Commentum © 2020 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 SANDNES Commentum er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.commentum.no ISBN: 9788284161631 Omslag: Thomas Gaudland Sats: Thomas Gaudland Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Commentum er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
langgataisandnes_sats_v30.indd 2
06.09.2020 17:45:07
Ernst W. Lapin / Egil Berge
LANGGATA I SANDNES
Hus, handel og håndverk i byens hovedgate gjennom 150 år
2020
langgataisandnes_sats_v30.indd 3
06.09.2020 17:45:07
langgataisandnes_sats_v30.indd 4
06.09.2020 17:45:07
Forord Det er Energi og Fart i Sandnæsbuerne, som skulde de have været i Amerika næsten alle sammen. Ingen flotte Herrer med Sylinder og Handsker sees spankulere langs de smale Fortaug, nei man træffer kun Folk i Arbeidsdragt og Forretningsfolk, og alle har det travelt, frygtelig travelt; de spadserer ikke, de løber og sløser ikke Tiden bort med langt Prat; de kjender hinanden næsten alle sammen og umager sig ikke med sirlige Bukk og stor Hatteløfting til Hilsning; de sender hinanden en Vits under Forbifarten eller om de har det svært travelt kun et Nik; den Høflighed føler hele Sandnæs seg tjent med … Det var stavangeravisa Vestlandet som i 1896 forsøkte å beskrive hvordan sandnesfolk i sin alminnelighet oppførte seg når de var ute i byen sin. Avisa ville på denne måten gi honnør til de aktive sandnesgaukene som mest av alt var interessert i å drive sin forretning, og ikke rote bort tida med tøys og tull. Så svært mye har ikke forandret seg i dag. Sandnes med sine drøye 160 år er fremdeles en ung by som forsøker å holde hjulene i gang, helst med topp fart. Nye «koster» kommer og går. Bygg reises og rives, men «sandnesåndå» overlever det meste.
Det meste av sandneshistorien springer ut fra byens hoved- og handlegate, Langgata. Det var folkene som virket og bodde her, som i stor grad kom til å prege byens utvikling. I boka om Langgata har jeg og medforfatter Egil Berge studert denne gata. Hvert hus med sine beboere er omtalt og beskrevet like fra huset ble bygd, til slik det står i dag. Vi blir kjent med gullsmeder, så vel som med ølhandlere, tømmermenn og skipsredere, altså en hærskare av alle slags håndverkere og butikkeiere som lot optimismen råde og satset liv og penger på ladestedet. Vi får også kunnskap om gründere og foregangsmenn som var forløperne til store bedrifter som G. Block Watne, Jonas Øglænd, Svend Kvia og Brødrene Fjogstad. I den grad det er mulig, er dessuten alle husene i gata beskrevet og gjengitt fotografisk. Boka om Langgata er spesiell, og få eller ingen byer i Norge kan skilte med et verk der de langt fleste personer som bodde i hovedgata, er nevnt, beskrevet og omtalt. Alle som har gode minner fra handlegata Langgata, og det er mange, vil ha glede av å lese om historien til nettopp sin butikk eller sitt stamlokale. Ernst W. Lapin, mai 2020
5
langgataisandnes_sats_v30.indd 5
//
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:07
Gjesdalveien 33 – Jonas Øglænd i Krossen I 1840-årene ble veien, eller kanskje snarere tråkket, som gikk langs vestsiden av Gandsfjorden og sørover mot Ganddal, utbedret slik at en med litt velvillighet kunne kalle det en gate. Naturlig nok slo enkelte seg ned langs denne fartsåren. Imidlertid var forbindelsen mot østsiden av fjorden, mot Hana, Austrått og Bråstein, ikke bedre enn den måtte være. For å komme dit, måtte en enten bruke båt over Gandsfjorden eller dra et godt stykke sørover mot Ganddal for å komme rundt fjæra innerst inne i fjorden.
Først i perioden 1865–1870 ble det skikkelig orden på dette. Hovedveien fra Kyllingstad til Sandnes ble da anlagt og knyttet opp mot de allerede eksisterende veianleggene fra Jæren og fra Sola.1 Knutepunktet – Krossen – var skapt. Naturlig nok vakte dette nye veisystemet en viss forvirring hos de gode sandnesborgere. Her hadde de i årevis innrettet seg og ventet på trafikken som skulle komme i forbindelse med den nye togstasjonen midt i byen, så viste det seg at de største samlinger med folk, det vil si bønder fra fjellbygden, Jæren og Soma, plutselig fantes i Krossen, et godt stykke fra selve jernbanestasjonen. Noen handelsmenn samlet seg og flyttet sørover i byen, mens andre som
Branntaksten vitner om forholdene den gang.
6
langgataisandnes_sats_v30.indd 6
//
hadde forutsett denne utviklingen og allerede hadde slått seg ned i og rundt Krossen, kunne feste en blomst i knapphullet og si: Dette har jeg ventet på lenge. Blant de sistnevnte var bondesønnen Jonas Kristian Øglænd. I 1872 hadde han kjøpt en 245,5 kvadratmeter stor tomt av Christian Ommundsen Nygaard for 880 kroner. På denne satte han opp både våningshus og pakkhus.2
Jonas Øglænds hus i Sandnes sentrum
Det første huset som Jonas Øglænd bygde i Sandnes sentrum, sto ferdig i 1876. I gamle branntakster er det mye interessant stoff å finne om husene i Langgata. Dessverre er branntaksten som omtaler Øglænds hus i byggeåret, gått tapt. Det foreligger imidlertid en branntakst fra 1886: Vaaningshus staaende paa Hjørnetomt som dannes af Hovedveien og Veien til Gjesdal paa dennes nordre side. Det har Graastens Grundmur, der omslutter Kjelder under hele Huset som er i en Etages Høide af Laftværk, malet Bordklædning og teglhengt Sutag, er 11,4 m langt, 7,5 m bred og 3,3m høit fra Grundmuren til Gesimset, har 18 Døre og 20 Fak Vinduer. Det er inddelt til Krambod med Indredning, Kontor 2 Stuer, Kammers, Kjøkken med Ildsted og Komfyr, hvor fra gaar Skorstenspibe i behørig Høide over Taget, samt Gang med Trappe op til Loftet, hvor der er to Sale og 3 Skraakammer, Stuerne, Salene og kontoret er malede og tapetserede, og i 5 Værelser er Ovne anbrakte. Huset taxeres for 2690,00 kr 5 Ovne og 1 Komfyr 210,00 kr 2900,00 kr. På tomta sto også et pakkhus i to etasjer. I nederst etasje var det stall avdelt med vegg av murstein, samt fire BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:07
andre rom. I andre etasje var det sju rom. Dette pakkhuset ble taksert til 2400 kroner.3 Jonas Øglænds første 20-års periode i Krossen
Jonas Kristian Øglænd var yngste barn i en søskenflokk på ti. Han vokste opp på en liten gård i Høylands fjellbygd. Faren hans var bonde og omgangsskolelærer. Allerede som barn måtte både Jonas og hans eldre søsken delta i den daglige dont på gården. Da to av hans eldre brødre søkte lykken og bosatte seg i Sandnes, gikk det ikke mange årene før deres 15 år gamle bror dro etter og fikk arbeid hos dem.4 Etter en tid i Sandnes dro Jonas videre til Stavanger og fikk ansettelse hos stavangerkjøpmannen Henrik Svendsen som krambudreng. En av jobbene hans her var å kapre kunder på hovedveiene inn mot Stavanger, det vil si springe opp på siden av kjerrene som bøndene satt i, få dem i tale og geleide dem inn til kjøpmannen.5 Hvorvidt Jonas utmerket seg i så henseende, vet vi ikke, men kanskje han lærte å snakke godt for seg, en viktig egenskap for enhver handelsmann. 19 år gammel kom han tilbake til Sandnes, startet opp en liten kolonialhandel på kaien i Sandnes i 1866 og fikk sitt handelsbrev i 1868.6 Noen år senere bygget han både hus og uthus og flyttet hele virksomheten til Krossen. Jonas hadde neppe drevet lenge før han som flere andre handelsmenn på den tiden, kunne konstatere at det var lite penger som sirkulerte blant folk. Kontanter var mangelvare. Enten måtte kjøpmannen gi kreditt, eller han måtte ta imot betaling i naturalia. Jonas valgte kanskje helst det siste? Han tok imot strikkede plagg og plagg av vadmel av bøndene fra Gjesdal og Bjerkreim, disse kunne en finne videresolgt nordover til Bergen og østover til Arendal. Bønder fra de samme traktene kunne også levere smør og ost, fatost eller knøost, som også ble solgt videre. Denne typen handelsvirksomhet pågikk i flere år. Eldstesønnen Jakob (f. 1873) hadde som gutt eller ung mann jobben med å reise rundt både vidt og bredt for å selge gårdsprodukter. Ved siden av virksomheten som handelsmann var Jonas Øglænd i disse første årene i Krossen også villig til å satse midler på andre mulige inntektskilder.7 I 1875 gikk han og broren Svend sammen om å starte Høilands mølle, det vil si reetablere den gamle Haabets mølle som lå på Høyland prestegårds område.8 To år tidligere hadde han også sammen med fire andre sandnesmenn brukt midler på å få i gang Nygaards Potteri.9 Ingen av tiltakene ble noen suksess, så kanskje Jonas Øglænd ble mer forsiktig ved senere anledninger? 7
langgataisandnes_sats_v30.indd 7
//
Jonas Øglænds forretningslokale slik det så ut før til- og ombygningen i slutten av 1930-årene. (Foto: Jærmuseet)
Uansett gode eller dårlige erfaringer, 1870-årene var lønnsomme år for mange handelsmenn i Sandnes: Som Exempel på paa den store Trafik som ved disse Tider foregaar fra Jædren til Sandnæs, kan vi efter en Reisende meddele at denne, som kjørte Hovedveien indover Jæderen i en Længde af gode 3/4 Mil paa dette Stykket passerede over Hunderede Heste for sydgaaende og fandt enda Sandnæs ved Ankomsten saa opfylt af Heste og Kjærer som enda ikke var expederede, at Passagen til dels hindredes.10 Gjesdalveien 33 utbygges
De gode 1870-årene varte naturligvis ikke evig. Dårlige tider sto for døren, og det toppet seg rundt midten og slutten av 1880-årene, da flere firma både i Sandnes, men kanskje enda flere i Stavanger, slet tungt, så tungt at enkelte gikk konkurs. Selv om Jonas Øglænd i disse årene bygget om og utvidet lokalene sine i Gjesdalveien, må også han ha merket nedgangen. Imidlertid møtte han denne på en gjennomtenkt måte. Han reduserte tilbudet av varer i krambua si og konsentrerte seg om å selge manufaktur, kraftfôr og kunstgjødsel.11 Han lyktes godt med denne endringen, men først i 1911 og 1912 syntes han at han hadde god nok økonomi til å modernisere og bygge om butikken i Gjesdalveien.12 Nyombygninger og påbygninger kom i 1923 og 1926. I 1931 overtok brødrene Lars og Jakob Øglænd Gjesdalveien 33 for 25 000 kroner. Bare tre år senere bygget de om hele gården enda en gang og disponerte nå et areal på 4838 kvadratmeter til en velassortert manufakturavdeling, både engros og detalj.13 En skulle kanskje ha trodd at denne utbyggingen skulle bestå en viss tid.
