Politiprofiler - bind I

Commentum © 2023

ForlagshusetVestAS

Langgata30 4306Sandnes

www.commentum.no

Commentumeretimprint av ForlagshusetVestAS

ISBN:9788284163925

Omslag:Hana Costelloe

Sats: Hana Costelloe

Bildene idennebokenerlevertfra Oslo politidistrikts arkiv og avJørn-Kr. Jørgensensprivatefotosamling ('; MIX '1.vJ Paper from responsible sources ��� Fsc• C153366

Materialetidenne publikasjoneromfattetav åndsverklovens bestemmelser. UtensærskiltavtalemedCommentum/ Forlagshuset

Vesterenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøring baretillatt idenutstrekningdeterhjemletilov. Utnyttelseistridmedlov eller avtalekanmedføreerstatningsansvar.

BIND I

POUTIPROFll[R

Politifolk og andre somer på vei inniglemmeboken

Topolititjenestemenngårpatrulje i Oslo imidtenav50-årene. Ivåre dager erikkedenne typen patruljesåvanlig-politietkjørerhelsti bilerogviserpådenmåtensintilstedenær-værelse.

Norskpolitibeståravmennesker-av kvinnerogmenn-somdagligopprettholder roogorden isamfunnet. Denne politimannen fraBergenblekalt «kjølen» pågrunnav «kjølen» påtoppenavhjelmenfra 1892. Politihistorieerogsåkulturhistorie.

fORORD

Politihistorie er mangt ogmye, og det skillesmellom «politihistorie» og«politihistorier». Dennebokeninneholderpolitihistorie-altsåhistorienomnoenavdemenneskenesomvarmedpååskapedetpolitiet vihari Norgeidag.

Entypiskpolitihistoriekanværeslik: Politimannenpåmotorsykkel står i enlommepåØstreAker vei oghartrafikkontroll. Deterfredag, sommerogvarmt, ogallekjørerreglementertinnenforfartsgrensen.

Etterfleretimerfårpolitimannenøyepåenrødsportsbilsomkommer i storfart. Etterlitt besvær får hanstoppet sjåføren, og sier: «Ja, degharjeg ventetpåiheledag.» Denunge sjåfører svarer: «Jegkom såfortjegkunne!»

Denne boken handler altså ikke om historiene, men om menneskenebakhistoriene. Politihistorieneharentendenstilåblibedrefor hvert år som går og jo oftere defortelles. Medhistorienommenneskenesomopplevdedem, erdetlittannerledes.

Norsk politi lider under en tafatt mangel på oversikt over hvem som oppgjennom århundrenehar værttilsatt i etaten - fraden yngste kontorbetjent vialensmenntilpolitimestre. Noe er det likevel, og noeerdetmuligåfinnefremtilvedågranskearkiver,bøker,aviserog blader.Deterdetjeghargjortforåsettesammendelitteræreportrettene jeg her presenterer om noen av politiets mannskaper gjennom tidene.

Noenavdisselitteræreportrettenehar værtpubliserti Norsk BiografiskLeksikonog i Norsk PolitihistoriskÅrsskrift, men de fleste er heltnyskrevetogharaldriværtpublisertfør. Menhistorieneomderes livmåfortelles.

«jeg harsliktågjøre,jeg harsliktåføre ...»

Om historien om våre liv ikke fortelles på nytt, står mennesker i ferd med å bli glemt. Gjør den det ikke, kan den gå tapt «for evigheten». Det er tragisk. Det spennende er at alle menneskelige historier erlikespennende. Dethandlerbareomågravedemfram-ogfortelle dem videre. Blirhistoriene om våre liv glemt, blir tilslutt menneskehetenglemt. Mistervihistoriene, mistervikunnskapomlivet. Derfor måhistorienefortellespånyttogpånytt. Deternoe av detsomkalles kunnskapsformidling.

