I ØKONOMIEN
LEDERSKIFTE: GURI KNOTTEN BLIR NY DIREKTØR I NIT
BYGÅRDSLIV: VARIERT NÆRINGSLIV UNDER SAMME TAK
KONTAKT OSS
Jeg er klar til å svare på spørsmål om etter- og videreutdanning og hvilke muligheter du har igjennom Handelshøyskolen BI.
MORTEN SOLHEIM
Telefon: 932 58 880
E-post: morten.solheim@bi.no
bi.no/trondheimvidere
Føler du at det du lærte på skolen ikke holder lenger? Er du ute etter en faglig oppgradering eller ønsker å fullføre en grad? Eller vil du kanskje lære mer om noe du brenner for?
I våre moderne lokaler, sentralt plassert på Brattørkaia, møter du engasjerte forelesere og et aktivt studentmiljø. Vi har foredragsholdere som holder høyt faglig nivå og som har god erfaring fra næringslivet, alle våre kurs kan kombineres med jobb.
Ifølge våre studentundersøkelse velger BI-studenter videreutdanning for å få et karriereløft, personlig utvikling eller for å øke egen kompetanse. Gevinst er oppdatert kompetanse, et større nettverk for deg personlig og nye karriere muligheter.
Prosjekt og team – Oppstart 30.09
Ledelse i teori og praksis – Oppstart 01.10
Markedsføring og strategi – Oppstart 26.09
Styrekompetanse – Oppstart 03.10
Verdiskapende prosjektledelse – Oppstart 30.09
Prosjektlederskap, prosjektteam og smidighet – Oppstart 07.10
Med forbehold om datoendringer.
Endringsledelse– Oppstart 16.09
Økonomi for beslutningstakere– Oppstart 09.10
Anvendt økonomi for ledere i bedrift og marked globalt– Oppstart 18.09
Med forbehold om datoendringer.
Uttalelse fra student som har tatt Økonomi for beslutningstakere
«Jeg likte godt hvordan teorien ble knyttet opp til eksempler som er overførbare til det daglige arbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å fremheve de fantastiske foreleserne som med engasjement og faglig tyngde gjorde kurset interessant!».
Christoffer Balchen
HELP Forsikring
Uttalelse fra student som har tatt Anvendt økonomi
«Kurset har gjort meg tryggere i mine avgørelser knyttet til lønnsomhetsvurderinger, og er lagt opp slik at jeg kan videreføre det til min arbeidshverdag. Ekstra spennende var det å få innsikt om miljøvennlige investeringer, som har gitt meg et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige prosjekter».
Julie Osland
Prosjektleder hos Adaptic Technology
Uttalelse fra student som har tatt Endringsledelse
«Jeg har arbeidet som leder i flere år og ønsket å styrke min fagkompetanse. Jeg valgte Endingsledelse da det er et høyaktuelt program. På samme tid som programmet startet sto jeg overfor en stor ending i jobben min og kompetansen jeg tilegnet meg ble avgjørende i denne perioden».
Jorunn Håvardsholm
Markedsføring og Kommunikasjonssjef, Reach Subsea
www.bi.no/kampanje/executive/muligheter/
Forsidefoto:
Tlf:
Hva slags forsikringer og pensjonsordning bedriften velger, kan gi store utslag for både bedriften og dens ansatte. Vi skreddersyr løsninger som passer din bedrift. Vi er lokale og personlige.
I fjor kjøpte vi forsikring og pensjon på vegne av kunder for 10 milliarder. Det gir innkjøpskraft. Skal vi forhandle for deg også?
I Trondheimsregionen er vi 22 rådgivere som dekker hele Midt-Norge med betydelig erfaring og kompetanse, på tvers av bransjer.
Vi hjelper din bedrift med alle typer forsikringer og megler frem gunstige vilkår for bedriften og de ansatte.
I tillegg til forsikring og pensjon, megler vi også: Internasjonal forsikring
Garanti/kredittforsikring
Marine/aviation
Offentlig sektor
Vi pleier å anbefale alle våre medlemmer å bruke en forsikringsmegler, for da vet vi at alt blir ivaretatt på beste måte.
Berit Rian ADM.DIR. NITR
Guri Knotten blir ny administrerende direktør for NiT 1. oktober. Berit Rian takker for seg som en markant leder for foreningen gjennom 16 år.
Guri
Knotten (49) er ansatt som administrerende direktør for Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Hun kommer fra stillingen som direktør for nordiske grener og skiskyting i det sveitsiske skiforbundet, Swiss-ski, og tiltrer i stillingen 1. oktober. Som administrerende direktør i NiT rapporterer hun til foreningens styre.
- Guri er en erfaren leder med betydelig fartstid fra større medlemsorganisasjoner. Hun er svært samfunnsengasjert, og har gjennom blant annet arbeidet med å lede prosessen med å få VM på ski til Trondheim opparbeidet seg mye kunnskap om både offentlige og privat sektor lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier styreleder i NiT Trond Mellingsæter.
Guri Knotten har utdanning innen ledelse og økonomi fra NTNU. Hun har i to perioder vært ansatt som leder i det sveitsiske skiforbundet, først fra 2010 til 2014 som sportssjef og fra 2022 som direktør for nordiske grener og skiskyting. Fra 2014 til 2022 jobbet hun som rådgiver og ledet blant annet arbeidet med Trondheims søknad om VM på ski. Hun har hatt en rekke styreverv og har bred erfaring fra næringsliv, såvel som fra organisasjonsarbeid.
- Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben med å lede NiT i en spennende tid for byen og regionen. Dette er en enestående mulighet til å få bidra til å skape best mulig rammebetingelser for næringslivet og å skape samfunnsutvikling. Det brenner jeg for! sier Guri Knotten.
- Berit Rian har sammen med organisasjonen gjort en svært god jobb og sørget for at NiT er en sentral aktør med sterk påvirkningskraft. Denne posisjonen skal vi nå ta vare på og videreutvikle sammen med medlemsbedriftene. Jeg ser frem til å lede en moderne og fremtidsret-
tet organisasjon som skal gjøre sitt ytterste for å bidra til godt samarbeid, vekst og utvikling i Trondheimsregionen.
Den nye NiT-sjefen er opprinnelig fra Meråker. Hun er glad i friluftsliv både sommer og vinter og er gjerne på tur sammen med Arthur – en sjarmerende, sprek og trofast portugisisk vannhund.
Guri Knotten overtar som administrerende direktør i Næringsforeningen 1. oktober. Inntil da fortsetter Berit Rian som normalt som leder i NiT, og hun står også til disposisjon for Knotten ut året. Foto: Haakon Ø. B. Wuttudal
...eller bare vise at du setter pris på dine medarbeidere og samarbeidspartnere? Gi dem friheten til å velge gaven selv med Midtbykortet.
Les mer og bestill på midtbyen.no/midtbykortet
NAVIGERER I ET FARVANN AV RETNINGSLINJER OG REGULERINGER. - Det er heldigvis ikke bare slik at verden brenner og at den skal reddes av rapportering, beroliger Rune Kenneth S. Lædre, regionleder og nestoren i gjengen med 25 års fartstid i selskapet. I forgrunnen sitter advokatfullmektig Tora Birgithe Seljelid.
- Vi ser mange positive tegn i økonomien nå, og er optimistiske til utsiktene for 2025 og fremover.
TEKST: Kenneth Stoltz
FOTO: Kristoffer Wittrup
Det sier Rune Kenneth S. Lædre, partner i PwC, som møter Midtpunkt til en prat sammen med et knippe blide kollegaer nede på Brattørkaia. 1. januar ble PwC en av Næringsforeningens 12 hovedsamarbeidspartnere, dermed gir vel første spørsmål seg selv:
- Hvorfor ønsket dere å inngå partnerskap med NiT?
- Vi hadde en grundig prosess med
Næringsforeningen utover høsten i fjor, og opplever at vi deler mange felles verdier og mål. PwC skal spille en viktig rolle i omstillingen som samfunnet står overfor, og vi mener at store utfordringer ikke kan løses med fortidens tanker. Det krever mye bredere fagområder og miljøer som kan jobbe sammen, forteller Lædre.
- I så måte er NiT gull verd for oss, for vi når ut til mange flere enn vi normalt
ser innen eget nettverk og eksisterende kundemasse, føyer han til.
INNHOLDSRIK VERKTØYKASSE Kollega Henrik Granbo, revisjonspartner i avdelingen Revisjon Nord, og «fostret opp i PwC-systemet gjennom 15 år», som han uttrykker det med et stort smil, synes at partnerskapet med NiT er en fantastisk match.
ØNSKER MER EFFEKTIV LEDELSE.
– Topplederen bør i større grad lede fra baksetet, mens ekspertgruppene får ta mer styring, mener Henrik Granbo, partner innen revisjon.
- Rollen vi nå får sammen med dere, er veldig verdifull, for den gir oss flere muligheter til å dele hva vi kan, selv om vi ikke nødvendigvis skal rekruttere nye kunder.
Vi har en felles interesse i å dele verktøy som kan hjelpe næringslivet og samfunnet med å ta de riktige valgene fremover, påpeker duoen til Midtpunkt, og trekker frem de omfattende retningslinjer og regelverk som kommer på løpende bånd fra EU.
- Ta EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) som et aktuelt eksempel. Noe av tanken fra EU er at rapporteringen skal være en driver for utviklingen av næringslivet i bærekraftig retning. Men hva betyr det egentlig, og hvilke konsekvenser får det for din bedrift – i dag eller om to år? Hvilke omstillinger kreves, og kanskje like viktig: hvordan skal de gjennomføres? Bærekraft kan sjelden håndteres bare på «stabsnivå»
– omstilling må gjerne håndteres ned i linja, sier Granbo, som bruker mye av arbeidsdagen på å bistå kunder med finansiell revisjon, risikovurdering og internkontroll.
Nye retningslinjer og direktiver starter gjerne med å innføres i de større bedriftene og institusjonene, som for eksempel innen banksektoren. Dette er ofte omfattende og teknisk, men spennende også, ut fra rådgiverens perspektiv.
- Vi ser gjerne hva som trengs, og bistår med kompetanseløft ute hos kundene. Det er heldigvis ikke bare slik at verden brenner og at den skal reddes av rapportering, beroliger Lædre.
- Men du trenger ikke være truffet av en regulering for å ønske å gjøre en endring, legger han muntert til.
BUSINESS AS USUAL?
Hvert år siden 1997 har PwC laget en
spørreundersøkelse rettet mot topplederne i store internasjonale selskaper. Årets utgave av PwC Global CEO Survey ble besvart av 4.700 ledere fra 105 land. Den avslører blant annet at nesten to tredeler av næringslivstoppene tror at selskapene kan fortsette som i dag og være i business om 10 år.
- Da lurer jeg på om disse egentlig forstår hva som skjer, sier Granbo.
Selv er han av den klare oppfatning at jo større kompleksitet, jo mer bør topplederen lede fra baksetet, mens ekspertgruppene får ta mer styring.
- 43 prosent av topplederne oppgir at for mye tid går med til ineffektive, «unyttige» oppgaver. Mange opplever usikkerhet med hensyn til omstillingene som kommer hurtig nå, og vi ser en tendens til at stadig flere beslutninger dyttes oppover, der de egentlig burde tas på lavere nivå. Økt kompleksitet i nærings-
livet krever en annen ledelse enn den typiske eksperten som leder. Utvikling og effektivitet i ledergruppene og også nedover i organisasjonen blir mye viktigere, og uten godt fungerende team så skaper det et betydelig potensial for ineffektivitet, utdyper Lædre.
Advokatfullmektig Tora Birgithe Seljelid nikker, og slår et slag for eksperten som gjør andre bedre.
Hun er glad i kunder som er fremoverlente og tør slippe til eksperten. Dette gjelder for eksterne konsulenter som PwC, men kundene må gjerne tørre å stole mer på interne spesialister også, antyder Seljelid.
Hun sier at tydeligere prioriteringer gir mer ut av ressursene, og peker på tidsbruk og bruk av kunstig intelligens som et aktuelt eksempel. Her kan mange finne en stor kilde til effektivisering. Samtidig som KI representerer et enormt potensial, har imidlertid teknologien også risiko for sikkerhetsbrister om den ikke brukes riktig, og med kunnskap og klokhet.
- Formålet vårt er å bygge tillit i samfunnet og løse viktige problemer. På Brattørkaia er vi del av et globalt PwC-fellesskap med bredde, tverrfaglighet og dyp spisskompetanse. Vi jobber ofte med større kunder som trenger hjelp der vi kan stille med mer enn én person, gjerne et team, for å gå inn i de mer sammensatte problemstillingene, sier Seljelid.
Teamet der nede ved havnefronten har vokst kraftig de siste årene, og teller nokså nøyaktig 150 hoder. Det er markedskoordinator Kirsti Relling svært godt fornøyd med.
- Det har kommet til mange nye kolleger siden jeg begynte i PwC for seks år siden. Det knyttes høye forventninger til oss som jobber i selskapet, og her får man utvikle både kompetanse og lederegenskaper. Å oppleve at vi er attraktive arbeidsgivere, både for unge og erfarne, bygger dessuten stolthet internt, fastslår Relling.