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:08
Men, nei. Året etter ble hele bygget jevnet med jorden og en forretningsgård i fire etasjer satt opp. Den nye forretningsgården var en av de mest moderne og fineste i hele fylket. I første og andre etasje var det butikk, i tredje og fjerde lager og engrosavdeling. Butikken ble snart et kjent og kjært besøkssted og fikk kunder fra hele distriktet, ikke minst fra fjellbygdene, Jæren og Bjerkreim.14 En litt spesiell butikk?
Svært mange som vokste opp i Sandnes i de første tjue årene etter krigen, fikk et forhold til firma Jonas Øglænds store forretningskompleks i Krossen. Dette skyldtes selvsagt gode minner i forbindelse med kleshandel, alt fra findress og konfirmantkjole til slips, skjerf og vanter. Men det skyldtes også firmaets satsing på spektakulære utstillinger av klesvarer og dertil tilhørende effekter. Ikke minst ble utstillingene første søndag i desember populære. På den såkalte julautstillingen kom barn i alle aldre til den lille byen for å bivåne firma Jonas Øglænds utstilling i forretningsvinduene. Her ble det oftest presentert en eller annen mekanisk lekesak, julenisse, julekrybbe eller juletog. Disse godt forseggjorte artiklene foretok seg eller gjorde et eller annet spennende som fanget oppmerksomheten. Særlig populær ble firmaets syklende julenisse, som i flere år tråkket ufortrødent på stedet hvil mens han smilte og nikket blid og glad til alle småtassene som flokket seg rundt det etter hvert ikke helt blankpussede utstillingsvinduet. Ellers ble butikken en tid i 1950-årene godt kjent for sitt store akvarium med gullfisk. Det var plassert i trappeoppgangen til andre etasje og tiltrakk seg velfortjent oppmerksomhet fra både stor og liten, kanskje særlig det siste. Et akvarium var en uvant sak for mange i 1950-årene, og gullfisk i alle varianter tok seg naturligvis godt ut i det smale og høye akvariet som sto langs veggen.15 Gjesdalveien 33
Utover 1960-årene utviklet butikken i Gjesdalveien 33 seg videre. Det samme gjorde firma Jonas Øglænd. Butikken fikk nå status som en av Vestlandets største tekstilbutikker med avdelinger for damekonfeksjon, herrekonfeksjon, dameundertøy og klær for jenter og gutter, samt metervarer.16 Nye endringer kom til i 1970-årene. Manufakturbutikken ble en av 40 butikker spredd utover landet som tilhørte Ø-kjeden.17 Disse butikkene ble drevet både som franchise-butikker og som egeneide. De fleste av dem ble senere knyttet til Cubus-kjeden, 8
langgataisandnes_sats_v30.indd 8
//
som etter hvert overtok etter Ø-kjeden.18 Det samme skjedde med butikken i Krossen, som helt fra 1935 hadde båret navnet Øglænd. I 1982 fikk den navnet Cubus, mens selve bygget i Krossen kaltes for Øglændhuset.19 Sammen med resten av bedriften Jonas Øglænd utviklet Cubus-kjeden seg ytterligere. I 1986 ble firmaets divisjoner omgjort til aksjeselskap.20 Kort tid etter, i 1987/88, ble så Jonas Øglænd A/S organisert som konsern. Det var nå i alt 130 butikker fra hele landet tilsluttet Cubus-kjeden.21 Tanken var at Cubus, så vel som de andre delene av Jonas Øglænd-selskapet, skulle stå på egne ben i økonomisk henseende. For å følge med i utviklingen krevdes årvisse oppgraderinger.22 Imidlertid fikk Øglænd som konsern en brå slutt da Varner i 1989 med hjelp av banker og forsikringsselskap kjøpte opp de fleste aksjene i firmaet, hvor de endte opp med en eierandel på 97,1 prosent.23 Varner-Øglænd kvittet seg med industridelen av konsernet, men beholdt blant annet Cubus-kjeden, som nå ble et datterselskap i et nytt konsern sammen med Dressmann A/S og Bik Bok-kjeden.24 Det viste seg snart at Varner hadde gjort en ekstremt god handel. I begynnelsen av 1990-årene gikk kjeden med rekordstore overskudd. Cubus, som ble styrt fra Sandnes av Olaf N. Mykletun, var i 1993 landets største motebutikk-kjede. Den omfattet 113 sentralt beliggende butikker over hele landet. Omsetningen inklusive moms var på nesten 1600 millioner kroner. Overskuddet rundet 200 millioner kroner i 1991 og 1992. Nye butikker hadde kommet til i Trondheim, Bergen og Oslo. På lokalnivå var det nå Cubus-forretninger på Kvadrat, på Vågen og i Gjesdalveien 33. Bare i Rogaland var det ansatt 375 personer.25 Imidlertid ønsket Varner å effektivisere ledelse og drift. I 1996 kom Frank Varners eldste sønn, Marius, til Sandnes for å sette seg inn i forholdene. Etter et halvt års tid flyttet både han og det meste av Cubus-administrasjonen til Oslo. Samtidig forsvant 70 arbeidsplasser fra byen. Som et slags plaster på såret ble lager og distribusjonsavdeling fortsatt værende i Gjesdalveien 33.26 Imidlertid gikk det bare tre år før butikken ble lagt ned og resten av driftsorganisasjonen til Cubus flyttet til Oslo. Plasteret på såret denne gangen var at Varner ønsket å oppgradere lokalene i Krossen og så lansere en ny billigkjede for klær og kosmetikk, kalt Wearhouse.27 Wearhouse åpnet dørene 28. oktober 1999, men ble nok aldri den suksessen Varner-firmaet hadde håpet på.28 Ved begynnelsen av årtusenskiftet slet mange butikker i Langgata med inntjeningen. Det ble gjort forsøk med utvidet åpningstid fra kl. 17 til 19 BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:08
Cubus overtok bygget, men fremdeles het det Øglændshuset. (Foto: «Firmaet», Per Øglænd)
Sandneskjøpmenn på fottur. Turistene er fra øverst til venstre: Olaus Nygaard, T. H. Idland, Bertinius Svendsen, Tore J. Øglænd, skredder P. E. Jakobsen og Jonas Øglænd. (Foto: «Sandnesfolk i 200 år», Sevald Simonsen)
på hverdager, uten at det hjalp noe særlig. Wearhouse i Gjesdalveien sa seg villig til å flytte opp i andre etasje dersom Vinmonopolet la sitt utsalg i første, men Vinmonopolet hadde andre planer.29 Butikkjeden fortsatte i lokalene til 2006. Da solgte Varner hele bygningskom-
9
langgataisandnes_sats_v30.indd 9
//
I 1968 kunne firmaet Jonas Øglænd feire sitt 100-årsjubileum. (Foto: Jærmuseet)
plekset til Otium og eiendomsutvikler Tore Lie.30 Mens Otium vurderte hva som skulle gjøres med nyervervelsen, ble Gjesdalveien stående til nedfalls, mer eller mindre tomt i mange år.
