Brostein nr. 2 - 2016

Page 1

Nr2–2016

brostein

GSOLMEGRDUERESNEG

TIL JUL

Ole Tobias Mehn-Andersen:

Vokste opp med en rusavhengig mor Jostein er fast gjest på Møtestedet:

Tryggheten lindrer savnet Magne Halvorsen:

En drøm - rusfrihet


Årets pakkelapper til venner og familie

KJØP PAKKELAPPER SOM GIR MIDDAGER For hver pakkelapp du kjøper kan vi servere en middag til en som gruer seg til jul. Pris per stk: Kr 40,Bestill på: kirkensbymisjon.no/pakkelapper

2

BROSTEIN 2 - 2016


Leder Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes/Rådhusgata 35, 3001 Drammen Telefon 32 27 72 10 E–post: post@skbd.no Hjemmeside: www.bymisjon.no/drammen www.bymisjon.no/kongsberg facebook.com/bymisjondrammen I redaksjonen: Jon-Ivar Windstad (ansvarlig red.) windstad@bymisjon.no Anine Berg anine.berg@skbd.no (redaktør, lay-out og foto) Jon Dahl jon.dahl@skbd.no Forsidefoto : Torbjørn Tandberg Trykk: Zoom Grafisk Opplag: 3 000 Gave­konto: ­­ 9015 17 67000

Er det typisk norsk å være god? «Det er typisk norsk å være god», et kjent sitat fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1. januar 1992.   Uttrykket er på mange måter et velkjent stereotypi «Nordmenn liker å fortelle om sitt eget lands storhet; vi har olje, er født med ski på beina, og dermed på toppen av pallen i mange vinter sportsgrener».   I tillegg er Norge et av verdens beste land å bo i – alt dette, selv om vi også er et av verdens minste land.   Det er fristende å opprettholde selvfølelsen i denne lederen, men da kan jeg ikke si noe om hvordan vi i Norge behandler mange marginaliserte grupper i samfunnet; bostedsløse, rusavhengige, barn som vokser opp i familier med fattigdomsutfordringer, fattige tilreisende som livnærer seg ved hjelp av tigging, mennesker som faller utenfor velferdssamfunnet, mennesker som ikke passer inn i A4-livet og samfunnets «forventninger» og normer.   Den 01. November startet Kirkens Bymisjon sin nasjonale juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul» og dagen markerte vi lokalt med å henge opp i overkant av 200 skjerf i Kongsberg og rundt 400 i Drammen. Til sammen over 600 hjemmestrikkede skjerf – et resultat av en formidabel dugnadsånd!   Skjerfene gir varme for den som tar det, men det markerer også varme for de rundt oss. Ved å bære skjerfet frem mot jul er hver enkelt en ambassadør for et varmt samfunn – et samfunn hvor vi er oppmerksomme på hverandre. Så kan vi jo spørre oss: Er det ikke varmt i vårt samfunn? I tiden rundt oppstart av årets juleaksjonen har Kirkens Bymisjon stått i front for de fattige tilreisende. Vi har ikke stått i front på bekostning av «våre egne», heller ikke fordi vi ikke velger å bruke tiden vår der; for det gjør vi – hver eneste dag. Men fordi det ikke var noen stemmer som ellers talte de svakeste sin sak.

Hver måned jobber vi med i overkant av 400 mennesker, som tilhører det noen vil kalle «våre egne». Men det betyr ikke at vi kan tillate oss å se at nærmere 25 fattige tilreisende i Drammen holder på å fryse i hjel. Allikevel respekterer vi at ikke alle deler vårt syn, på lik linje ber vi om respekt for vårt syn.   Er vårt samfunn godt nok til å ta vare på, innlemme og inkludere? Ny ankommende flyktninger? Mennesker som kommer til et fremmed land, ikke fordi de vil – men fordi de må. Mennesker som har forlatt landet sitt, hjemmet sitt og mange ganger; sine aller nærmeste. De har flyktet som en konsekvens av krig og/eller forfølgelse. Har vi store nok hjerter og sinn til å bli kjent med og inkludere? Klarer vi å «ta inn» og romme de mange barn, unge, voksne og eldre som av en grunn gruer seg til jul? Slik kunne jeg fortsatt med eldre, psykisk syke, rusavhengige og flere andre. Så, hvorfor deler jeg disse eksemplene? Det er enkelt.   Jeg ønsker at vi – alle sammen skal være oppmerksomme. Oppmerksomme på at vi ikke skal bli et samfunn som ikke vil hjelpe de som er mindre «heldige enn oss selv». Kirkens Bymisjons oppdrag er å avdekke nød, lindre nød og forandre.   Skal det være typisk norsk å være god på omtanke, medmenneskelighet og ikke minst; raushet. Da må vi vende blikket utover.   Så jeg håper at du vil se rundt deg en gang til og kanskje vil også du bære det oransje skjerfet med stolthet. Ikke «bare» for at det fysisk varmer en kald vinterdag, men også for å vise at du er for et varm og raust samfunn – som inkluderer ALLE og ser én gang til. Er du med? «GLED EN som gruer seg til jul» Jon-Ivar Windstad, daglig leder Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen

BROSTEIN 2- 2016

3


PORTRETT: MAGNE HALVORSEN

DET ER PÅ DENNE TIDEN AV ÅRET DET GNAGER MEST. Når julegatene er tent og varmluften siger ut fra kveldsåpne butikkdører og de mindre

praktisk anlagte av oss går i sirkler rundt selvpakkedisken. Magne har hatt mange nok julekvelder i fengselet.   – Jeg husker tilbake fra jeg var sånn rundt fire. Far var alltid drita i jula. Det skulle aldri skje med meg, sier Magne

4

BROSTEIN 2- 2016


En drøm - rusfrihet Magne Halvorsen (57) var ikke gamle karen da han tok sin første øl. Men han var ganske gammel da han tok sin siste. 45 år med rus har gjort ham klar på to ting. Én: Han skal bli rusfri. To: Han kan ikke love å bli det. Det er rusens forbannelse. Du vil ut, men klarer det ikke. Veldig enkelt å beskrive. Resten er veldig vanskelig

-Vi finner alltid noen unnskyldninger for å ruse oss, sier Magne. Trøst i motgang. Belønning i medgang. Flukt i lediggang. Trist for Magne, men tross alt selvforskyldt.   Det har vært verre for hans nærmeste. Først og fremst to eks-koner og de tre barna (16, 18, 21 år) han har med den siste av dem.   –Jeg tenker på hvordan de har måttet skjule misbruket mitt. At jeg har vært for rusa til å passe ungene. Jeg har masse dårlig samvittighet.     Det er jo ikke sånn en familiefar skal være. Jeg husker jeg ikke turte å ha med kompiser hjem fordi jeg var redd for hvilken tilstand faren min var i. Så ble jeg en sånn far sjøl. Jeg har vært en dum stut, sier Magne og smiler forsiktig. DET ER PÅ DENNE TIDEN AV ÅRET DET GNAGER MEST. Når julegatene er tent og

varmluften siger ut fra kveldsåpne butikkdører og de mindre praktisk anlagte av oss går i sirkler rundt selvpakkedisken. Magne har hatt mange nok julekvelder i fengselet.   – Jeg husker tilbake fra jeg var sånn rundt fire. Far var alltid drita i jula. Det skulle aldri skje med meg, sier Magne.

Derfor har han alltid vært nykter sammen med ungene i jula. Hvis han ikke har sittet inne. I fjor fikk han sin første julaften med familien på tre år. Han ønsker seg alle de kommende. MEN LA OSS GÅ RUNDT 45 ÅR TILBAKE I TID. Til Sunndalsøra.

