1793 av Niklas Natt och Dag

allerede på vei oppover skråningen inn mot byen. Kameraten hans blir stående taus uten å vise tegn til verken hån eller forakt. Han føler nok ubehaget ved å bli værende alene i mørket med den døde. Cardell nikker til ham idet han passerer. Selv har han en venn i strøket, med en brønn og forhåpentlig også en kanne såpe å dele med ham.