- Større stab betyr at dere har tro på fremtiden?
- Vi synes vi ser et positivt taktskifte, og er optimistiske i troen på 2025, bekrefter Lædre.
Én temperaturmåler er transaksjoner, eller sonderinger om å kjøpe virksomheter. På det området har det vært rolig en stund, men PwC-kvartetten ser noe mer aktivitet lokalt nå. Kjøperne har kommet ned fra gjerdet, og vi ser også at det i Norge nå børstes støv av børsnoteringsplaner. Det er særlig modne bedrifter med demonstrert teknologi og lav risiko rundt prising som er mest attraktive på transaksjonsmarkedet.
- Løfter vi blikket fra det lokale og over på krisene vi står oppe i globalt, kommer nok de til å bli løst, men vi vil utvil-
somt møte nye utfordringer som må håndteres. Hvordan vi bruker energi som samfunn og i bedriftene må vi finne løsninger på. Nasjonene kommer til å bli mer proteksjonistiske, og forsvarsindustrien kommer nok – dessverre, må vi nesten si – til å ha gode tider fremover, oppsummerer Rune Kenneth S. Lædre.
BÆRER FRUKTER
- Vi er stolte over å få med PwC på laget som ny hovedsamarbeidspartner i Næringsforeningen. Det betyr mye for
- Du trenger ikke være truffet av en regulering for å ønske å gjøre en endring.
Rune Kenneth S. Lædre, Partner PwC
fellesskapet vårt å ha solide partnere som bidrar til å utvikle det faglige tilbudet som kommer flest mulig av våre 1.950 medlemsbedrifter til gode, understreker Berit Rian.
Hun mener at samarbeidet allerede har begynt å bære frukter.
- Så absolutt. PwC gjør Trondheim til en enda mer attraktiv by for lovende talenter og kompetente personer i næringslivet gjennom både fagråd og nettverket Ung Arena, og ikke minst Trondheim Opportunity. Når det gjelder
et av NiTs strategiske satsingsområder, grønn omstilling, jobber jo PwC med å utvikle morgendagens bærekraftige løsninger. Vi har begynt å se på hvordan vi sammen kan øke bevisstheten og kompetansen rundt bærekraftsarbeid i regionens næringsliv. Jeg kan også nevne Fremtidskonferansen som NiT og PwC arrangerer på Thon Hotel Prinsen 17. oktober. Her skal vi dykke ned i hva som blir de viktigste utfordringene og mulighetene for næringslivet litt fremover i tid, avslutter Rian.
• Ett av verdens største konsulentnettverk
• Bistår primært B2B med rådgivning, revisjon, økonomi og juridiske tjenester
• 364.000 ansatte i 151 land
• 2.600 ansatte i Norge fordelt på 27 avdelinger over hele land
• I Trondheim sitter rundt 150 ansatte fra en rekke fagområder
• PwC-konsulentene jobber ofte på tvers av lokasjoner og fag
Gjennom prosjektet Raskt i jobb skal flyktninger som kommer til Trondheim slippe å gå arbeidsløse over lengre tid. Offentlig sektor og privat næringsliv går sammen om nytt tiltak for å få flere i lønnet arbeid.
TEKST: Kristin Bjørge Hovde
Iårskal Trondheim kommune bosette 845 flyktninger, og disse må få muligheten til lønnet arbeid. Tiltaket Raskt i jobb skal sikre fortgang i denne prosessen, og er et samarbeid mellom kommunen, NAV, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NHO og LO. Merethe Storødegård leder prosjektet som inngår som en del av det opprinnelige introduksjonsprogrammet.
– Etter tre måneder med kursing i norsk språk og kultur, er målet at opplæringen kombineres med arbeid, sier Storødegård.
Raskt i jobb skal fungere som et bindeledd mellom det offentlige og det private for å sikre flere tilgjengelige arbeidsplasser.
– Selv om ikke alle flyktningene kan norsk enda, er det viktig at bedriftene møter dem. Jeg ser nemlig at det finnes mange gode kandidater, forteller Storødegård.
Ordningen skal være betryggende for bedriftene. Det offentlige stiller derfor med en verktøykasse som skal senke risikoen for arbeidsgiverne.
– Målet er at bedriftene ønsker å være med, for behovet for arbeidskraft er jo der.
De trenger arbeidstakere, og flyktningene trenger jobb, sier Storødegård.
I tiden fremover skal det arrangeres bransjetreff. Kandidatene har da fått opplæring i å presentere seg for bedriftene.
– I lengden ønsker vi at dette ikke bare skal være et prosjekt, men en rekrutteringsmetode som næringslivet fortsetter å bruke. Vi håper derfor å se mange bedrifter på treffene fremover, sier Storødegård.
Roar Hildonen, eier av restauranten To Rom og Kjøkken, skal være ambassadør for bransjetreffet med servicebransjen. Han er klar på betydningen av å tilby flyktningene arbeidsplasser tidlig.
– Det gir deg tilhørighet og en følelse av at du bidrar til at samfunnet går rundt, og derfor er det viktig at man ikke går for lenge uten jobb. Det er nok mange arbeidsledige som kan begynne å tvile på egne evner om de må vente lenge.
Derfor mener han at prosjektet har potensial for å utgjøre en forskjell for folk.
– Selv om det så klart er viktig med formell opplæring om norsk kultur og språk, er det ingenting som gjør at man lærer fortere enn at man får testet det i praksis, sier Hildonen.
STØTTER RASKT I ARBEID.
Restauranteier Roar Hildonen er ambassadør for bransjetreffet med servicenæringen 29. april.
Foto: Trondheim kommune
SUKSESSHISTORIE.
Syriske Mostafa Sharifi setter stor pris på muligheten han har fått som kokkelærling ved To Rom og Kjøkken.
Foto: Kristin Bjørge Hovde
KOMMUNEN ER MED. Ordfører Kent Ranum håper prosjektet Raskt i arbeid blir en suksess for både flyktningene, arbeidsgiverne og samfunnet. Foto: Trondheim kommune
Den kjente restauratøren mener at det er givende for ham å ansette folk han har tro på, om de så er faglærte eller ikke.
– Det vil alltid være en risiko å ansette noen som ikke er kvalifiserte enda, men det er viktig å satse på folk likevel. Også er det innmari flott å se dem blomstre i arbeidet de gjør.
FRA OPPVASK TIL LUTEFISK
En slik suksesshistorie som Hildonen forteller om, finner vi på kjøkkenet i hans egen restaurant. Syriske Mostafa Sharifi er kokkelærling ved To Rom og Kjøkken, og kom til Norge som flyktning for sju år siden.
– Jeg ville egentlig bli elektriker, men så gikk det ikke helt min vei. Heldigvis så snublet jeg over drømmejobben da jeg kom hit, forteller Sharifi og ler.
Da det var litt dødtid på jobben, fikk han nemlig tilbud om å hjelpe til med maten. Dette ga ham blod på tann for å lære mer om kokkeyrket.
– Jeg skyndet meg alt jeg kunne slik at oppvasken ble ferdig, for da fikk jeg mer tid på kjøkkenet, sier Sharifi.
Han trekker fram den raske responsen på arbeidet som noe av det han liker best med yrket.
– Når du leverer en rett, får du med én gang vite om kunden liker den eller ikke. Du får resultatet sekundet du leverer maten, og det synes jeg er motiverende, forteller han.
Sharifi fortsatte derfor å veksle mellom oppvask og kjøkkenhjelp, og under julebordsesongen i 2022 fikk han sitt første oppdrag på kjøkkenet.
– Da fikk jeg ansvaret for lutefisken, noe som var veldig gøy. Da ble jeg også motivert for å ta fagbrev. Nå er jeg på mitt andre år som kokkelærling.
Fremtiden for Sharifi ser svært lys ut, ifølge Hildonen. Mye takket være høyt motivasjonsnivå og et iboende talent.
– Det er min spådom at han kommer til å gjøre det stort i dette yrket, og vi er veldig glade for å ha ham her hos oss, sier Hildonen.
Det har tydelig betydd mye for Sharifi at Hildonen og kollegaene har tatt imot ham med åpne armer.
– Kollegaene mine betyr utrolig mye for meg. Jeg vil benytte muligheten jeg har nå til å takke alle på To Rom og Kjøkken som har gitt meg denne muligheten, avslutter Sharifi.
NY REKRUTTERINGSMETODE. Prosjektleder Merethe Storødegård håper Raskt i jobb blir en varig måte å rekruttere kandidater på. Foto: Trondheim kommune
Arbeidslivet er i stadig raskere endring, og behovet for oppdatert lederkompetanse øker. Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, nye faglige nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.
Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre
På Næringsforeningens generalforsamling i mars takket styremedlemmene Tove Moe Dyrhaug og May Britt M. Bjørnevaag for seg etter henholdsvis seks og fire års innsats i NiT-styret.
Av Kenneth Stoltz
Trond Mellingsæter, styreleder
Lasse Berre, nestleder
Tove Nedreberg
Cecilie Gotaas Johnsen
Anders G. Øiaas
Marie Jacobsen Lauvås
Vegar Johansen
Edgar Skjervold
Rigmor Bråthen
Wenche Bakke
Som erstattere pekte generalforsamlingen på to nye kvinner, fra henholdsvis finans- og handelsnæringen.
Rigmor Bråthen (født i 1964) er regionbanksjef for bedriftsmarked Trøndelag og plassjef for Trondheim i DNB.
Rigmor har lang erfaring fra ulike lederjobber i bank og finans. Hun har også vært daglig leder for Midtbyen Management AS, og er p.t. styreleder for Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling. Hun er utdannet handelsøkonom fra Handelsakademiet (tilsvarende siviløkonom).
Wenche Bakke (født i 1971) er daglig leder og eier av Lille Martine AS som driver to frittstående butikker i Byhaven kjøpesenter i Trondheim (Lille Martine og Flyt). Hun driver også nettbutikken lillemartine.no. Lille Martine selger klær og sko til barn i alderen 0-10 år, og ungdomsbutikken Flyt fører klær fra 10-18 år.
Også valgkomiteen i Næringsforeningen
fikk et nytt tilskudd på generalforsamlingen. Jørgen Sagmo ble etter fire år i rollen erstattet av Kristoffer Wittrup (født i 1992), som er gründer og daglig leder i Fotograf Wittrup. Kristoffer er utdannet kommersiell fotograf fra Medieskolerne i Danmark. Han er dansk og har bodd i Trondheim siden 2015. Han startet sitt eget firma i 2019 hvor de nå er to ansatte. Kristoffer er aktivt medlem i fagrådet for NiTs nettverk Ung Arena.
Onsdag 24. april ble prisen Årets Døråpner delt ut i to kategorier i Trondheim Rådhus.
DØRÅPNERE FOR REGIONEN. F.v.: Prisvinner
Tone Frost Bathen (NTNU), ordfører og jurymedlem Kent Ranum, prisvinner Berit Rian (NiT), jurymedlem Kirsten Schultz (Trondheim Management og Visit Trondheim), og jurymedlem Liv Melleby (SpareBank 1 SMN).
Kongresser og arrangementsturisme bidrar til varige verdier og verdifull omdømmebygging av Trondheim og Trondheimsregionen. Utmerkelsen Årets Døråpner tildeles ildsjeler og enkeltpersoner som gjennom sitt unike engasjement for sitt fagmiljø og/eller arrangement, bidrar til å sette Trondheim på kartet, nasjonalt som internasjonalt.
En overrasket Berit Rian mottok prisen i kategorien Arrangement. Juryen skriver blant annet at Berit Rian er god til å løpe fram og hedre andre dyktige igangsettere og gjennomførere i regionen, og de påpeker
at hun selv har delt ut en rekke priser til andre gjennom 16 års innsats for regionens beste som NiT-direktør.
Tone Frost Bathen, professor i medisin ved NTNU – Fakultet for medisin og helsevitenskap, mottok prisen i kategorien Fagmiljø. Bathen har i en årrekke bidratt som døråpner inn mot sitt internasjonale nettverk, samt relevante medisinske miljø ved våre internasjonale universitet og universitetssykehus, og har gjennom dette arbeidet trukket både nasjonale og internasjonale konferanser til byen.
Mandag 22. april og tirsdag 23. april ble historiens første samling for landets næringsforeninger arrangert i Trondheim. Et interimsstyre fra Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim vedtok å etablere en nasjonal overbygging for næringsforeninger som får navnet Næringsforeningene i Norge.
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
- V i som jobber i de regionale og lokale næringsforeningene sitter tettest på næringslivet landet over. Vi har kartlagt at det er 171 næringsforeninger som til sammen representerer mer enn 30.000 bedrifter med om lag 750.000 ansatte landet over. Alle ble invitert til å samles i Trondheim 22. og 23. april, og over 70 av foreningene møtte opp til å dele erfaringer. Overbygningen som vi fire stifterne nå går i spissen for gjør næringsforeningene sterkere sammen, slik at vi kan gjøre en enda bedre jobb for næringsliv, medlemmer og samfunnet, forteller adm. direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.