Den lille bygda på Nordmøre har vokst fra bare litt spredt bebyggelse til et etablert samfunn rundt aluminiumsfabrikken til Norsk Hydro.   Magne har blitt 12 år. Moren har bestemt at han skal bo hos besteforeldrene. Faren drakk altfor mye.   – Men det var ikke noe bedre der jeg kom, sier Magne. Bestefaren sendte ham ned til kjøpmannen i bygda for å kjøpe øl. Magne fikset litt på håndskriften. 6 ble enkelt til 8. Magne må humre litt av sin egen driftighet.   Men det tragiske faktum var at han allerede var ute av startblokkene på sin kriminelle løpebane. Og enda tristere: Han hadde ingen omsorgspersoner som kunne diskvalifisere ham for tjuvstart. Men bestefaren visste.   – Jeg ville fortelle ham det før han døde,

jeg hadde litt dårlig samvittighet. «Du husker hvor jeg satt og drakk?» Sa han. «Ja, ved høvelbenken i kjelleren» svarte jeg. Der hadde bestefaren puttet alle ølkorkene i en skuff for å holde orden på regnskapet. Og det var som regel for få av dem da kjøpmannen kom med regningen en gang i måneden.   – Så ja, bestefar visste det. Men han sa aldri noe, forteller Magne. BESTEFAREN VAR SJØMANN. Under krigen tok han med seg tobakk og potplanter fra sydligere strøk. Potplanter må ikke forveksles med potteplanter.   – Det var marihuana. Han dyrket det i kjelleren. Og jeg var en nysgjerrig 12-åring. Jeg kneip av noen blader, tørket og røyket dem. Det var ikke akkurat den beste skolen…   Det hendte bestefaren var streng og tydelig. Som da han ba Magne holde seg unna sjømannslivet. Men du har kanskje skjønt det allerede: Magne hadde en dragning mot det som for en tenåring var forbundet med spenning og grenseoverskridelser. Alkohol. Mopedkjøring. Det de eldre kompisene dro ham med på. Det som i BROSTEIN 2- 2016

5


Magne jobber i dag med sandblåsing i firmaet Extra Servicepartner.– Jeg er evig takknemlig overfor Kirkens Bymisjon, sier Magne. – De står i fengselsporten og henter deg når du står der med to bæreposer. De besøker deg, prater med deg og ordner praktiske ting. Og du møter folk som har opplevd det samme, som har kjent det på kroppen.

de voksnes verden var forbudt.   Det var riktig nok ikke forbudt, verken å dra til sjøs eller å gi blaffen i en bestefars ønske. Men det var spenning og brutte grenser. Og flere skulle det bli. -JEG PRØVDE AMFETAMIN FØRSTE GANG I AMSTERDAM, DA VAR JEG 16.

Og det var jo hele tiden masse alkohol om bord, sier Magne. Som du forstår: Han dro til sjøs likevel.   – Men jeg måtte ha skriftlig tillatelse fra foresatte. Og det ville jo aldri jeg få. Så jeg gikk på hyrekontoret i Sunndalsøra, fikk papirer og skreiv under sjøl.   Magne fikk etter hvert både legeattest og vaksiner. Men også en vemmelig følelse. Dagen før Magne skulle skrive under de siste papirene som gjorde ham klar for sjømannslivet, ville karen på hyrekontoret ha forsikringer om at Magne virkelig hadde tillatelse hjemmefra.   Samme kveld tok han ut telefonkontakten hjemme hos besteforeldrene. 6

BROSTEIN 2- 2016

– De hadde sikkert ringt. Men det var ingen som tok telefonen, sier Magne.   Han pakket kofferten i hemmelighet og sneik seg ut. Så tog til Oslo, fly til Hamburg og tog videre til Antwerpen. Der fikk han hyre på en båt til Amerika. Han sendte et brev hjem da han kom over. Hans første livstegn. Det gikk ytterligere halvannet år før han var tilbake på Sunndalsøra.   – Hva sa besteforeldrene dine? – Ikke stort. 18 måneder er jo ganske lenge. MAGNE FIKK DRØYT 11 ÅR TIL SJØS. Litt lenger enn han har sittet inne. Bølgene gikk høyere på land. Han brukte og omsatte narkotika. Piller, hasj, amfetamin og selvsagt mye alkohol.   – Men jeg har aldri solgt til unger. Det er lett å bagatellisere rusmisbruk når du er midt oppe i det selv, men såpass var jeg klar over. Og så lenge du må finansiere ditt eget bruk, så er det fint lite å tjene på

det. Jeg har nok gått i minus også økonomisk, sier Magne.   Han hadde full jobb til et stykke ut på 2000-tallet. Egen bedrift som drev med sandblåsing og lakkering. Åtte ansatte på det meste. Og et tilsynelatende normalt familieliv. Bare hans aller nærmeste kjente Magnes mørke side.   – Ble det noen sjukmeldinger på jobb, så ble det å ty til amfetamin og jobbe fem-seks dager i strekk. Og da var man på kjøret.   To ekteskap gikk i oppløsning. Han legger ikke skylda på andre enn seg selv. Etter hvert gikk også firmaet i oppløsning. Og Magne selv, mer eller mindre. Det ble noen harde år. Harde stoffer. Harde dommer. Harde murer.   Magne husker han lå i fosterstilling i Skien kretsfengsel. Abstinensene var forferdelige. Da ba han til gud.   – Hvis det er noen som hører meg, så skal jeg ikke gjøre dette noe mer, sa jeg.


GLED EN

SOM G RUER S EG

TIL JUL HAN HOLDT IKKE LØFTET DEN GANGEN HELLER. Det betød ikke at han ikke ble

hørt. Magne har flere opplevelser som har styrket ham i troen på noe. Han vet ikke helt på hva.   – En gang tok jeg toget fra Skien til Oslo, det var jo så enkelt å ruse seg i Oslo. Men jeg møtte ingen som ville selge meg noe. Ingen kjente ansikter fra miljøet. Jeg ringte, ingen svarte. Jeg satte meg på en benk. Da kom det en frelsesarmeoffiser bort til meg og sa «det du leter, finner du ikke her. Bli med meg». Så ble jeg tatt med inn på et møte.   Det var kaffe og vafler, og jeg følte en indre ro. Da jeg kom ut igjen, så var alle der, alle dem jeg hadde etterlyst. Men da takket jeg nei…   – Men det varte ikke så lenge da. Men det var en opplevelse som satte spor, sier Magne. DET SKULLE KOMME FLERE. Og positive. I fengselet fikk han besøk av Kristin fra

Kirkens Bymisjon på Kongsberg.   – Hun kom en dag i måneden. Hun brukte fridagen sin på å besøke meg, sier Magne og smiler. Det ble hans første kontakt med Kirkens Bymisjon. Siden har kontakten blitt tett og nærmest livsnødvendig. Gjennom FRI i Drammen, Kirkens Bymisjons tiltak for å skaffe rusmisbrukere og løslatte arbeid, bolig og et rusfritt nettverk, begynte Magne å kjenne på sin egen verdighet igjen.   Etter en tid i vaktmestertjenesten, fikk han jobb i firmaet Extra Servicepartner, som driver med det samme Magne jobbet med tidligere.   – Jeg er evig takknemlig overfor Kirkens Bymisjon, sier Magne.   – De står i fengselsporten og henter deg når du står der med to bæreposer. De besøker deg, prater med deg og ordner praktiske ting. Og du møter folk som har opplevd det samme, som har kjent det på kroppen.

Å ha sånne støttespillere gjør at sånne som meg ikke ruser seg.   Magne forteller om en terapitime en av de siste gangene han satt inne. De innsatte skulle sette opp 20 punkter med drømmer og ambisjoner om framtiden. Så skulle de stryke ut punkt for punkt, til de satte igjen med ett.   Noen ville bli millionærer, få seg en tøff bil eller en vakker kone. Magne satt igjen med ett punkt på seks bokstaver: Rusfri.   – Jeg skal gjøre mitt for å bygge opp gutten jeg vet bor i meg, sier Magne.

Tekst: Øyvind Monn-Iversen Foto: Torstein Ihle

BROSTEIN 2- 2016

7


KIRKEKONSERT I KONGSBERG - EN HYLLEST TIL FRIVILLIGHETEN

Hva kan du bidra med? "Har du tenkt over hva du kan bidra med?" Spørsmålet ble publikum utfordret med i appellen til Robert Mederud under Kirkens Bymisjons konsert i Kongsberg kirke.

