– En kombinasjon av nysgjerrighet og en flukt fra det som var vanskelig, sier han. Mora, selve grunnsteinen i livet til Tom Aage, dør av kreft i 2001. Tom Aage trenger å flykte fra sorgen. Dessuten arver han en halv million kroner. Det er mye penger for en bortskjemt gutt som alltid har vært glad i en fest, men aldri har hatt kontroll på penger. Selv mens han er på landslaget, tar han amfetamin hver dag. – Jeg ble vel opptatt av ikke å ha det jævlig. I tillegg var jeg litt overmodig, litt verdensmester. Dessuten jobbet jeg på den tiden sammen med en kamerat som hadde en livsstil som ikke helt passet til satsingen på hopping, sier han. Når dommen kommer, velger Tom Aage å kutte alle bånd til både hoppmiljøet og venner. Han er skamfull og gjemmer seg bort, tenker negativt om seg selv og tror at alle andre også tenker slik. Rusingen går over fra å være en måte å ha det gøy på, til å bli en flukt fra skammen. Bare tre måneder etter at han tar 4. plass i NM, er han hektet på heroin. Han reiser hjem i lunsjpausene for å gjemme regninger for samboeren. Han prøver å starte opp et enkeltmannsforetak innen ventilasjonsmontering – mens han er avhengig av heroin. – Ikke noen særlig god forretningsidé, sier han med et skjevt smil. Så oppdager samboeren alt. Jobben, forholdet og leiligheten ryker på samme dag. I halvannet år bor Tom Aage på gata i Oslo. Han legger seg inn på psykiatrisk avdeling, litt for å distansere seg fra Plata, men mest fordi han føler at folk rundt ham krever det.
I halvannet år levde Tom Aage Aarnes som rusavhengig på gata i Oslo. Nå er han ferdig med bachelorgrad innen forurensing og miljø, og klar for å begynne i ny jobb på Høgskolen i Telemark. BYMISJON 1_2012
13