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:10
Langgata 1 og 3 I 1861 tilbød Ommund Osmundsen Nygaard (Stangeland) (1796–1873) sin sønn Christian (1841– 1893) å overta hans part i gården Stangeland på visse vilkår. Christian skulle blant annet betale 400 spesidaler for gården med bygninger. Han skulle også gi foreldrene folge, det vil si hjelp i alderdommen, noe som blant annet innebar gratis husrom samt fri bruk av et område som strakte seg fra Postveien (Langgata) og ned til Vågen.31
Folks interesse for strandstedet med nyervervet status som ladested, var økende. Følgelig var det neppe uventet at 20 år gamle Christian godtok de i og for seg harde betingelsene som foreldrene stilte. Det er uklart om han satte opp nytt hus og driftsbygninger langs daværende hovedgate og postvei, eller om han flyttet inn i husene som allerede var der. En oversikt fra 1861 forteller at det da sto våningshus, fjøs og et vognhus på eiendommen som senere skulle hete Langgata 1.32 Uansett: I årene som fulgte etablerte Christian seg både som jordbruker og skyss-skaffer. I tiden etter at Christian hadde tatt over gårdsbruket etter faren (løpenr. 154 på tolv spann), solgte han en del av gården på Stangeland, og fra 1879 solgte han også tomter fra den parsellen av gårdsbruket som lå innenfor bygrensene. Dette området omfattet i alt vesentlig grunnstrekningene mellom det som i dag er Gjesdalveien og Erling Skjalgsons gate, og som strakte seg like ned til sjøkanten, eller rettere «fjærekanten», innerst inne i Gandsfjorden. Naturlig nok ble dette området svært så populært etter at veien til Ålgård ble lagt om og den nye Gjesdalveien ble etablert i begynnelsen av 1870-årene.33 Christian hadde følgelig en god mulighet til å tjene noen 10
langgataisandnes_sats_v30.indd 10
//
ekstra slanter som tomteselger, en mulighet han tok godt vare på. Følgelig var størrelsen på hver tomt han solgte, svært beskjeden, nesten aldri større enn 200 kvadratmeter. Etter måten var tomtesalget også moderat. Fra ca. 1874 til 1892 skiftet bare ti tomter eier. En ny generasjon overtar
Christian og kona Olene fikk sju barn: fem jenter og to gutter. Da deres far døde i 1893, skulle deres eldste guttebarn Olaus overta eiendommen og gårdsdriften, som tidens skikk var og loven krevde, men dette skjedde ikke umiddelbart. Olene ble boende i uskiftet bo, men fikk likevel ting til å skje. Med hennes tillatelse rev Olaus ned og bygde totalt om det gamle våningshuset som sto i Langgata 1. Noenlunde samtidig satte broren Andreas opp et nytt bygg tett inntil. Det fikk navnet Langgata 3.34 Det sto nå to hus side ved side på den gamle gårdseiendommen. 14. mars 1898 overdro Olene det mest av gården med det nye huset i Langgata 1 samt flere uthus til Olaus mot at han betalte pantegjelden på eiendommen, som var på 6400 kroner. Hun beholdt likevel råderetten over Langgata 3 og en parsell i bakgården, der det sto et pakkhus. Dessuten tinget hun seg gratis husrom samt å få utbetalt et fast beløp, 200 kroner årlig, så lenge hun levde. Unntatt fra overdragelsen var også ei tomt, Langgata 5, som hun allerede hadde solgt til Reinert Sanne, som nesten umiddelbart satte opp et hus her.35 (1-3, f.2) Langgata 1 og 3. Brandtaxt hos Olaus C. Nygaard, hus nr. 128 A
Vaaningshuset er opført i to Etages Høide paa østre Side af langgaden af Planker med Teglsten paa Sutag. Hele Husets Lengde er 14,4 m; det er 9,1 m bredt og 6,6 BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:10
Dette fotoet er trolig tatt omkring 1896. Fra venstre ser vi Langgata 7 og 5. Det lille, gamle huset vi skimter midt i bildet er huset som Christian Nygaard flyttet inn i og som ble revet for å skaffe plass til det «doble» huset som Olaus og Andreas bygde i 1898, altså Langgata 1 og 3. Huset sør for dette er Jonas Øglænd sin første krambod på hjørnet av Langgata og Gjesdalveien. (Foto: Jonas Øglænds 75 års jubileumsbok)
m høit fra Grunden til Gesimset. Husets søndre Halvdel der er givet Nr 128 A er 7,2 m langt, Der er Mellomleg af Planker tvers over Huset fra Grund til Tag uden Dør eller anden Forbindelse mellem søndre og nordre Halvdel. Den søndre Halvdel er i underste Etage inddelt til Butikker. Lagerrum, ett Værelse og Gang med Trappe til 2. Etage, der er inddelt til 3 Stuer, Kjøkken med Komfyr og Gang med Trappe til Loftet der er inddelt med Paneling i tre Rum med gang. Alle Rum i 1. etage er malede, Værelserne i 2. Etage er pappede, tapetserede og malede. Kjøkken og Gang er malet. Under Husets søndre Halvdel er Kjelder. Mellom eies med en Halvdel af Olaus C. Nygaard, den andre Halvdel af Andreas C. Nygaard. Fire Ovne er indsatte. Husets søndre halvdel taxeredes for kr (med Kjeller) 4800,00 Ovne og 1 Komfyr 200,00 2. Uthus No. 2 under Taxten af 3. Juli 11
langgataisandnes_sats_v30.indd 11
//
1895 er uforandret og opføres med Taxtsum 1400,00. Kr 6400,00. Brandtaxt hos Andreas C. Nygaard, hus nr. 128 B
Vaaningshuset er opført paa Tomten af det bedrevne hus ved Langgaden i to Etagers Høide af Planker med almindelig Teglsten paa Sutag og er 14,4 m langt, 9,1 m bredt og 6,6 m høit fra Grunden til Gesimset. Den nordre halvdel er 7,2 m lang, der er mellomvæg af Planker tversover Huset fra Grund til Tag uden Dæråbning eller anden Forbindelse mellom de to deler. Nordre Halvdel i nederste Etage er inddelt til Butik, der er indredet 1 Lagerrum, 1 Stue og Gang med Trappe til 2. Etage der er indredet til tre stuer, Kjøkken med Komfyr og Gang med Trappe til Loftet, der er med Paneling afdelt til 3 Stuer og Gang. Alle Rum i 2. Etage er pappede, tapet-
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:13
Utstillingsvinduet til «Grant Hetland» slik mange sandnesfolk husker det. (Foto: Kjell R. Hetland)
Dette flotte fotoet fra bakgården til Langgata 1–3 viser Reinert og Carl Grant Hetland i gang med å laste mjølsekker på hestekjerra. Hesten venter tålmodig. (Foto: Kjell Reidar Hetland.)
serede og malede. Kjøkken og Gang er malede. Huset staar paa Grundstensmur uden Kjeller under nordre Halvdel. Mellom væggen eies med en Halvdel af Andreas C. Nygaard, den andre Halvdel af Olaus C. Nygaard. Fire Ovne ere indsatte. Husets andre halvdel med Butikk taxeredes for 4700,00 Ovne og 1 Komfyr 200,00 Lagerhuset der er uforandret siden sidste Taxt 500,00. Kr 5400,00. 36 Olaus Christiansen Nygaard
Det ser ikke ut til at Olaus hadde store problemer med sitt yrkesvalg. I bakgården hadde han både fjøs, stall, løe og en hestevandring; alt etterlatenskaper etter faren. Det falt derfor ikke vanskelig å gå i farens fotspor. Han ble kjører og vognmann som sitt faderlige opphav. I embetets medfør fraktet han både varer og personer sommer som vinter. Han var også en av dem som fraktet varer til og fra trikotasjefabrikkene på Figgjo og Ålgård i 1920-årene. Ellers var han kjent i Sandnes som en dyktig hestekar som tok godt vare på dyra sine.37 Også på et annet vis tok Olaus etter faren. Da optimismen i Sandnes var på sitt største omkring århundreskiftet, solgte han tomter til stedets gründere og næringslivsrepresentanter. En av dem som benyttet seg av denne godviljen, var dreier og klesklemmefabrikant Enok Berge, som kjøpte nærmere to mål jord i krysset St. Olavs gate/Gjesdalveien. Nye transaksjoner innenfor familien
I de neste 10–15 årene etter århundreskiftet ser det ut til at de forskjellige medlemmene i familien til avdøde Christian Nygaard alle var opptatt hver med sitt. Men i 1916 skjedde det noe. Nest yngste søster til Olaus, Alma 12
langgataisandnes_sats_v30.indd 12
//
Interiør fra den kombinerte klokke- og musikkbutikken til Skei og Østrått. (Foto: Norges Næringsveier)
Marie Olene, døde bare 29 år gammel. Om høsten samme år solgte mor Olene for 5000 kroner de områdene som hun hadde holdt igjen da Olaus overtok arven etter faren. Kjøperne var døtrene Karen, Anna, Marie og Charlotte. Dette innebar at søstrene fikk Langgata 3 og pakkhuset som sto i gården bak forretningsbygget. Ellers ble det slått fast at den som levde lengst av søstrene, skulle overta de andres andel.38 Langgata 3 var opprinnelig overdratt til en annen bror, Andreas. Men da han reiste til Amerika, hadde mor hans, Olene, overtatt eiendommen.39 To år senere skjedde en annen handel som totalt endret eiendomsforholdet mellom familiemedlemmene. Olaus, som fremdeles var mest opptatt av sin fraktvirksomhet, solgte gården på Stangeland og eiendommen i Langgata 1 til sin svoger, Reinert Hetland (1884–1969).40 I juni 1918 solgte så Charlotte sin del av Langgata 3 til sine søstre Anna og Karen.41 Reinert Hetland
Reinert var gift med Charlotte (1884–1965) og hadde etter fire år i Amerika vendt tilbake til daværende Høyland. Her etablerte han Nydalen Mølle sammen med broren Martin. Ved siden av mølla bygde han ei lita smie hvor han hadde sitt daglige virke. Som nevnt kjøpte paret også gården på Stangeland. Denne kostet 33 000 kroner. Det var et stort beløp i de dager, og Reinert, som bare hadde 5000 kroner i kontanter, måtte skrive under på en obligasjon hvor han forpliktet seg til å betale i halvårlige avdrag med rente.42 Noenlunde samtidig etablerte han også en mølle i bakgården til Langgata 3. Den drev han fram til 1948/49. Møllebygningene står den dag i dag. Det samme gjør resten av gårdsbygningeBERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:14
ne, det vil si fjøs, stall, vognhus, vaskehus og pakkhus/ torvhus. Langgata 1 og 3 leies ut
Som vi har sett, ble alt lagt til rette for utleie til handelsmenn både i Langgata 1 og Langgata 3. Musikkhandler og urmaker Ivar Skei flyttet inn i 1907, og i 1917 flyttet en annen urmaker, Theodor Østraat, inn som kompanjong. Sammen drev de den kombinerte klokke- og musikkforretningen til 1947, da begge flyttet på samme tid og startet opp hver for seg, Skei i Gjesdalveien og Østraat i Kirkegata.43 Handelsvirksomheten i Langgata 3 fikk en lignende skjebne. Her drev kompanjongene Sigurd Lea og Leif Kydland en butikk ved navn Lea og Kydland Mannfolk-klær. Senere trakk Kydland seg ut, mens Lea flyttet sin butikk til krysset Gjesdalveien/St. Olavsgate.44 Familien overtar
Nå gikk tiden. Charlotte og Reinert Hetland fikk tre barn. Marie Othelie (f. 1918) Ove Christian (f. 1920) og Carl Grant (f. 1922). Deres tanter Karen Christine (f. 1872) og Anna (f. 1876) døde barnløse henholdsvis i 1955 og 1947, og søskenparet Olava og Andreas var begge dratt til Amerika. I 1955 overtok Ove Christian og Carl Grant Langgata 1 og 3 og en del av gårdsjordene på Stangeland. Søster Marie O. fikk mesteparten av gårdsjordene på Stangeland. Sammen etablerte brødrene Presangen Glassmagasin, men noen år senere skilte de lag, og Carl Grant startet tekstilbutikken Grant Hetland i Langgata 3 med barneklær og finere dametrikotasje. Ove Christian drev Presangen Glassmagasin videre alene. Begge disse butikkene ble etter hvert kjente og kjære for de fleste sandnesgauker. De opphørte begge omkring 1990, og siden har forskjellige virksomheter vært innom lokalene.