G

ratiskonserten er en hyllest til frivilligheten, og det var tredje året på rad at Kirkens Bymisjon inviterte til en opplevelsesrik kveld i Kongsberg Kirke.   Robert Mederud er daglig leder hos Funnemark Kongsberg, som er byens Toyota forhandler. Mederud har gjennom flere år vært en viktig bidragsyter til Kirkens Bymisjons arbeid på Kongsberg. Han holdt kveldens appell foran et publikum på nærmere 600.   – Jeg ser på frivillighet som et samfunnsansvar. Vi lever i et samfunn med menneskerettigheter. Men vi har også menneskeplikter. Det blir bedre for andre når noen er der for dem, sier Robert Mederud.   Han fortsatte med et resonnement som endte i en tydelig utfordring til publikum: –Alle kan bidra. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Har du tenkt over hva du kan bidra med?, spurte Mederud.   Appellen var innholdsrik og tankevekkende, og Toyota-sjefen var tydelig på

verdien av å delta i frivillig arbeid.   – Frivilligheten resulterer ofte i gode relasjoner og vennskap. Vennskap som kan vare livet ut, sier Robert Mederud. FLOTT OPPLEVELSE. For andre året på rad ble konserten finansiert av Kongsberg selskapene PK Eiendom og PK Hus. Daglig leder i PK Hus, Are Bråthen, syns det er meningsfylt å gi noe tilbake til lokalsamfunnet blant annet gjennom engasjementet i arbeidet til Kirkens Bymisjon.   – Vi sponser jo mange idrettslag og kulturinstitusjoner som er tuftet på frivillighet. Derfor er det veldig gøy å kunne gi denne konserten som en gave til frivilligheten. Det føles godt, sier Are Bråthen.   Han var impnert over hvor mange som hadde tatt turen til kirken i novemberkulden.   – Fantastiske artister og en bra appell. Dette var nok en flott opplevelse, sier Bråthen.

KOM FRA TRONDHEIM. – Det er knall

Denne messingkvintetten fra Kongsberg Kulturskole imponerte publikum. 8

BROSTEIN 2- 2016

GSOLMEGRDUERESENG

TIL JUL

at de frivllige har sin egen konsert! Det er så bra at kirken åpner opp for alle, uansett hvilken situasjon man er i. Og for en flott kirke, sier en liten gjeng blant publikum som har tatt turen fra Trondheim for å høre på Børge Pedersen.   – Vi skulle til Østlandet, og da ble det naturlig for oss å svinge innom Kongsberg for å få med oss denne konserten, sier de. Den anerkjente, trønderske musikeren, Børge Pedersen, hadde med seg Morten Skaaget og Skjalg Raaen.   – Jeg har vært i mange kirker, men her er det finest!, sier Pedersen.   – Jeg setter stor pris på å være her. Arbeidet Kirkens Bymisjon gjør er viktig.   Når det nærmer seg jul, får jeg juleangst. Jeg har hatt mange harde opplevelser og vært mye alene i jula. Jeg får fremdeles juleangst, men det blir mindre og mindre for hvert år, sier Pedersen.   Han gjentok flere ganger til publikum:   – Husk å sende SMS Glede til 2490. Så gleder du en som gruer seg til jul. Tekst: Elin Svilaas/Godt Sagt Foto: Irene Lislien

– Det er en glede å stå her for tredje året på rad, sa daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg, Jon-Ivar Windstad. – Dere frivillige er ambassadører for et varmere samfunn.


KIRKEKONSERT I KONGSBERG - EN HYLLEST TIL FRIVILLIGHETEN

– Jeg skrur på sjarmen jeg, og spør: Er det liv i dere!?, ropte Thor Omholdt fra Musikkgledeprosjektet.   – Jaaaa, ropte et begeistret publikum.

Frode Haugland "Robyn", kjent fra Idol og Norske Talenter, åpnet gratiskonserten i Kongsberg kirke med Ave Maria.

Skaurocker`n fra Vestfossen, Dagfinn Kolberg, har gledet mange musikkhjerter gjennom årenes løp.   –Jeg tilbringer mesteparten av tida mi i skauen. Naturen gir og gir av sin naturlige kilde. Det er min inspirasjonskilde nr.1, sa han.

Den anerkjente, trønderske musikeren Børge Pedersen, hadde med seg musikerne Morten Skaaget og Skjalg Raaen. Sammen skape de en stemnigsfyllt og verdig avslutning på årets kirkekonsert i Kongsberg. BROSTEIN 2- 2016

9


PORTRETT: OLE TOBIAS MEHN-ANDERSEN

Vokste opp med rusavhengig alenemor:

Livets Ole

Mammaen til Ole Tobias Mehn-Andersen (24) klarte aldri å vinne over rusen. Det gav en barndom han ikke unner noen å oppleve. Nå bruker han opplevelsene som fotballtrener for personer som har eller har hatt en rusavhengighet.

E

n syv år gammel gutt skal feire jul i hjemmet. Byen er full av juledekorasjoner, og inne i en butikk finner han noen vakre engler laget av keramikk. De får bli med gutten og mammaen hjem. Etter at de har kommet seg inn døra, skjer det noe. Mamma blir sint i øynene, lei seg, fortvilt, og sint igjen.   Gutten har sett denne forvandlingen mange ganger før, og søker instinktivt dekning. De fine juleenglene flyr med en ufattelig kraft gjennom lufta, og selv om han har gjemt seg bak stolen, blir han truffet i hodet.   Mamma fortsetter å skrike mens den lille gutten ringer besteforeldrene - helt selv. De kommer og henter han og følger han til Legevakten.   – Jeg hadde en barndom der jeg hverken opplevde trygghet eller trivsel, sier Ole Tobias.   Han forteller at den verste julen han noensinne har feiret, var to år etter denne tragiske hendelsen, da han var helt alene med mamma.   Han fikk et hull i hodet den kvelden, 10

BROSTEIN 2 - 2016

men er fremdeles glad for at det ikke ble verre enn som så.

Jeg hadde en barndom der jeg hverken opplevde trygghet eller trivsel

I år er Ole Tobias blitt 24 år, mammaen hans lever ikke lenger, og han har flyttet til Drammen etter å ha blitt headhuntet av Strømsgodset, for å følge fotballtrenerdrømmen sin.   Få mennesker på hans alder lever allerede så godt som fullt ut egne drømmer, og det takker han mye av den styrken han fikk etter en vanskelig start.

UTRYGGHET I BARNDOMMEN  – Barndommen min var ikke normal, men når man er liten venner man seg til så mye, sier Ole Tobias, der han sitter

inne på Champion league- losjen på Marienlyst stadion i Drammen. Med den firbeinte følgesvennen Lulu på fanget.   Han levde alene med en mor som slet psykisk og som tidlig utviklet et rusproblem. Med en mor med diagnosen manisk depressiv, var det sjelden rolig hjemme hos Ole Tobias.   Noen far var ikke inne i bildet i oppveksten, dermed heller ikke noe fars familie. Det var Ole Tobias, mor og mors foreldre. Allerede som femåring kunne han koke kaffe og vekke mamma om morgenen, så hun klarte å følge han til barnehage og skole.  – Som barn skjønner man ikke hvor syk noen er. Man tror det er normalt, sier Ole Tobias. Det var først som tiåring at barnevernet kom inn i bildet, og at Ole Tobias fikk bo permanent hos besteforeldrene sine.   Han sier selv at han er heldig som alltid har hatt slike flotte besteforeldre som har vært der for han, og at barnevernet gjorde en grundig og bra jobb når de først ble involvert.


I år er Ole Tobias blitt 24 år, mammaen hans lever ikke lenger, og han har flyttet til Drammen etter å ha blitt headhuntet av Strømsgodset, for å følge fotballtrenerdrømmen sin. Få mennesker på hans alder lever allerede så godt som fullt ut egne drømmer, og det takker han mye av den styrken han fikk etter en vanskelig start.

BROSTEIN 2 - 2016

11


Hunden Lulu er Ole Tobias sin faste følgesvenn, enten det er trening med Gatelaget eller en rolig rusletur i byen.

