LANDBRUKSBAROMETERET 2021
Litt om AgriAnalyse
INNHOLD
AgriAnalyse er en faglig premissleve
1
HVA MENER BONDEN
3
randør og et kompetent utrednings
1.1
LANDBRUKSBAROMETERET - OM UNDERSØKELSEN
4
miljø i spørsmål knyttet til landbruk og
1.2
LØNNSOMHET OG ØKONOMI
5
politikk. AgriAnalyse arbeider med
1.3 STANDARDEN PÅ DRIFTSAPPARATET OG
nasjonale, internasjonale og organisa sjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder.
INVESTERINGSPLANER 8 1.4
HOLDNINGER TIL Å VÆRE BONDE
12
1.5 TRENDER
13
bakgrunn med kompetanse fra flere
2 RÅVAREGRUNNLAGET
15
ulike samfunnsvitenskapelige og
2.1
16
landbruksfaglige tradisjoner.
2.2 STRUKTUR
21
Se www.agrianalyse.no for mer
2.3 ANIMALSK PRODUKSJON
22
informasjon.
2.4 ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING
26
2.5 SKOG
27
3 NÆRINGSMIDDELINDUSTRI
29
3.1
ØKONOMI OG INNTJENING
30
4
LANDBRUK I SAMFUNNET
33
4.1
OMSETNING OG INNTEKT
34
Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig
AREAL TIL MATPRODUKSJON
4.2 NÆRINGSSTØTTE
35
4.3 PRODUKTIVITET I JORDBRUK, SKOGBRUK OG TILHØRENDE INDUSTRI
www.agrianalyse.no www.landbruksbarometeret.no
36
4.4 INNOVASJON OG FOU
37
4.5 INVESTERINGER
38
4.6 IMPORT OG EKSPORT
40
4.7 KLIMA
43
4.8 MATSVINN
44
5
NORDMENNS SPISEVANER OG HELSE
45
5.1
FORBRUK I NORGE
46
5.2 FORBRUKSMØNSTER OG KJØPEKRAFT.
47
5.3 SITUASJONEN PÅ KORN
48
5.4 VERDIKJEDEN FOR MAT I SAMFUNNET
50
Hva mener bonden
Tittel to linjer
DEL 1
HVA MENER BONDEN
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 3
Hva mener bonden
1.1 Landbruksbarometeret - om undersøkelsen Diagrammene og tabellene i denne delen av Landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 11.februar til 5. mars 2021. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2014, 2015, 2017 og 2019. Utvalget består av 3991 aktive gårdbrukere som er tilfeldig trukket fra Landbrukets Dataflyt (LD). 1121 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 28.
(prosent)
Andel av populasjon (foretak med produksjons tilskudd) (prosent)
Oslo og Viken
190
17
16
Innlandet
220
20
18
Vestfold og Telemark
84
8
7
Agder
41
4
5
Rogaland
102
9
10
Vestland
155
14
15
62
6
6
Trøndelag
150
14
15
Nordland
58
5
5
Troms og Finnmark
45
4
3
Landsdel
Antall respondenter
Møre og Romsdal
Andel av respondentene per landsdel
Tabell 1 Respondentene i spørreundersøkelsen - landsdeler.
Produksjonsretning
Antall
Prosent
Korn
337
30
Frukt, bær, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
109
10
Kumelkproduksjon
292
26
15
1
Geitemelkproduksjon
379
34
Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon
Sauehold
59
5
Egg- og/eller fjørfeproduksjon
53
5
Storfekjøttproduksjon
357
32
Skog/tømmer
317
28
Gras
441
39
Annen landbruksbasert næring
84
7
Annet
78
7
Tabell 2 Respondenter i spørreundersøkelsen - produksjoner.
4 Landbruksbarometeret 2021
Hva mener bonden
1.2 Lønnsomhet og økonomi 2021 2
39
2019 3
41
2017 3
41 43
2015 2
35
46
2014 2
0
44
30
40
50
12
3 7
8
45
20
3
12
40
38
10
13
4
13
60
70
80
2
90
100
Prosent
Veldig bra
Ganske bra
Ganske dårlig
Veldig dårlig
Ikke sikker
Figur 1 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
Alle 2
39
Troms og Finnmark Nordland 2
33
41
Vestland 1
30
Rogaland 1
32
Agder 2
17 50
24
12 36
42
20
45
40
50
60
2 9
41
30
2
14
48
10
4 17
59
Oslo og Viken 2
5 19
48
47
0
5 12
48
Vestfold og Telemark Innlandet 1
7
19 40
37
3
18
38
Møre og Romsdal
13
38
5
Trøndelag
Tilsvarende oppgir 57 prosent at lønnsomheten er enten ganske dårlig (44 prosent) eller veldig dårlig (13 prosent), mot (48 prosent) til sammen i 2015.
44
38
70
2 8
80
90
Prosent
Veldig bra
Ganske bra
Ganske dårlig
Blant gårdbrukerne beskriver 41 prosent lønnsomheten på gårds bruket som enten ganske bra (39 prosent) eller veldig bra (2 prosent). Dette er en liten nedgang fra forrige undersøkelse (2019) der 41 prosent svarte ganske bra, og 3 prosent svarte veldig bra. Trenden siden 2015 har vært en stadig mindre andel som beskriver lønnsomheten som veldig bra eller ganske bra.
Veldig dårlig
Ikke sikker
1
100
Synet på lønnsomhet i de ulike fylkene varierer. Best vurderer gårdbrukerne fra Oslo og Viken, og Vestfold og Telemark lønnsomheten på gårdsbruket sitt. Det er bare i Oslo og Viken at flere svarer at lønnsom heten er bra enn de som svarer at lønnsomheten er dårlig. Det er i Agder (71), Rogaland (67) og Vestland (65) at størst andeler av respondenten oppgir at lønnsomheten er ganske dårlig eller veldig dårlig.
Figur 2 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
Landbruksbarometeret 2021 5
Hva mener bonden
Den produsentgruppen som vurderer lønnsomheten best er egg- og fjørfeprodusentene, 73 prosent svarte veldig bra eller ganske bra. Frukt-, grønt- og potetprodusentene kommer like bak, foran gris- og kornprodusentene. Det er blant gras, skog- storfe-, og saueprodusentene at flest svarer at lønnsomheten er dårlig. Blant disse gruppene svarer nærmere 70 prosent eller flere at lønnsomheten er ganske dårlig eller veldig dårlig. Blant kumelkprodusentene har det vært en stor endring siden 2019 da 64 prosent oppga lønnsomheten som veldig bra eller ganske bra mens bare 49 prosent oppga det samme i år.
Egg- og/eller fjørfeproduksjon
65
8
Frukt, bær, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
6
22
55
Slaktegrisproduksjon/ smågrisproduksjon 3
45
Korn 2
47
Sauehold 1
16
32
28
Storfekjøttproduksjon
25
Gras
3
42 13
58
Veldig bra
30
40
11 34
Ganske bra
50
60
Prosent
Ganske dårlig
2
7
59
20
2
22
48 10
7
49
14 0
1 3
42
49
Skog/tømmer
9
28
25
Kumelkproduksjon
3 3
70
Veldig dårlig
6 4
80
90
100
Ikke sikker
Figur 3 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
Blant respondentene svarte 18 prosent at mer enn 75 prosent av husstandens inntekt kommer fra gårdsdriften, mens 15 prosent svarte mellom 50 og 74 prosent. For 66 prosent kommer mindre enn halvparten av hus standens inntekter fra gårdsdriften.
45
42
40 35 30 Prosent
Ikke uventet var det flest blant de med størst arealer i drift som svarte at 75 prosent eller mer av inntekten kom fra gårdsbruket og tilsvarende størst andel av de minste produsentene som svarte mindre enn 25 prosent.
24
25
18
20 15
15 10
Fordelt på produksjoner var det størst andeler blant gras-, korn- og saue produsenter som svarte mindre enn 25 prosent, mens det var størst andeler blant geitemelk- og egg og fjørfeprodusentene som svarte mer enn 75 prosent.
6 Landbruksbarometeret 2021
5
1
0 Mindre enn 25 prosent
25-49 prosent
50-74 prosent
75 prosent eller mer
Ikke sikker
Figur 4 Omtrent hvor stor andel (i prosent) av husstandens inntekt vil du anslå kommer fra gårdsdriften? (Med gårdsdriften mener vi både jordbruk, skogbruk og eventuelle tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdsdriften)
Hva mener bonden
Over halvparten oppgir at de driver annen landbruksbasert næring på sitt bruk. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting (23 prosent). Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 19 prosent. Åtte prosent av de spurte oppgir næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske, 7 prosent oppgir gardsmat og servering.
Leiekjøring/snøbrøyting
23
Utleie av driftsbygninger eller bolighus, jordbruksareal/bortfeste av tomter
19 8
Gardsturisme/camping/jakt, fiske/hytteutleie Bearbeiding av skogvirke
5
Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter/gardsmat/lokalmat
7 5
Hester Servering/kurs/overnatting
2
Inn på tunet/besøksgård/gårdsbarnehage
2
Blomster/planteproduksjon 0 Annet
6
Nei, vi har ikke tilleggsnæringer
45 0
10
20
30
Prosent
40
50
Figur 5 Drives det annen landbruksbasert næring på ditt bruk, og i så fall hvilke? (flere svar mulig).
