Det er vinter og kaldt i borgen. Særlig om morgenen. Ridder Bang og ridder Rosenbusk har ikke noe lyst til å stå opp. Men de MÅ opp. Det er jo i dag de skal finne juletre. Sammen med Torkel Vinglepinn. Torkel Vinglepinn er førsteridder og juletresjef. Men selv om han er sjef, er han ikke noe flink til å finne juletre. Han er skikkelig dårlig. Det synes både Rosenbusk og Bang.
– Han tar bare det første og beste, sier Rosenbusk. – Han tenker ikke på at det skal være FINT.
– Det er bare fordi han er så lat, sier Bang. – Han er verdens lateste mann.
I det samme hører de et skrik. Lyden kommer nede fra borggården.
– AaøøaahHH! Aaaaaa …
Ridderne spretter opp og skynder seg bort til vinduet. – Det er Torkel! sier Rosenbusk. Førsteridderen deres ligger på hålken utenfor vognskjulet. Han holder seg på foten. Langkjelken står ved siden av.
Rosenbusk og Bang får på seg klærne i full fart og løper ned trappene. – Ridder Vinglepinn har brekt beinet! roper ei bondekone. Det er ei som har kommet til borgen for å selge nek. Flere andre nysgjerrige står rundt og glaner på Vinglepinn.
– Det er vel ikke sikkert at det er brukket, sier Rosenbusk.
– Ikke brukket, du liksom! sier bondekona. – Jeg hørte knekkinga. En sånn ekkel knaselyd akkurat da’n datt. Klart at det er brekt!
Nå kommer Kongen og prinsesse Begonia løpende også.
– Hva skjer? spør Begonia.
– Torkel Vinglepinn har sklidd på isen, tror jeg, forklarer Bang.
– Uff! sier Kongen. – Uff, uff, uff, uff, uff!
– Du må reise deg opp, Torkel, sier Rosenbusk og rekker fram hånda. – Vi skal jo finne juletre i dag.
– Det må dere ikke finne på! roper bondekona.
– Det er varg i lia!
– Varg? sier Bang.
– Gråbein, ja, sier kona dystert. – Jeg hørte’n i natt.
Det ulte gjennom marg og ben.
– Mener du ULV? spør Torkel Vinglepinn forskrekket.
– At det er ulv skogen?
– Ikke hør på henne, sier Rosenbusk. – Det er bare noe hun finner på. I fjor hadde hun sett en sjøorm da Bang og jeg skulle ned for å bade, og så var det bare en frosk. Kom, nå!
Men Vinglepinn synker sammen og ynker seg enda mer enn før: – Jeg tror kanskje det ER brukket. Ååååååå ...