- Jeg har samme "passion" for å hjelpe om du er rusavhengig og spiller på Gatelaget eller er A-lagsspiller, sier Ole Tobias.

Ole Tobias og Gatelagets kaptein Simon Fordham foran Stortinget. Foran helse- og omsorgskomiteen fortalte Simon sin historie og betydningen av samholdet og fellesskapet på Gatelaget.

12

BROSTEIN 2 - 2016

MÅLBEVVIST OG YDMYK  – Jeg har vært veldig målbevisst hele veien, men også ydmyk, forteller Ole Tobias. De aller fleste gutter bærer på fotballdrømmer, og Ole Tobias sin lidenskap ble for alvor vekket da han ble med morfar til Liverpool som fjortenåring og så kampen mot Chelsea.   – Den turen ga meg masse. Jeg visste allerede da at jeg ville bli fotballtrener, sier Ole Tobias med glede i øynene. Ungdomsåra ble ikke bare enkle de heller. Mammaen til Ole Tobias ville, men klarte ikke å komme seg ut av et liv med rus og psykiatri. Da hun døde i en brann i Danmark da han bare var 16 år, var det mye som skulle bearbeides.   – Jeg var rundt 18- 19 år da jeg hadde det bra igjen, sier Ole Tobias.   Etter flere vanskelige år på skolen med sorgen i kroppen, klarte den unge gutten likevel å nå målet, å gå ut med toppkarakterer for å komme inn på idrettsskolen i Telemark.   Det var gjennom eget initiativ og en ekstra lang sommerferie som Ole Tobias valgte å bruke på Marienlyst stadion med Strømsgodset i Drammen, at han senere fikk tilbud å være fast fotballtrener samme sted.   – Alt har skjedd veldig raskt, sier Ole Tobias. GATELAGETET STED Å VÆRE SEG SJØL Smerten er der, savnet og sorgen etter en mor og far, men humøret og håpet overskygger likevel det meste i øynene til Ole Tobias. Ole er en typisk gladgutt, en bergenser landet i Drammen, en med glimt i øyet, som sprer klemmer og latter til alle han møter.   For han var det ekstra spesielt å få være trener for Gatelaget, som består av mellom 14 og 16 personer som har eller har hatt en rusavhengighet.   – Gatelaget skal være et sted man kan være seg sjøl, der man blir tatt på alvor, forteller Ole   Han lyser opp når han forteller at 11 personer har kommet i fullt arbeid eller i arbeidstrening siden oppstart, en bedre nyhet enn at de tok gull i seriemesterlaget for litt siden.   – For flere av spillerne på Gatelaget er det allerede en seier i seg

selv å bare komme seg til trening, sier Ole Tobias, som ikke angrer et sekund på at han kan få være med på å hjelpe mennesker inn i mestring av egne liv, i godt samarbeid med ruskonsulenter i Drammen.   Ole Tobias ser resultatene hver gang på trening, og tenker at flere lavterskeltiltak bør være tilpasset mennesker som vil ut av rus.

Gatelaget skal være et sted man kan være seg sjøl, der man blir tatt på alvor   – Mamma hadde nok hatt godt av å være med i en teatergruppe for eksempel. Hun var veldig kunstnerisk, sier han. Fotball er kanskje ikke veien for alle, men Ole Tobias er uansett glad for å få dyrket sin lidenskap fullt ut i jobben hver eneste dag.  – Jeg har samme «passion» for å hjelpe om du er rusavhengig og spiller på Gatelaget eller er A-lagsspiller, sier Ole Tobias.   Selv om livet hans er i Drammen nå, skal årets jul i tradisjon tro feires med de sterkeste støttespillerne i livet, nemlig besteforeldrene i Bergen.   – Men jeg trives veldig godt her. Jeg kan gå til alle steder, og bor rett ved Marienlyst, sier han.   Det kan godt hende du ser Ole (som han ofte kalles av kjentfolk) rusle rundt i byen i rolig tempo, fordi han er så vant til å gå på tur med hunden Lulu, som alltid svinser i alle retninger.   Han vet å sette pris på jula nå, og han vet altfor godt hvordan det er å grue seg til høytider, slik mange av spillerne på Gatelaget også gjør.  – Jeg vet at jeg er heldig. Mange har ingen familie i det hele tatt, og for dem blir Gatelaget en liten familie, sier Ole Tobias. Tekst : Anne Marie Huck Foto: Anne Marie Huck og Torbjørn Tandberg


GSOLMEGRDUERESNEG

TIL JUL

Jeg vet at jeg er heldig. Mange har ingen familie i det hele tatt, og for dem blir Gatelaget en liten familie, sier Ole Tobias.

BROSTEIN 2 - 2016

13


RESULTATET AV EN STORSTILT STRIKKEDUGNAD:

ÅRETS VARMESTE DAG 1.November ble Årets varmeste dag i Drammen og Kongsberg når Kirkens Bymisjon hang opp hjemmestrikkede, oransje skjerf og samtidig startet juleaksjon «GLED EN som gruer seg til jul».

T

idlig på morgenen 1.november ble både morgentrøtte og morgenfriske mennesker møtt av ansatte, frivillige, spillere fra Godsets Gatelag i Drammen og ordfører KariAnne Sand på Kongsberg. Sammen kledde de opp byenes statuer, broer og innbyggere med varmende, oransje skjerf.   Det er andre året Kirkens Bymisjon i Drammen og Kongsberg deltar i den nasjonale strikkedugnaden. –Jeg er helt overveldet over engasjementet så mange mennesker har vist under strikkedugnaden, sier Jon Ivar Windstad, daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg. –I overkant av hele 600 skjerf har det totalt kommet inn til oss. Skjerf som er strikket

av både privatpersoner, på lunsjrommet i bedrifter og på våre avdelinger og tiltak. ÅRETS VARMESTE SKJERF. Når du tar på deg skjerfet blir du ikke bare fysisk varm, du signaliserer også at du er for et varmere og mer inkluderende samfunn, i en førejulstid som er ekstra tung for mange.   – Vi ønsker å oppfordre til et varmere og mer inkluderende samfunn. Skjerfene er også et symbol på vårt arbeid; at mennesker skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg, sier Windstad. – Vi oppfordrer alle til å gå med oransje skjerf nå i den kalde tiden, og ser du noen som trenger det mer enn deg, gi det videre.

GSOLMEGRDUERESNEG

TIL JUL

GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL.

For mange forbindes ikke bare jula med glede. Bare ifjor oppga 125 000 mennesker at de gruet seg til jul. Blant mennesker fra rus- og gatemiljøene er førjulen og julehøytiden ofte en smertelig påminnelse om ensomhet, brutte familierelasjoner, fattigdom og følelsen av å "stå utenfor".   Med utdelingen av oransje skjerf startet Kirkens Bymisjon opp innsamlingsaksjonen "Gled en som gruer seg til jul", som bidrar til at vi kan servere måltider og holde våre møtestedet og kafeen åpne gjennom hele året.

KONGSBERG: En glad aksjons"gjeng" av frivillige og ansatte i Kongsberg. I år har Kongsbergenserene doblet antallet hjemmestrikkede, varme oransje skjerf fra 2015 - et fantastisk engasjement for et varmere samfunn.

Skjerf strikket med varme for hverandre.

Foto: Tonhild S.Strand/Laagendalsposten 14

BROSTEIN 2- 2016

På Drammen stasjon ble morgentrøtte drammens møtt med smil og mandariner. GLEDE.


sere

SKAPT MED OMTANKE: Oransje skjerf som er skapt med omtanke og som et symbol på at vi sammen står skulder til skulder. På hvert enkelt skjerf henger det et kort med påskriften: "Vi ønsker å spre varme og glede i en tid som er ekstra tung for mange. Skjerfet kan du enten bruke selv eller gi videre til en du ser trenger det. Hilsen Kirkens Bymisjon.