Alle
Det er landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» for tilleggsnær ingene, og 68 prosent oppgir at landbruksproduksjonen betyr mest for økonomien på bruket, mens 12 prosent oppgir at annen landbruks basert næring har størst betydning for økonomien. Vestfold og Telemark skiller seg ut som det fylket der annen landbruksbasert næring har aller størst betydning i forhold til den tradisjonelle landbruksproduksjonen, mens det er i Nordland det er færrest som oppgir dette.
68
12
Nordland
69
Trøndelag
69
15
5
71
Troms og Finnmark
3
21
Vestland
10
73 68
Vestfold og Telemark
8
16
10
20
30
13 40
50
60
70
6 15
14
71 0
8
31
69
4
15
22
Oslo og Viken
8 16
8
55
Innlandet
10
15
46
Agder
4
17
80
Rogaland
7
10
Møre og Romsdal
4 5
19
14 80
90
3 3 100
Prosent
Landbruksproduksjonen
Annen landbruksbasert næring
De er omtrent like viktige
Ikke sikker
Figur 6 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangpunkt i gårdens ressurser)
Landbruksbarometeret 2021 7
Hva mener bonden
1.3 Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner Rundt seks av ti oppgir at driftsappa ratet på gårdsbrukene deres er enten ganske eller svært bra. Bare seks prosent oppgir det motsatte, at standarden er ganske eller svært dårlig. Det er imidlertid om lag en tredjedel som oppgir at det er både og.
Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men egg og fjørfeprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet, sammen med frukt/grønt/bær- og slaktegrisprodusentene.
Sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen i 2019 er det ikke så stor endring totalt, men for kumelk produsentene har andelen som svarte svært bra eller ganske bra gått ned fra 73 prosent i 2019 til 64 prosent i 2021.
Prosent
80 73
70 64 61
60 54
54
53
51
50
45
44 44 41
40
41 41
36
35
35
31
30 24
24
23
20 11
10 0
5
4 1
Korn
Frukt, grønt, potet
7
6
5
3 2
11
10
8
6 2
Kumelkproduksjon
Svært bra
Sauehold
Ganske bra
5
3
Gris
Både og
6
6
8
7
6
5 1
Egg- og Storfekjøtt fjørfeprodusjon
Ganske dårlig
Skog/ tømmer
Alle
Gras
Svært dårlig
Figur 7 Hvordan vil du karakterisere standarden på driftsapparatet, driftsbygningene og jordarealet på gårdsbruket samlet sett? 27 prosent av alle respondentene oppgir at det var et stort behov for investeringer i driftsapparatet. Det er blant kumelkprodusentene det er størst andeler som oppgir dette, mens frukt/bær/grøntprodusentene og skogbrukerne i minst grad oppgir stort behov. For kumelkprodusentene har andelen som oppgir stort behov økt fra 30 prosent i 2019 til 40 prosent i 2021.
Kumelkproduksjon
40
Storfekjøttproduksjon
33
Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon
29
Gras
23
Korn
22
Sauehold
21
Egg- og/eller fjørfeproduksjon
19
Skog/tømmer
19
Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
16 27
Alle 0
5
10
15
20
25
30
Prosent
Figur 8 I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på gårdsbruket ditt? Andeler som oppgir «stort behov».
8 Landbruksbarometeret 2021
35
40
45
Hva mener bonden
Om lag én av fire planlegger å gjøre større investeringer på minst 500 000 kroner de nærmeste 12 månedene, men det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger så store investe ringer. Det er høyest andel blant egg og fjørfe, gris- og frukt-, grønt- og potetprodusentene. Det er lavest andel blant de som driver med korn og skog og tømmer. De to gruppene av produsenter som oppgir best lønn somhet er også de som i størst grad planlegger å investere de neste 12 månedene. Mens kumelkprodu sentene oppga størst behov for investeringer, oppga de også i større grad lavere lønnsomhet enn blant de som har planer om å investere.
Blant de som har svart at de plan legger større investeringer er det om lag én av fire som svarer at forvent ninger om klimakutt og klimatil pasninger i landbruket i Norge påvirker investeringsplanene i stor grad eller svært stor grad. Mens 45 prosent svarer i liten grad og 29 prosent i svært liten grad.
54
Egg- og/eller fjørfeproduksjon Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon
42 30
Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
30
Kumelkproduksjon 22
Storfekjøttproduksjon 20
Gras Sauehold
19 18
Korn Skog/tømmer
16
Alle
24 0
10
20
30
40
50
60
Prosent
Figur 9 Planlegger du å gjennomføre større investeringer eller vedlikeholdsarbeid i løpet av de neste 12 månedene? (Med større investeringer eller vedlikeholdsarbeid mener vi her 500 000 kroner eller mer) Andel som har oppgitt Ja, jeg planlegger å gjennomføre investeringer i løpet av de neste 12 månedene.
Prosent
50 45
45 40 35 30
29 23
25 20 15 10
4
5 0 I svært liten grad
I liten grad
I stor grad
I svært stor grad
Figur 10 Det er forventninger om klimakutt og klimatilpasninger i landbruket i Norge. I hvilken grad påvirker dette dine planlagte investeringer?
Landbruksbarometeret 2021 9
Hva mener bonden
Blant de som ikke planlegger å investere er det flest som oppgir som én av de viktigste grunnene For lav
lønnsomhet til at investeringer betaler seg (49 prosent), denne andelen har gått opp fra 40 prosent for to år siden. Det var også flere som oppga Framtidsutsiktene i næringen er for usikre, 32 prosent mot 29 prosent i forrige undersøkelse. 20 prosent svarte at Det er ikke behov for å gjennomføre investeringer på bruket.
For lav lønnsomhet til at investeringer betaler seg
49
Framtidsutsiktene i næringen er for usikre
32
Det er ikke behov for å gjennomføre investeringer på bruket
20
Jeg prioriterer arbeid ved siden av / i stedet for gårdsdriften
18
Har nettopp foretatt investering
18
Jeg skal avvikle, usikkert/usannsynlig at noen vil ta over
14
For dårlige investeringsmidler
11
Annet
5
Fikk avslag på søknad om støtte fra Innovasjon Norge
1 0
10
20
30
40
50
60
Prosent
Figur 11 Hva er den eller de viktigste grunnene til at det ikke foreligger planer om investeringer i gårdsdriften? (flere svar mulig)
På spørsmål om hva bøndene ser som de største utfordringene for gårds bruket framover er det flest som svarer lav lønnsomhet (69 prosent), denne andelen har vært økende siden 2015. Også Manglende økonomiske muligheter for investe
ringer var det flere enn halvparten som oppga i årets undersøkelse.
Andelen som svarer Vær og klima endringer var lavere i år, 30 prosent av respondentene. Blant de andre utfordringene som var listet opp som alternativer var det 47 prosent som krysset av for Endringer i de politiske rammebetingelsene for landbruket.
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2014
Lav lønnsomhet
2015
2017
2019
2021
Manglende økonomisk mulighet for investeringer
Vær og klimaendringer
Figur 12 Hva ser du som de største utfordringene for gårdsbruket ditt i tiden framover? (flere svar mulig) – andel som har svart «Vær og klima» som en av utfordringene.
10 Landbruksbarometeret 2021
Hva mener bonden
Det var 35 av alle respondentene som svarte at et endret klima påvirker driften på gården. Disse bøndene ble spurt om på hvilken måte det endrer gårdsdriften, og 76 prosent oppga
Mer stress for å rekke det som skal gjøres når været er bra og 45 prosent oppga Større usikkerhet.
Prosent
76
80 70 60 50
45
40 30
25
20
Figur 13 På hvilken måte påvirker et endret klima gårdsdriften din? (N=393)
0 Større sannsynlighet for flom og/eller ras på min grunn
Bøndene ble bedt om å angi hvilke foreslåtte påstander/tiltak de mener er viktigst for at de som bonde kan bidra til at landbruket når sine klimamål i 2030. Nær tre av fire svarte Tiltakene må være gunstige for bondens økonomi, samtidig som de er gunstige for klimaet og over halvparten svarte Statlige tilskudd som stimulerer til klimatiltak. Figur 14 Hvilke påstander/tiltak mener du blir viktigst for at du som bonde kan bidra til at landbruket skal nå sine klimamål i 2030? Inntil tre svar.