Det er private foreninger/stiftelser/ aksjeselskap som definerer seg som næringsforeninger/næringsråd som kan inviteres som medlem i den nye foreningen. Næringsforeningene er partipo-
litisk uavhengige og kan ikke være majoritetseid av en kommune.
Initiativtakere er næringsforeningene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og disse fire utgjør et interimsstyre i oppstartsfasen, og vil legge frem forslag til endelig modell for Næringsforeningene i Norge i løpet av høsten 2024. De fire stifterne påtar seg sekretariatsfunksjonen – en oppgave som vil gå på rundgang.
NÆRINGSPOLITISKE
PRIORITERINGER
I første omgang vil Næringsforeningene i Norge arbeide med saker innen følgende områder (listen er ikke uttømmende):
• Samferdsel og NTP, nivå på totalramme og hovedformål, ikke prosjekt.
• Strømpriser, krafttilgang, effekttilgang og transmisjonsnett
• Skatter og avgifter
• Innleie av arbeidskraft
• Eksportpolitikk
• Kompetanse- og kunnskapsutvikling
• Aktuelle høringer og NOU-er
• Offentlig privat samarbeid
• Grønn omstilling
AMBISJONEN FOR SAMARBEIDET
• En nasjonal stemme når det trengs, med utgangspunkt i den enkelte næringsforenings standpunkt. Styre og arbeidsgruppe gis koordinerende mandat.
• Unngå rene lokaliseringsdebatter.
• Basere seg på enighet mellom foreningene.
• Når noen uttaler seg på vegne av fellesskapet skal det klareres med styret.
• Utarbeide felles bakgrunnsnotat, talepunkter og forslag på vegne av alle næringsforeningene.
• Koordinerte medieutspill.
• Gi mulighet for næringsforeninger å delta i åpne høringer på Stortinget.
- Vinmonopolet fikk over 200 søknader om etablering av utsalg i 2023. Bare tre steder i Norge fikk gjennomslag. Buvika i Skaun kommune var ett av dem.
TEKST: Jan-Are Hansen
DVINMONOPOLET ÅPNER I BUVIKA HØSTEN 2024.
Ordfører i Skaun, Gunn Iversen Stokke (Sp) og Kaare Hagerup, daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik er storfornøyde med etableringen.
et forteller Kaare Hagerup, daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik. Næringsforeningen har vært sentral i arbeidet rundt å få eget polutsalg til kommunen.
- Tiden var overmoden. Skaun har i mange år opplevd stor handelslekkasje til blant annet Orkland og Trondheim. Dette kommer til å bety enormt mye for Skaun som handelsområde, sier han til Midtpunkt.
Vinmonopolet i kommunen åpner etter planen dørene høsten 2024.
STERKT ØNSKE FRA NÆRINGSLIVET Hagerup beskriver prosessen rundt etableringen som god og rask.
- Vi i Næringsforeningen har samarbeidet effektivt og godt med administrasjonen og politikerne i Skaun, og bistått med informasjon og veiledning gjennom hele prosessen, forklarer han.
- Det var bred politisk enighet bak dette?
- Absolutt. Eget Vinmonopol i kommunen har også vært et sterkt ønske fra
næringslivet i Skaun i en årrekke, understreker han.
Skaun har nesten 300 millioner kroner i årlig detaljhandel, og rundt 12.000 passerende biler daglig på E39. Befolkningveksten de siste 10 årene er en av de høyeste i fylket – en vekst som er forventet å fortsette i årene framover.
- Kommunen har ikke sendt søknad tidligere?
- Nei. Vi fikk gjennomslag på det aller første forsøket, smiler næringslivsmannen fornøyd.
Det er Coop Midt-Norge som stiller med lokaler til det nye polet i Buvika.
- Det er god dialog med dem. De er en viktig brikke for at dette skal gå knirkefritt. De besitter bygningsmasse som lett kan tilpasses etter behov, legger han til.
Ordføreren i Skaun, Gunn Iversen Stokke (Sp), mener etableringen vil skape positive ringvirkninger for kommunen.
- Det er ingen tvil om at det lokale næringslivet kommer til å trekke store veksler på dette. Vi har dessverre betydelig lekkasje til andre handelsområder, sier Stokke, og legger til at hun har fått signaler fra flere nye aktører innen detaljhandel som vurderer tilstedeværelse i kommunen når Vinmonopolet inntar Buvika.
Det var i 2022 at et enstemmig kommunestyre vedtok å sende søknad til styret i Vinmonopolet.
- Kommunestyrevedtak i 2022 og åpning høsten 2024 – det har vært en rask prosess?
- Uten tvil, smiler ordføreren.
Signalene hun fikk på det første møtet var imidlertid ikke oppløftende.
- Fordi det var første gang vi søkte, sa Vinmonopolet at sjansene våre var små, sier Stokke til Midtpunkt.
Styret stilte i tillegg spørsmålstegn om hvorvidt det var behov en slik etablering i Skaun med tanke på nærheten til eksisterende polutsalg i nabokommunene, og om det var tilstrekkelig
kundegrunnlag.
- Vi hadde en jobb med å overbevise dem. Her har samarbeidet med Næringsforeningen vært svært viktig både med tanke på talldata, befolkningsutvikling og trafikk- og bærekraftsperspektiv, for å nevne noe.
- Børsa var også et lokaliseringsalternativ underveis?
- Ja. Det var imidlertid styret i Vinmonopolet som fattet den endelige beslutningen. For meg er uansett det viktigste at vi har fått på plass dette i Skaun på veldig kort tid, avslutter hun.
Jens Nordahl, kommunikasjonssjef i Vinmonopolet, ser fram til åpningen av ny filial i Buvika.
- Det er et spennende område i sterk og god vekst, og som i tillegg har stor gjennomgangstrafikk til og fra Trondheim. Vi har gjort grundige vurderinger rundt områdeutvikling og demografi og
funnet at vi, det lokale næringslivet og kommunepolitikerne har sammenfallende interesser, sier Nordahl til Midtpunkt.
Vinmonopolet i Buvika vil bli en såkalt kategori 3 butikk (fra en skala fra 1-6). Med andre ord en middels stor filial med om lag 1000 forskjellige produkter i hyllene.
- Hvorfor Buvika og ikke Børsa?
- Det er en helhetsvurdering fra vår side. Kommersielt potensial, trafikal tilgang, riktig bygningsmasse og kringliggende næringsaktører er viktige faktorer, legger han til.
Det forventede salgsvolumet er estimert til cirka 110 000 vareliter per år.
- Er det gjort noen omsetningskalkyler?
- Vi kommer til å føle på markedet i starten, men det første hele driftsåret antar vi vil ligge på rundt 20 millioner kroner i totalomsetning, sier Nordahl.
POPULÆR HANDELSAKTØR. Jens Nordahl, kommunikasjonssjef i Vinmonopolet, anslår en omsetning på rundt 20 millioner kroner årlig ved det nye utsalget i Skaun. Foto: Vinmonopolet
Det er bare noen uker siden stillaset ble tatt ned rundt Dronningens gate 9 i Trondheim, også kjent som Anker Andersen-gården. Fasaden har fått et verdig løft og den markante murgården lyser i dag opp krysset mot Nordre gate og vestover mot Kongens have i Stiftsgården.
TEKST: Haakon Ø. B. Wuttudal
FOTO: Kristoffer Wittrup
Eiendommen har vært bebygd i mange hundre år. På 1700-tallet tilhørte eiendommen kjøpmann Rasmus Caster og senere krambuhandler Nicolai Nissen, som kjøpte den i 1749.
Bybrannen i 1841 ødela den opprinnelige trestrukturen, men gården ble raskt gjenoppbygd. Syv år senere ble den solgt til malermester John Johnsen. Tregården ble i 1877 kjøpt av salmaker Anton Andersen. Det var Antons sønn, Ingvald Anker Andersen, som i 1908 rev den gamle tregården og fikk dagens bygård reist. I likhet med de mange andre bygårdene som kom i byggeboomsårene 1895 - 1915, ble også denne bygget i tråd med loven om murtvang i midtbyen. Bygget er tegnet av
den kjente Trondheims-arkitekten Aksel Guldahl, og strukturert i form av en hestesko med en romslig bakgård.
Eiendommen ble senere overtatt av advokat Anton Areskau, som arvet den etter sin far. Han og hustruen Aaslaug forble barnløse, og etter deres bortgang ble det gjennom testamentet opprettet Anton og Aaslaug Areskaus Stiftelse i 2006. Eiendommen ble overført til stiftelsen, og årlig avkastning og/eller deler av stiftelsens formue blir primært tilgodesett eldreomsorgen i Trondheim kommune.
Stiftelsens styre skal bestå av 3 medlemmer, hvor styrets leder skal være advokat tilhørende i Trondheim og oppnevnes av
sorenskriveren i Sør-Trøndelag tingrett. De to andre medlemmene skal være domprost i Nidaros Domkirke og Vår Frues menighet og leder av Nidaros Domkirke og Vår Frues menighetsråd. I dag består styret av Anders Dyrseth (styreleder), Kristin Moen Saxegaard og Siri WahlOlsen.
I tillegg til noen få leiligheter på toppen huser bygget i dag fem virksomheter: Gätzschmann, Aagaard, Nikita, Kaffebrenneriet og Adnor Advokat. Gjennom de neste sidene i bladet skal vi bli bedre kjent med næringslivet i det ærverdige praktbygget.
Inngangen til Adnor Advokat bærer preg av å ha mye Trondheimshistorie i seg. Rundt byens nest eldste heis stiger en solid steintrapp med dype spor etter utallige steg. Trinnene heller slakt ned mot deg som går. Kontrasten er stor til det som venter på innsiden av døren i andre etasje. Resepsjonen, skiltene, kaffemaskinen og trappen de ansatte bruker imellom de tre etasjene Adnor disponerer, blir brått mer moderne. Alt rundt er en god blanding av alle tiårene advokatfirmaet har hatt tilhold her.
Midtpunkt møter senioradvokat Tore Hallan, og advokat, partner og daglig leder, Kyrre R. Osmundsen.
- Adnor er i dag et allsidig advokatfirma med 18 medarbeidere fra flere generasjoner. Det er en viktig miljøfaktor innad i vårt firma at vi har god spredning
i alder da vi utfyller og utfordrer hverandre. Vårt firma har en bred faglig kompetanse og behandler saker innen de fleste rettsområder: strafferett, konkurs, entreprise, selskapsrett, eiendom og alt som går på personrett – som for eksempel arv og skifte, forteller Kyrre.
Tore forklarer at de fleste advokatfirmaer i Trøndelag normalt sett behandler de fleste typer saker.
- Skal man drive rene nisje-spesialiseringer innen dette faget må man nesten være i Oslo hvor kundegrunnlaget er større.
Selv om Adnor stiller bredt utad har advokatene internt spesialiseringer og jobber sammen i egne faggrupper.
Adnor har hatt flere forskjellige navn
og partnere opp gjennom årene, men selskapet kan skryte av å holde til på samme adresse siden oppstarten for 90 år siden.
Anton Areskau startet advokatfirma i 1934 i Dronningens gate 9.
Tore Hallan overtok i 1978, og jobbet noen år sammen med advokat Anton Areskau.
I flere år var navnet til advokatfirmaet satt sammen av partnernes etternavn, som Hallan, Ravlo, Holm & Palmer. Men når enda flere advokater ble med i firmaet var det på tide med en endring. I 2011 ble de til Adnor Advokat AS.
- Palmer kom med ideen til navnet etter et besøk i Oslo. Han syntes det var håpløst at selskap og private valgte å benytte advokatfirmaene i Oslo, og ville ha et navn som reflekterte at man burde se nordover. Dermed ble det Adnor – se til nord.
Tore og Kyrre er særs fornøyde med den sentrale beliggenheten i Midtbyen. De er ikke lenger avhengig av å måtte springe til posthuset flere ganger daglig, som før i tiden, men de trives i hjertet av byen. Lokalene er lett synlige for klienter, og med en slik lokasjon er det enkelt å møte samarbeidspartnere. At de er i nærheten av tinghuset er også praktisk.
Med tilhørighet i Hemne ble det naturlig for Tore Hallan å sette opp et avdelingskontor på Kyrksæterøra allerede på 70-tallet for å ivareta private og næringslivet der. Senere fulgte også et eget avdelingskontor for Hitra og Frøya.
- Det har vært veldig nyttig, for det er et aktivt næringsliv i de ytre strøkene i Trøndelag, men liten advokatdekning, forklarer Tore.
Kyrre forteller at de er glade for at de i år har inngått en omfattende samarbeidsavtale med Trøndelag Sparebank. Adnor kan nå tilby advokattjenester fra alle bankens lokasjoner fremover. Dette befester de eksisterende avdelingene, og i tillegg åpnes kontorer lokalt på Brekstad og i Åfjord.
SAMARBEIDSAVTALER
Av de mange viktige samarbeidsavtalene Adnor advokat har, er TOBB-avtalen den største. TOBB er Midt-Norges største boligbyggelag med 73.000 medlemmer. Gjennom avtalen har alle medlemmene tilgang til det de trenger av personlig rådgivning og juridiske tjenester til gunstige vilkår og rabatterte priser.