MORGENFRISKE AMBASSADØRER: Oppstart på Bragernes Torg. Ansatte og frivillige fra Kirkens Bymisjon, spillere og trenere fra Godsets Gatelag er klare for aksjonsstart og fargelegging av byen. Hele 400 skjerf ble hengt opp i sentrumsområdene i Drammen.

Foto: Torbjørn Tandberg Tekst: Anine Berg BROSTEIN 2- 2016

15


ESNEG GSOLMEGD RUER

TIL JUL

En vanlig jul

– Heldigvis har jeg forstått at skal barna mine oppleve en god jul, må jeg be om hjelp. Men det har vært vanskelig å spørre. Det er sårende, flaut og skambelagt å være fattig. Det er et slags skjellsord. Men jeg vet nå at jeg ikke mister verdigheten selv om jeg får hjelp. Kirkens Bymisjons prosjekt "En vanlig jul" betyr hele jula for meg.

E

llen er gift og har to barn som går på videregående skole. Mannen er arbeidsledig fordi han ikke snakker godt norsk. Ellen har 60% stilling som spesialpedagog. Etter at skatten er trukket, sitter hun igjen med 16.000 kroner i måneden som skal holde til utgifter for hele familien. FØLER AT HUN HAR MISLYKTES.   Hun forteller at hun synes det er synd at barna deres ikke får gjort de tingene vennene deres får. Ellen og mannen kan ikke ta dem med på kino, til Drammensbadet, gå ut og spise eller lage seg et ekstra godt måltid hjemme. Og det blir ekstra sårt i jula.   – De kan ikke en gang få en ordentlig jul med god mat, drikke og julegaver. Jeg føler jeg har mislyktes, sier Ellen, tenker litt og fortsetter. – Selv om jeg vet at jeg gir dem gode verdier og viser at jeg er glad i dem. Jeg vil jo ikke klage, fordi det er andre som har det enda verre enn meg. Og jeg har jo en jobb. Men noen ganger er det godt å ha litt ekstra. Spesielt i jula. Og det er viktig for barna at de også har noe å snakke om når de kommer tilbake etter jul, sier Ellen. " EN HELT VANLIG JUL"

Ellen har fått hjelp fra Kirkens Bymisjons prosjekt "En helt vanlig jul" i noen år nå. I flere år har Kirkens Bymisjon i Drammen og Kongsberg fått tildelt nærmere 500 000 av Gjensidigestiftelsen. BROSTEIN 2 - 2016 16

BROSTEIN 2 - 2016

I tillegg deles det ut en andel innsamlede midler til samme formål. Pengene skal deles ut til familier eller aleneforeldre som er økonomisk vanskelig stilt. Det skal bidra til at barn under 18 år får en så vanlig jul som mulig. Årlig blir i overkant av 700 barn direkte berørt av "En helt vanlig jul"   – Det er flere grunner til at familier har det vanskelig økonomisk, og for mange er det et stort steg å søke hjelp, sier Jon Dahl i Kirkens Bymisjon. – Det er ikke hyggelig å fortelle at man sliter. Men for oss i Kirkens Bymisjon er det fantastisk å kunne hjelpe. Barn skal få oppleve en jul med gode opplevelser og god mat, sier han. NÆRE MØTER

Jon er takknemlig for at Gjensidigestiftelsen år etter år deler ut midler, og at Kirkens Bymisjon kan være julenisse.   – Men du verden så tøft der er. Nøden kommer så nært innpå oss. Det blir noen tårer jeg må svelge når jeg kommer hjem på kvelden. Jon ser bort på Ellen og sier: – Det er viktig at foreldre som deg, Ellen, gjør sin plikt og søker om hjelp. Det er så viktig og helt riktig.   – Hver gang jeg får hjelp, kommer tårene, sier Ellen. – Yngste barnet vårt elsker å glede familien vår med gode måltider. Med pengene vi får fra Kirkens Bymisjon til jul lager hun juleselskap. Vi inviterer hele min familie; fettere, kusiner, tanter og bestemor. Og jenta mi står for maten, sier Ellen stolt og legger

til. – Kirkens Bymisjon betyr hele jula for meg. MANGE GODE MENNESKER

– Barna våre vet ikke at vi får hjelp til å ha en vanlig jul. Jeg tror de ville syns det er flaut. De har telefon så vi kan få tak i hverandre, busskort så de kan komme seg til skolen og venner, og så får de trene. Mer kan de ikke få. Men jeg takker Gud for at vi aldri har lagt oss sultne. Jeg har alltid delt det jeg kan, og har glede av å dele. Kanskje det er derfor vi har mange gode mennesker rundt oss som viser oss omtanke. Venner som kommer innom med et par kaffe pakker, klær som er feilinnkjøpt, rørte blåbær, forteller hun og en tåre kommer frem i øyekroken.   – Jeg er veldig glad i livet mitt, og jeg elsker jobben min. Jeg er oppdratt til å klare meg selv her i livet, men noen ganger ønsker jeg at jeg hadde noe til overs, at vi kan kose oss med litt ekstra. Det bidrar Kirkens Bymisjon til. Trenger du litt ekstra for å gi barna dine en vanlig jul? Søknadsskjema finner du på www.bymisjon.no/drammen, www. bymisjon.no/kongsberg, på Møtestedet i Engene 10, Møtestedet Haspa i Kongsberg og i Aktivitetskafeen i Thornegata 26 i Drammen. Inntektsgrunnlag må vedlegges søknaden og du må ha barn under 18 år.


– En gang fikk vi ski til ungene av Kirkens Bymisjon. De hadde aldri hatt ski og det var sånn jubel hjemme! Da var de såpass små at de ikke skjønte jeg hadde fått dem. Det var ekstra flaut å be om hjelp første gangen, men jeg ble tatt så hyggelig i mot. Jeg vet nå at jeg ikke mister verdigheten selv om jeg får hjelp. Jeg bare gjør min plikt, sier Ellen.

Noen ganger er det godt å ha litt ekstra. Spesielt i jula. Og det er viktig for barna at de også har noe å snakke om når de kommer "En helt vanlig jul" tilbake etter jul. • Årlig får Kirkens Bymisjon tildelt midler fra Gjensidigestiftelsen. • Det deles i tillegg årlig ut en andel innsamlede midler. • Sammen setter de fokus på at det er mange barn i Norge som ikke gleder seg til jul. • Pengene skal gå til familier og aleneforeldre med barn under 18 år som har sliter økonomisk. • Årlig blir i overkant 600 barn direkte berørt av "En vanlig jul",

Tekst : Elin Svilaas/Godt Sagt Foto: Torbjørn Tandberg BROSTEIN 2 - 2016

17


ÆRESORD

Om julen

I går kveld satt jeg i stummende mørke og hørte på den fine julesangen til Maria Mena, den jeg hører på hele året fordi jeg synes den er like fin i juli som til jul. «Careful what you say, this time of year tends to weaken me», sang hun og fikk meg til å tenke et vell av ulike tanker på en gang Jeg hadde så lyst til å skrive om julen og førjulstiden. Ikke på den koselige nå lukter det jul!-måten eller ja, nå går dagene fort mot jul-måten, men om hvordan jeg ofte har kjent på at julen er en følelsesforsterker. «Julen er som et forstørrelsesglass. Det som kjennes godt blir enda bedre, og det som er trist og vondt, føles vondere» sier Unicef og jeg tror det er godt sagt.   Det ene året handlet jula bare om den skumle maten. Mat som la seg som et belegg over hele verden og det eneste jeg lengtet etter var å kunne snike meg vekk, langt vekk fra de andre, løpe, løpe, løpe og straffe meg selv for å ha spist.   Et annet år var det umulig å få spist nok, jeg var så lei meg, og sorgen var bunnløs og jeg var bunnløs og jeg spiste og kastet opp og spiste mer for å kaste opp og det var nesten helt umulig å slutte. Sår i øyene, det blødde i halsen og jeg ville vekk, vekk, vekk.   Andre juler har jeg hatt svart samvittighet fordi jeg synes det er lettere å snakke om vanskelige opplevelser til en foredragssal full av folk enn det er å si «det var så vanskelig, jeg var så lei meg!» og hviske unnskyld til de jeg såret da jeg herjet som verst.   Men julen er glede også. Og takknemlighet. Jeg tenker så ofte på at jeg er takknemlig over livet. Jeg tenker på det når jeg pakker dyna rundt sovende barn som med forventning venter på julaften, jeg tenker på det når jeg bretter klær og når jeg er på butikken for å kjøpe oppvaskmaskinmiddel.   Disse dagligdagse tingene som er så fantastiske fordi det ikke egentlig er noen selvfølge at livet er godt. Jeg tenkte på det i fjor, da jeg satt og pakket inn gaver til julekalendere til ungene, jeg småsvettet, det var natt til første desember og jeg var langt fra klar.   Rundt meg var det gavepapir, gråpapir, hyssing og