Olaus Nygaard (1874–1939) var en av de mange «kjørekarene» i Sandnes, som tok godt vare på hestene sine. (Foto: Sandnes Sparebanks 75 års jubileumsbok, Vollsnes)
Takk til Kjell Reidar Hetland for verdifull informasjon.
13
langgataisandnes_sats_v30.indd 13
//
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:15
Langgata 2 Osmund Olsen Nygaard (1824–1912) hadde sammen med broren Martin arvet forholdsvis store områder i søndre Sandnes både innenfor og utenfor bygrensene slik de ble trukket opp i 1860. I 1895 overdro Osmund ei tomt som lå sentralt til i Krossen til sin svigersønn Lars Bernhard Bøe. Det sto nok allerede ei hytte eller et mindre hus på stedet som baker Kristian Torgersen hadde bygget allerede i 1874, men denne ble revet.45
Eiendommen, som skulle få navnet Langgata 2, lå på hjørnet av Langgata og Solaveien og var etter måten ganske billig, den kostet kjøperen 2000 kroner, samt 100 kroner i årlig avgift til selger.46 Lars Bernhard, som var driftsleder i trelastfirmaet til Gabriel Sandved, hadde muligens planlagt en eller annen forretningsvirksomhet på eiendommen, men da han ble kompanjong i trelastfirmaet til Sandved, endret han planer.47 I 1898 overdro han tomta til T. H. Idland (1877–1927) for 5100 kro-
Krossen i Sandnes fotografert omkring århundreskiftet 1900, antagelig av Ingvald Dahle sjøl. Dahles bokhandel ligger fremst til høyre. (Foto: IKA, Stavanger)
14
langgataisandnes_sats_v30.indd 14
//
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:17
Krossen sett fra Solaveien mot Gjesdalveien med Laurits Stokka og Jonas Øglænds forretningslokale til venstre. Fotoet må være tatt i begynnelsen av 1930-årene. Vi ser at trafikken var stor og at ikke alle besøkende bønder benyttet stallen som bl.a. Stokka hadde ut mot Solaveien. (Foto: «Øglænd 75 år»)
ner.48 Idland, som allerede eide huset tvers over gata, nølte ikke med å sette opp et nytt og forholdsvis stort forretningsbygg. I første etasje ut mot gata ble det innredet til kafé. Den fikk navnet Novilla og ble drevet av enkefru Ramsland. Hun serverte også vafler og kaffe og ble meget populær. På folkemunne fikk hun hedersnavnet Den glade enke.49 Branntakst i 1898
Butikkbygning med Fløibygning opført af Standerværk i 2 Etages Høide tekket med Tagsten paa Sutag; i Butikkbygningens nedre Etage er Rummet mellem den udvendige og indvendige Bordklædning fyldt med Oprettstaaende Planker. Fløibygningen har kun utvendig malet Bordklædning undtagen i den vestre Ende, hvor der i en Længde af 4,8 m kun er Stolper og Tag med Bordkledning i en del af Gavlen under Gulvet. Butikkbygningen er langs Langgaden 10,3 m lang; den er 8,1 m bred og 6 m høi. Hjørnet er brukket 2,8 m. Over Hjørnet er en Frontfrice i Høide med Mønet tekket med alminnelig Skifer. Fløibygningen er i alt 14,3 m lang, 11,8 m bred, og 5,7 m høi fra Grunden til Gesimset hvoraf 4,8 m af 15
langgataisandnes_sats_v30.indd 15
//
T. H. Idland var en dyktig handelsmann som også drev det stort med oppkjøp og salg av eiendom i Sandnes. (Foto: «Sandnes Sparebank 75 år», Vollsnes)
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:20
Theodor Hartvig Idland fikk sitt handelsbrev i Sandnes i 1898, bare 21 år gammel. (Foto: Ernst W. Lapin)
vestre Ende er uden Bordklædning. Butikkbygningen er inddelt til Butikk uden Indredning, samt til Lagerrum og Kontor hvori Ovn og Skorsten. Intet Rum er malet. Fløibygningen er indredet til Hestestald med 12 Baase. Samt Gang; i 2 Etage saavel over Butikkbygning som Fløibygning er i et Rum til Pakhus paa denne Etage er ikke indredet Loft. Paa nordre Ende af Butikkbygningen er Brandmur af dels 2, dels 1,5, dels 1 Stens Murtykkelse og af ret Høide: Huset har lav Murstensmur uden Kjelder. Butikk og Fløibyging til sammen taxeredes for 7650 kr Ovn 50 kr.50 Vi ser at T. H. Idland hadde det travelt med å forsikre sin nye bygning. Dette ble gjort før hele bygget var ferdig. Muligens hadde han den store brannen i Sandnes året før i tankene, og var ivrig etter å sikre seg best mulig? Ellers kan vi konstatere at dette nye bygget i Langgata var et av få, kanskje det eneste, som var innredet utelukkende med tanke på å fungere som forretningsbygg. Den vanlige byggemåten med leilighet i andre etasje var fraveket. Vi ser også at hestestallen var på plass, noe som bidro til å sikre godt besøk fra bøn16
langgataisandnes_sats_v30.indd 16
//
Laurits Stokka var en av flere «ryfylkinger» som kom til Sandnes og hadde stor suksess. En kort stund var han også reder og hadde dampbåten Justi. (Foto: «Sandnes Sparebank 75 år», Vollsnes)
der som kom til byen med hest og kjerre. Det ble etter hvert mange hestestaller i «Porten til Jærens forjettede strand». Theodor H. Idland
Handelsmann og teglverkseier Ole Johannes Idland (1844–1896) hadde tre barn som vokste opp. Den eldste gutten, Otto, ble skipper på sandnesfartøyet Tiber og druknet på Island. De to andre, Theodor Hartvig og Kristian, ble begge handelsmenn i Sandnes. Theodor Hartvig, eller T. H. Idland som han gjerne ble kalt, gjorde seg sterkt gjeldende i den lille byens nærings-, handels- og politiske liv. Hans drev sine to butikker i Krossen i Sandnes, Langgata 2 og i Jærveien, på en utmerket måte. Dette skaffet ham gode inntekter som han visste å bruke både til investeringer og gründervirksomhet. T. H. Idland kjøpte og solgte flere hus og eiendommer i Sandnes og var gjerne med og satset når nye virksomheter skulle etableres. Således kjøpte han aksjer og ble representert i det første styret til Sandnes Jernvarefabrikk (1900), Sandnes Nye Skofabrikk (1902) BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:23
«Krossen» sett nordover fra Jærveien. Legg merke til det flott «tårnet» på Langgata nr. 2. (Foto: Nasjonalbiblioteket)
Tegning av fasaden til Langgata 2 ut mot Langgata. Tårnet var et karakteristisk landemerke. (Skisse av byantikvar Gro Persson)
og Sandnes Dampvaskeri & Strykeri (1916).51 Han var heller ikke uvillig til å ta på seg kommunale oppgaver som byens politikere fant det nødvendig å løse. Da stedets sykehus skulle anlegges, satt han i den første byggekomiteen i 1911.52 Likeså finner vi hans navn blant provianteringsrådets medlemmer i 1917 og i representantskapet for Maudal Kraftlag i 1926.53 For øvrig var T. H. Idland også medlem av Sandnes bystyre i en årrekke. Her representerte han Samlingspartiet, som var en forløper for Sandnes Høyre. Da Sandnes Høyreforening ble stiftet i 1920, var Idland en av initiativtagerne.54 Langgata 2 i nyere tid
Theodor H. Idland var eier av Langgata 2 til han døde i 1927. Hans kone Beate, som satt i uskiftet bo, valgte i 1934 å selge eiendommen til en av firmaet Idlands mest betrodde menn, Laurits Stokka (1891–1947).55 Laurits Stokka ble født i Vats i Ryfylke i 1891. Som ungdom fikk han jobb hos Landhandler C. Hatteland i Aamsosen. Senere ble han styrer for forbruksforeninger på Ganddalen, Tau og Sola. I 1918 fikk han stilling hos firmaet Idland i Sandnes. Han hadde for det meste ansvar for butikklokalene i Langgata 2. I 1932 gikk T. H. Idland over til å bli en ren manufakturhandel. Stokka fortsatte med kolonial, kraftfôr, kull, gjødning og frø i Langgata 2. Ellers lå både butikk og stall med front og inngang mot Solaveien. Stokka var en dyktig handelsmann som hadde god kontakt med sine kunder. Disse var oftest bønder fra distriktet rundt, og butikken var lenge en av de mest veldrevne i Sandnes. Det var også et annet butikklokale i Langgata 2. Dette lokalet hadde dør på hjørnet av huset, altså delvis vendt mot Langgata. Olaf Sagland hadde leid stedet i 1932.56 17
langgataisandnes_sats_v30.indd 17
//
Langgata 2 fotografert i 2017. Takterrassen er borte, og bygget er sterkt modernisert, men det har likevel beholdt litt av gammel storhet. (Foto: Egil Berge)
Herfra solgte han frukt, tobakk, aviser, konfekt, sjokolade og andre godterier like til 1950. Dette året flyttet han lenger nord i Langgata og startet opp med skobutikk. Firmaet til Laurits Stokka overtok da også disse lokalene. Laurits Stokka døde tidlig, bare 56 år gammel. Hans kone, Berta, overtok eierskapet av virksomheten, mens den daglige driften ble overlatt til Carl Johan Hatteland. I 1962 kjøpte han hele bygget og drev kolonialbutikk fram til 1972. Da gikk sandnesfirmaet Carlsens elektriske forretning sammen med Elkjøp og flyttet fra Langgata 29 til Langgata 2.57 Elkjøp/Carlsens elektriske ble værende i Langgata 2 like til 1995, da firmaet dro til Forus. En av årsakene til flyttingen var datidens lukketider i Sandnes. Firmaet mente det var vanskelig å drive godt når butikken, som de andre butikkene i sentrum av byen, måtte stenge kl. 17.58 Kort tid etter at elektrikerfirmaet hadde flyttet ut, installerte klesbutikken Adolfsen seg i lokalene. Tor Adolfsen satset på en italienskinspirert klesbutikk som ble kalt Frati. Konseptet skulle være preget av italiensk design og impulsivitet. I tilknytning til Frati kom det også en klesbutikk for kvinner. Denne kunne nås ved å gå gjennom Adolfsens butikk.59 Frati ble værende til 2012. Da overtok Reidun Sele Bøe og Reidun Thue Borsheim lokalene. Etter omfattende renovasjon åpnet de i 2012 under det velrenommerte sandnesnavnet Jakob Idland.60
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:25