I 1991 etablerte Adnor og 14 andre advokatfirmaer, spredt over mesteparten av landet, sammenslutningen Eurojuris Norge. Her er Adnor midt-norsk representant for NHO-avtalen som gir alle medlemmer i NHO prioritering og rabatterte priser.
- I dag består Eurojuris Norge av hele 341 advokater. Hvis en klient skal ha en sak behandlet i forliksrådet i Arendal, så kan man be om bistand fra det Eurojuris-firmaet som er representert i dette området, slik at klientens kostnader blir redusert, forteller Kyrre.
Eurojuris Norge er igjen en del av Eurojuris International som består av 600 advokatfirma i 50 land.
- Da har vi også en kobling ut i verden dersom det skulle være behov for juridisk bistand i utlandet. Veien er kort via Eurojuris for å finne frem til den rette advokaten for klienten.
OVERRASKET AV FARGEVALG
Stiftelsen begynte oppussing av Dronningensgate 9 sommeren 2023. Dette var nødvendig da vannskader og forvitring hadde satt sitt preg på fasaden.
Vi var i starten litt overrasket over fargen, men vi synes den ble kjempefin! Den skiller seg litt ut i forhold til de andre byggene her. Det er byantikvaren som har sett på byggets historie og funnet frem til de tidligere originale fargene på bygget fra 1908. Da endte de opp med denne, avslutter Kyrre og Tore.
TORE HALLAN
Juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1974.
Egen advokatpraksis fra 1978. Tidligere partner i Adnor Advokat AS
• Generell forretningsjuridisk bistand med vekt på selskapsrett, kontraktsforhandlinger, rådgivning og tvisteløsning.
• Stor kompetanse i rettsforhold knyttet til fast eiendom, både bymessig og landbrukstilknyttet.
• Arbeider mye med arverett, derunder også generasjonsskifte i selskaper og for øvrig også generell privatjuridisk bistand.
KYRRE R. OSMUNDSEN
Juridisk embetseksamen, Cand jur, Universitetet i Oslo 1999
Master of Management, BI, 2004
Partner og daglig leder i Adnor
Advokat AS fra 1. januar 2015
Leder i Den Norske Advokatforening
– Trøndelag krets (2014-2020)
ARBEIDSOMRÅDER:
• Personskadeerstatning herunder blant annet bilansvar, yrkesskader og pasientskader.
• Generell ansvarsrett og forsikringsrett
• Arv og skifte
• Familie, barn og felleseieskifte
• Vergemål, bl.a. hjelpeverge, setteverge
• Kontraktsrett
• IT rett
• Arbeidsrett
• Konkurs
• Fast eiendom
Gätzschmann AS er i Trondheim et navn forbundet med kvalitet og håndverkstradisjon. Familiebedriften har etablert seg som en spesialforretning for eksklusivt yttertøy og tilbehør som hansker, luer og skjerf.
TRE GENERASJONER
Historien om Gätzschmann begynner med grunnleggeren Emil. Han ankom Trondheim fra Tyskland i 1907 for å utdanne seg, og arbeide som buntmakermester – en som arbeider med skinn og pels. Et blikk på trøndersk natur og et møte med en trondhjemspike gjorde at Emil var solgt. To år senere kom sønnen Knut til verden. Knut fulgte i sin fars fotspor, og i 1945 etablerte han Gätzschmann. Året etter ble far Emil med i bedriften og sammen skreddersydde de pelser på bestilling til kundene.
Siden 1972 har dagens Emil Gätzschmann (68) ønsket kunder velkommen inn i familiebutikken i Midtbyen seks dager i uken.
- Vi holder fremdeles på med pels, men som lammeskinn. Det er frittgående dyr primært til mat. Sekundært kommer vi inn med plagg.
Personlig håper Emil å kunne jobbe i mange år til. Han er født og oppvokst i denne bransjen og har en kjærlighet for faget.
- Det handler om å være så heldig å få jobbe med det du er glad i. Og så har vi så mange trivelige og spennende folk som kommer innom!
Ulikt mange i klesbransjen som må forholde seg til agenter, jobber Emil rett på produksjonsleddet.
- Vi kjenner de som produserer
for oss. Det er venner gjennom mange år. Du får et forhold til menneskene, ikke bare til produktene. Da blir det litt mer spesielt å drive.
Selv om det ville gjort godt med en lørdag fri i ny og ne, tror han ikke det blir mindre å gjøre som pensjonist. Han forteller at han har flere pensjonister som kunder, og ofte er det de som har dårligst med tid.
- Jeg ler når jeg går i byen og ser folk som fyker over et lyskryss på rødt. Da er det som oftest pensjonister, fordi de har det så travelt.
ET HJERTE FOR MIDTBYEN
Han har vært med på mange endringer i Midtbyen opp gjennom årene. Emil
HAR DET IKKE TRAVELT MED Å BLI TRAVEL PENSJONIST.
Emil Gätzschmann er full av arbeidsenergi og er trives veldig godt i Midtbyen.
håper og tror at han har klart å tilpasse seg de fleste endringene.
Han synes diskusjonene rundt Midtbyen har en tendens til å være vel negativt ladet. Han brenner for Midtbyen, og i hans øyne er det ingenting som kan måle seg med kvalitetene som Midtbyen kan tilby.
De siste årene har han sett en merkbar trend i hvordan vi reiser inn til byen. Selv kjørte han bil til jobb i alle år fram til for noen år siden.
- Nå går jeg eller tar buss. Hvis noen sa det til meg for 20 år siden så ville jeg ha ristet på hodet. Men det er slutt på matpakkekjøring alene i en stor bil.
Oppussingen av Anker Andersengården mener han var på høy tid, og resul-
tatet er han storfornøyd med.
- Gården begynte å bli ordentlig uggen. Nå kan jeg se folk som stopper opp og tar bilder av gården.
Han innrømmer at de var veldig skeptiske når stillaset kom opp i juni i fjor, og gruet for en ti måneder lang tilværelse skjult bak restaureringsarbeid.
- Vi hadde jo kunder som kom bort til døren og spurte «Kan vi få komme inn? Er det åpent?».
Stillaset til tross økte de omsetningen med 14 prosent i 2023.
SKRYTER AV REITAN
Gätzschmann har merket en markant forskjell etter at Britannia Hotel ble gjenåpnet. Slik han erindrer det, var hele
Dronningens gate mørk og trist under restaureringstiden av Britannia. Emil ønsker å fremheve det Odd Reitan har gjort, og gjør for gaten.
- Dronningens gate har blitt en helt ny verden. I fremtiden med oppussing av Røvik-gårdene, Posten Moderne og Nye Hjorten kommer dette til å bli byens paradegate. Jeg skulle gjerne vært 20 år yngre!
Aagaard ble grunnlagt i 1876 da Aage Martin Aagaard ble ferdig utdannet salmaker-mester. Nesten 150 år senere er 5. generasjon Aagaard godt i gang, med de tre søstrene Tine, Julie og Ida i spissen.
TEKST OG FOTO: Haakon Ø. B. Wuttudal
Iover 100 år lå salmakerverkstedet, og senere forretningen, i Prinsens gate. I 1989 flyttet virksomheten til den karakteristiske hjørnegården der Nordre gate og Dronningens gate møtes, og har siden vært spesialisert på business- og reiseutstyr.
- Vi er tre unge søstre med masse energi som vil videreutvikle, sier Julie Aagaard når Midtpunkt kommer på besøk.
Mens hun viser oss rundt i butikken en solfylt aprildag, forklarer Julie at bedrifter som Aagaard kanskje består i en generasjon eller to, mens alt over tre generasjoner er bemerkelsesverdig. Derfor er det ikke rart at stolthetsfølelsen stikker dypt når hun forteller om familiebedriften som snart runder halvannet århundre.
NISJEBUTIKK OG FAGHANDELFamilien har siden 1986 hatt flere butikker, og i 2000 opprettet mor Eva og far Martin livsstilskonseptet B A G med butikk i Byhaven. I 2017 tok de familienavnet tilbake ved butikken i Dronningens gate 9. I motsetning til de andre B A G-butikkene selger ikke Aagaard tekstiler, smykker og sko. Selv om de også er store på hansker og votter, er Aagaard primært spesialisert på business- og reiseutstyr. De er blant annet eneste forhandler av merket Longchamp i Norge.
- Hit kommer de som vil ha god hjelp med valg av reiseutstyr, og de som for eksempel er på utkikk etter en jobbveske de har tenkt å ha i mange år framover.
Aagaard bidrar til å bevare nisjebutikkene i midtbyen, og Julie beskriver belig-
genheten som en flott bygård med hyggelige naboer.
KVALITET I FOKUS
I tillegg til hardt arbeid mener Julie Aagaard at det er viktig å være tro til konseptet sitt for å lykkes. Hun ser lyst på framtiden for Aagaard siden folk aldri stopper å reise, samtidig med at fokus på bærekraft bare blir større og større.
- Vi er opptatt av gode kundeopplevelser og kvalitet i alle ledd, og har siden 1989 vært bærekraftig. Alt vi omsetter er veldig varige ting – vi selger jo kofferter som kunden har i 15 år, og har dessuten eget verksted på Lade som blant annet reparerer kofferter. Kall det gjerne dårlig business, men vi tror sterkt på å handle kvalitet fremfor kvantitet, sier Julie med et smil.
NISJEBUTIKK MED KVALITETSVARER. Julie Aagaard er mellomste søster i trioen som utgjør femte generasjon i familiebedriften Aagaard. Virksomheten består av flere butikker, samt nettbutikk. I Dronningens gate 9 er det business- og reiseutstyr som dominerer vareutvalget.
PUSTEHULL OG HÅRPLEIE. Bente Haugrønning er storfornøyd stamkunde i Marit Kristiansens frisørstol.
NIKITA HAIR
• Grunnlagt av Inger Ellen Nicolaisen i 1984.
• Første salong åpnet på Tverlandet, utenfor Bodø.
• Har i dag 77 salonger i Norge, hvorav 4 i Trøndelag, og 36 salonger i Sverige.
• En del av hår og beauty-selskapet Raise Gruppen AS.
Anker Andersen-gårdens nyeste leietaker, frisørsalongen Nikita, har inngangen vendt mot Nordre gate. Vi møter daglig leder Marit Kristiansen og tar en prat på en benk i solen utenfor.
TEKST OG FOTO: Haakon Ø. B. Wuttudal
Hun er glad for at de har åpnet i Nordre. Sett i ettertid kunne de nok ha åpnet dørene på et litt bedre tidspunkt.
- I august er det fem år siden vi åpnet. Det har vært helt konge, men vi hadde litt uflaks da covid kom bare et halvt år etter. Så mistet vi også en del omsetning i perioden rehabiliteringen har pågått, men utover det har det gått utrolig fint.
Marit kan vise til sterk vekst for salongen siden oppstart.
- Vi ligger jo perfekt til i Nordre gate. Vi har den beste plasseringen i den travleste gaten. Det gir oss god synlighet, og en del drop-in-kunder.
Nikita har 5 frisører og søker nå etter flere for å kunne dekke det økende behovet. Marit røper den enkle hemmeligheten bak de fulle kundelistene.
- Våre dyktige frisører er flinke til
å gi kundene gode opplevelser. Får en som kommer på drop-in en god opplevelse, fører det gjerne til at vedkommende kommer tilbake og blir en fast kunde.
I salongen finner man et stort mangfold i kundemassen – her kommer små barn som får sin første hårklipp og pensjonister. Og alt imellom.
- Hva snakker dere med alle kundene om?
- Vi har fokus på å være profesjonelle. Vi snakker mye om håret og om hvordan det skal bli. Utover dette prøver vi å speile kunden og snakker gjerne om det de er opptatt av, smiler Marit.
I frisørstolen i dag sitter Bente Haugrønning, som er utviklingssjef i Trym Bolig AS. Hun har vært fornøyd kunde hos Marit i over 20 år og deler sine varmeste anbefalinger.
- Det er hele pakken som gjør at det er godt å ta seg en pause her. Koselig salong, sentral beliggenhet og en superflink frisør.
Her snakker de om alt fra familielivet til utviklingen i Midtbyen.
VIKTIGHETEN AV SAMARBEID
Marit opplever at man som virksomhet kan bli stående alene i Midtbyen. Hun peker på at kjøpesentrene er dyktige på promotering og arrangement. Det får virksomhetene som er en del av senteret mye igjen for. Derfor har Nikita valgt å være en del av Trondheim Management.
- De markedsfører tilbudene i midtbyen, har Midtbykortet, arrangerer Barnas dag, gatefester og Julemarkedet. Det gjør det triveligere her i midtbyen, avslutter Marit Kristiansen på Nikita.
VIL VÆRE BEST PÅ
KAFFE. Daglig leder
Martine M. Stuedahl gleder seg over at folk kommer innom for å ta seg en kaffe, og synes det er veldig hyggelig når kundene kommer med varme tilbakemeldinger.
Med dørene mot Nordre gate åpnet Kaffebrenneriet for litt over 10 år siden, som den første avdelingen i Trondheim av kjeden som teller 44 kaffebarer landet over.