18

BROSTEIN 2- 2016

gavebånd. På gulvet lå det en klase sammenrullet tape som hadde slått krøll på seg og jeg hadde lim på fingrene og glitter i håret.   Jeg la meg ned i haugen med julepapir og stirret opp i taket. Det er som å ligge i snøen, tenkte jeg og så beveget jeg armene og beina, først rolig og så litt fortere, frem og tilbake gikk de, jeg lagde imaginære engler i liksom snø og gulvflisene var myke som nysnø.   Jeg smilte for meg selv og tenkte at «dette skulle naboene ha sett!» - tenk her ligger hun som fremstår som så streit og kaver på flisene så englestøvet fyker!   Jeg er takknemlig når jeg styrer, jager, stresser og løper igjennom dagene. Det er så mye å rekke bestandig, jeg løper inn på jobb, jeg skriver så fort jeg kan, har samtaler, møter og prøver å ordne ting.   Etter jobben går jeg så fort de korte beina kan bære meg bort til bussholdeplassen og så setter jeg meg på bussen og tenker at dagene består av logistikk, det er å levere, jobbe, hente, fikse, ordne og ting man skal huske.   Da kan det jeg hende jeg sukker og klager litt for meg selv og tenker at det er slitsomt. Men så minner jeg meg selv på at jeg er heldig, tenk så heldig jeg er!   Jeg har muligheten til å lage i stand en fin jul til mine. Vi har en koselig tid foran oss og jeg kommer til å grine når jeg ser Luciatoget i barnehagen og jeg kommer til å være hektisk og glad når jeg lager mat på julaften.   Og jeg skal huske på hvor heldig jeg er som lever et liv som gir meg mye å stresse med før jul. Jeg skal ikke klage så mye som et sekund. Æresord.


I spalten "Æresord" inviterer vi til tanker og innspill basert pü egenerfaring og bakgrunn, som for andre kan gi et grunnlag til refleksjon. Teksten "Om julen" er skrevet av jobbkonsulent i Kirkens Bymisjon Drammen, Victoria Ibabao Edwards (37).

BROSTEIN 2- 2016

19


1

ESNEG GSOLMEGD RUER TILBUD I JULEN FOR ALLE

TIL JUL

Trenger du en møteplass i julen? Vet du ikke hvor du skal feire jul i år, eller hvordan du skal klare å kjøpe julegaver til barna dine? Mange av våre gjester forteller at en plan for fellesskap på julaften og i romjulen gjør førejulstiden enklere å bære.

5 Juleaftenfeiring for familier med barn, Aktivitetskafeen 3

Vi ønsker å rette en stor takk til alle som er med å på å skape gode møtesteder og gode opplevelser for alle som føler at julen er en vanskelig og sårbar tid. 6

1

Møtestedet i Engene 10 Drammen

Møtestedet Haspa Kongsberg

Møtestedet holder åpent gjennom hele julen og romjulen. Vi serverer måltider og inviterer til noen ekstra hyggelige stunder for våre gjester. 15. desember er det julebord for gjestene. Dette er sponset av Kiwi og er en årlig gest til våre gjester, som ellers ikke ville deltatt på julebord. Julaften holder vi åpent fra 11-16. Vi serverer tradisjonell julemat og deler ut julegaver. En tradisjon som verdesettes stort både av gjestene, ansatte og frivillige. I romjulen er åpningstidene 12-16, alle dager.

Møtestedet Haspa følger ordinære åpningstider frem mot julen. Det arrangeres juleverksted og pakkekalender for gjestene i kafeen. Julaften holder vi åpent fra 11-14. Jonas B.Gundersen stiller med tradisjonell julemat til alle gjester. Det blir også julegaveutdeling. I romjulen har Møtestedet åpent den 28.12 og 30.12 fra kl. 11-14.

Foto: Anine Berg

2

Foto: Ranveig Hjorthaug

Kirkens Bymisjon arrangerer felles julaftenfeiring for familier i lokalene til Aktivitetskafeen, Thornegata 26. Arrangementet er for deg eller dere som har barn og ikke har så gode muligheter til å lage en fin julaften hjemme. Dere ønsker noen å dele kvelden med. Vi serverer julemat, går rundt juletreet, får besøk av julenissen og åpner gaver. Vi har plass til 50 stk. Påmelding innen 15.12 til: Emilie.broen@skbd.no Foto: Anine Berg

En helt vanlig jul -gaveutdeling 4

I samarbeid med Gjensidigestiftelsen deler Kirkens Bymisjon ut gavekort til barnefamilier som trenger det i julen. Søknadsskjema kan skrives ut på våre nettsider eller hentes i 5.etg. Rådhusgata 35, Aktivitetskafeen, Møtestedet i Engene 10 eller Møtestedet Haspa. Søknadsfrist: Tirsdag 14.desember. Foto: Anine Berg

20

BROSTEIN 2 - 2016


6

2

3 4

4

7

5

Danvik-Fjell Frivilligsentral

God jul, lille venn 5

"God jul, lille venn" er en dugnad hvor det samles inn nye julegaver til barn i familier med utfordrende økonomi. "God jul, lille venn" videreformidler gavene til ulike organisasjoner som arbeider med vanskeligstilte familier. Dugnaden er i privat regi og arrangeres for 5. gang i Drammen. For mer informasjon se "God Jul, lille venn" på Facebook. Innlevering av julegaver i Drammen Teater, 10. desember kl. 14-1630. Foto: Anine Berg

6

Inviterer til "Julaften for alle" på Fjell. Invitasjonen retter seg først og fremst mot beboere i området Fjell, Galterud, Austad og Danvik. På "Julaften for alle" kan du vente deg julemat (ribbe eller halhal pinnekjøtt), julesanger og hyggelig sosialt samvær med unge og gamle, enslige og familier. Borettslagene på Fjell, med noe tilskudd fra Lychefondet, spanderer maten. Foto: Pixabay

Norkirken, Drammen 7

For 8.gang arrangeres det julaftenfeiring i Norkirken, Rådhusgata 25. Her blir det hygge, prat og litt sang. Tilbudet gjelder for alle, men henvender seg spesielt til enslige, og enslige med barn. Feiringen er veldig internasjonal og med mange barn. Norkirken har denne kvelden plass til 100 gjester, som alle får god mat og julegaver til barna. Tilbudet er et tverrkulturelt tilbud og besøkes av mange nasjonaliteter og trosretninger. Foto: Torstein Ihle BROSTEIN 2 - 2016

21


GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Gi 2 MIDDAGER

SEND SMS

GLEDE TIL 2490 (80 kr)

kirkensbymisjon.no



REÅPNING AV PEDALEN I DRAMMEN

Velkommen til NYE Pedalen Et etterlengtet gjensyn for mange i 2017: Reetablering og åpning av nye Pedalen sykkelverksted i Drammen sentrum.