Langgata 4 Baker Abraham Andreassen (1831–1903), også kalt Skeiabagaren, var en kjent mann i Sandnes. Han hadde tjent gode penger på et bakeri som lå på Skeiane, og han skaffet seg også etter hvert flere eiendommer i den lille byens sentrum. Ved folketellingen i 1865 hadde baker Andreassen tilhold i Storgata 29, men ti år senere var han etablert med eget hus og bakeri i det som senere ble Langgata 4. I 1884 solgte Abraham huset med bakeri og festegrunn til en annen baker, Johannes Johannessen, og flyttet til Langgata 14.61 Selve tomta som huset sto på, bygslet trolig Johannes Johannesen (1851–1918) av Osmund Olsen Nygaard, men den leiekontrakten har ikke vært mulig å oppdrive i arkivene. Først i 1913 fikk Johannes Johannesen skjøte på tomta av Osmund Olsen Nygaards sønn, Osmund Osmundsen Nygaard, som i 1893 hadde overtatt store deler av foreldrenes eiendom.62 Johannes Johannesen solgte i 1916 Langgata 4 til kjøpmann Thore J. Øglænde for 24 000 kroner. Imidlertid døde Thore utpå høsten samme år som eiendommen ble innkjøpt.63 Johannes døde i 1918. Bakeri og hovedbygg
I 1897 ble Johannessens bakeri branntaksert. Lensmannen hadde da denne beskrivelsen: Udhuset opført bag Vaaningshuset af Stændervæerk Bordklædning og teglebehengt Sutag. Det er 11 m langt, 10 m bredt og 3 m høit, har 8 Døre og 5 Fak Vinduer. Det er inddelt til Bakhus med Bagerovn og en nedmuret Gryde og Skorstens Pibe fra disse, Hørum, Stald, Gjødselshus, Vognsskjul og Vedskjul. Bagerhuset er helt og Stalden for Størstedelen udføret med enkel Murstens18
langgataisandnes_sats_v30.indd 18
//
Thore J. Øglænde var bror til Jonas Øglænd. Både han og sønnen Thorvald holdt på den gamle måten å skrive Øglænd på, med en «e» i slutten av navnet. (Foto: Norske Næringsveier 1921)
mur. Dette Hus taxeredes for 1500 kroner. Bagerovn og en nedmuret Gryde 500 kroner. Sum 2000 kroner. 64 I 1920 ble bygningsmassen taksert på nytt. Om bakeriet ble følgende fortalt: Om den tidligere takserte og forannevnte bageribygning, saa er den delvis nedreven, og resten nedrives i den nærmeste Fremtid, hvorfor den utgaar av Forsikringen. BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:26
Langgata 4, ble de ledige lokalene i Jærveien 28 solgt til sadelmaker Sondresen. Thore J. Øglændes enke drev butikken videre i mange år. Dens kjennemerke ble god service og en utsøkt ostedisk.66 I 1933 kjøpte hennes sønn, Torvald Øglænd (1896–1980), lokalene og fortsatte kolonialdriften fram til 1972 (årstallet er noe usikkert). Thorvald Øglænds kolonialbutikk var på mange måter karakteristisk for hvordan små handelsmenn i Sandnes, og også andre steder i landet, drev butikk. Butikklokalene var like gjerne møtested som salgssted. Butikkeieren selv sto for kontorhold og noe ekspedering, helst da av litt spesielle og gode kunder. Ellers var det en til flere butikkhjelpere som villig stilte opp når kjøperne kom. Til sist hadde butikkene ofte ansatt en ekstra hjelper, ærendsgutt eller ærendsjente, som brakte varer med spesiallaget sykkel rundt om til kunder som ikke ville, eller hadde anledning til å møte i butikken selv. Her er noen av opplevelsene til ærendsgutten hos Thorvald Øglænd på midten av 1950-tallet. Ærendsgutt hos Thorvald Øglænd, fortalt av Trygve Lende
Thore J. Øglændes handelsbrev fra 1862 er et av de eldste handelsbrev fra Sandnes som er bevart. (Foto: Ernst W. Lapin)
Om våningshuset fortalte den samme branntaksten at det var oppført i tre etasjer, 9 meter langt, 8 meter bredt og 6,4 meter høyt. I første etasje var det butikk. I andre etasje to stuer, kjøkken og gang. I tredje etasje var det to skråkamre, et skråværelse og to saler. Nytt av året var et lite muret tilbygg på 4 meter x 2,2 meter som sto i forbindelse med butikken og bruktes som kontor.65 Thore J. Øglændes kolonial
Thore J. Øglænde hadde drevet med trelasthandel i Langgata fra Moulandshuset, det vil si Langgata 89, men da jernbanen ble anlagt i midten av 1870-årene, ble det meste av eiendommen hans ekspropriert. Han valgte da å slutte med trelasthandelen og flyttet til Jærveien 28, litt sør for Krossen i Sandnes. Da han kjøpte 19
langgataisandnes_sats_v30.indd 19
//
Høsten 1956 måtte jeg skaffe meg en liten jobb for å holde meg med lommepenger. Jeg fikk et tips om at Thorvald Øglænd trengte en ærendsgutt. Jeg husker mitt første møte med Thorvald: Det første han spurte meg om: «Røker du?» Heldigvis gjorde jeg ikke det, da. Muligens var han redd for tobakken i hyllene? Jeg fikk i alle fall jobben. Jeg mener å huske at jeg var der mandag og fredag etter skoletid, og noen timer på lørdagen. Sykkelen jeg kom til å bruke, var en med en stålkurvramme festet i front, og oppi den var en bærbar flettet kurv som jeg hadde kolonialvarene i. Damene i butikken hadde lagt klar varene i korga når jeg kom på jobb, og så var det bare å hive seg på sykkelen. De fleste turene gikk i nabolaget, det vil si Villastrøket og Bruelands-området. Men jeg hadde også lange turer, f.eks. til Folkvord Planteskole og Målfrid Folkvord: For ei dame, snill og raus! Jeg fikk alltid noe av henne, enten et par kroner eller noe godt. Det var forresten mange kjekke kunder som tok godt imot meg. De så nok at det var ganske slitsomt arbeid å sykle bakke opp og bakke ned. De verste turene var opp den bratteste bakken i Sandnes, Kirkebakken, og til Ø. Mikkelsen i Rovika, hvor møbelfabrikken lå. En kunde jeg alltid gruet meg til å levere varer til, var operasangerinnen [Sophie Schønning] som bodde i Schanche-huset på Skeiane. Hun hadde en stor hund som bet etter meg flere ganger da jeg trillet opp til huset.
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:28
Til slutt nektet jeg å komme inn porten før hun hadde kontroll på udyret som gikk løs på den store eiendommen og var en stadig trussel. Det ble til at hun ropte inn hunden når jeg kom. Hun hadde en ridepisk som hun sto og slo seg på låret med for å skaffe seg respekt hos bikkja. Jeg husker også godt når Karsten Lode leverte varer til butikken, blant annet epler og pærer. Han måtte alltid åpne en kasse, for som han sa; han ville kontrollere kvaliteten. Ost og kaffe var hans spesialitet, og han skar alltid av en smaksprøve av ostene til kundene, som selvsagt satte stor pris på oppmerksomheten. Ellers husker jeg da vi laget til den første juleutstillingen. Vi la mye arbeid ned for at det skulle se lekkert ut på søndagen da folk fra hele Sandnes tittet inn glassrutene våre mens de toget forbi. Lørdagen var lønningsdag, enten vanket det 25 eller 50 kroner i ukelønn. Det syntes jeg var greit! Var
ikke vant til å ha så mye penger mellom fingene. I denne sammenheng må jeg også skryte av de flotte butikkjentene og hele familien til Thorvald Øglænd. De var enestående mennesker, alle sammen. Til sist må nevnes at jeg forsto snart at Thore J. Øglændes butikk var velkjent langt utfor Sandnes bys grenser. Spesielt fikk butikken god omtale for sine kvalitetsvarer. Nyere tid
Optiker Magne Seland (1916–1986) grunnla sitt optikerfirma i 1945.67 I de første tre årene holdt virksomheten til i Langgata 26.68 Men i 1948, da Fredheimbygget sto ferdig, fikk firmaet nye lokaler vendt ut mot Storgata i dette bygget.69 Her ble firmaet værende til høsten 1957. Dette året sto gullsmed Christophersens nybygg ferdig i Kirkegata 4, og Seland flyttet dit for å, som det het i en
Seland Optikk har overtatt Langgata 4 og vært der i mange år. (Foto: Egil W. Berge 2019)
20
langgataisandnes_sats_v30.indd 20
//
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:30
annonse: «I større og mer moderne lokaler på to etasjer i mer sentrale bydeler yte bedre service enn noensinne.» Lokalene i Kirkegata var godt tilpasset tidens nye krav, og firmaet opparbeidet seg en stabil kundekrets, men da anledningen bød seg i 1972, leide firmaet Langgata 4 og flyttet dit.70 Siden har denne adressen vært firmaets faste tilholdssted. Selands sønn, Roar, utdannet seg også til optiker, blant annet spesialiserte han seg på kontaktlinser, og han ble en av de første i distriktet som i begynnelsen av 1970årene skaffet seg stor kunnskap om dette synshjelpemiddelet. Som representant for Optisk Institutt, en sammenslutning av optikere fra distriktet, alternerte han vinteren 1972 hver 14. dag mellom instituttet og Ullevål Sykehus i Oslo, hvor han arbeidet med pasienter som trengte kontaktlinser.71 I de neste to tiårene økte både salg og bruk av dette hjelpemiddelet, og da kontaktlinser med zoom ble presentert i 1989, var Seland Optikk og Roar Seland en av ti optikere i landet som hadde dette produktet til utprøving.72 Også tredje generasjon Seland, Thor Magne Seland, utdannet seg til optiker, eller kanskje riktigere optometrist, som er en nyere betegnelse for optiker. Han skaffet seg sin utdannelse både i Norge og USA.73 I hans tid ekspanderte firmaet ytterligere. I 2006 var det filialer i både i Klepp, Sola og Stavanger.74
21
langgataisandnes_sats_v30.indd 21
//
Ærendsgutter hos Thorvald Øglænde benyttet seg av denne typen varesykkel av merket Diamant, produsert i 1930-årene. (Foto: Norsk Teknisk Museum. NTM 17397)
Også i 1928 var det viktig å kjøpe norske produkter. (SA 13.12.1928)
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:30
Langgata 5 I 1896 solgte enken etter Christian Nygaard, Olene, det som senere skulle bli Langgata 5, til Reinert Sanne.75 Sanne, som opprinnelig var maler, skulle langt på vei gjøre det til et levebrød å kjøpe tomter i Sandnes, bygge på dem, for så å selge eiendommene videre. Dette var også tilfelle denne gangen. Han bygde hus nr. 259 umid-
delbart (Langgata 5) og solgte tomta med hus videre til Nikolai Anda for 8250 kroner.76 Nikolai Anda (1855–1931) kom fra Klepp. Han hadde utdannelse fra jordbruksskolen på Austrått, og da denne skolen ble lagt ned og Tveit jordbruksskole opprettet i 1877, ble han en av de nye lærerne på denne skolen.