I denne boken har jeg gjort et utvalg ved å fortelle om noen av dem somhar vært «langt fremme iskotuppa» og gjort et politiarbeidsom også har gjort en forskjell. Hele tiden har det også handlet om å ha kontakt med publikum - enten det gjelder forebyggende, etterforskningsmessig eller rent ordensmessig politiarbeid. Alt er like viktig - og nødvendig. Politiets viktigste oppgave er å opprettholde ro og orden.

Å lete etter biografiske opplysninger om mennesker innenfor politietaten, er ikke lett. Den som har drevet medslektsgranskning vet noe om dette. Vi skulle tro at det i ethvert politidistrikt var mapper medopplysningeromdemsomoppgjennomårenehargjorttjeneste. Menslik er detikke. Loven sier atpersonalmappene etter en viss tid skalsendestildetlokale Riksarkivet. Deterhellerikke gjort. Ogsåer de rett og slett blitt borte. Manges historie er kanskje tapt for alltid. Detertragisk, foripolitiethar det sidendenmer organiserte begynnelsenmeddenførstepolitimestereniNorgei 1686, værtmangeflottefolksomalleharenhistorieåfortelle.

Ingen i denne boken er utvalgt etter spesielle kriterier. Seks er valgt utfordi dearbeidet innenfor eller hadde meget godkontaktmedpolitietogpåenmåteogsåhørerinnipolitietssammenhengidenstore konteksten. Deter fengselsdirektørenpå Møllergaten 19, Thomas SegelckeThrap,kriminaldirektor Harry Soderman,somenkortperiode i mai 1945 var visepolitimester i Oslo, slutterske (arrestforvarer) og

sykepleier Anette Larsen, som var oppsynsbetjent i Kvinnearresten

på Møllergaten 19, ingeniør Charles M. Bruff, som drev et privat kriminalteknisklaboratoriumogarbeidetpåoppdragfrapolitiet, sirkusdirektørArneArnardo, somstodpolitiet megetnær ogsom fikk Oslo

Politiforenings hederstegn, og lege Birger Tvedt, som hjalp politifolk med deres fysiske helse. Mange andre kunne ha vært både nevnt og omtalt. Foreliggendelitteræreportrettervardetjegrakkidenneomgangogfantframadekvat informasjon om.

Takk tilalledemsom har hjulpet megmedåfåtildette, slik at dejeg skriveromkanlevenoenårlengerivårbevissthet.TakktilRiksarkivet i Bergenog i Osloogtilmange andrejeghar snakketmedunderveis. Takk til Norsk PolitihistoriskSelskap (NPHS) somgamegreisestøtte slikatjegkunnegjennomførenoenarkivstudiertildetteprosjektet.

Jegharforsøktåfølgeenhistorisklinjeogbegynnermeddenførste politimesteren i Norge, Peder Paulsen, i Trondheim, og slutter med WillyHaugli, somhadde noenturbulenteår som politimester i Oslo.

Mellomdissetopolitilederneerdetethavogvelsådetavpolitiansat­

te overhelelandetsomkunnehaværtomtalt. Kanskjedekanfåplass iet bindIl?

Der jeg skriver om personer i Oslo, er det klokt å merke seg at Christiania og Kristiania politikammer byttetnavni 1925 til Oslo politikammer. Fra 1998 harnavnetværtOslopolitidistrikt.

«Veien blir tilmensmangår», heter det.Slikhar detværtmeddenne boken, ogjegharofteføltmegsomenEspenAskeladdsomharsamlet littheroglittder. «Å, jegharsliktågjøre, jegharsliktåføre, jegfører velden», saAskeladden.

Deter bareålese. Tadettilseg. Politihistorieerhistorienommenneskene somskapteden. Detpolitiet vi har iNorgei dag - harmye å

lærefraseg.

Jørn-Kr.Jørgensen

Detteertroligdenførstesigneten (lakkstempelet) somvar ibrukveddetdaværende Christianiapolitikammeri 1744 ogiårenefremover. DetergodtbevartpåJustismuseet i Trondheimblantmangepolitihistoriskeklenodier.