TEKST OG FOTO: Haakon Ø. B. Wuttudal
Noen stamkunder sitter på sine faste plasser ved vinduet, og det summer behagelig av kaffeprat. Midtpunkts utsendte blir tilbudt en kopp. Av de svarte på kanne er det alltid to ulike «dagens» å velge mellom. Bak glasset ligger forskjellige typer bakst. Kaffebrenneriet får tilsendt frossenvarer fra eget bakeri i Oslo én gang i uken. Disse stekes på storkjøkkenet i etasjen under, slik at utvalget alltid er ferskt.
Daglig leder Martine Mohn Stuedahl peker på lampene over bardisken.
- Arkitektkontoret i Oslo er veldig opptatt av belysning og har lagt mye jobb i dem, forteller hun.
Frontpanelet på bardisken i eik og fargene inne i lokalet er typiske kjennetegn ved Kaffebrenneriet. Det er likevel mye originalt med lokalet, som mange kanskje vil huske fra den gang det lå en
blomsterbutikk her. Martine forklarer at de er opptatt av at alle avdelingene skal følge en rød tråd, men samtidig ha rom for individuelle forskjeller.
- Vi har fått høre at Kaffebrenneriet i Trondheim ikke føles som en kjedekafé, men som en sjarmerende liten kafé i en passe stor by, sier hun.
GODE HVERDAGER
Martine trives på jobb og synes livet på Kaffebrenneriet er en fin hverdag, der et av målene er å være best på kaffe.
- Jeg føler at Kaffebrenneriet er en bedrift som tar vare på sine ansatte. Det legges ned stor innsats i opplæring, slik at de som jobber ved Kaffebrenneriet skal ha kunnskap til å betjene kundene best mulig.
Selv startet hun som barista for ni år siden, og tok over som daglig leder for
Kaffebrenneriet i Dronningens gate 9 i 2019. I 2022 fikk hun også ansvaret for Kaffebrenneriet i Nedre Bakklandet 2.
SYNLIGE FRA ALLE KANTER
Den viktigste markedsføringsstrategien til Kaffebrenneriet er synlighet. Noen ganger deler de ut gratis kaffekort, andre dager står de ansatte på gaten med stand og deler ut gratis kaffe og bakst.
I valg av lokasjon var synlighet en nøkkelfaktor, og på dette området har Andersen-gården toppscore.
- Dette er et hjørnebygg. Her er det store vinduer. Det er lyst og åpent. Vi vises litt fra alle kanter.
I år skal uteserveringen utvides. Det er planene for best innramming av denne som opptar Martine om dagen.
- Og bemanningsplanen for 17. mai. Da skal vi være ute i byen og selge kaffe!
Foto: Peder Ebbesen / Kulturmeglerne
Den danske stjernekokken Sebastian Holberg Svendsgaard følger opp en imponerende gullrekke i Bocuse-sammenheng for våre gode naboer i sør, og tar med seg vel fortjent medalje av edleste valør hjem til København. Det var imidlertid svært få poeng som skilte de tre landene på pallen, Danmark, Sverige og Norge. Dermed er det duket for en veritabel rysare når verdensmesteren skal kåres i Lyon i januar 2025.
TEKST: Kenneth Stoltz
For
vertsbyen Trondheim sin del er Bocuse-eventyret over for denne gang. Det stopper ikke Midtpunkt fra å suge litt på karamellen og se tilbake på noen av høydepunktene fra marsdagene i Trondheim Spektrum. Dommen fra eierne av Bocuse-systemet var nemlig tydelige i omtalen av arrangementet når det hele var
kommet til veis ende: «Best Ever!». Men la oss starte med å hylle seierherren, danske Sebastian Holberg Svendsgaard. Den tidligere kokken ved Geranium med tre stjerner i Michelin-guiden nyter en velfortjent ferie før blikket rettes mot Lyon.
- Hva gikk gjennom hodet ditt da de
ropte opp DENMARK! som vinner av konkurransen?
- Enorm glede. Jeg ga en stor klem til min commis Phillip Nilsen og resten av teamet. Uten dem ville det ikke lyktes. Dette er og blir en lagprestasjon.
- Hvordan ble seieren feiret?
- Vi spiste sammen og feiret seieren
TRIUMFATORENE. Det danske teamet med Sebastian Holberg Svendsgaard i spissen tok gullet hjem etter en sterk prestasjon – like bak kom naboene Sverige og Norge. Foto: Berre
med champagne og masse god stemning. Og så var hele min familie og min lille sønn der så jeg kunne dele opplevelsen med dem. Det var fantastisk.
Superkokken forteller om gode dager i Trondheim og strålende stemning i Spektrum.
- Vi konkurrerte første dag, og måtte jo dermed vente i spenning til dag 2 for å finne ut hvordan vi hadde klart oss. Det er alltid en lang og spennende dag, sier Svendsgaard til Midtpunkt.
- FANTASTISKE RÅVARER
- Hva tenkte du da dere fikk vite hva som var de obligatoriske råvarer?
- Jeg er opplært i et kjøkken der fisk og skalldyr ofte spiller hovedrollene i menyen. Fisk og kamskjell ligger meg veldig nært, og er noe av det jeg selv liker aller best å spise. Fantastiske råvarer som det var spennende å få mulighet til å arbeide med.
- Hva er du aller mest fornøyd med ved gjennomføringen av konkurransen?
- Den største fornøyelsen var å merke hvordan vi som team løftet i flokk og presterte på dagen da det gjaldt. Teamet har støttet meg hele veien. Alle har store ambisjoner og stå-på-vilje som gjorde seieren mulig.
- Hva skjer fremover nå – er det direkte inn i Bocuse d’Or 2025-modus?
- Først har både jeg og min commis Phillip fri i hele april, og vi skal kose oss med familier og venner som vi ikke har sett så mye til opp mot mesterskapet i Trondheim. Deretter skal vi tilbake til våre
respektive arbeidsplasser før vi i august retter blikket mot Lyon.
- Danmark har de siste årene vært nærmest uslåelige i Bocuse-sammenheng. Hva er oppskriften bak den utrolige suksessen?
- Det at vi har fått bygge et fantastisk team hvor alle har bidratt med sitt i kulissene over lang tid, tror jeg betyr veldig mye. Det gir stabilitet og ro for kandidaten til å konsentrere seg om selve oppgaven, oppsummerer den danske gullvinneren i Bocuse d’Or Europe.
STØTTESPILLEREN
Arne Sørvig er kanskje ikke den mest kjente utenfor de matfaglige næringene, men i det gastronomiske miljøet har han gjennom en årrekke vært helt avgjørende for Norges fenomenale utvikling og suksess i konkurransesammenheng. Som leder i Stiftelsen Norsk Gastronomi er det Sørvig som har hatt det overordnede arrangøransvaret for Norge som vertsland for Bocuse d’Or-arrangementet.
Vi har bedt Sørvig om å oppsummere de viktigste erfaringene fra Trondheim.
- Gikk det slik dere hadde tenkt før arrangementet startet?
- Når en setter ut på et så stort internasjonalt prosjekt en ikke har gjennomført før, drømmer en jo om å sette et solid norsk bumerke på det; på alle måter. Så vi startet ut med høye forventninger til hva dette skulle bli, og å oppleve da at vi topper det på alle variabler var ekstremt tilfredsstillende etter en lang og innholdsrik planleggingsperiode. Det er kun to dager
å bevise at en makter å levere; og du verden som alle leverte. Så svaret er ja, det gikk som vi tenkte oss og forventet, og enda litt til, sier Sørvig.
SMAK ER VIKTIGST
- Hva er du mest fornøyd med ved årets konkurranse?
- Det er mye som kan fremheves, både på og rundt arena og i byen. Mange som bør nevnes. Som arrangør av konkurranser er vi i Stiftelsen Norsk Gastronomi først og fremst opptatt av selve sporten, fra design og gjennomføring av arena, definisjon av regler og valg av råvarer, og at alle teamene som har forberedt seg så voldsomt opplever en god og rettferdig konkurranse. Så svaret mitt må bli det; selve gjennomføringen, at det ble en flat spillebane der alle hadde samme mulighet til å vinne. I tillegg fikk vi i den kontinentale Europakomitéen som bestod av norske Bocusekokker, gjennomslag for regelendringer som vekter endelig smak på maten enda høyere ved å ta ned vektingen på organisering av kjøkken og arbeid. Det er jeg veldig fornøyd med, for til syvende og sist er det jo dette det handler om. Uten tydelig og god smak faller selv den vakreste matkunst gjennom. Smak er det enhver erfaren restaurantgjest bryr seg mest om, og det er den fanen som yrket og faget alltid skal holde høyest.
NASJONAL DUGNAD
- Man kunne ikke unngå å legge merke til at hele kokke-Norge bidro sterkt under Bocuse d’Or Europe, ikke minst med et stort
• Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk Gastronomi (tidl. Bocuse d’Or Norge).
• Han har mangeårig erfaring innen matrelatert næringsliv både nasjonalt og internasjonalt. Han har tidligere vært markedsdirektør i Marine Harvest Group, Iberia-ansvarlig i Norges Sjømatråd, og daglig leder for Fagforum for Mat og Drikke (nå Måltidets Hus).
• Arne har en doktorgrad i industriell økonomi og markedsføring, samt en Mastergrad i Internasjonal Hotellog Reiselivsutvikling, fra Norsk Hotellhøgskole og Cornell University (USA). Arne tok fagbrev som kokk i 1991.
SJEFEN FOR DET HELE. – Etter en lang og innholdsrik planleggingsperiode hadde vi kun to dager på å bevise at en makter å levere; og du verden som alle leverte. Det gikk som vi tenkte oss og forventet, og enda litt til, sier en svært fornøyd leder for Stiftelsen Norsk Gastronomi, Arne Sørvig, som representerte Norge som vertsnasjon. Foto: Linda Viken
team fra Renaa i Stavanger. Det virker å ligge en enorm raushet bak denne mobiliseringen?
- Det var både andreårslærlinger og faglærte kokker og servitører fra hele Norge på arenaen. Det var et mål, for Norge var vertsland mens Trondheim var vertsby. Det var alle ledere i Host City Trondheim klare på fra start. Så selv om det innebar litt ekstra reise- og bokostnader, var det fantastisk å se at det var sterke fagutøvere fra hele landet til stede i ulike roller på arenaen. Det gir viktig eierskap og bygger nasjonalt faglig felleskap. I tillegg er generøsiteten i å stille opp for og med hverandre i denne bransjen ganske unik. I våre toårige konkurranseløp, fra Årets kokk til den endelige verdensfinalen i Lyon, registrerer vi samlet over 20 årsverk i dugnad fra mer enn 120 ledende kokker. De tallene taler for seg selv, samtidig som de viser hvor viktige konkurranser er for å utvikle kokker og restaurantkjøkken. Det foregår enormt mye læring og nettverksbygging. Konkurransene våre virker i praksis som frivillig høyere uoffisiell utdanning i en bransje som har lite tilpasset videreutdanning. Det er av disse årsakene vi utvikler vår Akademimodell, og det er derfor vi ser så mange frivillige som deltar. Det er generøst, men det gir også masse tilbake til de enkelte som engasjerer seg.
- Hvordan jobber dere nå fremover mot den globale konkurransen i Lyon som avholdes i januar 2025?
- Nå handler alt om Håvard Werkland og Team Norway. I denne første fasen jobbes det med å få all grunnleggende infrastruktur avklart, som er alt fra treningskjøkken til avtaler med arbeidsgivere. Håvard må hele tiden være i kontakt med mat, jobbe med ideer om ulike mat-elementer som vil kunne brukes, teste smaker, teksturer, kombinasjoner av råvarer, og så videre, som han og teamet grubler på. Når første del av oppgaven kommer til høsten starter det for alvor. Grovt sett går teamet gjennom tre faser, der første handler om kreativitet med obligatoriske råvarer og design, deretter testing av et vell av ulike mulige løsninger, før siste fase tar til, som handler om gjennomføring og trening av hele konseptet på kvalitet og tid. Datoen for verdensfinalen er slik sett en nådeløs venn. Om teamet ikke gjør grunnarbeidet systematisk og langsiktig med en plan, blir det fort veldig smertefullt når deadline nærmer seg. Det korte svaret på spørsmålet er med andre ord: vi forbereder oss til verdensfinalen og trenger all tiden fremover til det for å skape oss et godt resultat i Lyon i januar 2025.
NORDEN DOMINERER
- Danmark, Sverige og Norge tok pallplassene, og også Island og Finland kom på topp 10, og skal delta i Lyon til neste år. Hvorfor gjør de nordiske landene det så sterkt i kokkemesterskapene, etter din mening?