Noen år senere, da Sandnes meieri kom i drift i 1884, fikk han stilling som den første meieribestyreren. Lønna for den jobben var 800 kroner pr. år samt gratis hus, lys og brensel.77 Nikolai, som da var gift med Elise Marie Tvihaug fra Hå, slo seg ned i hus nr. 110 og forble i jobben som styrer til 1891. Av en eller annen grunn valgte han da å skifte yrke. Sammen med Hans Aasland, svigersønnen til farger Ole Nielsen, kjøpte han i 1891 Langgata 9 og startet opp manufakturhandel her.78 Dette kompaniskapet varte bare i seks–sju år. Da solgte Nikolai Anda sin halvpart av Langgata 9 til Hans Aasland.79 Deretter kjøpte han, som vi alt har sett, Langgata 5 og etablerte sin egen manufakturforretning. Nytt hus
Nicolai Anda kom fra Klepp og var egentlig utdannet som agronom. Han var først meieribestyrer i Sandnes før han slo seg på kjøpmannsvirksomheten. (Foto: Sandnes Sparebank 75 år, Vollsnes)
22
langgataisandnes_sats_v30.indd 22
//
Lensmann M. A. Grude og hans takstmenn kom på besøk til Langgata 5 rett etter at huset var bygget i 1897. Han hadde følgende å si om nybygget: Et Vaaningshus opført paa Hovedveiens nedre Side i to Etages Høyde af Laftværk og teglhengt Sutag, men er endnu ikke udvendig bordklædd og malet; det er 9,1 m langt, 8,7 m bredt og 6,9 m høit fra Grundmuren til Gesimset, har 16 Døre, 17 Fak Vinduer. Det er inddelt til 3 Stuer, Gang, Kjøkken med Komfyr, Krambod, Pakrum, Kontor, samt 2 Sale og 3 Skraakammer. 4 af Værelsene var umalede og ikke tapetserede, i 5 er Ovne BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:31
Malerfirmaet Thv. Wersland & sønner var godt kjent i Sandnes i 1940- og 1950-årene. (Foto: Ernst W. Lapin)
Gullsmed Ths. Thomassen drev som gullsmed i Langgata i nærmere 30 år. (Foto: Sandnes kommune 75 års jubileumshefte)
indsatt. Huset staar paa en 0.5 m høi Murstensmur uden Kjeller. Om uthuset noterte lensmannen blant annet at det hadde kjøkken med komfyr, et malerrom og et malertørkerom. 80 Interessant nok skulle et annet malerfirma i Sandnes noen år senere ta disse fasilitetene i bruk: Wersland & Stene startet i april 1912 opp som malere i bygningsbransjen. Etter noen år gikk Stene ut, og tre av sønnene til Thorvald Wersland overtok. Firmaet drev med bygningsmaling, skilt- og møbelmaling samt rosemaling. De leide hos Thomassen og senere hos Berge. Tiltaket ble lagt ned i 1960-årene.81 Nikolai Anda – en engasjert kjøpmann
Ved siden av å drive egen forretning gjorde Nikolai Anda som så mange av sine kollegaer blant kjøpmennene i Sandnes: Han deltok aktivt i foreninger tilknyttet byens næringsliv. I 1897 ble han med på å starte Sandnes Kjøpmannsforening. Samme år ble han valgt inn i forstanderskapet til den nyetablerte tekniske sko23
langgataisandnes_sats_v30.indd 23
//
len i byen.82 Noen år senere ble han med i direksjonen både til Sandnes Sparebank, Sandnes Ullvarefabrikk og Sandnes Jernvarefabrikk.83 Sistnevnte verv hadde han fra 1904 til 1916. Hans interesser omfattet også foreningsliv på mer ideelt grunnlag. Således satt han i det første styret for Sandnes Turnforening84 og var med på å etablere Sandnes Høyre i 1920.85 Til sist var han, som så mange aktive sandnesmenn, med i styret til Sandnes Folkeakademi.86 Hvorvidt all denne aktiviteten spilte inn på den daglige forretningsdriften, skal være usagt, men salget fra butikken gikk iallfall så dårlig at Anda i 1910 måtte innlede akkordforhandlinger.87 Etter alt å dømme kom han og manufakturhandelen hans noenlunde helskinnet fra denne hendelsen, men i 1917 var det slutt. Nikolai Anda solgte eiendommen sin i Langgata 5 til gullsmed Thomas Thomassen.88 Men før handelen hadde han modernisert Langgata 5 ytterligere og satt opp både halvtak til vedskjul og stall i bakgården.89 Gullsmed Ths. Tomassen (1865–1947)
Thomas Thomassen ble født i Kristiansand, men kom til Stavanger i 13-årsalderen. Her gikk han i gullsmedlære og var ferdig utdannet gullsmed i 1884. Samme år reiste han til Kristiania og ble ansatt hos det kjente gullsmedfirmaet A. Frich. Etter to års praksis dro han videre til København og arbeidet hos hoffjuveler Dragstedt. I 1886 kom han tilbake til Kristiania og fikk arbeid hos gullsmedfirma David Andersen.90 Han slo seg ned i Sandnes i 1908 og hadde etter alt å dømme en beskje-
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:33
den gullsmedbutikk i Storgata 10.91 Etter at han overtok Langgata 5, innredet han en tidsmessig butikk i første etasje mens han og familien hans, etter tidens skikk og bruk, bodde i andre etasje. Både gullsmeden og familien hans var godt etablert da en alvorlig hendelse ganske sikkert vakte noe oppstuss i den ellers så fredelige småbyen. Den alltid tilstedeværende lensmannen hadde følgende å si om saken: Aar 1929 den 30 januar afholdtes efter forlangende av gullsmed Ths. Thomassen skadetakst over hans bygninger paa Langgaten nr. 5 efter ildebrann til 29 dennes … Skaden beskrives saaledes: 1. Vaaningshuset østre brystvegg er forkullet i malingen og maa skrapes og males. Alle vindusruter paa østre brystvegg er sprunget av varmen. 2. Uthuset (mellombygningen). Her i andre etasje er en trapp og fire dører opbrendt. Panelingen innvendig er forbrendt og de utvendige vegger delvis skadet i ca. 2 ½ meters lengde fra pakkhuset. 3. Pakkhuset, hvor ilden opsto, er sterkt skadet. I første etasje er der ubetydelig skade av ild, men en del vannskade. Trappen til andre etasje er opbrendt. Gulvet i annen etasje er forbrent. Saavel indrevegge som ytrevegge og tak er dels opbrent og dels forkullet, hvorfor bygningen helt maa fornyes fra annen etasjes gulv. En del av teglstenen er ødelagt. Lysanlegget er helt ødelagt. 4. I stallbygningen er veggen mot pakhuset delvis skadet og en del teglsten ødelagt under slukningsarbeidet. Lensmannen anslo skaden til 4500 kroner.92 Gullsmedfirma Ole Berge
Ths. Thomassens gullsmedfirma ser ut til å ha vært i drift like til han døde i 1947, 83 år gammel. Året etter leide gullsmed Ole Berge lokalene i Langgata 5 av Thomassens arvinger. Dette leieforholdet ser ut til å ha pågått helt til 1980, da Oles sønn, John Geir Berge, ble eneeier av Langgata 5.93 Gullsmed Ole Berge (1921– 1974) var en dyktig fagmann som nøt aktelse hos mange gode sandnesborgere. Særlig kjent blant patriotene i byen ble han da han i 1960-årene designet og solgte Sandnes-Skjeen, en syltetøyskje i plett med sandnesmotiv og sandnessangen på baksiden.94 Ole Berge ble ingen gammel mann. Han døde i 1974, bare 53 år gammel.