P

edalen sykkelverksted var tidligere lokalisert i Konnerudgata, Kirkens Bymisjons tidligere lokaler i Drammen. Både av økonomiske årsaker og manglende lokaliteter måtte Pedalen, til stor sorg for mange, stenge dørene i 2014.   Da var det en ekstra gledelig nyhet senhøstes dette året og ta fatt på arbeidet med reåpning av Pedalen sykkelverksted i Drammen, denne gangen også med tidvis salg av sykler, etterhvert bekledning og sykkel"hotell" gjennom vinterhalvåret. SYKKELENTUSIAST. – Dette er et konsept jeg har drømt om å få være en del av og ikke minst; bygge opp her i byen, sier Hans Richard Jørgen-

sen (45), som er prosjektmedarbeider på Pedalen. Hans Richard, eller Hans som de fleste sier, er for mange et kjent ansikt og ikke minst; sykkelentusiast fra tidligere Giant Store i Drammen.   –Jeg har drevet med sykkel store deler av livet mitt, det er noe jeg virkelig brenner for, sier Hans, og smiler, før han fortsetter: – Lokalene skal settes i stand på lavkostnad, da er det ekstra flott å kombinere gjenbruk, som også er miljøvennelig og i tråd med konseptet for øvrig.   Lokalene er i godt driv til åpning på nyåret. – Akkurat tidspunkt vil jeg foreløpig ikke si noe om, men en "grand-opening" og klipping av snor for Pedalen, det skal vi ha, forteller Hans.

TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET. På sikt er det selvfølgelig ønskelig å tjene penger på Pedalen, men det er menneskene som jobber i butikken og på verkstedet som er selve målet med prosjektet.     – Mennesker med rusbakgrunn, soningserfaring eller unge som rett og slett aldri har fått innpass på arbeidsmarkedet skal få både opplæring og arbeidstrening på Pedalen, sier Hans. I tillegg har jeg en drøm om at Pedalen skal bli en levende "oase" og et fristed i sentrum av byen, sier han og fortsetter: – Et sted du bare kan komme innom for en sykkelprat, eller for å ta en kaffe. Følg med på Kirkens Bymisjons Facebook side: www.facebook.com/bymisjondrammen Tekst: Anine Berg Foto: Torbjørn Tandberg

VEGG TIL VEGG AV GAMLE PALLER: Flere av veggene på Pedalen er kledd med gamle paller som er demontert. Miljøvennlig og tidsriktig bruk av materialer, det aller meste kan få nytt liv.

24

BROSTEIN 2- 2016


ARBEIDSTRENING: Mari Tjensvold Olsen og Rudi Ask er sammen med Hans Richard i gang med oppussingen, begge blir å finne på Pedalen når dørene åpnes på nyåret.

GOD STEMNING OG HØYT UNDER TAKET: Drømmen til Hans-Richard om en liten "oase" og et hyggelig sted å komme innom, er nok i aller høyeste grad innen rekkevidde. Allerede nå er Pedalen på god vei til å bli et sted der praten og latteren sitter løst, og hvor kaffen smaker ekstra godt. BROSTEIN 2- 2016

25


JOSTEIN ER FAST GJEST PÅ MØTESTEDET:

Tryggheten lindrer savnet D

en 53-årige enkemannen Jostein Magnus Gundersen treffer ikke så mange. I hans liv er søsteren, kameraten og Møtestedet de regelmessige og faste tilknytningene. Søsteren er hans klippe og kameraten er den gode samtalepartneren. Kirkens Bymisjons avdeling Møtestedet spiller også en viktig rolle i Josteins tilværelse.   – Hit kommer jeg for å få trygghet, kos og kjærlighet – og for å lindre sorgen og savnet, sier han.   Jostein omtaler seg selv som tidligere stoffmisbruker. Han kunne like gjerne kalt seg forhenværende maler, ektemann eller familiefar. Han har hatt alle rollene, og har har fått erfare at livet byr på utfordringer. Spesielt etter at han ble enkemann for 22 år siden, har han kjent på både sorgen og savnet. Og når det nærmer seg jul, øker vanskelighetene. – Jeg kjenner nå at formen er på vei ned. Jeg gruer meg til jul, sukker Jostein.

26

BROSTEIN 2- 2016

– Til hva? – Ensomheten! Jeg savner kosen vi hadde, og jeg må innrømme at det er vondt å se alle familiene sitte rundt bordet og hygge seg. ENKEMANN. Josteins kone døde av kreft da hun var 29 og han ble enkemann med to små barn.   Det ble for mye for ham å håndtere, og han klarte aldri å bli kvitt den store sorgen og det dype savnet. Dårlige opplevelser fra oppveksten har også bitt seg fast i ham.   Til Møtestdet, eller "kaffe`n" som han kaller stedet, kommer Jostein to, tre eller fire ganger i uken. Han kommer uansett form, men ikke når han er langt nede.   –Da trekker jeg meg unna folk. Blir værende hjemme i opptil 14 dager, sier han. Hjemme er den kommunale boligen på Fjell som han har bodd i de siste 22 årene. Der roer han ned i helgene, ser sport på fjernsynet, drikker kaffe og tar det med ro.

Når mandagen kommer, søker han til byen. UANSETT FORM. Daglig får 53-åringen sin metadonbehandling. Heroin har han ikke tatt på 10-12 år. Men det blir en del drikking. Da er Møtestedet også godt å ha.   – Hit kan jeg komme uansett hvilken form jeg er i. Dette er det eneste stedet det er mulig å komme inn uansett hvor rusa du er. Her hjelper de deg opp, passer på deg og gir deg trygghet. Jeg elsker alle som jobber her, sier Jostein.   Han takker for alle smil, for varme klemmer og for all støtte. For brukte sko og ei ny bukse også.   For 15 kroner kan gjestene på Møtestedet få seg middag. Det er ikke alltid middagsro, for Møtestedet preges ofte av støy og uro. – Det er sånn det er, fastslår Jostein. Han skryter av maten, prisen og kan ikke få fullrost menneskene som jobber på Møtestedet.


- Så har jeg "kaffe`n". Hit går jeg nesten hver dag. Hit går jeg hver jul. Jeg kommer i år også. Jeg er glad for at jeg har dette stedet. Spesielt når det går mot jul, for det er mulig å komme i julestemning her også. Vi får god mat og presanger, ja vi blir som unger, smiler Jostein.

SVAKT NETTVERK. Mange av dem som søker til Møtestedet, har svakt nettverk av familie og venner. Slik er det med Jostein også. Han sier det slik: – Jeg har god kontakt med søsteren min. Hun er både søster og mor for meg. Så har jeg en kamerat som jeg møter daglig. Så har jeg "kaffe`n". Hit går jeg nesten hver dag. Hit har jeg gått hver jul. Jeg kommer i år også. Jeg er glad for at jeg har dette stedet. Spesielt når det går mot jul, for det er mulig å komme i julestemning her også. Vi får god mat og presanger, ja vi blir som unger, smiler Jostein.

Tekst: Hans Arne Odde/Godt Sagt Foto: Torbjørn Tandberg

BROSTEIN 2- 2016

27


Når jeg kommer inn døra her så blir jeg akseptert akkurat som jeg er. Det trenger ikke være noe mer eller mindre. Jeg har mine bakdeler og har gjort mye feil gjennom tida, men her blir jeg alltid mottatt på en god måte - uansett. – Therese

Aktivitetskafeen - rom for alle Det nærmer seg lunsj, en helt ordinær onsdag i november. Litt etter litt fylles Aktivitetskafeen opp av kjente ansikter som har vært her over flere år, og nye som har vært her noen dager, gjester som tar en kaffekopp, ansatte og frivillige i Kirkens Bymisjon. Det syder av liv, praten går lett, takhøyden er stor - det er rom for alle.