- Norden har ikke en sterkt utviklet gastronomisk kultur, den har kommet til over de siste 30 årene. Den bygger også i stor grad på prinsippene i det franske kjøkken, modifisert og utviklet gjennom sterk inspirasjon fra det vi nå kaller det nordiske kjøkken. Å ikke ha for sterke tradisjoner gir en frihet til å angripe de klassiske oppskrifter og løsninger med et mer åpent sinn, noe som igjen gir rom for kreative og nye løsninger. Videre er det nordiske kjøkkenet veldig naturnært, som i praksis betyr at nordiske kokker jobber mye med å gjøre minst mulig endring på råvarens egentlige smak og tekstur, og utvikler sine retter på måter som fremelsker råvarens egenskaper. Det stiller store krav både til både råvarene og til kokkenes kunnskap. Prinsippene i det nordiske kjøkken, det manifestet som ble signert i 2004 og hvordan det har utviklet seg, adopteres stadig av nye land som jakter etter sin egen identitet og smak som matkultur. Det korte svaret her er nok at kokker – som dommerne jo er – i hele verden setter pris på denne renheten i smaker og respekten for
naturen og sesongene. Så kan det legges til at de nordiske landene liker godt å konkurrere, og er kanskje litt bedre organisert enn våre venner lenger sør i Europa. I Norge har vi en organisasjon mange land misunner oss, der nøkkelprinsippet er å sørge for at tidligere utøvere møter og bidrar til neste utøvers muligheter i de internasjonale konkurransene.
- Danmark har de siste årene vært nærmest uslåelige i Bocuse-sammenheng, med gull i Lyon i 2019 og 2023, sølv i 2021, og gull i Bocuse d’Or Europe både i 2022 og nå i 2024. Hva er det som gjør at danskene er et hestehode foran alle andre akkurat nå?
- De har rett og slett funnet en modell på sin mat, presentasjon og prestasjon som virker. Det ser du når du analyserer deres bidrag i konkurransene de siste årene. I bunn for kokkekonkurranser på dette nivået ligger lidenskap for mat, kombinert med utøvere som ikke trenger å misunne verdens beste idrettsutøvere noe når det gjelder fokus, disiplin og trening. Norge kan nå vise til en sammenhengende rekke pallplasseringer siden 2014. Pallen i disse konkurransene er alltid en stor seier, og margi-
nene mellom gull, sølv og bronse er stadig mindre, og krever samme intense innsats. Når det gjelder Danmarks seier i Trondheim er forklaringen enkel; de var rett og slett best på smak. Og smak handler om så mye, fra tekstur, trygge og overraskende kombinasjoner, til temperatur. Temperatur ved servering er ikke det enkleste når maten, som vi så i Trondheim, skal transporteres så langt og lenge som den gjør på slike arenaer. Som man kanskje leser mellom linjene; det handler om fokus på detaljer på alle nivå. Det tar tid. Og de nordiske landene har utøvere som prioriterer mye tid på å kontrollere alt som er mulig å kontrollere, i en konkurranse der alt kan gå galt. For en sport!!
COACHEN
Om Arne Sørvig har vært en glimrende «landslagssjef» i toppidrettsanalogien vi har brukt, har ikke Christopher Davidsens rolle som «trener» og coach for hjemmehåpet Håvard Werkland og teamet vært mindre viktig for den meget sterke bronsen i Trondheim Spektrum. Som mange vil vite tok Davidsen selv hjem sølvstatuetten fra Bocuse d’Or i Lyon i 2017, og eleverte tre år senere Speilsalen til Michelinstjernehimmelen på rekordtid
PROSJEKTLEDEREN OG COACHEN. Christopher Davidsen og prosjektlederen for Bocuse d’Or Europe Host City Trondheim, May Britt Hansen. Foto: Wil Lee-Wright
– med Werkland som sidekick begge steder.
I årets konkurranse har han fulgt Håvard og commis Grunde Gillund tett i en lang oppkjøring, og ikke minst inne på arenaen. Samtidig har det vært fullt kok i Davidsens nyåpnede restaurant Tollbua på Brattøra hver kveld i uka Bocuse-sirkuset feide over Trondheim.
- Det må ha vært en spesiell opplevelse, ikke minst som tidligere sølvvinner i Bocuse d’Or, å coache årets Bocuse-team med din mangeårige kollega Håvard i spissen. Hvordan var det å jobbe ringside i Spektrum på dagtid og ta imot hundrevis av gjester på kvelden i eget hus?
- Det var en helt fantastisk følelse! Først og fremst var det kjekt å ha så mange flotte kollegaer på besøk her i Trondheim. Og så var jo selve arrangementet på Spektrum en enestående folkefest. Jeg må si at gjennomføringen var vellykket og at vi har satt standarden på hvordan et Europamesterskap skal arrangeres.
HELT OM DAGEN, HELT OM NATTA Medeier og daglig leder på Tollbua Henrik Dahl Jahnsen fikk i likhet med resten av teamet travle, men innholdsrike dager.
- Dere åpnet Tollbua bare en måneds
STJERNEMIDDAG PÅ TOLLBUA. Stemningen stod i taket under Bocuse Winners Dinner på Tollbua. Med mikrofonen Jerôme Bocuse, som er president for Bocuse d’Or-organisasjonen og ivaretar sin legendariske far Paul Bocuses arv.
Foto: Wil Lee-Wright
KONKURRANSEMODUS
tid før Bocuse d’Or Europe, og fikk den virkelige ilddåpen som vertskap for blant annet Bocuse Winners Dinner og Norgesfesten under arrangementet. Beskriv hvordan disse dagene var for dere.
- Månedene før vi åpnet Tollbua begynte vi å planlegge Bocuse-uka. Så vi var veldig godt forberedt og har hatt fokus på at dette ville være vår generalprøve for åpningen av Tollbua. Dagene var intense, men veldig inspirerende for vårt team. Med kokker og fagfolk fra hele verden som var på Tollbua for å oppleve det lærte vi mye om oss selv og hvordan vi vil at Tollbua skal være i fremtiden. Et hus for både store og små anledninger, sier Davidsen.
- Med gode hoder, omstendelig planlegging og fantastiske kolleger følte jeg meg alltid relativt trygg på at vi skulle klare å gjennomføre, samtidig som jeg selvfølgelig kjente en del prestasjonsangst for et såpass stort arrangement. Som vertskap til Bocuse Winners Dinner med over 250 sponsorer, vip-gjester og tidligere medaljører fikk vi en skikkelig ilddåp og oppladning til selve Norgesfesten. Travelt, utvilsomt, men også meget givende og særdeles trivelige dager, forteller Dahl Jahnsen.
VINNERSKALLE
- Hvilke tilbakemeldinger har dere fått av gjestene?
- Vi har fått mange flotte og gode tilbakemeldinger. Det virker som at gjestene har kost seg og at de liker vårt nye konsept Tollbua. Det er vi veldig takknemlige for, sier Davidsen til Midtpunkt.
- Tollbua er i mine øyne byens nye
storstue, med et utrolig areal og enorm fleksibilitet. Jeg har fra første stund ment at vi sammen gjør byen bedre, og det sier seg selv at disse arrangementene aldri hadde blitt så bra uten våre gode samarbeidspartnere i Z-Event/Crazy Coyote, TotalLyd, Hallspesialisten og alle våre herlige leverandører av mat og drikke, supplerer Dahl Jahnsen, som også er landets mest meritterte sommelier gjennom mange år.
- Dere som kjenner Håvard godt og vet hva han er god for: hvordan går det med ham i Lyon 2025?
- Håvard er en vinnerskalle, og vi håper selvfølgelig på en plass på podiet i Lyon, avslutter Christopher Davidsen og Henrik Dahl Jahnsen på Tollbua.
«BEST EVER!»
May Britt Hansen var prosjektleder for Bocuse d’Or Europe i Trondheim, og alle peker på at hun og resten av teamet leverte til både gull, sølv og bronse. Men hva var hun selv mest fornøyd med? Som vi spør, får vi svar!
- Jeg er veldig fornøyd med
• At Trondheim og Trøndelag med et godt lag av gode samarbeidspartnere nok en gang klarer å levere et arrangement og event i verdensklasse. Både kandidater/ lag, GL events, det norske kokkefaglige miljøet og publikum mener at dette var «Best ever Europafinale». Gjennom samarbeid med Stiftelsen Norsk Gastronomi, Oi Trøndersk mat og drikke, Credo Kompetansesenter, International Reindeerherders Organisation, Bylivsutvikling, Berre Kommunikasjon, Kulturmeglerne, EHS med underleverandø-
rer, Wabi Marketing, NHO Reiseliv, Visit Trondheim, Trøndelag Reiseliv og våre samarbeidspartnere Lerøy Seafood, Bama Storhusholdning, Reitan Retail (Norsk Kylling og Britannia Hotel spesielt), Danske Bank og Nortura ble dette planlagt og gjennomført utrolig godt sammen.
• At vi tilrettela en arena i Trondheim Spektrum sammen med GL Events som gjorde at kandidaten og lagene fikk sin beste dag på jobb.
• At vi fikk til den folkefesten vi ønsket spesielt med;
* besøk av over 500 skolebarn fra 20 barneskoler i hele Trøndelag som fikk lære seg om bærekraftig matproduksjon og heiet på lagene begge konkurransedager
* besøk av 400 restaurant- og matfagelever fra 10 videregående skoler i Trøndelag som heiet under dagene
* Sterkt samarbeid med hele kokkebransjen i Norge gjennom Stiftelsen Norsk Gastronomi/Bocuse d’Or Norge hva gjelder bistand og hjelp i forkant og underveis i konkurransen. Norsk kokkeog restaurantbransje bidro til en fantastisk gjennomføring av arrangementet med dommere, servitører, kokkelærlinger, sommelierer etc.
* Hele 5.600 besøkende i løpet av konkurransedagene
* En fantastisk EXPO – mathall med gode utstillere og med mange besøkende
* Nomad Food lab på utsiden av Trondheim Spektrum for å spesielt fremme samisk mat og kultur overfor internasjonale gjester og presse
* Gode fagseminar i løpet av dagene som
løftet viktige tema som rekruttering, måltidsturisme og bærekraftig matproduksjon
* Eget korps av lokale verter som tok imot og var kjentmann for alle lagene
* Over 1.000 internasjonale besøkende og presse som besøkte byen vår
* Fulle hoteller og restauranter i byen vår som er viktig verdiskaping i forhold til å være vertskap for slike arrangementer
NYTT OG ANNERLEDES
- Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra de mange nasjonene som har deltatt her og fra eierne GL Events som står bak Bocuse d’Or-sirkuset?
- Vi har mottatt masse positive tilbakemeldinger, spesielt på tre ting som skilte denne Europafinalen fra andre:
- Oppsett av konkurransekjøkken i Trondheim Spektrum i hesteskoformat. Det har ikke vært prøvd før, men fungerte utmerket og ga en unik nærhet til deltagerne for publikum og presse.
- 500 entusiastiske barn – 11 åringer fra skolene som heiet og skapte liv på tribunen. Dette syntes både presse, lag og kandidater var rørende.
- Korpset av lokale verter som 8 av 20
lag benyttet seg aktivt av. Eksempelvis hadde det sveitsiske laget
Susanne Gau Klein fra Visit Trondheim som vert, og hun tok laget sitt med på byvandring. Andre lag møtte sin vert på flyplassen, og noen av lagene hadde tett kontakt med sin vert hele veien. Den Italienske verten Fabrizio som driver Blomster og Vin på Bakklandet hjalp det italienske laget med å få inn sine råvarer til landet da det var noen toll utfordringer.
- Hva er det viktigste vi sitter igjen med her i regionen etter denne kokkefesten, etter din mening?
- Arrangementet gav masse verdiskaping, positiv nasjonal og internasjonal dekning fra medier, blogger og foodies som sammen med å åpne arrangementene for barn og unge bidrar til mer varige effekter som kjennskap, identitet og stolthet med å bygge gastronominasjonen Norge, matregionen Trøndelag og matbyen Trondheim.
En av Midt-Norges største leverandører av juridiske tjenester til næringslivet og det offentlige.
Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim
T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no
Spesialister på:
▪ Bygg og entrepriserett
Arbeidsrett og compliance
Selskapsrett og transaksjoner
▪ Tvisteløsning og prosedyre
advokatfirmaetlag.no
TAKK FOR MATEN! Håvard Werklands konkurranserett med reinsdyr var visuelt smellvakker. Foto: Tom Haga
Annonsere med visittkort?
Ta kontakt med:
Karen Gunnes
karen@nitr.no
Mobil: 917 95 446
Sjefen for Visit Trondheim, Kirsten Schultz, ønsket 800 deltagere på Norwegian Travel Workshop velkommen til fire dagers konferanse i Trondheim dinglende fra lufta på Clarion Hotel Brattøra. Foto: Broadstone Network
- For mange japanere er Trøndelag og Norge et eksotisk sted på den andre siden av kloden. Det er jo her trollene bor.
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen
Kazuki Amano, operations manager for Alis Tours, som har hovedkontor i Tokyo, smiler lurt ved bordet inne i vrimleområdet i Trondheim Spektrum.
- Vi merker at interessen er tilbake på samme nivå nå som før Covid, sier han til Midtpunkt.
Utenlandske kjøpere av norske reiselivsopplevelser fra hele 31 land var nylig samlet i Trondheim for å delta på Norwegian Travel Workshop 2024. Der møtte de representanter fra over 300 norske aktører som håper å selge inn tjenestene og opplevelsene sine. 28 av disse er fra Trøndelag.