11
9
10
Økt behov for sikringstiltak
Større usikkerhet
Mer stress for å rekke det som skal gjøres når været er bra
I svært stor grad
Tiltakene må være gunstige for bondens økonomi, samtidig som de er gunstige for klimaet
73
Statlige tilskudd som stimulerer til klimatiltak
52
Det må presenteres konkrete og gjennomførbare tiltaksforslag for alle typer produksjoner
42
Rådgivning på gårdsnivå, for at jeg skal kunne se hvilke tiltak som kan gi størst effekt på min gård
38
Det trengs ingen tiltak - presisjonslandbruk og teknologisk utvikling gjør at vi vil nå klimamålene uansett
10
Ingen spesiell stimulering trengs, vi bønder vil gjøre tiltak på eget initiativ
9
Samvirkebedriftene bør gi ekstra gode vilkår for bønder som gjør klimatiltak
8
Krav fra myndighetene som pålegger landbruket å gjøre klimatiltak
5
Innføres avgifter/bøter, som tvinger landbruket til å drive klimavennlig
1 0
10
20
30
40
50
60
70
Prosent
Landbruksbarometeret 2021 11
80
Hva mener bonden
1.4 Holdninger til å være bonde Vi har spurt bøndene hvor enige de er i forskjellige påstander om bondeyr ket. Det var 66 prosent som var enige i påstanden Jeg opplever at covid-19 krisen har ført til at flere enn før er positive til norsk landbruk, mens bare 7 prosent var uenige.
respondentene enige i, mens bare 18 prosent var uenige. Det var like stor andel av respondentene som svarte at de ser lyst på framtidsutsiktene på gården som i undersøkelsen i 2017 og 2019 (38 prosent), mens 35 prosent er verken enige eller uenige.
Påstanden Nye trender rundt kost hold, klima og dyrevern vil gjøre det nødvendig for meg som bonde å tilpasse driften var 43 prosent av
Hele 80 prosent av bøndene trives godt som bonde, og bare 5 prosent er uenige i dette. Det er ikke like mange som trives godt som bonde som vil
Jeg opplever at covid-19 krisen har ført til at flere enn 2 5 før er positive til norsk landbruk Nye trender rundt kosthold, klima og dyrevern vil gjøre det nødvendig for meg som bonde å tilpasse driften
8
Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården
8
Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket
10
14
34
20
40
1
26
16
36 30
3
45
25 10
6 13
25 35
14
4 19
24 35
11 0
31
33 17
8
Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet
35
24
Jeg trives godt som bonde 1 4
anbefale unge i dag å velge bonde yrket, 42 prosent er enige i denne påstanden mot 22 som er uenige. Bøndene er uenige i påstanden om at bondeyrket har høy anseelse i samfunnet, og det er flere som er uenige (36 prosent) enn enige (27 prosent), mens 35 prosent er verken enige eller uenige i påstanden.
50
1 6 1
21 60
70
80
3
90
100
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
Figur 15 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig)
12 Landbruksbarometeret 2021
4
Helt enig 5
Vet ikke
Hva mener bonden
Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Mer enn halvparten er enige i
at et liberalisert eiendomsregelverk svekker jordbruksproduksjonen. Bøndene er i stor grad uenige i at konsesjonsordningen i landbruket bør mykes opp. Derimot er de i høy grad enige i påstandene om at midlene til
å gjennomføre landbrukspolitikken er for små til å nå målene, og at det ikke er samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse.
de er helt eller ganske enig, mens bare 9 prosent er uenig. Dette er flere enn de som mener at jordbruksavtale ordningen er et gode for norske bønder (50 prosent).
Bøndene er også enige i at jord bruksavtaleordningen er et gode for samfunnet. Her svarer 62 prosent at
7
Jordbruksavtaleordningen er et gode for norske bønder Jordbruksavtaleordningen er et gode for samfunnet
3
13
30
6
34 35
28
Det er ikke samsvar mellom politikernes mål 1 6 og bondens mulighet til å oppfylle disse
28
Midlene til å gjennomføre landbrukspolitikken 1 5 er for små til å nå målene
5 0
6 10
36
18 34
20
29
33
41
Et liberalisert eiendomsregelverk svekker jordbruksproduksjonen
27
36
25
Konsesjonsordningene i landbruket bør mykes opp
16
27
9
24 30
40
50
60
6
31 70
80
90
100
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Helt enig 5
Figur 16 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig).
Landbruksbarometeret 2021 13
Hva mener bonden
1.5 Trender Påstanden om at Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksopp gjøret forrige år var det flere som var uenige i år enn forrige undersøkelse. Det var 60 prosent i år som var uenige i dette mot bare 48 prosent i 2019. Tilsvarende var det 15 prosent som var enige i 2019 mens 6 prosent var enige i 2021.
2021
34
2019
26
20
33
28
37
41
2017 2015
25
21
10
20
29
30
40
3
25
32
18 0
12
27
33
2014
5 1
5
3
7
3
25
50
60
70
8
80
90
100
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Helt enig 5
Figur 17 Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret forrige år.
Påstanden om at dagens regjering har ført en god landbrukspolitikk var det litt færre som var enige denne gangen, 8 prosent mot 10 prosent i 2019. Det var også litt færre som var uenige i påstanden, 62 prosent av respondentene var uenige mot 66 prosent i 2019.
2021
29
2019
29
33
36
30
24
53
2017 2015
0
10
17
37
30
2014
22
35 20
7
24
33
30
40
22
50
60
70
1
7
3 4
3
6
2
9 80
3
90
100
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Helt enig 5
Figur 18 Jeg synes dagens regjering har ført en god landbrukspolitikk / Landbrukspolitikken som føres er tilfredsstillende.
En annen påstand som bøndene er uenig i er at det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk. Det er en litt mindre andel i år som er enig i påstanden (8 prosent), mens 77 prosent er uenige. Bøndene er tydelig på at de ønsker å bremse utviklingen.
2021
58
2019
19
56
20
2017
17
60
2015
24
44 41
2014 0
10
20
15
40
50
21 60
70
4
14
4
5
7
90
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Helt enig 5
Figur 19 Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk.
14 Landbruksbarometeret 2021
5
10 80
3
15
19
23 30
5
5 5 100
Hva mener bonden
DEL 2
RÅVAREGRUNNLAGET
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 15
Råvaregrunnlaget
2.1 Areal til matproduksjon 5
2 500 000
3%
2 000 000
0
-1% -3% -5%
1 500 000
-5
-6%
-7%
-8% -10
1 000 000
-11% -14% -15
500 000
-17%
-20
2000
2020
rk ma
nd
so
gF
inn
rdl a No
lag de
al om gR
Trø n
Tro m
Ve s
tfo
Mø
ld
re o
og
Ro
Ve s
ga
tla
sd
nd
d lan
r de
ma Te le
Ag
rk
t de lan Inn
Os
lo
og
Vik
en
0
Endring
Figur 20 Jordbruksareal i drift i 2020, etter fylke2 i dekar og prosentvis endring i perioden 2000-2020. Kilde: SSB og AgriAnalyse
Norge har potensial på 3,5 prosent jordbruksareal (SSB, 2020)1. I tillegg
har vi 37,4 prosent skog og 37,6 prosent åpen fastmark som kan brukes til produksjon av mat, energi og fiber. Utmarksressursen kombineres med hva som finnes av
tilgang på dyrka mark brukt til fôr til husdyrene i vinterhalvåret. I 1939 hadde Norge 11 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens i 2020 var det 9,8 millioner dekar jordbruksareal i drift. Norsk jordbruksareal har falt med fem prosent i landsmålestokk
siden år 2000. Rogaland er eneste fylke med vekst i jordbruksareal fra år 2000. De tre fylkene med størst nedgang i areal er Møre og Romsdal med 17 prosent, Vestland med 14 prosent og Troms og Finnmark med 11 prosent.
1 https://www.ssb.no/natur-og-miljo/faktaside/landskap-i-norge Lest 16.02.2021 2 D et er flere kommuner som har byttet fylke ved fylkessammenslåingen: Rindal og Halsa har gått fra Møre og Romsdal til Trøndelag, Tjeldsund har flyttet fra Nordland til Troms og Lunner fra Oppland til Viken (SSB, 2021)
16 Landbruksbarometeret 2021
Råvaregrunnlaget
Norsk kornareal har falt med 14 prosent fra 2000 til 2020, selv med en liten økning på 1,3 prosent fra 2018.
3400 3300 3200
1000 dekar
3100 3000
2900 2800 2700 2600 2500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Figur 21 Kornareal i dekar 2000 - 2020. SSB
Korndyrking er i hovedsak knyttet til Oslo/Viken, Innlandet, Trøndelag og Telemark/Vestfold. Kornarealet har falt i alle fylker i perioden 2000 til 2021. Størst nedgang er det i Agder hvor kornarealet er mer enn halvert i perioden.
1800000
1600000
1400000
1200000
1000000
800000
600000
400000
200000
2000
rk so
gF
inn
ma
nd Ve stl a
nd rdl a No
r Ag de
l sd a
Tro m
Ve s
tfo
Mø
ld
re o
gR
om
ga la
og
Ro
Te le
nd
rk ma
lag de Trø n
t de lan Inn
Os lo
og
Vik
en
0
2020
Figur 22 Kornareal fordelt på fylke i 2000 og i 2020. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2021 17
Råvaregrunnlaget
Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr og 30 prosent er korn. Om lag 20 prosent av kornet går til matkorn. Det varierer fra år til år avhengig av blant annet værforhold under innhøsting. I 2019 var andelen matkorn på 25 prosent (NFK, SSB). Areal brukt til korn, poteter og frukt har falt fra 2005, mens areal brukt til grønnsaker har økt med 29 prosent fra 2005 til 2020.