J

eg har vært i Aktivitetskafeen i over fire år nå, sier Therese Edvardsen (37). – Kom hit da det lå i Konnerudgata, rett og slett fordi jeg trengte å ha et sted å gå til og hente mat. Etterhvert ble jeg med i Vaktmestertjenesten, for å ha noe å gjøre, en jobb, forteller Therese.   – Jeg har jo et rusproblem. Det er nesten så jeg bare har blitt her, i perioder, sier Therese og smiler. I fire år har Therese i korte perioder, og i lengre perioder, vært en del av Aktivitetskafeen i Kirkens Bymisjon. Hun har noen utfordringer rundt rus og har hatt det endel år, men Aktivitetskafeen har alltid vært et trygt sted.   – Her kan jeg være meg sjøl. Når jeg kommer inn døra her, så blir jeg akseptert akkurat som jeg er. Det trenger ikke være noe mer eller mindre. Jeg har mine bakdeler og har gjort mye feil gjennom tida, men her blir jeg alltid mottatt på en god måte - uansett, forteller hun. – Jeg har tråkka feil, men jeg har alltid fått et smil og blitt tatt godt i mot, uansett. Det er trygt for meg å være her, det er trygt for meg å komme hit.   Aktivitetskafeen og Kirkens Bymisjon har vært det faste og trygge tilholdsstedet for Therese lenge nå, her har hun deltatt i ulke former for arbeidstrening, hun er godt kjent med de 28

BROSTEIN 2- 2016

Mette Grinderud, Therese Edvardse er noen av de kjente ansiktene som kommen til Kirkens Bymisjon


en og Ove Sjøgren m ønsker deg veln sin bruktbutikk "Gjenbruket".

Bapsey Aarvik, har vært frivillig i Aktivitetskafeen i flere år, et kjent og kjært ansikt for mange som svinger inn døren. Hun disker opp med både gode lunsjretter, kaker og kaffe. Og tid til en prat og et smil til alle; det har hun så absolutt.

aller fleste, og har deltatt på aktiviteter, turer og ulike tilbud på kveldstid og i helger.   – Jeg har vært med på ting som ellers ikke hadde vært en mulighet. Aktiviteter som også gjør at jeg får utfordret meg, og dermed kjent på en annen spenning og mestring i kroppen, sier hun. – Blir tryggere på meg sjøl, andre gir meg også motivasjonen til å bli tryggere. VEIEN VIDERE. – Jeg driver og bygger opp et nettverk igjen nå. Jeg er også en del med «Veien tilbake», og deltar mye på treningstilbudene der, forteller Therese.   – Kjenner at jeg begynner å bli klar for å komme ordentlig tilbake i samfunnet nå, fortsetter hun og smiler. Finne igjen plassen min og klare meg sjøl. Jeg har veldig lyst til å ta PT kurs. Jeg har prøvd mye gjennom livet og det har vært så mye jeg ikke har fått til – det er klart; det har jo vært mye rus også underveis.   – Nå erfarer jeg at trening – det er noe jeg får til. Så jeg har veldig lyst til å gå den veien, sier hun. Skape et annet nettverk, et annet miljø – det er noe jeg interesserer meg for og jeg har muligheter for å komme i ordinær jobb. Trenger å komme meg videre.

AKTIVITETSKAFEEN: • Aktivitetskafeen er en åpen kafè for alle, mandag til fredag 10-15. • Aktivitetskafeen rommer flere tiltak i Kirkens Bymisjon Drammen: Gjenbruket, Gi Det Videre, Aktivitet for sosialhjelp, Ny Start og Vaktmestertjenesten. • Kafeèn er et rusfritt og hyggelig samlingssted for alle: være seg om du ønsker en rimlig lunsj, en prat eller et avbrekk i hverdagen. • Aktivitetskafeèn har et bredt aktivitetstilbud i form av ulike typer kurs, motivasjonskvelder, turer, trening og andre sosiale tilbud. Det tilrettelegges i stor grad for aktiviteter på kvelder, helger og i ferier. • I Aktivitetskafeen er alle velkomne, uansett hvor en befinner seg i livet, og hvilke utfordringer man måtte stå ovenfor. Mulighetene er mange.

Tekst: Anine Berg Foto: Torbjørm Tandberg BROSTEIN 2- 2016

29


Et møte med Per Claudi om samarbeidet med Kirkens Bymisjon Per Claudi (66), konsernsjef og styreleder i Norengros Drammen Papir Engros har i mange år vært en viktig samarbeidspartner med Kirkens Bymisjon Drammen. Norengros Drammen Papir Engros bidrar årlig økonomisk og bidrar i tillegg med verdifull praksis og arbeidstrening til mennesker med tilknytning til Kirkens Bymisjon. I hele 10 år har NorEngros Drammen Papir Engros vært en viktig støttespiller og økonomisk bidragsyter til Kirkens Bymisjon sitt arbeid i Drammen. Hva er bakgrunnen for at dere i så mange år har bidratt inn mot akkurat Kirkens Bymisjon sitt arbeid?   –Det er jo et faktum at alle mennesker opplever forskjellige faser i livet, og at noen av oss har behov for hjelp og støtte i vanskelige perioder. Kirkens Bymisjon er en aktiv støttespiller for de personer dette gjelder.   Kirkens Bymisjonen ser og føler på disse utfordringene og har et mangfold av tiltak og aktiviteter for å hjelpe.   Det faktum at Kirkens Bymisjon setter mennesket i fokus, og hjelper mennesker 30

BROSTEIN 2- 2016

som er i en vanskelig situasjon med å styrke sitt eget selvbilde, er avgjørende for at Norengros Drammen Papir Engros har valgt å samarbeide i så mange år.   Vi ønsker, sammen med alle våre ansatte, å være en positiv bidragsyter til at mennesker som befinner seg i en vanskelig periode får en bedre hverdag. Årlig arrangerer og inviterer Kirkens Bymisjon til gratiskonsert i Bragernes kirke i forbindelse med den internasjonale HIV/AIDS dagen. De siste åtte årene har dere sponset konserten. Hvorfor sponser dere akkurat denne konserten?   – Den måten Kirkens Bymisjon jobber på, krever aktiv handling og positivitet fra byens innbyggere. Generell støtte, pengegaver, gamle klær i Kirkens Bymis-

jonens kleskontainere, forskjellige ting til bruktbutikken, brukte ski og sykler – det kommer inn en mengde bidrag. Kirkens Bymisjon viser sin takknemlighet ved å arrangere en fin gratiskonsert i Bragernes kirke, og siden det veldedige arbeidet er avhengig av innbyggernes velvillighet, synes vi dette er en fint arrangement som det er det er naturlig for oss å støtte. Hva vil du trekke frem som positivt med samarbeidet, både i forhold til konserten og den generelle støtten dere gir?   – Konserten gir oss alle en god stund til ettertanke og setter fokus på enkeltmenneskets verdi.   Vi vet at vi, ved å være en støttespiller til Kirkens Bymisjon, når frem med hjelp og støtte til de enkeltmennesker som trenger det. Vi anser Kirkens Bymisjon i Drammen som den mest profesjonelle samfunnsaktør i forhold til medmenneskelighet og menneskeverd, og er stolte av å støtte dette arbeidet. Tekst: Anine Berg Foto: Jon Dahl


Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Kirkens Bymisjon i Drammen/Kongsberg har en god ”standing” i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf. 926 78 526 eller e-post jon.dahl@skbd.no.

SAMARBEIDSPARTNERE

Et lite bidrag kan bety mye for noen

KHJ-Invest a.s

Vår gavekonto er: 9015 17 67000

Revisjon - Regnskap - Rådgivning

STØTTEPARTNERE

Ønsker du å gi en engangsgave til Kirkens Bymisjon sitt arbeid i Drammen og på Kongsberg, hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn eller en helgetur for en av våre gjester.

Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid. få siste nytt og hendelser. Facebook: www.facebook.com/ bymisjonsdrammen

Instagram: @kirkensbymisjondrammen

BYMISJON 5- 2015

31


Returadresse: Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg, PB 1000 Bragernes 3001 Drammen

Foto: Torstein Ihle

Takk for maten!

Kirkens Bymisjon driver 17 kafeer og møtesteder over hele landet. Hvert år serverer vi omkring 200.000 varme måltider til personer i rus- og gatemiljøene. Jevnlig får vi høre av gjestene at disse stedene er livsviktige. Minst like viktig som den næringsrike maten,

er følelsen av å bli ønsket velkommen, å kunne sette seg ned ved et dekket bord og å ha noen å dele dagens gleder og sorger med. Så når vi sier takk for maten, inneholder det også en takk for at du er med på å holde kafedørene åpne.

Bli med og gled en som gruer seg til jul. Gi middager på www.kirkensbymisjon.no eller bruk kontonummer 9015 17 67000


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.