Byhistorie | 060
Blokkhaugen
Kiosk 100 Blokkhaugen er den du ser midt i Gomabakken, der Gomaenga, tidligere en del av Teistholmveien, begynner. Navnet er neppe etter familien Bloch; kanskje har det med blokkbĂŠr Ă„ gjĂžre? Kiosken ligger ved Gomaenga 30, ved fotgjengerundergangen. Her skulle jeg gjerne hatt hjelp med Ă„ forstĂ„ navnet. Kiosk 122 Buhamndalen stĂ„r pĂ„ Nordlandet Ungdomsskole. Buhamna var vel ei eng som hĂžrte til SĂŠtergĂ„rden/ AngvikgĂ„rden. Kiosk 231 Volckmarbergan er til minne om utendĂžrs klippfisktĂžrking. Kiosken stĂ„r i Algeabygget i Vikan. Tareforedleren Algea ble startet 1937 i et bygg fra 1919, opprinnelig brukt til produksjon av blikkemballasje og spiker. (Franz) Nicolay Volckmar (1861-1929) var tysk visekonsul og leide Grip 1887-90, var vĂŠreier pĂ„ SmĂžla, drev med slofart var politiker og barytonsolist med mannskor. Til slutt vil jeg gjerne ha med min egen favorittkiosk, nr 163 Knudtzonhaven, i Storgata, der jeg vokste opp. Kiosken er i kjelleren til Grand hotells nybygg, men skiltet er godt synlig for alle som spaserer forbi og vil minnes storkonsulen som revolusjonerte klippfiskeksporten. Ved kong Oscar IIs besĂžk 24. juli 1896 gikk den siste av de legendariske fester i Knudtzonhagen av stabelen. Det ble riktignok bare servert kaffe, og Kristiansunds Mannssangforening sang, dirigert av Christian BrĂŠin. âI dag er hagen rasert,â skrev Arnulf Johnsen i 1939 â âofret for Ă„ gjĂžre Storgaten bredere og bedre trafikabel for den stadig Ăžkende trafikkâ. Thurn Christensen (i Romsdalsposten 1960) hevdet at denne hagen var byens eldste, anlagt som âurtehaveâ av den velutdannete legen Peter Grauer som kom hit fra Berlin 1660, og som var den fĂžrste som bygde hus pĂ„ denne seinere KaasbĂžl-Knudtzoneiendommen. Dagens Caroline Knudtzons plass i Kristiansund, ei gressplen mellom Caroline kinosenter, Folkebiblioteket og Grand Ho-
tell, er et resultat av et makeskifte mellom kommunen og hennes arvinger i 1971, der Grand Hotell fikk bygge et âsengetĂ„rnâ i Knudtzonhagen (ferdig 1977) mot at en ny âhageâ ble anlagt pĂ„ andre siden av hotellet. Nicolay Heinrich Knudtzon III skrev jeg om i en tidligere utgave av Bymagasinet.
Kiosker av gammeltypen
Alle hittil nevnte kiosker er moderne innretninger av enkleste utfĂžrelse. I de siste Ă„rene er disse byggverkene blitt enda enklere; de er standard byggesett. De jeg har nevnt er helst stĂžpt i betong, pĂ„ stedet. Kiosk 21 Gassverket stĂ„r med sitt skifertak og smijernshengsler (som fĂžr var malt grĂžnne!) pĂ„ Vedkaia og er ved den siste av de klassiske lyskioskene fra lysverkets barndom. Den pynter opp i et industritynget omrĂ„de. Kiosk 24 Vanndamman er ogsĂ„ av gammeltypen og hilser innfartstrafikken velkommen midt i Langveien, men er hardt modernisert. Den har mistet smijernshengslene og har fĂ„tt ny murpuss. Kiosk 29 ĂvervĂ„gen (heder til NEAS for stavemĂ„ten!) stĂ„r «pĂ„ Dagnysida» av Viadukta i Kranaveien og ble bygd 1920, men har fĂ„tt helt ny dĂžr. Kiosk 31 Likvoren i Freiveien er sĂ„ modernisert at den til og med har mista det originale navneskiltet. Kiosknavnet har bidratt til Ă„ bevare det gamle stedsnavnet; der var her likbĂ„tene fra kirka pĂ„ Kirkelandet la til, pĂ„ likferden til Gomalandets gravsted fra 1822. Det meste i bygningen er nytt, bare taket viser at dette er en kiosk av fĂžrste generasjon. Men sĂ„ flotte byggverk dette var! I vĂ„r tid er funksjon blitt overordnet estetikk. Har vi tapt noe pĂ„ veien i vĂ„r evige streben mot effektivitet?
Knudtzonhaven
Gassverket