Frukt og bær 0,4 %
Grønnsaker 0,7 % Potet 1,2 %
Korn 29,7 %
Grovfór 68 %
Figur 23 Arealfordeling av vekster i prosent for 2020. Kilde: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 70 prosent av total jordbruks produksjon målt i omsetning. Frukt og grønnsaker samt korn, utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk.
Pelsdyr og andre husdyrprodukter 1% Korn, oljefrø 11 %
Poteter 3 %
Hagebruk 15 %
Kjøtt 38 %
Storfe 39% Svin 31% Fjørfe 21% Lam, 9%
Andre inntekter 1 % Ull 0 %
Egg 4%
18 Landbruksbarometeret 2021
Melk 27 %
Figur 24 Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner 2020. Kilde: Totalkalkylen for landbruket.
Råvaregrunnlaget
12000
160000
140000
8000
120000
80000
Dekar
100000 6000
4000
60000
40000 2000
Figur 25 Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker og antall dekar med grønnsaker og poteter fra 2008 til 2020. Kilde: Resultatkontrollen
20000
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Foretak potet
Areal potet (høyre akse)
Foretak grønnsaker på friland
Areal grønnsaker på friland (høyre akse)
2000
0
30000
1800 25000
1600 1400
20000
1000
15000
Dekar
1200 Foretak
Arealet for frukt falt fra 2000 til 2014, for å øke igjen fra 20 330 da i 2014 til 22 374 da i 2020. Antall foretak med frukt har også økt de fire siste årene, fra 880 bruk i 2016 til 931 bruk i 2020. Arealet for bær har variert fra ca. 22 000 dekar i 2000 til ca. 21 000 dekar i 2020, samtidig som antall foretak med bær har gått ned med 60 prosent fra år 2000 til 2020. I 2020 var det 755 foretak som hadde bærproduksjon.
180000
10000
Foretak
Arealet med potetproduksjon viser nedgang på 16 prosent fra år 2005 til 2020, mens areal brukt til grønnsaks produksjon, har økt med 29 prosent i samme periode. Gjennomsnittsareal per gårdsdrift med grønnsaker har økt fra 30 dekar i 2000 til 90 dekar i 2020. Trenden med færre og større bruk gjelder også for grønnsaks dyrkere og potetbønder fram til 2019. I 2020 falt dekar per bruk. Det gjenstår å se om dette er en ny trend, eller kun et midlertidig avvik.
800 10000
600 400
5000
Figur 26 Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær samt antall dekar fra 2000 til 2020. Kilde: Landbruksdirektoratet
200 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Foretak frukt
Areal frukt (høyre akse)
Foretak bær
Areal bær (høyre akse)
0
Landbruksbarometeret 2021 19
Råvaregrunnlaget
Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert fra 23 038 i 2002 til 8 157 i 2019. Omdispoenring av jorda har avtatt, men Stortingets tak på omdispoerning av matjord som er satt til 4000 da per år ikke er nådd.
25000
0
Tabell 3 Endring i jordbruksareal per bedrift fra 2000 til 2020. Kilde: SSB
20 Landbruksbarometeret 2021
9027
6533 4012
8308
4865 3842
3907
4180
4889
6326
5373 6670
4277 6421
5710
4211
4016
6567
5620
3894 6648
4690
5556
6611
7045 7900
8510
7643
11653 7402
13457
14225
13302
13013
6008
2223
10224
10166
6601
4350
3604
8961 10107
10554
9637
10261
5123
7709
9663
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Dyrka jord
På fylkesnivå fortsetter struktur rasjonaliseringen med færre og større bruk.
6687
Figur 27 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 2019. Kilde: SSB
9486
5000
8080
10000
4456
4889
Dekar
15000
10324
8813
20000
Endring 2000-2009
Dyrkbar jord
Endring 2010-2020
Endring 2000-2020
Oslo Viken
37 %
16 %
60 %
Innlandet
39 %
20 %
70 %
Vestfold og Telemark
41 %
20 %
72 %
Agder
53 %
9%
64 %
Rogaland
28 %
2%
33 %
Vestland
43 %
8%
56 %
Møre og Romsdal
44 %
1%
47 %
Trøndelag
36 %
22 %
69 %
Nordland
41 %
2%
44 %
Troms og Finmark
55 %
26 %
94 %
Hele landet
40 %
18 %
68 %
Råvaregrunnlaget
2.2 Struktur 80000
300
70000 250
200
50000
40000
150
Dekar per bruk
60000
Antall bruk
I Oslo Viken har jordbruksareal per gårdsbruk økt med 60 prosent på 20 år. Størst er økningen i Troms og Finnmark med 94 prosent. De største brukene ligger fortsatt i Oslo Viken, men Troms og Finmark tar innpå. I 2020 var gjennomsnittstørrelsen per bruk i Oslo og Viken på 322 dekar, mens i Troms og Finnmark var det 300 dekar. Det kan se ut som om avgangen av bruk har stabilisert seg på om lag to prosent i året.
30000 100 20000 50
10000
Figur 28 Antall bruk og gjennomsnittlig areal per bruk for perioden 2000 til 2020. Kilde: SSB
0
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall jordbruksbedrifter (SSB)
Gj.snitt dyrka jord per foretak i drift (SSB)
350
322 300
300
291
288 255
247
250
229
215
200
188 169 141
150
100
50
t de lan He le
nd Ve stl a
r Ag de
l sd a gR om
lan
d Mø re o
Ro ga
nd rdl a
rk ma gT ele
ld o
No
de t lan Inn
Ve stf o
lag de Trø n
Tro ms og Fin m
ark
n
0
Os lo Vik e
Figur 29 Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift i 2020 fordelt på fylker. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2021 21
Råvaregrunnlaget
2.3 Animalsk produksjon Antall bruk med storfe er halvert siden 2020, til tross for at det har vært noen nyetableringer med ammekuproduksjon. Antall bruk med ammeku utgjorde 45 prosent av alle storfebønder i 2020. Det er en økning fra 21 prosent i år 2000. Det har blitt færre bruk med sau over 1 år, færre bruk med melkegeiter, svin og eller høner siden år 2000.
30000
25000
20000
15000
10000
Figur 30 Jordbruksforetak med husdyr etter husdyrslag i 2000, 2015 og 2020. Kilde SSB
5000
0
Storfe
Sauer over 1 år 2000
Strukturendringen i husdyrproduk sjonen fortsetter. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk har økt fra 14 i år 2000 til 30 i år 2020. Størst økning er det antall verpehøner som har økt med 260 prosent fra 2815 i 2020.
Mjølkegeiter
Svin
2015
Høner
2020
2000
2010
2020
Storfe i alt
35
52
68
Kyr i alt
14
20
27
Mjølkekyr
14
21
30
Ammekyr
7
13
18
Sauer over 1 år
43
62
66
Mjølkegeiter
72
91
120
Alssvin
31
67
79
Slaktesvin
92
210
249
851
2 140
2 815
Høner
Tabell 4 Gjennomsnittlig antall husdyr per bedrift i 2000, 2008 og 2020. Kilde: SSB
22 Landbruksbarometeret 2021
Råvaregrunnlaget
Antall melkebruk er mer enn halvert siden 2000. Alle bruksstørrelser unntatt de med over 30 melkekyr, har avtatt. Det er 29 bruk igjen med færre enn 5 melkekyr i snitt i fjøset.
25000
8000
7000 20000 6000
5000
15000
4000 10000 3000
Figur 31 Antall jordbruksbedrifter med melkekyr (høyre akse), og antall bruk fordelt på størrelse målt i gjennomsnittlig antall kyr per bruk i 2020. Kilde: Resultatkontrollen
2000
5000
1000
0
2000 1-4
Avdråtten per ku fortsetter å øke, og antallet melkekyr forsetter å gå ned. Melkevolumet har falt fra 1,5 millio ner tonn til 1,4 millioner tonn noe som blant annet skyldes utfasing av eksportstøtte, og dermed avslutning av norsk produksjon av Jarlsbergost for eksport 4.
2010 5-9
10-14
2020
15-19
20-29
30-
0
I alt
350000
9000 8000
300000
7000
250000
6000
200000
5000 4000
150000
3000
100000 2000
Figur 32 Antall levert kilo melk per ku i gjennomsnitt (TINE rådgivning), og antall melkekyr (SSB).
50000
1000 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Kg mjølk pr. årsku
4
0
Antall kuer (høyre akse)
https://www.statsforvalteren.no/nb/agder/Landbruk-og-mat/Husdyr/ekstraordinart-oppkjop-av-melkekvoter-i-2020/ Lest 16.02.2021
Landbruksbarometeret 2021 23
Råvaregrunnlaget
16000
25000
14000 20000 12000
10000
15000
8000 10000
6000
Figur 33 Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall vinterfôra sau, og antall jordbruksbedrifter med vinterfôra sau i 2018. (Resultatkontrollen)
4000 5000 2000
0
2000
<50
2008
50-99
Besetningsstørrelse
Tabell 5 Tabellen viser utvikling i struktur for gårdsbruk med verpehøner fra 1999 til 2020.
FAO Balance sheets viser at Norge konsumer mindre kjøtt per innbygger enn USA og de andre nordiske landene.