24
langgataisandnes_sats_v30.indd 24
//
Huset i Langgata 5 har ikke endret seg nevneverdig de siste 40–50 årene. (Foto: Egil Berge 2019)
Hans sønn John Geir Berge utdannet seg også til gullsmed. Allerede som ung mann gjorde han seg bemerket i faget da han leverte det beste svennestykket ved Oslo yrkesskole. Han hadde komponert og utarbeidet en brosje i hvitt gull med fire diamanter og en peridot, en grønn, norsk smykkestein.95 I de neste årene fortsatte John Geir Berge å designe og levere vakre varer i edelt metall. Særlig var året 1998 et godt salgsår for gullsmeder i byen.96 John Geir Berge døde i 2013, og butikken ble overtatt av Janne Berge, som drev den i to år fram til 2015. Da hadde det vært gullsmed og salg av gullsmedvarer i Langgata 5 i 70 år. Bygget gjennomgikk en overhaling og ansiktsløfting, deretter flyttet klesbutikken Obsessions inn i lokalene.97
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:35
Ole Berges gullsmedforretning som den så ut i 1980-årene. (Foto: IKA, Stavanger)
25
langgataisandnes_sats_v30.indd 25
//
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:38
Langgata 6 I 1899 kjøpte malermester Lars B. Nygaard (1872– 1949) ei tomt som lå nær Krossen i Sandnes, av sin mor Talette og sin stefar Andreas Johannesen. Lars hadde allerede oppført et stort, flott murhus på plassen, så handelen hvor Lars B. betalte 3000 kroner, var bare en formalitet som måtte ordnes for at alt skulle gå riktig for seg.98
Lars Bendiksen Nygaard var sønn av garver og handelsmann Bendiks Nygaard (1811–1876) og Talette Kristine (1844–1907). Da Bendiks døde, giftet Talette seg på nytt med smeden Johan Andreas Johannesen (1853–1928) fra Egersund. Den nye ektemannen fikk med dette råderett over arven som Talette hadde etter sin avdøde mann. Bendiks kom fra Nygaard-familien som fra eldre tider eide en god del jord i søndre Sandnes. At Talettes
sønn fikk erverve en husegrunn i daværende sentrum av byen, var neppe noen overraskelse for noen. Imidlertid hadde Lars ikke god nok økonomi til både å kjøpe og bygge det nye huset. Han lånte følgelig 7000 kroner av Joakim Berner i Stavanger og greide på den måten å finansiere nyervervelsen.99 Lars B. Nygaard flyttet nå inn i sitt nye hus sammen med sin tyskfødte kone, Marie Augusta, og sine to mindreårige barn. I nybygget var det også husrom til to læregutter og en hushjelp. Imidlertid ble den lille familien rammet av en tragedie bare to år senere. Augusta døde i barselseng sju dager etter at hun hadde født et velskapt jentebarn.100 Om det var denne tragedien, dårlig økonomi eller andre forhold, vet vi ikke, men Lars B. Nygaard valgte iallfall å selge huset sitt i Langgata i 1906. Kjøperen var en ikke ukjent sandnesmann, Lars Øglænd (1871–1950).101
I de første ti-årene etter 1900 var det viktig å ha fine brevhoder og logoer. Jonas Øglænds logoer var oftest beskjedne, men denne gangen (ca. 1920) ville firmaet riktig vise hva det sto for. (Foto: Ernst W. Lapin)
26
langgataisandnes_sats_v30.indd 26
//
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:39
m høit fra Grunden til Gesimset og er i nedre Etage indelt i 2 Butiker, hvoraf en indredet; 2 Etage har 3 Stuer, Kjøkken med Komfyr og Gang. 3 dje Eage har 3 Sale, 3 Skraakammer. Entre, Kjøkken med Komfyr og Gang. Loftet aabent. Alle Rum er malet. Taget er hvelvet af Træ og tekket med alminnelig Tagpap paa Sutag. Pa vestre Ende er fra Kjøkkenet to Broforbindelser med ovenførte Udhus, samt en Udbygning af Standerverk med Bord.102 Lars Øglænd og Langgata 6
Gullsmed Bendix Hansen leide butikklokalene i Langgata 6 i 1933, men ble bare værende i sju år før han drog videre. (Foto: Sandnes kommune 75 års jubileumshefte, Vollsnes)
Lars Øglænd (1880–1953) var sønn til Maren og Jonas J. Øglænd. Da han kjøpte Langgata 6, var han og broren Jakob allerede godt i gang med å utvikle sykkelverkstedet sitt, og dette innkjøpet ble et viktig skritt på veien. De hadde opprinnelig tilhold i Klaus Birkrems hus i Jærveien, men det strakk ikke til lenger. Det var for smått for en arbeidsstokk på fire–fem mann. Det var helt nødvendig å utvide. I Langgata 6 ble det nå innredet med butikk ut mot gata og kontor i et lite, mørkt bakrom. Inventaret besto av et stort, firkantet bord som sto langs vindusveggen. Her satt Magnus Rovik, som fungerte både som kasserer, lønningssjef, butikkekspe-
Lars B. Nygaards hus i Langgata 6
Som nevnt tidligere hadde Lars B. Nygaard bygget på tomta han kjøpte før den formelle delen av handelen var avgjort. I 1898 hadde han revet en låvebygning som sto på eiendommen. I stedet hadde han oppført et større uthus som var 12,3 meter langt, 10 meter bredt og 5,3 meter høyt. Her hadde han innredet malerverksted, lagerrom og vaskehus. Huset hadde verken gulv eller komfyr, men det gikk ei trapp opp til andre etasje som var inndelt til lagerrom og torvrom. Fra loftet på uthuset gikk ei bru over til andre etasje i et nyoppført murhus. Dette var ennå ikke skikkelig ferdig, og ble da heller ikke branntaksert. Det skjedde først seks måneder senere: Vaaningshus opført i 2 ½ Etages Høide af Mursten, 1 Etage av 2 stensmur i Yderveggene og Resten av disse af 1 ½ Stens Mur. Yderveggene er overalt indvendig paalagt Bordpabneling. Den indvendige Veg i 1 Etage er af 1 ½ Stens mur og 2 Etage 1 Stens og øverst ½ Stens i Bindingsverk. Huset er 10 m langt, 10,6 m bredt og 7,2 27
langgataisandnes_sats_v30.indd 27
//
Et lite «knippe» av annonser fra de mange firma som har vært innom Langgata 6 i nyere tid. Utstyren/ Bomax (SA 16.01.1984), Rolfs Foto (SA 19.03.1975), Garnboden (SA 04.07.1981), Casa (SA 17.08.1985).
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:40
ditør og altmuligmann. Jakob Øglænd hadde også en plass ved bordet. Ved hans side lå alle slags kataloger fra utenlandske leverandører – et klart bevis på at han og det lille firmaet fulgte godt med i det som skjedde vedrørende sykkel og sykling i det store utland. Malerverkstedet og lagerbygningen bak hovedbygget ble innredet til fabrikk. Nye maskiner ble innkjøpt, blant annet en parafinmotor med sju hestekrefter. Peder Skretting fikk jobben som formann.103 Alt lå med dette til rette for å starte med egen produksjon både av sykler og sykkeldeler. Selv om det lille sykkelfirmaet allerede hadde brakt brødrene Øglænd inntekter, så krevde investering i ny eiendom og maskiner selvsagt sitt. Lars hadde betalt 14 500 kroner for Langgata 6.104 I 1914 måtte han sammen med faren og broren Jakob låne 80 000 kroner med pant i eiendommene for å holde virksomheten gående.105 Ellers må det legges til at ekteparet Taletta og Johan A. Johannesen i 1906 også solgte en liten parsell til Lars Øglænd. Den lå inntil Langgata 6 og fikk betegnelsen Langgata 6 A. Lars betalte «bare» 675 kroner for dette tomtestykket.106 Lars beholdt Langgata 6 og 6 A alene i mange år, men i 1933 valgte han å selge halvparten av eiendommene til broren Jakob for 10 550 kroner.107 Den lille «sykkelfabrikken» var på det tidspunktet for lengst flyttet fra Langgata 6 og inn i rommeligere og større lokaler. I stedet hadde firmaet startet opp en liten konfeksjonsfabrikk i lokalene.108 I 1934 valgte de to eierne å rydde Langgata 6 slik at bygget kunne leies ut.109 Gullsmed Bendix Hansen
Den nye leietageren i 1933 ble den unge gullsmeden Bendix Hansen (1911–1981). Han innredet Langgata 6 til en tidsmessig og moderne butikk med god plass til gull- og sølvvarer. Bendix Hansen kom fra Stavanger og hadde skaffet seg en god utdannelse som gullsmed. Blant annet hadde han vært elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo Fag- og Forskole for gullsmeder, samt arbeidet hos Th. Olsens Eftf. i Bergen – et kjent gullsmedfirma. Svennebrevet hadde han tatt i Stavanger, der han spesielt hadde jobbet som gravør.110 Han var med dette meget godt kvalifisert i sitt yrke og skulle ha alle forutsetninger til å drive god butikk på det sentrale stedet. Men etter bare sju år i Sandnes valgte han å legge ned og flytte hjem til Stavanger, hvor han allerede hadde en butikk.