Vi tok en prat med et lite knippe.
JAPANSK SKREDDERSØM
Japanske Kazuki Amano har deltatt
på messa flere ganger.
- Første gang var i 2012. Da ble den arrangert utenfor Oslo. Jeg husker dessverre ikke stedet, forteller Amano, som understreker verdien av å møte tilbydere i en slik B2B-setting.
- Det handler om å bygge de gode nettverkene. Vi er litt annerledes enn de fleste andre japanske turistoperatører. De kjører vanligvis faste, felles reiseopplegg for store grupper. Det er litt kjedelig. Vi har vokst på å skreddersy unike pakker for kundene våre, forteller han.
- Hvor godt kjenner japanere til Norge generelt, og hva kommer de for å oppleve?
- Japan importerer jo veldig mye fisk, spesielt laks, fra Norge. At landet er en stor oljenasjon, er også velkjent. Det er nok alle naturopplevelsene som
trekker japanere hit. Det kan være alt fra nordlyset og fjordene til båtreiser langs kysten. Men det er mer sammensatt enn mange kanskje tror. Interessen for lokal mat, og kulturelle og aktive opplevelser, er økende i Japan, sier Amano. Selv har han besøkt både Inderøy og Stiklestad mellom all møtevirksomheten i Trondheim.
- Vikinger og vikinghistorie er fascinerende for japanere. Her er det muligheter, avslutter Amano fra metropolen Tokyo.
KOMMER IGJEN OG IGJEN
- En betydelig andel av kundene våre er ofte godt voksne mennesker på oppdagelsesreise for å lære mer om røttene sine her i "gamlelandet".
FRA TOKYO TIL TRONDHEIM. Kazuki Amano, operations manager for japanske Alis Tours.
Det sier Marcelo Guimaraes, CEO i Discover Scandinavia Tours, som har hovedkontor i solfylte Florida.
Katie Morgan, senior travel designer i Arts & Leisure Tours, er enig.
- Vi holder til på den andre siden av grensen, like utenfor Toronto i Canada, og det er en fellesnevner: mange amerikanere og kanadiere er opptatt av slektskap, røtter og opphav, sier hun til Midtpunkt.
De to opererer innen "high-end"segmentet, det vil si kunder med høye krav kombinert med relativt romslig disponibel inntekt.
- Kvalitet og komfort er viktig for denne kundegruppen. Samtidig må opplevelser og inntrykk være autentiske og ekte. Det er en balansegang som tilbyderne her kan levere på, mener Guimaraes.
- En del som besøker oss får sjokk av prisnivået?
Morgan smiler.
- Det hender. Heldigvis, hvis jeg kan bruke et sånt uttrykk, har de nordamerikanske valutaene styrket seg betraktelig mot den norske krona de siste årene, sier hun.
Det er åpenbart at Norwegian Travel Workshop er ei svært matnyttig messe for de to operatørene.
- Dette er åttende gang jeg deltar, forklarer Morgan.
- Og min niende, smiler Guimaraes.
TREKKER SAMMEN
Kirsten Schultz, daglig leder i Visit Trondheim, er en travel dame. Kanskje ikke så rart – med gjester fra 31 land og over 300 reiselivstilbydere, er det nok å
holde styr på.
- Jeg elsker å se all denne aktiviteten, smiler hun mens hun guider nedover den "trønderske gata" av stands og utstillinger inne i Trondheim Spektrum. Norwegian Travel Workshop er en B2B reiselivssamling i regi av Innovasjon Norge. Trondheim skulle egentlig arrangere i 2020, men det satte pandemien en effektiv stopper for.
- De trønderske reiselivsnæringene har reist seg igjen?
- Det har vært vriene år for mange, men nå trekker vi voldsomt godt i lag, fastslår Schultz før hun haster videre.
For de aller fleste (voksne) nordmenn er troll nesten for trivielle skapninger å regne – det er fortellinger og historier vi har fått inn med morsmelka. For mange tilreisende er imidlertid mytologien rundt disse særnorske kjempene både fremmed og fascinerende.
- Troll finnes. Jeg har sett dem mange ganger, smiler Åse Børset.
Hun er selverklært trollforsker og en av gründerne bak Home of the Trolls, en naturbasert opplevelsesbedrift med base i Rindal.
- Men hele Trollheimen er kontoret vårt, sier hun til Midtpunkt.
- En annerledes måte for turister å oppleve et av de vakreste områdene i Norge?
- Absolutt. Vi kombinerer det mytiske med fantastiske kultur og naturopplevelser. Det er en link som mange setter pris på, legger hun til.
Børset og bedriften Home of the Trolls har utvilsomt fått mye drahjelp
av filmen Troll (2019), som er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix på verdensbasis. Oppfølgeren Troll 2, med flere scener spilt inn i Trondheim nå i mars, er underveis og lanseres høsten 2025.
- Vi etablerte Home of the Trolls allerede i 2014. Men det er nok ingen tvil om at mange som har sett Troll har lyst til å oppleve fjellene, naturen og omgivelsene fra filmen, mener Børset.
- Man får et helt unikt bilde av det historiske Trondheim når man opplever byen fra elva eller fjorden. Det er tilbakemeldingene vi får fra de som er med på båtturene våre, forklarer Millan Skjærbusdal, daglig leder i Trondheim by Boat.
Det maritime opplevelsesselskapet, som ble etablert av Amanda Hausken i 2019, har nå vokst til 11 ansatte. De to båtene Frøya og Himinglæva kjører turer på Nidelva og Trondheimsfjorden gjennom hele året.
- En stor del av passasjerene, spesielt på sommerhalvåret, er cruiseturister. Samtidig ser vi også at andre grupper med tilreisende fra utlandet er interessert i båttilbudene våre, sier Skjærbusdal til Midtpunkt.
- Er Norwegian Travel Workshop en god arena å vise seg fram på?
- Det vil jeg definitivt si. Det er en unik måte å møte de som vurderer å kjøpe tjenestene våre ansikt til ansikt. I tillegg er det et kjempegodt sted å utveksle erfaringer med andre aktører innen trøndersk reiseliv, legger hun til.
LEVERER PÅ FJORDEN OG NIDELVA. Millan Skjærbusdal, daglig leder i Trondheim by Boat.
Artikkelforfatter VEGARD MANDAL JOHANSEN er HR-rådgiver i Saga KL Økonomi og HR.
Lønnsjusteringa er rett rundt hjørnet og samtlige nordmenn er spent på utfallet. Statistikken viser at flere og flere har fått økonomiske utfordringer det siste året. Parallelt med dette viser nye undersøkelser at studenter og yrkesaktive verdsetter god grunnlønn og høy fremtidig inntjening.
Med dette i bakhodet er det viktig å være strategisk i måten man bruker lønn og justering av dette. På toppen av dette blir Åpenhetsdirektivet til EU vedtatt i løpet av den nærmeste framtid. Dette vil si at bedrifter i EU og EØS må opplyse om lønna til ansatte. Et eventuelt etterslep på justering av lønn vil dermed bli svært så tydelig for dine ansatte. Det naturlige spørsmålet er: «Hvor mye skal vi jus-
tere lønna til våre ansatte?». Et par oppfølgingsspørsmål burde være: «Hvordan kan vi bruke lønnsjusteringen korrekt?» og «hvorfor skal vi justere lønna?»
Strategisk lønnsjustering handler ikke kun om å kompensere for inflasjon eller markedsendringer; det er også en anerkjennelse av den enkelte ansattes bidrag og verdi for organisasjonen. Ved å justere lønn i tråd med prestasjon, kompetanseutvikling og bidrag til teamets suksess, sender arbeidsgivere et klart signal om at de verdsetter sine ansattes innsats og engasjement. Dette kan i tur øke den indre motivasjonen blant ansatte, som igjen fører til økt jobbtilfredshet og produktivitet.
Arbeidsledigheten her til lands har vært lav over lang
tid, og dette har ført til et arbeidstakers marked i svært mange bransjer. Når arbeidstakerne sitter med de beste kortene er det naturlig at eksisterende og potensielle ansatte burde kompenseres korrekt. Når man ikke har en strategisk plan for justering av lønn, er det som regel ikke satt i system heller. Når slike lønnsrutiner ikke er på plass er det en risiko for at ansatte ikke blir kompensert korrekt, og at det oppstår et etterslep av lønnsjusteringer. Dette er uheldig for dine ansatte og din virksomhet. Slike hull i systemet blir enklere og enklere å oppdage for ansatte, og veien til jobbsøkerportaler og sultne rekrutteringskonsulenter har aldri vært kortere.
Med EU sitt nye lovverk om lønnstransparens, markeres et viktig skritt mot et mer
rettferdig arbeidsmarked. Ved å stille krav om åpenhet og lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn eller andre diskriminerende faktorer, utfordrer dette lovverket arbeidsgivere til å revurdere sine lønnssystemer. For norske arbeidsgivere betyr dette en unik mulighet til å lede an i utviklingen mot et mer rettferdig og inkluderende arbeidsmiljø.
I mange år har arbeidslivet støttet seg på at «det gode arbeidsmiljøet» har vært nok for å holde på- og tiltrekke de beste kandidatene, men nye undersøkelser viser at korrekt kompensasjon er like viktig. Når lønna (forhåpentligvis) skal justeres en gang i løpet av dette året er det viktigere enn noen gang å tenke strategisk og systematisk for å sikre ansattes lojalitet og produktivitet.
DAG SLETMO: Senior rådgiver, Sjømatavdelingen i Oslo
ANDERS AUNE: Senior kundeansvarlig, Sjømatansvarlig Trøndelag
Trondheim er teknologihovedstaden i Norge – etter hvert også for laks?
Bergen er den selvutnevnte laksehovedstaden i Norge. Men Trondheim er den ubestridte teknologihovedstaden og har vært det i mange år, med ankerfeste i NTNU og SINTEF. En lang rekke bedrifter har sitt utspring fra det akademiske teknologimiljøet. Samtidig er Trøndelag en stor oppdrettsregion. Salmar på Frøya regnes av mange som Norges beste oppdretter. Og oppdrettsbransjen blir stadig mer teknologisk avansert og stadig mer digital. Der har Trondheim et fortrinn.
Salmar har vært drivkraften bak oppdrett til havs med sin offshore-rigg. Havbasert fiskeoppdrett krever avanserte beslutningsstøt-
tesystemer og høy grad av automatisering. Salmar og NTNU gikk derfor sammen og etablerte et professorat i havbrukskybernetikk. Det er en tverrfaglig satsing som koblet teknisk kybernetikk, biologi og akademia.
Oppdrettet beveger seg ikke bare til havs, det går også på land. Trondheimsbaserte Nofitech er en av de ledende leverandørene av slike landanlegg. Ikke all teknologiutviklingen handler om stål til havs eller betong på land, det skjer også mye innen digitalisering og genetikk. Optoscale i Trondheim er en av de som ligger helt i forkant innen digitalisering, et selskap som ble etablert av en tidligere NTNU-student fra Vestlandet – men som valgte å bli værende i Trondheim. AquaGen er en av to ledende genetikkleverandø-
rer globalt, og med hovedsete i Trondheim. Og ScaleAQ, også med hovedsete i Trondheim, er en av to ledende globale utstyrsleverandører til kystnært oppdrett.
DNB er Norges største bank og på mange måter et speilbilde av norsk næringsliv. Derfor er vi også den ledende sjømat- og teknologibanken. Og like selvsagt er vi også tungt til stede i Trondheim med om lag 700 ansatte.
Vi tror at havbruksnæringen vil bli mer teknologisk avansert i et akselererende tempo. Hvorfor det? Den ene grunnen er at behovet for ny teknologi er sterkt økende. Myndighetene er tilbakeholdne med å gi ut ny lisenskapasitet av bærekraftshensyn. Det betyr at driften må bedres, men også
at oppdretterne må finne nye områder – som betyr lenger ut til havs eller på land. Alt dette krever ny og bedre teknologi. Og samtidig blir det stadig mer ny teknologi tilgjengelig. Det gjelder både ting som er utviklet på andre områder, særlig digital og genetisk teknologi, men også oppdrettsspesifikke løsninger. Mange av løsningene vil nok bli utviklet i Trondheim i årene som kommer.
AZETS CONSULTING AS
Bernt A. Rasmussen
Partner & Leder Region Midt Nord bernt.rasmussen@azetsconsulting.no www.azetsconsulting.no Tlf: 474 52 818
Azets Consulting er Norges ledende konsulentselskap innen gevinstrealisering og effektivisering. Hos oss finner du noen av landets mest erfarne og dyktige konsulenter, spesialisert innen forbedring, verdiutvikling og gevinstrealisering. I 2021 ble Impello Management AS en del av Karabingruppen. Karabingruppen endret navn til Azets Consulting AS og er en del av den UK-baserte Azets Group. Azets Consulting holder til i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi er i overkant av 160 ansatte fordelt på de fire største byene.