THEMIS BllNDGUDINN[ fORlOVOGR[ll

Themis var den greske mytologiens gudinne for lov og orden det viforstår medet voksenderettsvesen oggrunnlaget forden tankegangen som i Norge kommer til uttrykk i Grunnloven, i Straffeloven og i politiets virksomhet. Derfor hører hun innledningsvishjemmeiboken«Politiprofiler-politifolkogandresom holderpåågåiglemmeboken». Noensierathunvaretslags«politi»idengreske mytologiens verden.

Themis var en av de 12 titanene. Hunerlettåkjenneigjenmed vekten i den ene hånden og sverdet i den andre - og med bind for øynene. Opprinnelig var detetoverflødighetshornistedenforet sverd, ogdetfinnes statuer ogtegninger av hennemedbeggedeler. Huneri sannheten«blindgudinne».

Themis, som var datter av Gaia og Uranus (på lik linje med Zeus, Hera ogandre), var Lovensgudinneogdensomsørget forenvissorden. Hun haddeevnen til å seinnifremtiden, og detblir ogsåsagt at hun var den som styrte Orakelet i Delphi etter Gaia. Senere ble det overlatt tilApollon.

Hun var densom vokteteden ogbleregnetsomenpersonifisering av rett og rettferdighet. Hun nedfelte den guddommelige loven som skiltemellom rett og galt, og var alltidtilgjengeligforZeusfor åråde hamihansdommer. HunbleogsåZeus'andrekone, etterathanhaddedrept Metis.

Themis var på sett og vis gudenes sekretær og var den som organiserte møter og sakslister for de andre gudene. Typisk for dem og allemytenespunnetrundtdisse,eratgudeneharsværtmenneskelige trekk. Ofteblirdetsagtatimotsetningtilandretrosretninger, dergudeneskaptemenneskene, kandetigreskmytologimer seut somom detvarmenneskenesomskaptegudene.

Blant menneskene var Themis kjent som beskytterinnen som beskyttet de uskyldige og straffet de skyldige. Hennes tilbedere var spredtoverheleHellas,oghunhaddeetegettempeliAthen.Sammen med Zeusblehundyrketpådehelligestedene, særligiTroezen, Thebesog Olympia.

Da Zeus bestemte seg for åutslette menneskeslekten med en syndeflod, rådet Themis mennesket Deucalion (sønn av Prometheus)og hanskonePyra,åbyggeenarkogbringemenneskehetenvidere.

Themis er vanligvis beskrevet som en høytidelig person med et strengt ansiktsuttrykk, der hun holder skålvekten, som også representerervektenmellomrettoggalt.DetermedandreordendypsymbolikkistatuenavThemis. Statuerav Themisfårmankjøptoverhele Hellas. Hunfinnesiulikeeksemplarer,utførelserog størrelser -ialabast, onyksog gips.Det er bare å velge når man skalha tak i «lovens lange arm» - eller i «en blind gudinne» som kan «slå begge veier»; akkuratsomloven.

Å lese gresk mytologi kan være fornuftig av mange grunner. De gamlesagnene fra Hellasharmyeåfortelleoglodder oftedypt; av og tildypereenn det menneskeheten både kan forstå ogfatte. Sokrates sieretsted: «Densomikkereflektereroversittliv,harlevdforgjeves.» Det er kanskje å ta litt hardt i, men rommer likevel en dyp sannhet. Entenmanbefinnersegpådeneneellerandresidenavloven,kandet være fornuftigåtenkeoverhvamandrivermed.

«Nosceteipsum» - «kjenn deg selv» (underforstått finndinplassi verden), stoddet skrevet over inngangen tiltempelet iDelphi. Sokrates gjorde disse ordene til sine, og denne teorien ble grunnlaget for hanslære. ·

«Themis» erfremstiltpåmangemåter. Hun er symboletforlovogrett. Herer hun medvektogsverd- etsterktsymbolpå ordensmakten.

Vi harikkenoebildeavpolitimesterPeder Paulsen, sådennevekterenforan VorFrues kirkei Trondheimfårillustrereathan var Norgesførstepolitimester.

