og lage skumle lyder om natten. Men noen poltergeister plager og piner deg til du går fra forstanden: bråker, skremmer bort gjester, river hull i klærne dine, putter glasskår i skoene dine, forgifter maten din eller sørger for at den råtner. Åpner vinduer når det er kaldt, lukker dem igjen når det er varmt. Urinerer på såpestykket ditt og gjør unevnelige ting med tannbørsten din. Hvert sekund av hvert minutt. Hver time av hver bidige natt og dag. Piner og 14
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.