2018
100-199
15-19
2020
200-299
>300
Totalt
1999
2005
2010
2019
500-999
155
62
19
3
13
1000-1999
398
159
62
18
15
2000-4999
477
303
134
44
57
113
266
394
172
168
>7501 Sum
43
39
48
370
364
1 186
829
657
607
617
1000 høner
3 101
3 372
3 926
4 536
4 457
Per gårdsbruk
2 615
4 067
5 975
7 624
7 263
140 120 100
60 40 20 0
rge No
ge ark eri nm Sv Da
d lan Fin
Storfe
24 Landbruksbarometeret 2021
2020
5000-7500
80
Figur 34 Kjøttforbruket i antall kilo per innbygger fordelt på dyreslag for noen land i 2018. Kilde: FAO
0
nd Isla
e d ia rik an nn nk skl tta Ty Fra bri r o St
Lam/kje
Svin
a Kin
A US
Kylling
a d ali lan str Ze Au w Ne
Råvaregrunnlaget
Det er flest melkekyr i Trøndelag, flest ammekyr i Innlandet, mens det er flest sau, verpehøner og svin i Rogaland, og flest melkegeiter i Vestland. Mjølkeku
Ammeku
Vinterfora sau
Mjølkegeit
Avlssvin
Verpehøner
Hele landet
208 275
98 772
950 782
35 838
77 767
4 137 291
Oslo og Viken
13 292
13 996
57 522
2 146
8 416
721 964
Innlandet
36 698
25 618
145 874
5 199
16 977
560 322
Vestfold og Telemark
4 259
6 785
24 162
1 712
5 709
233 565
Agder
6 780
6 236
37 542
12
1 501
122 356
Rogaland
37 711
13 107
196 157
1 883
22 434
1 063 142
Vestland
24 125
5 638
182 379
8 595
2 512
206 116
Møre og Romsdal
18 684
4 298
59 178
4 364
723
144 160
Trøndelag
45 376
15 886
109 146
543
15 277
956 587
Nordland
14 144
5 935
82 428
3 756
3 961
85 409
7 206
1 273
56 394
7 628
257
43 670
Troms og Finnmark
Tabell 6 Antall husdyr per fylke. Telledato 1.mars 2020. Kilde: SSB
Tabellen har ikke tall for omsøkt tap til rovvilt fordi statistikken ikke er oppdatert etter 2016.
Tabell 7 Sauer og lam på utmarksbeite, antall dyr som er tapt på beite, antall dyr som er erstattet og utbetalt erstatningsbeløp. Kilde: Landbruksdirektoratet og Rovbase
Sauer: voksne og lam på utmarksbeite
Totalt tap
Erstattet tap
Erstatningsbeløp (mill. kr)
2000
2 010 412
51 580
31 482
47,1
2001
2 036 494
49 405
29 755
42,9
2002
2 082 015
54 762
31 555
44,7
2003
2 080 592
55 643
31 743
50,9
2004
2 065 316
51 338
30 611
51,8
2005
2 064 864
56 652
32 751
54,3
2006
1 997 522
65 591
38 435
66,9
2007
1 914 818
65 156
39 801
77,6
2008
1 900 171
58 847
32 294
68,0
2009
1 943 746
61 530
34 425
75,3
2010
1 960 228
61 963
32 882
72,9
2011
1 941 354
57 333
30 409
68,0
2012
1 895 155
52 320
26 889
61,0
2013
1 892 255
50 836
31 084
74,1
2014
1 945 389
45 336
23 489
64,4
2015
2 010 548
40067
20 226
51,3
2016
2 094 810
37409
17 503
45,3
2017
2 022 290
38 569
18 434
46,9
2018
2 025 810
34 496
16 762
43,4
2019
1 935 503
33 600
17 567
44,6
2020
1 922 650
28 618
14 594
37,2
Landbruksbarometeret 2021 25
Råvaregrunnlaget
2.4 Økologisk produksjon og omsetning Fra 2019 til 2020 gikk de økologiske arealene opp med 1,8 prosent, mens karensarealet gikk ned. Det totale arealet med økologisk og karensareal gikk ned med 0,2 prosent. Antall økologiske ammekyr har økt med 28 prosent i perioden 2010 - 2020
men andelen økologiske ammekyr av totalt antall ammekyr i Norge har gått ned. Produksjonen av storfekjøtt falt fra 2018 og 2019 som følge av tørken i 2018, men gikk opp med 5,2 prosent fra 2019 til 2020.
5,7%
6
5,3% 5,3% 5
4,7% 4,5%
4,8% 4,3%
4,6%
4,2% 3,6% 3,6% 3,7%
4 3 2 1 0
Økologisk areal
Økologisk areal + karensareal 2010
Økologiske mjølkekyr 2015
Økologiske ammekyr
2020
Figur 35 Økologisk produksjon i Norge i prosent av totalt areal/dyr. Kilde: SSB og DEBIO Statistikk
Både antall jordbruksbedrifter med økologisk drift og andelen jordbruks bedrifter med økologisk drift har gått ned siden 2009, og utviklingen har flatet ut de siste årene. I 2020 var det 1 962 jordbruksbedrifter med økolo gisk produksjon og dette utgjorde 5,1 prosent av alle jordbruksbedriftene.
3000
7
2500
Figur 37 Andel økologisk areal av totalt jordbruksareal, 2019. Kilde: FiBL & IFOAM, 2021
26 Landbruksbarometeret 2021
6
2000
5 4
1500
3 1000 2 500 0
Figur 36 Antall jordbruksbedrifter med økologisk drift og andel jordbruksbedrifter med økologisk drift i Norge. Kilde: SSB EU har et mål om at innen 2030 skal 25 prosent av jordbruksarealet brukes til økologisk jordbruksproduksjon. I de nordiske landene er det Sverige som ligger nærmest dette målet. Men det er i Danmark de økologiske arealene og andelen av totalt areal har økt mest prosentvis de siste årene. I Sverige og Finland har veksten avtatt de siste årene.
Prosent
1
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall jordbruksbedrifter med økologisk drift
Andel jordbruksbedrifter med økologisk drift
Prosent 25
20
20,4
15
13,5 10,9
10
4,6
5
0 Sverige
Danmark
Norge
Finland
0
Råvaregrunnlaget
2.5 Skog Stående kubikkmasse
Årlig tilvekst
Kvantum avvirket for salg
Avvirket kvantum som andel av årlig tilvekst
2000
697 998
23 488
8156
35 %
2001
691 942
23 343
8396
36 %
2002
685 885
23 197
8051
35 %
2003
704 487
23 997
7698
32 %
2004
720 789
25 540
8182
32 %
2005
735 610
25 674
9067
35 %
2006
747 945
25 526
7282
29 %
2007
764 952
25 262
8212
33 %
2008
783 982
24 897
8070
32 %
2009
822 569
24 839
6631
27 %
2010
842 419
24 606
8322
34 %
2011
877 731
24 942
8584
34 %
2012
894 133
25 274
8787
35 %
2013
911 711
25 598
8889
35 %
2014
929 393
25 912
9808
38 %
2015
941 659
26 120
10113
39 %
2016
952 104
25 819
10304
40 %
2017
964 915
25 421
10491
41 %
2018
974 453
24 906
10836
44 %
2019
978 478
24 186
11039
46 %
År
Stående kubikkmasse og årlig tilvekst av skog er basert på landskogstakse ringene, siste taksering var i 2015. Kvantum avvirket for salg har økt med om lag 35 prosent fra år 2000 til 2019, mens stående kubikkmasse har økt 40 prosent fra år 2000 til 2019.
Tabell 8 Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. (SSB)
I takt med nedbyggingen av norsk treforedling har eksporten økt for tømmer, massevirke og flis.
4000000 3000000 2000000 1000000 0,00
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019*
-1000000 -2000000 -3000000 -4000000 -5000000
Figur 38 Eksport av tømmer og papirmasse fra 2000 - 2020 (i 1000 kroner). (SSB)
Landbruksbarometeret 2021 27
Råvaregrunnlaget
Kvantum avvirket for salg i 1000 kubikkmeter og gjennomsnittspriser. Volumet har økt i avvirket tømmer for salg fra rundt 8 millioner kubikk meter i 2000 til rundt 11 millioner kubikkmeter i 2019
12000 500 450
10000
400 8000
350 300
6000
250 200
4000 150
Figur 39 Prisutvikling for tømmer fra 2000 til 2020. Kilde: SSB
100
2000
50 0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kvantum avvirket for salg
28 Landbruksbarometeret 2021
2015
2016
2017
2018
2019
0
Gjennomsnittspriser
Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk
Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler
Produksjon av papir og papirvarer
Totalt
2008
5 644 302
27 389 486
16 991 048
50 024 836
2009
4 880 726
23 085 190
12 841 578
40 807 494
2010
5 737 314
25 155 838
14 366 468
45 259 620
2011
6 665 696
26 403 711
14 331 502
47 400 909
2012
6 869 380
26 430 187
9 592 605
42 892 172
2013
6 661 802
25 699 102
8 523 697
40 884 601
2014
6 899 197
26 844 095
8 133 536
41 876 828
2015
7 424 040
28 494 054
12 049 339
47 967 433
2016
8 025 238
30 226 046
12 851 347
51 102 631
2017
8 266 791
31 325 683
13 146 383
52 738 857
2018
9 131 942
32 007 697
14 569 284
55 708 923
År
Tabell 9 Foretak, omsetning og sysselsatte unntatt offentlig forvaltning, etter år, region, statistikkvariabel, syssel settingsgruppe, organisasjonsform og næring (SN2007)
2014
Hva mener bonden
DEL 3
NÆRINGSMIDDELINDUSTRI
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 29
Næringsmiddelindustri
3.1 Økonomi og inntjening Nærings- og nytelsesmiddelindu strien er fortsatt landets største industrisektor målt i omsetning, med en omsetning på 258 milliarder kroner, og 35 prosent av omsetningen fra industrien.