PEDERPAULSENITRONDHEIM -NORG[SrøRST[POllTIM[Sl[R

Peder Paulsen var Norges første politimester og nedla et stort arbeid påmangeområderi samfunnet. Hanvaren pionerinnen politivesenet, men det rådde strid om hans virke, og han endte sinedageriarresten.

Peder Paulsen var født i 1661; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent. Noe ekteskap er ikke kjent. Han døde i 1710, i Bud i Møreog Romsdal.

Politimesteren var opprinnelig handelsmann og trolig den første medhandelsbrev i Trondheim. Ellers er det ikke stort vi vet omhans bakgrunn. Dadet første politimesterembetetivårtlandble opprettet i Trondheim i 1686, ble Paulsen Norges første politimester. Et politimesterembete ble opprettet i København i 1682, mens Christiania politimesterembete først ble opprettet i 1744. Bergen fikk sin første politimesteri1692.

Mankjennerikketilnoenarbeidsbeskrivelseellerprotokoll fraPeder Paulsenspolititid. Mendetantasathanoghansfirepolitikolleger drevetterdatidensmetoderogforventningeruliketyperpolitiarbeid, kanskjespesieltknyttettiluliketyperkontrollavhandelsvirksomhet iforbindelsemedmarkeder,kontrollavmålog vektihenholdtilkongelig forordning osv. Andre etatersprotokoller forteller imidlertid at Paulsen førte en rekke rettssaker. Flere av disse dreide seg om hans lønn; hanmenteåhakravpåmerennhanfikk-hellerikkeidagnoen ukjent problematikk. Paulsen hevdet imidlertid athan oghanskolle­

gerskullevære fritatt foråbetaleskattavdetdetjente!

Byen hadde både stiftamtmann og magistrat; sistnevnte var også dommer. Paulsenskulleien nyopprettet stillingsompolitimester finne sin plass i borgerskapet, og kildene vet å fortelle at dette ikke var noen lett prosess. Det skullemot, kraft, styrkeogfrimodighettilforå vinne innpass med en ny ogannerledes embetsstilling hvis viktigste oppgavevaråkontrollereatandreikkegjordenoegalt.

Det fortelles at politimester Paulsens planer var langt mer omfattendeennhansarbeid, ogi 1688 oppstod det en sakhvor Paulsenog hanskollegerskrevtilkongenforåiverksetteenaksjonmotmagistraten. Dementeat magistratenburdeavkreves regnskap for brukenav kongeligebenådninger. Gjentatteklager påmagistratenførte i årene somfulgtetiletmegetanstrengt forhold, ogi 1690bledetreistspørsmålom Paulsenhaddegåttutoversinefullmakter.

I 1690-årene finner vi Paulsen i rollen som både byfogd og borgermester, ogmyetyder påat hanogsåhar værtenslagsveisjefi Trondheim. Peder Paulsennedlaidetheletattetstortarbeidpåulikeområder,noenavdemlangt ut over deten politimester villehagjortidag.

På denannen side var hanenforegangsmann somlagrunn for fremtidenspolitiarbeid. Haneravgjortenpolitihistoriskpioner. Dessverre finnesdetikkenoebildeellertegningavham.

MenPeder Paulsenvillehamerlønn, ogetteratpolitimesterembetetblenedlagti 1701, stodhanfastpådettekravet. Hanreistetilkongen i København, pådrog seg gjeld og ble til slutt arrestert under en reisetil Christianiaogfengslet«utenlovogdom». Deterikkegaltåsi atTrondheimsførstepolitimesterikkevarnoensuksess,mendetkan likemyeskyldeshanspersonsomdenjobbenhanforsøkteågjøre. Ellerkanskjehanbleetslagsofferforordtaketomat«densomkommer mednoenytt,harhårdefienderidensomharfordeleravdetgamle»?

Dahandødeetterlot hansegendatterogensønn, oghanhaddeen bror som var handelsmann i Trondheim. Arbeidet som politimester bleetter hanstidivaretattav andre personermedandretitlertil embetetbleopprettetigjeni1750.