28
langgataisandnes_sats_v30.indd 28
//
Gullsmed Jørgen Otteren
Ny leietager var også utlært gullsmed Jørgen Otteren, som hadde tatt svenneprøven i Stavanger i 1936 med beste karakter, arbeidet i slutten av 1930-årene hos gullsmed Sigurd Homstvedt i Bergen. Homstvedt hadde spesialisert seg på salg av diamantsmykker, men da krigen kom i 1940, stoppet salget totalt opp. 24 år gammel ble Jørgen gående arbeidsledig, noe som langt fra passet den aktive karen. Da han fikk tips om at lokalene i Sandnes var ledige, valgte han å flytte på seg for å satse i byen. Både krigsårene og de påfølgende årene ble strevsomme, ikke minst fordi råstofftilgangen var elendig, men fra begynnelsen av 1950-årene bedret det seg noe.111 Imidlertid ønsket firma Jonas Øglænd å få Langgata 6 tilbake for å nytte stedet til egne prosjekter. I 1956 ble Jørgen Otteren bedt om å finne seg et annet utsalgssted.112 Firma Jonas Øglænd innredet deretter en utstyrsforretning i Langgata 6. Øglænds Utstyrsforretning
Den nye butikken til firma Jonas Øglænd, som solgte all slags utstyr og varer til husbruk, samt til innredning av hus, startet opp i november 1957.113 På karakteristisk Øglænds-vis gjorde lederen av butikken det en kunne for å gjøre den kjent i byen. Et eksempel på det får være at butikken allerede samme år den åpnet, reklamerte med mannekengoppvisning i forbindelse med den tradisjonsrike juleutstillingen som ble arrangert hvert år første søndag i advent.114 Juleutstillingen i Sandnes var kjent for stort frammøte av barn og voksne. Å legge et slikt arrangement til Langgata 6 skaffet naturligvis god reklame. Til å begynne med fikk butikken i Langgata 6 det noe tungvinte navnet Øglænds Utstyrsforretning, men etter noen år ble navnet endret til det enklere og mer folkelige Utstyren. Etter hvert som forretningsdriften ble mer innarbeidet og gikk bedre og bedre, ble det også nødvendig med utvidelser. Bygningsmassen bak Langgata 6, det vil si Storgata 33, ble i 1969 knyttet sammen med hovedbygget.115 Etter ombygninger var det nå mulig å gå gjennom utstyrsforretningen og videre til Storgata, hvor det også etter hvert kom nye butikker. En av disse utvidelsene ble gjort i 1973. Da var det allerede anlagt en restebutikk ut mot Storgata der kundene kunne kjøpe deler av tepper og gulvbelegg.116 I begynnelsen av 1980-årene ser det ut til at butikken enda en gang endret seg litt. Firmamerket Bomax, som solgte gardiner, blendingssystemer BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:40
og solavskjerming, kom inn i Langgata 6 og reklamerte for sine varer samtidig med Utstyren.117 Bomax overtok også fra 1991 firmamerket Casa, som blant annet solgte utstyr til soverom, bad og kjøkken, lokalisert i Langgata 6. Selger var Cubus-firmaet, det vil si den del av Øglænds-firmaet som helst sto for handel med tekstilvarer.118 Ellers skjedde det også endringer i eierstrukturen da Varner Invest AS i januar 1991 fusjonerte med Jonas Øglænd AS.119 Det nye konsernet ble etter hvert splittet opp, og eiendommer ble solgt fra, også Langgata 6. Kjøper i 1997 var J. A. Nilsen Holding AS. Kjøpesummen var 6,5 millioner kroner.120 Senere tok Westbo AS over som eier. Sluttbemerkninger
I 2001 fusjonerte Bomax Sandnes AS med Utstyrshallen AS, som også hadde adresse Langgata 6.121 Det fusjonerte firmaet ble slettet året etter, og Princess-gruppen kom da til Langgata 6. I mars 2009 flyttet Vatne Bokhandel inn i bygget. Firmaet hadde knapt etablert seg før det brøt ut brann i tredje etasje. Til alt hell greide byens brannvesen ganske snart å slokke brannen og med det begrense skaden. Bokhandelen fikk likevel en del vannskader, men fortsatte driften.122 I det store bygget som omfatter tre etasjer og bakgård, har det ellers vært mange slags leietagere, alt fra legekontor (dr. Kvinnsland) og arkitektkontorer til gallerier som solgte kunst. Det kanskje mest spesielle kontoret var «Ja til EU»-bevegelsen som leide kontorplass i byggets tredje etasje under den pågående EU-debatten høsten 1994.123
29
langgataisandnes_sats_v30.indd 29
//
Langgata 6 slik bygget så ut da firma Jonas Øglænd hadde verksted her. (Foto: Jærmuseet)
Langgata 6 fotografert i 2019. (Foto: Egil Berge)
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:41
Langgata 7 Egersunderen og smeden Johan Andreas Johannesen var å anse som god sandnesborger da han og hans kone Talette mot slutten av 1800-tallet valgte å selge flere tomter til folk som ønsket å starte opp forskjellige handels- og håndverksvirksomheter i den lille byen. En av disse var Kristian L. Wathne (1870–1926). Han kom fra Vatne og var bror til trelasthandler Gabriel Wathne, som hadde etablert seg lenger nord i Langgata. Etter alt å dømme hadde Kristian stiftet nærmere bekjentskap med ekteparet Talette og Johan Andreas da han fra 1893 drev egen forretning fra Langgata 14 etter Reier Kluge, men ettersom plassen her var begrenset, ble det snart nødvendig å skaffe seg et større og mer tilpasset sted.124 Valget var neppe vanskelig. Noenlunde rett over gata, men litt lenger sør, lå det ei svært høvelig og ubebodd hjørnetomt. I 1895 kjøpte Kristian L. Wathne Langgata 7 av det før nevnte ekteparet for 4000 kroner.125 Han gikk straks i gang med å sette opp både våningshus og pakkhus.
rom med badekar og lagerrom. Den tredje bygningen ble kalt for pakkrom/lagerrom og var også på to etasjer. Her fantes en stor, åpen sal (lagerrom) i første etasje og et lagerrom i andre utstyrt med hyller. Det siste bygget på eiendommen var oppført av murstein og hadde også betegnelsen Pakhus, det vil si lagerbygning. Også dette var på to etasjer, og det var satt inn en heis drevet med en en-hesters elektromotor, slik at varer og gods lett kunne fraktes opp til etasjen over.126 Familien Wathne og Langgata 7
Som så mange av kjøpmennene som etablerte seg i Sandnes, hadde også Kristian L. Wathne skaffet seg
Husene til Kristian L. Wathne
Kristian var snar med å få branntakst på sine nye hus, men dessverre er denne taksten gått tapt. I 1913 ble det foretatt ny branntaksering etter at huset hadde fått lagt inn elektrisitet. På eiendommen fantes det da fire bygninger. Et våningshus med butikk, disk, hyller, fem speilglassruter og kontor i første etasje. Andre etasje var innredet til boligformål, mens tredje etasje hadde flere kammers som kunne nyttes til soverom. Det obligatoriske uthuset var bygget tett inntil hovedbyggets bakside og var på to etasjer. I første etasje var det her lagerrom, vaskerom og komfyr, samt matbod. I andre etasje bade30
langgataisandnes_sats_v30.indd 30
//
Annonse i Sandnes kommune 75 års jubileumshefte bekostet av firma Kristian L. Wathne. (Foto: Ernst W. Lapin)
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:42
Langgata 7 slik huset så ut i begynnelsen av 1920-årene. Det hadde neppe endret seg særlig fra det ble bygd. (Foto: Norges Næringsveier 1921)
verdifull erfaring i utøvelse av yrket sitt. I sin ungdom hadde han vært butikkmedarbeider i firmaet Johnsen & Økland i Stavanger, senere hadde han hatt samme jobb hos Ole O. Idland i Sandnes. Da han etablerte sin egen butikk, forhandlet han i førstningen såpass forskjellige varer som manufaktur, symaskiner, kolonialprodukter, kraftfôr og mjøl. Etter hvert spesialiserte han seg på manufaktur, trikotasje og konfeksjon. Foruten forretningsvirksomheten engasjerte Kristian seg både i lokalpolitikken og i avholdsbevegelsen.127 Han var med på å stifte Sandnes Avholdsparti i 1902, og han ble senere et trofast medlem av Sandnes Venstre. I alt var han med i Sandnes bystyre i fem perioder og fikk som politiker mange tillitsverv, blant annet var han skolestyreformann. Dessuten var Kristian med på å stifte Sandnes 31
langgataisandnes_sats_v30.indd 31
//
Kjøbmandsforening i 1912.128 Han gjorde seg også sterkt bemerket i byens avholdsbevegelse og var en av flere som utgjorde byggekomiteen til byens Godtemplar-hus i Storgata.129 Da Kristian døde i 1926, ser det ut til at firmaet hans gjennomgikk en midlertidig krise ettersom det ble erklært for konkurs bare to år senere. Imidlertid kjøpte et aksjeselskap, der sønnen Lars Sigurd Wathne (1896– 1965) var hovedaksjonær, Langgata 7 for 65 000 kroner. Firmaet startet opp igjen i samme lokaler med firmanavnet Kristian L. Wathne AS.130 Driften ble ytterliggere spesialisert, og butikken ble etter hvert byens utstyrsforretning hvor alt i gardiner med tilbehør kunne skaffes. Først i 1947 overtok Lars Sigurd Wathne firmaet, og han fikk skjøte på Langgata 7 under eget
LANGGATA I SANDNES
06.09.2020 17:45:44
Langgata 7 fotografert i 2019 (Foto: Egil Berge)
navn ved å betale 55 100 kroner.131 Da han døde i 1965, var det hans sønn, Kristian, som fikk hånd om firmaet og eiendommen i Langgata 7 i form av et gaveskjøte. Bare sju år senere ble firmaet på nytt omgjort til aksjeselskap under navnet L. S. Wathne AS.132 Som sin far og bestefar opprettholdt Kristian firmaets gode, gamle tradisjoner innen forretningsdrift, og «gardinbutikken» hadde en selvskrevet plass i bybildet i Sandnes. Kristian var engasjert i byens næringsliv og satt i mange år i forstanderskapet i Sandnes Sparebank.133 I 1994 valgte Kristian å selge Langgata 7 til optiker Einar Arnøy, som drev Sandnes Optikk AS i Storgata 32. Den gamle gardinspesialisten Kristian takket for seg med ordene: «Jeg har vært i gardinbransjen i over 40 år. Nå vil jeg bli
32
langgataisandnes_sats_v30.indd 32
//
pensjonist.» Firmaet hadde da forsynt store deler av Jæren med gardinstoff i nærmere 100 år. Årsomsetningen var ganske betydelig: seks millioner kroner.134 Einar Arnøy og firma Sandnes Optikk AS, betalte 7,5 millioner kroner for Langgata 7 og hadde planer om å starte optikerbutikk i lokalene ut mot Langgata.135 Det ble ikke noe av de planene. Klesbutikken Mique flyttet da inn i lokalene og var der i noen år, og deretter helsekostfirmaet Solsikken, før Einar Arnøy i 2012 overførte Langgata 7 til Kreativ Eiendom AS. Lokalene hadde da stått tomme en tid.136 Flere firma har vært innom lokalene i årene etter, blant andre Janisse Antikk & Interiør, Atha Yoga og Jivamukti Yoga.
BERGE - LAPIN
06.09.2020 17:45:47