Bekledningsindustri Tekstilindustri Annen industri Motorkjøretøyindustri Trykking, grafisk industri Møbelindustri Gummivare- og plastindustri Farmasøytisk industri Papir- og papirvareindustri Elektroteknisk industri Data- og elektronisk industri Trelast- og trevareindustri
Figur 40 O msetning i millioner kroner, løpende priser, i industrien i 2019. Kilde. SSB
Mineralproduktindustri Metallvareindustri Kjemisk industri Maskinindustri Transportmiddelindustri ellers Metallindustri Næringsmiddelindustri 0
50000
100000
150000
200000
250000
20000
40000
60000
I mill. kr.
Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien er fiske foredling størst målt i omsatt verdi, mens kjøtt følger like etter. I 2018 har norsk matindustri en samlet omset ning på 258 milliarder kroner.
Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av bakeri- og pastavarer Produksjon av andre næringsmidler Produksjon av drikkevarer Produksjon av meierivarer og iskrem
Figur 41 Omsetning i næringsmiddelindustrien i millioner kroner, løpende priser, 2019. Kilde: SSB
Produksjon av fôrvarer Produksjon, bearbeiding konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 0
Det er produksjon, bearbeidning og konservering av kjøtt og kjøttvarer som sysselsetter flest mennesker i næringsmiddelindustrien, og sysselsettingen i denne industrien har vært relativt stabilt over de siste tretten årene. Jordbruk og nærings middelindustri sysselsetter flere enn utvinning av olje og gass inkludert petroleumsindustrien.
80000
100000
Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
Produksjon av fôrvarer
Produksjon av meierivarer og iskrem
Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
Figur 42 Sysselsatte i landbruk og næringsmiddelindustri, og annen industri i 2019. Kilde: SSB
30 Landbruksbarometeret 2021
Produksjon av andre næringsmidler 0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
Næringsmiddelindustri
Antall sysselsatte
Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Produksjon av meierivarer og iskrem Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av fôr Produksjon av andre næringsmidler Totalt
1999
2019
Endring fra 1999
12 106
10 011
-17,3 %
12 910
10 281
-20,4 %
1 494
1 643
10,0 %
658
740
12,5 %
5 748
6 316
9,9 %
713
581
-18,5 %
1 866
2 488
33,3 %
12 698
12 176
-4,1 %
48 193
44 236
-8,2 %
Tabell 10 Utvikling i antall sysselsatte i næringsmiddelindustri etter sektor fra 1999 til 2019. Kilde: SSB Det er flest sysselsatte i produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer. I gruppen produksjon av andre næringsmidler inngår
bakeri og pastavarer, en bransje som sysselsetter om lag 7 536 personer i 2019, noe som er en nedgang på 5 prosent fra 2018. Det er i bear
beiding av fisk og fiskevarer at sysselsettingen har falt mest, mens det er i fôrproduksjon sysselsett ingen har økt mest fra år 1999.
Jordbruksbasert næringsmiddelindustri
Fiskeriindustri
Skogbruk tre og papirindustri
Annen industri
25 % 27 % 34 % 30 % 19 % 11 % 23 % 10 % 11 % 12 % 21 % 14 % 20 % 10 % 25 % 12 % 30 % 16 % 14 %
1% 1% 1% 1% 0% 0% 1% 0% 0% 1% 2% 6% 9% 10 % 9% 24 % 28 % 55 % 51 %
11 % 5% 2% 27 % 15 % 9% 6% 5% 17 % 13 % 5% 3% 9% 3% 13 % 7% 4% 1% 3%
63 % 67 % 62 % 43 % 65 % 80 % 70 % 85 % 71 % 74 % 71 % 77 % 61 % 77 % 53 % 56 % 38 % 27 % 32 %
Østfold (-2019) Akershus (-2019) Oslo Hedmark (-2019) Oppland (-2019) Buskerud (-2019) Vestfold (-2019) Telemark (-2019) Aust-Agder (-2019) Vest-Agder (-2019) Rogaland Hordaland (-2019) Sogn og Fjordane (-2019) Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmark
Tabell 11 Sysselsatte per 4. kvartal, etter region, alder, næring (SN2007), statistikkvariabel og år. Tabellen viser andelen sysselsatte i næringsmiddelindustri, fiske industri, skogindustri og annen industri fordelt på fylker. Tabellen viser at i Oslo utgjør sysselsettingen i næringsmiddelindustri basert på
råvarer fra jordbruket 34 prosent av all industrisysselsetting. I gamle Finnmark fylke er det fiskeriindustri som sysselsetter flest innen indu strien med 55 prosent. I gamle Hedmark fylke er det flest sysselsatte
i næringsmiddelindustri basert på råvarer fra jordbruket og i skog industrien, henholdsvis 30 prosent og 27 prosent av totalt industrisysselsetting.
Landbruksbarometeret 2021 31
Næringsmiddelindustri
Figur 43 Bearbeidingsverdi per sysselsatt for industri og næringsmiddelindustri 2018. Kilde; SSB
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
10 av de 500 største bedriftene i Norge til hører verdikjeden for matvarer når vi sorterer på omsetning. Yara er 3dje største virksomhet i Norge, og produ serer gjødsel for det norske og det internasjonale markedet. Norges Gruppen er på 6 plass og TINE er på 30. plass med Nortura på 31. plass. Firmanavn Equinor Norsk Hydro Yara International Telenor KLP NorgesGruppen Storebrand DNB Reitangruppen Coop Norge Statkraft Orkla Tine Gruppen Nortura Austevoll Seafood Lerøys Seafood Group Bama-Gruppen Felleskjøpet Agri Norske Skog Moelven Industrier Fatland Holding Felleskjøpet Rogaland Gartnerhallen Viken Skog Glommen Skog
0,4
0,2
0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Industri i alt
Rangering
Omsetning (mill kr.)
Ansatte
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 30 31 32 36 39 44 56 77 161 216 259 272 282
566 342 149 766 113 837 113 666 106 634 90 326 87 422 84 772 73 707 48 164 47 933 43 615 23 812 23 728 23 312 20 427 18 888 16 177 12 951 10 297 4 842 3 264 2 602 2 450 2 346
21 412 36 000 16 250 19 000 588 15 000 1 750 9 600 6 046 5 343 4 000 18 348 5 408 4 886 6 507 4 371 2 825 3 676 2 359 3 399 490 11 189 134
Tabell 12 Et utvalg av de 500 største virksomheter i Norge i 2020. Kilde: Kapital.no
32 Landbruksbarometeret 2021
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
Driftsresultat (mill kr) 16 289 -2 370 5 183 11 2 249 2 427 2 082 25 721 3 351 380 11 327 3 898 980 99 2 197 1 870 452 54 2 044 188 650 69 9 64 69
Hva mener bonden
DEL 4
LANDBRUK I SAMFUNNET
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 33
Landbruk i samfunnet
4.1 Omsetning og inntekt Inntektsutviklingen for bønder viser at bøndenes inntekt varierer mer fra år til år, enn hva som er tilfelle for lønnsmottakere. Figuren viser endring i inntekt og lønn fra år 2015.
100000
80000
60000
40000
20000
0
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
-20000 Jordbruket
Lønnsmottakere
Figur 44 V ederlag til arbeid og kapital i landbruket samt gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Kilde: NILF: Resultatkontrollen
Vederlag til arbeid og kapital for hovedproduksjoner i landbruket. Tallene viser at fjørfebøndene gjør det best, mens sauebøndene kommer dårligst ut i 2020 selv om også de har hatt en inntektsvekst. Den rette streken i figuren viser gjennomsnittlønn i Norge per 2020. Den er på 587 600 kroner.
800000
700000
600000
500000
400000
300000
200000
100000 0
Sau
Korn
Ammeku Grønnsaker
Frukt/ bær
Melk 2019
Geit
Potet/ korn
Egg/korn
2020
Figur 45 Vederlag til arbeid og kapital per årsverk for utvalgte produkter (nominelle kroner). Kilde: Budsjettnemd; resultatkontrollen
34 Landbruksbarometeret 2021
Svin/korn
Fjørfekjøtt
Landbruk i samfunnet
4.2 Næringsstøtte Siden tusenårsskiftet har landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert. Landbruks- og matdeparte mentets budsjettkapittel 1150 som utgjorde i underkant av 17 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer litt over en prosent av statsbudsjettet uten Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Statsbudsjettet for 2021 uten SPU var på 1,8 milliarder kroner.