HEINRIOHBlAT-APOT[K[R[NSOM

Bl[B[RG[NSfØRST[POllTIM[ST[R

Heinrich Blat var Bergens første politimester fra 1692 til 1701; han skrev kanskje Blat med «h» - Blath. Vi kjenner ikke Blats slektsbakgrunn eller hvor han kom fra. Navnet tyder på at han var fraNederlandeller Tyskland, ellerathanvarsønnaveninnvandrer derfra som en gang i siste halvdel av 1600-tallet hadde slåttsegnedi Bergen.

Det er ikke usannsynlig at hanvar fra Nederland. Blat var apoteker av utdannelse, ogdetvarnærmesttradisjonatapotekerei Bergen påmidtenogsluttenav1600-talletvarnederlendere.

Blat bleutnevnttilpolitimester 12. mars 1692avkong ChristianV, og gikk inn i stillingen 25. oktober sammeår med enårslønnpå 300 riksdaler ogkontor i Rådhuset. Bergen haddepåslutten av 1600-talletenbefolkningpåca.10000innbyggereogtoapotek Enavgrunnenetilat Blatgikkinnietdårligerebetaltembete, kanhaværtatdetå være kongelig embetsmann på den tiden ga en langt større prestisje ennåværekjøpmann.

27. september 1686 var Bergen blitt rammet av en stor brann som ødela ca. 600 bygninger på Strandsiden. Etter brannen ble det gjennomførtomfattendereguleringer,noesomførtetilatBlatmåtteoppgi sittapotek, somlåi Strandgaten, hvor hantroligogsåbodde, ogselge sittapotekerprivilegium (1688). KjøpervarJohande Besche,somved ·

DetgamlerådhusetiBergenhvor politimesterHeinrichBlottrolig haddesittkontor.

hjelpavdettegrunnla Svaneapoteket; etapoteksomleveribeste velgåendedendagi dag.

Heinrich Blatlevdeenstund avsalget, menmåtteetter hvert haen inntektsbringende stilling. Islutten av mars1690blehanutnevnt av kongen til auditør, juridiskembetsmann ved denmilitærerettspleie, ved Bergenhus Infanteriregiment. Han flyttet også inn på festningsområdet.

Hvilke kvalifikasjoner Blat hadde for å bekle auditørstillingen og bare to år senere politimesterembetet i Bergen, vet vi ikke. Hva han gjordeførvifinnerhamiapoteket, erogsåuvisst. Men detkanhende hanhaddeenslagsjuridisk utdannelsefrautlandetellerathansøkte juridiskbistandi fagspørsmål hosvennerogkollegersomhaddejuridiskutdannelse.Nåkrevdeikkeauditørarbeidetnoenhøyerejuridisk eksamen. Kunnskapomsivilogmilitærrett var nok

Da Blat gikk inn i stillingen som politimester, var han for alvor inne i embetsmennenes rekker og i byens øvre sosiale lag. Foruten å ha ansvar for byen, skulle han ogsåføre tilsyn medhandeleni nabodistriktene.

Men detskullekommetilstridighetermellommagistrat, byfogdog politimester. Til å begynne med gikk samarbeidet problemfritt, men nårdenenebegynteåblandeseginnidenandresarbeidogdentredjekontrollertedenførsteiforbindelsemedulikeformer forhandelsvirksomhet,bledetkonflikter.ChristianVnedsatteenundersøkelseskommisjon, og da han døde 1699, måtte alle søke den nye kongen, Frederik IV, omåfåfortsetteiembetet.

Dettegikkgreit. Men 6. september 1701sendtepolitimester Heinrich Blat inn sin avskjedssøknad, som han bl.a. begrunnet med «tilstundende Alderdom og andere Besværligheden>. Allerede i slutten av novembersammeår var ennypolitimester, Claus Fasting, påplass i Bergen. Heinrich Blatdødefireårsenerei København.

PolitimesterMathiasHansenStubgasinebetjenter enhvitstokksompolititegn. Detteer etterfølgeren -enfløytemedbyens våpen. Gjenstandenfinnes i Justismuseets samlinger i Trondheim.