HELEN MIKALSEN INTERIØR DESIGN
Helen Mikalsen
Daglig leder helenmikalsen@helendesign.no www.helendesign.no
Tlf: 920 92 825
Interiørarkitekttjenester for private hjem, kontor, hytter og prosjekt. Kreative forslag og funksjonelle løsninger som stemmer med øvrig arkitektur, behov, budsjett, livsstil/ firmaprofil. Vi leverer planløsninger i 3D, belysning og fargeforslag samt designer plassbygget innredning, for å skreddersy et behov og gi et helhetlig interiør. Med lang og bred erfaring tilbyr jeg tjenester fra prosjektering og gjennomføring til nøkkelferdig interiør i nært samarbeid med kunder og andre medvirkende.Mitt mål er profesjonell og tillitsfull veiledning.
ONSØYEN GÅRD
Gunhild Onsøyen Johansen Eier
post@onsoyen.no
www.onsoyen.no
Tlf: 91 61 70 70
Gunhild og Roland eier og driver selskapsgård på Byneset, 20 minutter unna Trondheim sentrum. Her arrangeres ulike eventer som firmasamlinger, kurs, pubkvelder, jubileumsfeiringer, julebord og bryllupsfester. Det benyttes kortreiste råvarer, og maten er hjemmelaget. Utendørs rusler sauerasen svartfjes lykkelig rundt på tunet. Populære aktiviteter er onsøykampen og skotthyll, som gir ekstra energi til selskapet. Husfruen kan spille for gjestene på tradisjonsrike instrumenter i naturskjønne omgivelser. Her er det godt med pusterom. Velkommen til gards!
BEKK CONSULTING AS
Gøril Tronslien Leder Trondheimsavdelingen post@bekk.no www.bekk.no
Tlf: 23 35 77 00
Bekk er et norsk konsulentselskap med 600 spesialister innen strategi, design og teknologi. Bekk leverer digital produktutvikling og rådgivning til virksomheter som har ambisiøse mål og gir dem krevende utfordringer. De tror på smart bruk av teknologi, tverrfaglige team, evnen til å tenke annerledes og ikke minst et tett integrert samarbeid med kundens egne folk. Det gjør Bekk i stand til å lage løsninger som utfordrer etablerte sannheter og skaper nye muligheter for kundene. Trondheimskontoret har rundt 70 ansatte og ligger midt på Torget.
KI INVESTERINGSSELSKAP AS
Morten Sjoner SyrstadAdm.dir www.kiinvesteringsselskap.no/
Vi skaper varige verdier og bidrar til gode lokalsamfunn.KI er en positiv og aktiv samfunnsbygger med bedrifter som bidrar i lokalsamfunnet. Gjennom handlekraft, skaperglede og kompetanse skal vi utvikle eiendom, skape lønnsomme bedrifter og egne merkevarer i Midt-Norge.
CICCI KLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE, TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Elisabeth V. Tandstad Rektor postmottak.cissikleinvgs@ trondelagfylke.no web.trondelagfylke.no/ cissi-klein-videregaende-skole/ Tlf: 7417 7000
Cissi Klein er en helt ny videregående skole. Vi holder i år til i midlertidige lokaler på Saupstad (tidligere Heimdal vgs) med rundt 380 elever. Nyskolen står ferdig sommeren 2025 – på Falkenborg ved Sirkus Shopping, med rundt 800 elever. Våre utdanningsprogram er studiespesialisering, dans og drama, teknologi- og industrifag og helse- og oppvekstfag. Vi ønsker en praksisnær opplæring for våre elever, i tett kontakt med lokalt næringsliv og høyere utdanning.
NOOVA ENERGI SYSTEM AS Emil Halsli post@noova.no
www.noova.no
Tlf: 51610170
Noova – Energiinnovasjon
Siden 2005 har Noova Energy arbeidet for å redusere energiforbruk og øke miljøbevisstheten hos norske bedrifter. Våre løsninger gir gjennomsnittlige energibesparelser på 12,68 prosent, opptil 40 prosent for noen, dette er bekreftet av over 1.000 fornøyde kunder i ulike bransjer. Vi åpnet vårt første kontor i Trondheim for 2 år siden, og har siden da fått mange spennende kunder i området.
SPECSAVERS TRONDHEIM, SYNSENTRUM AS Kjærsti Wiig
Daglig leder trondheim@no.specsavers.com www.specsavers.no Tlf: 73 87 66 60
Synsentrum AS ble etablert i 1987, og har siden 2005 vært tilknyttet Specsavers. I tillegg til butikken i midtbyen, driver vi også Specsavers Lade (City Lade). Vi tilbyr synsundersøkelser, og salg av briller og kontaktlinser. Vi kan også tilby spesialtilpasninger av kontaktlinser, databriller og vernebriller til bedrifter. Vi leverer produkter i alle prisklasser, for å sikre at alle skal ha mulighet til å se godt. Våre ansatte har lang erfaring i faget, og vi har fokus på kontinuerlig videreutvikling.
BEYONC AS CORA HOLDING AS FOSNA-FOLKET AS HEATEXP AS REKOL EIENDOM AS TRØNDELAGSSTIFTELSEN
til panelsamtale med Vegard Wollan fra TouchNetix, Annbjørg Falck fra NaDeNo og Michael Curtis fra Loopfront.
Fredag 26. januar – 08:00-10:00
INTERNSHIP BI – LØNNSOMT FOR BEDRIFTEN, NYTTIG FOR STUDENTEN
Styrekandidatlisten er en database laget av Næringsforeningen og Formue, i partnerskap med Advokatfirmaet
Simonsen Vogt Wiig, Badenoch+Clark og Handelshøyskolen BI.
Få tilgang til kompetente studenter, som med et ferskt blikk og nye ideer, ønsker å løse dine utfordringer. På dette arrangementet kan du få kontakt med, og potensielt rekruttere, studenter som er interessert i å jobbe ute i næringslivet som en del av studiet.
Målet er å samle en oversikt over dyktige mennesker som kan bidra til å profesjonalisere styrearbeidet i trønderske virksomheter gjennom å sørge for flere eksterne styremedlemmer, øke kvinneandelen i bedriftsstyrene og få inn flere yngre kandidater, samt personer med internasjonal erfaring. Dette vil styrke selskapene ved å tilføre varierte perspektiver, erfaringer og kompetanser i styrene.
En uke etter lanseringen på Digs den 16. april har over 300 kandidater registrert seg i basen, som er åpen og søkbar for alle som trenger nye medlemmer til sitt styre. Her finner man både kvinner og menn, og listen er basert på LinkedIn-profilene til de som registrerer seg.
Mandag 5. februar – 08:00-16:00
BYGGEBØRSEN 2024
Bygg- og anleggsnæringen går inn i tøffere tider. Byggebørsen 2024 tar tak i markedsbildet og fremtidsutsiktene i bransjen samt hvordan vi på kort og lang sikt kan bruke ressursene våre mer effektivt for å sikre bransjens økonomiske bærekraft og samtidig lykkes i det grønne og digitale skiftet.
Den nye basen er et nyttig verktøy for å identifisere og rekruttere dyktige styremedlemmer, men også et strategisk initiativ for å forbedre styringspraksiser, fremme mangfold og inkludering. Slik rustes trønderske bedrifter bedre for fremtidige utfordringer i et stadig skiftende forretningslandskap.
- Et fantastisk høyt tall på så kort tid, men vi har selvsagt plass til flere. I henhold til de nye reglene om minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrene i norske aksjeselskaper som ble gjeldende fra 1. januar i år, vet vi at 550 trønderske selskaper er berørt – enda flere til neste år – og veldig mange av disse har underskudd på kvinner. Så langt er om lag to tredeler kvinner og en tredel menn på Styrekandidatlisten, sier Berit Rian.
Les mer og registrer deg på styrekandidatliste.nitr.no/
Berit Rian
Berit Rian
Administrerende direktør
Mob: 950 31 885
Administrerende direktør Mob: 950 31 885
E-post: berit@nitr.no
E-post: berit@nitr.no
Børge Beisvåg
Næringspolitisk leder
Børge Beisvåg Næringspolitisk leder
Mob: 906 69 739
Mob: 906 69 739
E-post: borge@nitr.no
E-post: borge@nitr.no
Mette Sollie
Sollie
Senior Advicer, ATA Carnet
Senior Advicer, ATA Carnet
Mob: 416 05 355
Mob: 416 05 355
E-post: mette@nitr.no
E-post: mette@nitr.no
Eva Christin Wang
Resepsjon/kontor
Eva Christin Wang Resepsjon/kontor
Mob: 738 83 110
Mob: 738 83 110
E-post: eva@nitr.no
E-post: eva@nitr.no
Anne Grethe Smistad
Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig
Mob: 920 48 970
Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970
E-post: annegrethe@nitr.no
E-post: annegrethe@nitr.no
Torgeir Sølsnes
Torgeir Sølsnes
Markedssjef
Mob: 901 57 799
Mob: 901 57 799
E-post: torgeir@nitr.no
E-post: torgeir@nitr.no
Kenneth Stoltz
Kenneth Stoltz
Kommunikasjonsansvarlig
Kommunikasjonsansvarlig
Mob: 986 66 596
Mob: 986 66 596
E-post: kenneth@nitr.no
E-post: kenneth@nitr.no
Karen Gunnes
Karen Gunnes
Kommunikasjonsrådgiver
Kommunikasjonsrådgiver
Konst. daglig leder Melhus
Mob: 917 95 446
Mob: 917 95 446
Konst. daglig leder Melhus
E-post: karen@nitr.no
E-post: karen@nitr.no
Haugen Næringsutvikler
Christian Haugen Næringsutvikler
Mob: 482 39 948
Mob: 482 39 948
E-post: christian@nitr.no
E-post: christian@nitr.no
Torstein Langeland
Næringsutvikler
Torstein Langeland Næringsutvikler
Mob: 954 61 157
Mob: 954 61 157
E-post: torstein@nitr.no
E-post: torstein@nitr.no
Ø. B. Wuttudal
Haakon Ø. B. Wuttudal
Mediedesigner/produsent
Mob: 482 75 646
Mob: 482 75 646
Mediedesigner/produsent
E-post: haakon@nitr.no
E-post: haakon@nitr.no
Vollan
Markedskoordinator
Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator
Mob: 919 94 909
Mob: 919 94 909
E-post: benjamin@nitr.no
E-post: benjamin@nitr.no
Svend Hov
Svend Hov
Daglig leder
Daglig leder
NiT Midtre Gauldal
NiT Midtre Gauldal
Mob: 416 56 141
Mob: 416 56 141
E-post: svend@nitr.no
Ingunn Rokseth
E-post: svend@nitr.no
Daglig leder
Daglig leder
Nit Indre Fosen
Nit Indre Fosen
Mob: 918 01 506
Mob: 918 01 506
E-post: ingunn@nitr.no
E-post: ingunn@nitr.no ADMINISTRASJON
Hagerup
Kaare Hagerup
Daglig leder
Daglig leder
NiT Skaun og NiT Malvik
NiT Skaun og NiT Malvik
Mob: 400 06 037
Mob: 400 06 037
E-post: kaare@nitr.no
E-post: kaare@nitr.no
Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!
Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!
Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.
Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.
MIDTPUNKT 2024
MIDTPUNKT 2024
VEILEDENDE FORMATER OG PRISER
ANNONSEFORMATER
VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:
VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:
ANNONSEFRIST UTGIS
ANNONSEFRIST
Nr. 1 1. februar februar
ANNONSEFRIST UTGIS
Nr. 2 1. april april
Nr. 1 1. februar februar
Nr. 4 1. august august
Nr. 3 1. juni juni
Nr. 2 1. april april
Nr. 5 1. oktober oktober 1. desember desember
Nr. 3 1. juni juni
Nr. 4 1. august februar
1/1 helside:
Nr. 5 1. oktober april
Nr. 4 1. august februar
2/3 side:
Nr. 6 1. desember juni
Nr. 5 1. oktober april
Nr. 6 1. desember juni
1/2 side:
1/3 side:
KONTAKTINFO ANNONSESALG:
Karen Gunnes
karen@nitr.no
Mobil: 917 95 446
KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446
Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.
Det gis
KL Økonomi og HR 1. juni juni
Samarbeidspartnere
Indre Fosen:
Samarbeidspartnere
Indre Fosen:
Samarbeidspartnere Malvik:
Samarbeidspartnere
Malvik:
HANDEL OG NÆRINGSPARK AS
Samarbeidspartnere Melhus:
Samarbeidspartnere
Midtre Gauldal:
Våre tjenester er etterspurt og
vi er på utkikk etter dyktige og engasjerte kollegaer.
Vil du bli med på laget?
Vi er lokaleid og jobber tett på våre kunder i Midt-Norge. Med revisjon og rådgivning tilpasset den enkelte kundens behov bidrar vi med tillit og verdiskapning.
Vi kan tilby:
• Varierte og spennende arbeidsoppgaver
• Fleksibilitet i arbeidshverdagen med god balanse mellom jobb og fritid
• En arbeidsplass med fokus på at ansatte skal trives, både faglig og sosialt
• Påvirkning av strategi og utvikling av egen arbeidsplass
• Gode og konkurransedyktige betingelser
• Moderne lokaler med fjordutsikt på Pirsenteret i Trondheim
Interessert? Les mer på nettiden vår www.ekrevisjon.no/karriere/