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Kap 1150 andel av Statsbudsjettet (Gul bok)
Figur 46 S tatsstøtte til norsk landbruk over kapittel 1150 (årlige jordbruksoppgjør) som andel av totale utgifter for statsbudsjettet, uten statens pensjonsfond utland. Kilde: satsbudsjettet
Med et raskt voksende BNP i Norge og relativt stabil støtte, har jordbruks støtten i forhold til økonomiens størrelse er lavere i Norge enn i EU, men trenden viser at støtten som andel av BNP øker i Norge og avtar i EU-28.
Prosent 0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0,0
2005 2006
2007
2008 2009
2010
2011
Norge
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
EU
Figur 47 Støtte (TSE Taxp.) til landbruket i Norge og i EU-28 som andel av BNP. Kilde: AgriAnalyse, OECD.
Landbruksbarometeret 2021 35
Landbruk i samfunnet
4.3 Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri Jordbruk, skogbruk, og nærings middelindustrien har økt sitt bidrag til BNP årlig fra 2000 til 2020. Industriproduksjonen i Norge er en vikig sektor for fortsatt økonomisk utvikling.
250000
200000
150000
100000
Figur 48 Bruttoprodukt i basisverdi i løpende millioner kroner. Kilde: SSB Produksjon og inntekt etter næring. Kilde. SSB
50000
0
Nærings-, drikkevareog tobakksindustri
Jordbruk og skogbruk
2000
2010
Industri
2020
Produktivitetsutviklingen i jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og all industri, viser at både landbruk og næringsmiddelindustri har en bedre produktivitetsutvikling enn indu strien i Norge de siste 19 årene. Produktivitetsutviklingen i land bruket skyldes både at det blir færre og større bruk og at landbruket er dyktige på å ta i bruk moderne teknologi, som melkerobot, gpssystemer og moderne hogstmaskiner.
90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Jordbruk og skogbruk
36 Landbruksbarometeret 2021
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
Industri
Figur 49 Produktivitetsutvikling i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustri, målt i bruttoprodukt per timeverk for perioden 2000-2019. Kilde: SSB
Landbruk i samfunnet
4.4 Innovasjon og FoU Figuren viser at anslåtte FoU-bevilgninger har falt i energisektoren, men har økt i landbruket etter 2017.
4,0 3,5 3,0
Prosent
2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 LMD
OED
Figur 50 Anslått FoU-bevilginger for Landbruks- og matdepartementet og Olje og Energidepartementet som andel av totale FoU-bevilgninger. Kilde: NSD statistikken
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 37
Landbruk i samfunnet
4.5 Investeringer Den første kolonnen viser tilsagn om investeringstilskudd i tradisjonelt jordbruk og den andre kolonnen viser investeringstilskudd til annen landbruksbasert næringsvirksomhet.
Fylke Viken og Oslo
Tilskudd til investeringer har økt med 0,1 prosent fra 2018, fra 643,7 milliarder i 2018 til 644,4 milliarder i 2020.
Tradisjonelt jordog hagebruk
Øyremerka frukt og grønt
Andre landbruksbaserte næringar
Sum
57 680 668
11 357 500
17 962 500
87 000 668
Innlandet
80 807 317
3 941 500
21 154 340
105 903 157
Vestfold og Telemark
28 322 300
16 465 500
4 583 500
49 371 300
Agder
24 933 000
2 708 000
7 742 500
35 383 500
Rogaland
36 225 000
11 480 000
8 520 000
56 225 000
Vestland
71 448 000
17 847 000
6 756 500
96 051 500
Møre og Romsdal
36 324 000
2 645 000
2 875 000
41 844 000
Trøndelag
68 472 000
6 238 000
8 767 250
83 477 250
Nordland
31 275 400
626 500
9 714 150
41 616 050
Troms og Finnmark Sum
37 445 104
0
10 088 000
47 533 104
472 932 789
73 309 000
98 163 740
644 405 529
Tabell 13 Tilskudd til investeringer i landbruket i 2020 i løpende priser fordelt på fylke. Kilde: Innovasjon Norge
38 Landbruksbarometeret 2021
Landbruk i samfunnet
I 2013-2021 er markedsinntektene høyere enn produksjonskostnadene noe som gir bonden økte inntekter. Samtidig har tilskuddene flatet ut.
70 60
50
40
30
20
10
Gjeld
Produksjonskostnader
Markedsinntekter
Tilskudd
Vederlag arbeid/egenkap
2021**
2020*
2019
2018
2017
2015
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
1979
1977
1975
1973
1971
1969
1967
1965
1963
1961
1959
0
* Foreløpige tall ** Budsjett
Figur 51 Utvikling av gjennomsnittlig gjeld, markedsinntekter og tilskudd samt produksjonskostnader og vederlag til arbeid og kapital. Kilde: Totalkalkylen for jordbruket
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 39
Landbruk i samfunnet
4.6 Import og eksport Hovedfokus i norsk landbrukspolitikk har vært matsikkerhet og selvfor syning kombinert med import av produkter vi selv ikke har naturgitte forhold for å produsere. I tillegg har vi brukt kjøp og salg av landbruksvarer over landergrensene som et korrektiv til innenlandsk prissetting på matvarer. EU er største handels partner, og omlag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU har økt og er nå tredoblet fra år 2000.
Storfe
2005
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Endring fra 2019
62
68
69
70
72
73
72
-1,4 %
Fjørfe
81
116
120
123
127
134
137
2,2 %
Svin
99
119
119
120
121
110
105
-4,5 %
Småfe
13
15
15
15
16
16
16
0,0 %
Totalt
255
318
323
328
336
333
330
-0,9 %
Tabell 14 Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag fra 2005 til i dag i millioner tonn. 2020 er prognoser. Kilde: Landbruksdirektoratet
Norsk landbruksvarehandel
Norge er nettoimportør av land bruksvarer. EU er største handels partner, og om lag to tredjeleder av importen kommer fra EU. Importen fra EU er nesten fire ganger så stor i 2018 som den var i 2000.
30.0
Eksport
20.0 10.0
3.4
3.7 3.9 3.8
4
3.8 4.1
4.3 4.3
12.4 13.4 9.2 10 9.9 11.2 6.3 7.1 8.3
5.5 5.8
4
0.0 10.0 20.0 Milliardar kr
Import av matvarer har økt med nesten 400 prosent fra 16,6 milliarder kroner i 2000 til 82,6 milliarder kroner i 2020.
30.0
16.6 17.4 17.8 19.5 21.3 22.4
25.3
40.0
29.4
33.7 33.8
36.8 41.6
50.0 60.0
45.4
49.6
53.2 59.1
Import
70.0
62.1 63.7
66.5
70.9
80.0 82.6 90.0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksport total
Eksport til EU
Import total
Import frå EU
Handelsbalanse total
Figur 52 Norsk landbruksvarehandel. Kilde: AgriAnalyse/Landbruksdirektoratet/SSB
40 Landbruksbarometeret 2021
Landbruk i samfunnet
Import av ost er mer enn femdoblet fra år 2000.
