Hytten ved Skjerhøl
Ser man Skjerhølbua fra fjellene omkring, viser den som en stor og firkantet stein mot vannet. Det er bare et par båtlengder ned til Butjønn, og rett i nord renner Lågen og deler Vidda i to. Hytten er av planker, den er bygget på taket av en jordgamme som er gravet inn i haugen under. Kraftige barduner går fra mønet til fester rundt i terrenget; vinden er slem med løst treverk her oppe. På østsiden av haugen ligger en steinmur med et båthvelv til tak, det er tufta etter den eldste boplassen ved Skjerhøl. Den aller første morgen finnes det ingen lyd. Som om bardunene var kuttet og hytten svever avgårde i rummet, utenfor lydens ytterste grense. Og sett fra lavlandet bor jeg i skyene; tretten hundrede meter opp og seks mil vidde i alle retninger. Jeg må riktig til å slå i sengefjelen; joda, hørselen er i orden.
9