20000 18000 2200
16000 2300 2200
14000
2100
Tonn
12000
2150
10000
1900
8000
591
2026 2432
1423
5126
5750
5575
7327
3537
4500 6000
3442
2913 7174
4000 680 2000 0
3982
4377
4500
2005
2009
2011
7200
7200
7500
8400
8400
2515 2000
Kvoteimport EU
2013
2015
Import ordinær toll
2017
2018
2019
2020
Figur 53 Import av ost til Norge. Kilde: AgriAnalyse/Landbruks direktoratet/SSB
Utenlandsk tilverking
Norsk storfekjøtt
Importert storfekjøtt (HS:02.01 og 02)
Importdel av engros forbruket
Norsk sau / lammekjøtt
Importert lammekjøtt (HS:02.04)
Importdel av engros forbruket
2001
85 373
4 956
2002
83 427
5 156
5%
23 974
738
3%
6%
23 789
872
2003
82 712
4%
7 853
9%
23 907
796
2004
3%
84 050
7 243
8%
25 524
757
3%
2005
86 960
5 364
6%
25 398
640
2%
2006
87 235
4 938
5%
24 610
451
2%
2007
84 244
9 432
10 %
22 929
2 725
11 %
2008
86 097
10 695
11 %
23 638
4 575
16 %
2009
83 098
7 451
8%
23 926
1 300
5%
2010
81 873
5 354
6%
24 435
1 265
5%
2011
81 638
10 326
11 %
23 382
1 543
6%
2012
77 982
17 656
18 %
22 777
2 694
11 %
2013
83 651
13 921
14 %
23 555
3 220
12 %
2014
78 732
11 528
13 %
24 151
2 393
9%
2015
79 672
22 359
22 %
25 555
1 604
6%
2016
81 676
21 500
21 %
25 987
874
3%
2017
85 198
16 220
16 %
27 442
351
1%
2018
89 395
10 445
10 %
26 970
699
3%
2019
87 008
10 334
11 %
24 282
481
2%
85 100*
16 182
16 %
24 483*
289
1%
År
2020*
Tabell 15 Norsk produksjon, import og importandel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt. *Viser foreløpig tal slakteristatestikk fra Animalia. Kilde: AgriAnalyse/Landbruksdirektoratet/SSB og BFJ resultatkontrollen
Landbruksbarometeret 2021 41
Landbruk i samfunnet
Land
Importverdi i kr
Land
Eksportverdi i kr
Sverige
7 572 420 713
Sverige
2 211 961 224
Danmark
7 235 308 197
Danmark
1 977 982 728
Nederland
6 377 924 072
USA
1 370 329 217
Tyskland
5 315 024 056
Storbritannia
1 058 822 842
Brasil
5 138 128 269
Tyskland
845 923 684
Frankrike
4 409 598 097
Russland
825 628 537
Spania
4 312 155 472
Japan
617 809 526
Italia
4 240 816 827
Nederland
390 212 310
Storbritannia
3 841 536 903
Færøyene
364 973 111
Russland
3 259 236 199
Tyrkia
Øvrige land
30 906 864 486
Sum
82 609 013 291
Del av total importverdi 10 største
355 936 921
Øvrige land
3 400 557 198
Sum
63 %
13 420 137 298
Del av total eksportverdi 10 største
75 %
Tabell 16 Norges 10 største handelspartnere etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 2018. Kilde: AgriAnalyse, SSB og Landbruksdirektoratet
18 17 16 15 14
Milliarder kr
13 12 11 10 9 8 7 6 5
Figur 54 Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i protokoll 3. Kilde: AgriAnalyse, SSB og Landbruksdirektoratet
4 3 2 1 0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 RÅK-import frå EU
Handlebeløp (mill kr) Antall dagsturer er (1 000)
Eksport til EU
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
10 525
11 476
11 594
13 305
13 869
14 109
13 832
15092
15 707
16 041
1 968
6 323
7 069
6 349
7 605
8 149
7 527
7 703
8630
8 410
9 554
1 458
Tabell 17 Grensehandelen. Antall dagsturer og handlebeløp. Kilde: SSB
42 Landbruksbarometeret 2021
Landbruk i samfunnet
4.7 Klima Utslipp av klimagasser fra jordbruk i 2019 Millioner tonn CO2-ekvivalenter
Norges totale klimagassutslipp
Figur 55 Utslipp av klimagasser fra jordbruket i 2019. Kilde: SSB og Miljødirektoratet
Landbruksbarometeret 2021 43
Landbruk i samfunnet
4.8 Matsvinn FNs rapport matsvinn
Kg per innbygger per år
Danmark
81
Sverige
81
Norge
79
Estland
78
Storbritannia
77
Færøyene
76
Island
76
Isle of Man
76
Latvia
76
Litauen
76
Finland
65
Irland
55
Tabell 18 Tabellen viser matsvinn i noen land målt i kilo per innbygger per år. FN rapport om matsvinn. Kilde: https://news.un.org/en/ story/2021/03/1086402
44 Landbruksbarometeret 2021
Hva mener bonden
DEL 5
NORDMENNS SPISEVANER OG HELSE
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2021 45
Nordmenns spisevaner og helse
5.1 Forbruk i Norge Matvareindeksen viser at matvare prisene har økt i pris siden 2015. Prisen på kjøtt har økt minst, mens prisen på fisk og sjømat har økt mest.
Andelen av inntekt brukt på mat avtar med økende velstand i et land. Norge ligger på 12 prosent av total inntekt brukt på mat og drikke, mens Albania ligger på 38 prosent.
2015
2020
Brød og kornprodukter
100
108,4
8,4 %
Kjøtt
100
104,7
4,7 %
Fisk og sjømat
100
124,7
24,7 %
Melk, ost og egg
100
108,5
8,5 %
Oljer og fett
100
126,7
26,7 %
Frukt
100
116,2
16,2 %
Grønnsaker
100
112,2
12,2 %
Sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer
100
106,0
6,0 %
Andre matvarer
100
109,5
9,5 %
Tabell 19 Matvareindeksen, etter varegruppe. Konsumprisindeks (2015=100). (SSB)
8
United Kingdom Ireland Luxembourg Austria Germany Netherlands Cyprus Finland Norway Denmark Iceland Spain Malta Sweden Belgium European Union - 27 countries (from 2020) France Slovenia Italy Greece Czechia Portugal Poland Hungary Slovakia Latvia Croatia Bulgaria Estonia Lithuania Turkey Romania Serbia Montenegro Bosnia and Herzegovina
9 9 10 11 11 11 11 11 12 12 13 13 13 13 13 13 14 14 15 16 16 16 17 17 18 18 18 19 20 22 23 24 25 29
0
5
10
15
Figur 56 Andelen av inntekten brukt på mat for noen land i 2019. Kilde: Eurostat
46 Landbruksbarometeret 2021
Endring
20
25
30
35
Nordmenns spisevaner og helse
5.2 Forbruksmønster og kjøpekraft Norgesgruppen fortsetter å ta markedsandeler og er fortsatt den største markedsaktør i dagligvare handelen, med neste 50 prosent markedsandel. Dagligvaremarkedet i Norge kan karakteriseres som et oligopolistisk marked, med kun ett par store aktører.
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
2006
2008
2010
2012
2013
Norgesgruppen
2014 Coop
2015
2016
Rema 1000
2017
2018
2019
2020
Bunnpris
Figur 57 Utviklingen i dagligvarekjedenes markedsandel. Kilde: Pressemelding AC Nielsen 2021
Selvforsyningsgraden for matvarer varierer fra produkter hvor andelen norsk produksjon er tilnærmet 100 prosent, til produkter hvor egenproduksjonen er tilnærmet null. Tallene i figurene er basert på 2015-tall som er foreløpige. Tallene er oppgitt i energi, og ikke i mengde. Det er heller ikke tatt hensyn til importandelen i fôret til fisk, og dyr.
Korn, ris (som mel) Poteter Sukker, honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk
2116
Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total 0
50 Selvforsyning
100
150
TILLEGG Eksport
Figur 58 Selvforsyningsgrad og dekningsgrad i 2019. kilde: Helsedirektoratet 2020
Landbruksbarometeret 2021 47
Nordmenns spisevaner og helse
5.3 Situasjonen på korn 1600000
1400000
1200000
Tonn
1000000
800000
600000
400000
200000
0
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Importerte råvarer
Figur 59 Forbruk av norsk korn og importert mat- og fôrråvarer. Kilde: Norske Felleskjøp
48 Landbruksbarometeret 2021
2010
2011
2012
2013
Norsk korn
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Nordmenns spisevaner og helse
1600000000
1400000000
1200000000
100000000
80000000
60000000
40000000
20000000
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Deiger, kakmiks o.l.
2009
2010
2011
2012
Ukokt pasta
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Brød, kjeks, knekkebrød
Figur 60 Import av brød og bakevarer i tonn, omregnet til kornekvivalenter, 2000 – 2018. Kilde: Egne beregninger basert på Landbruksdirektoratet/SSB/AgriAnalyse
Estimat på korninnhold i importert pasta, brød og bakervarer. 9 tollinjer fra kapittel 19.01, 19.02.1900 (ukokt pasta) og hele kapittel 19.05. Melinnhold i 19.05 estimert til 60 %, andre varer til 50 %. Utmalingsgrad 72 %.
Landbruksbarometeret 2021 49
Nordmenns spisevaner og helse
Verdikjeden for mat i samfunnet
Jordbruk Årsverk: 42 900 (2020) Omsetning (mill. kr): 48 550 (2020)
Næringsmiddelindustri Sysselsatte: 42 369 (2018) Omsetning (mill. kr): 165 662 (2018)
Engros Årsverk: 20 749 (2018) Omsetning (mill. kr): 379 440 (2018)
Dagligvarehandel Sysselsatte: 89 873 (2018) Omsetning (mill.kr): 231 336 (2018)
Omsetning og sysselsetting i verdikjeden for mat. Kilde: SSB
50 Landbruksbarometeret 2021
Hva mener bonden
Foto: Felleskjøpet
Landbruksbarometeret 2021 51
Grunnlaget for verdikjeden for mat er bøndene.
Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med
1121 respondenter viser stemningen blant gårdbrukerne.
Kort sagt viser barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i lite grad at yrket har noen særlig anseelse.
Det var likevel 2 av 3 som er enige i at covid-19 krisen har ført til at flere enn før er positive til norsk landbruk.
Egg- og fjørfeprodusentene opplever at de har en veldig bra eller ganske bra fortjeneste. Frukt-, grønt- og potetprodusentene kommer like bak.
Andelen som opplever at fortjenesten er bra har gått ned de siste årene, og de to siste årene aller mest blant kumelk
produsentene. Det er gras, skog, sau- og storfeprodusentene som i størst grad oppfatter lønnsomheten som dårlig.
De fleste ønsker i liten grad liberalisering av eiendoms reguleringene eller produksjonsbegrensningene i landbruket.
Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk
fastlandsindustri, målt i sysselsetting og omsetning. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrisektor. Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i
produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen industri blir denne sektoren stadig viktigere.
Det er avgjørende at man greier å snu arealnedgang og
fallende selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får en best mulig utnytting av norske ressurser.
Vi bruker kunnskap og skaper resultater! www.agrianalyse.no www.landbruksbarometeret.no
Foto: Landkreditt Trykk: BK.no, Sandefjord
