BIT20 Ensemble: Årsrapport 2021 by BIT20 Ensemble

Årsrapport 2021

Innhold

Årsrapport 2021

Organisasjonen

Innledning

Formål, visjon og strategi

Sammendrag av aktiviteten 2021

Statistikk 2021

Kommunikasjon

Vedlegg: Resultatregnskap, balanser og noter 2021

Vedlegg: Uavhengig revisors

beretning

Vedlegg: Regnskap deltakerprosjekt

Vedlegg: Regnskap bestillingsverk

Vedlegg: Utvalgte faksimiler

Vedlegg: Faksimile BIT20Avis21

Foto: Borealisfestivalen 2021, Thor Brødreskift

Organisasjonen Laila Melkevoll

Trond Madsen

Daglig leder

Kunstnerisk leder

laila@bit20.no

trond@bit20.no

Kjetil Fluge

Håkon Skjæret

Produsent

Kunnskap og formidling

kjetil@bit20.no

hakon@bit20.no

Irene Bjørke

Emilio Sanhueza

Produsent

Kommunikasjonsleder emilio@bit20.no

Elén Amalie Leiren Produksjonsassistent elen@bit20.no

Forside: Borealisfestivalen 2021, Thor Brødreskift Portrettbilder: Thor Brødreskift

Styre Marte Røv (styreleder) Jon Behncke Dániel Péter Biró Aslak Høyersten Liene Klava

Ensemblet

Om ensemblet BIT20 er et av Nordens ledende ensembler innen samtidsmusikk. Ensemblet har eksistert siden 1989, og ble født ut av et behov for å gi samtidsmusikken et løft i Bergen og Norge, og ble fort en spydspiss nasjonalt, og internasjonalt.

Ingela Øien

fløyte

Hege Sellevåg Håkon Nilsen

obo

klarinett

Danilo Kadovic

horn

Med en lidenskap for ny musikk, og fantastiske instrumentalister har BIT20 reist rundt med sitt repertoar – fra anerkjente festivaler og arenaer i Europa til mer eksotiske steder i Russland, Vietnam, Egypt og Canada blant andre. Men ensemblet er også opptatt av sin lokale forankring, og har de seneste årene jobbet mye i Bergen, og med det lokale publikummet.

James Lassen

fagott

Jarle Rotevatn

piano

Ensemblet har fungert som tradisjonsbærer av kunstmusikken fra det 20. århundre, men også som et springbrett for ny musikk av nålevende komponister, både i inn- og utland. De har tatt et særlig ansvar for ny norsk musikk, og har bestilt og urfremført et hundretalls verk, og spilt inn og medvirket på 27 CDer.

Johannes Wiik

harpe

Det er 16 faste musikere i ensemblet, og de fleste er gruppeledere eller alternerende gruppeledere i Bergen Filharmoniske Orkester. Ensemblet fungerer som musikere på scenen, men jobber også med deltagerprosjektene, som utøvere og inspiratorer. Et mål for BIT20 er å åpne opp konsertformen, invitere inn publikum, og hjelpe dem med å finne veien inn i et komplekst og utfordrende kunstnerisk uttrykk, uansett alder og bakgrunn.

Chris Dudley

trombone

Jon Behncke

trompet

Jutta Morgernstern

fiolin

Martin Shultz

fiolin

Agnese Rugevica

cello

Liene Klava

bratsj

Callum Hay Jennings

kontrabass

Thorolf Thuestad

elektronikk

Trond Madsen

perkusjon

Owen Weaver

perkusjon

Bilde: Ensemblet i 2018, Thor Brødreskift

Innledning Innledning 2021 ble nok et år preget av pandemien. Med litt flaks, dyktighet og gode samarbeidspartnere klarte BIT20 Ensemble å unngå store negative konsekvenser. BIT20 Ensemble (BIT20) ble stiftet i 1989, og er et av Nordens ledende samtidsmusikkensembler, basert i Bergen. Våre musikere kommer fra hele verden og fremfører ny musikk både i full sinfoniettabesetning og i ulike konstellasjoner. BIT20s mål er å gjøre samtidsmusikk kjent for et bredt publikum, og å jobbe for stadig høyere kvalitet og mangfold i framføring og presentasjon av ny musikk. Dette gjøres gjennom konserter, forestillinger, deltakerprosjekter og samtaler/diskusjoner. Kjernevirksomheten er konserter og forestillinger med sinfoniettaen – BIT20s profesjonelle utøverensemble – på̊ arenaer i inn- og utland. Samtidig driver vi aktivt med prosjekter der mennesker i alle aldre involveres kreativt i å skape musikk. BIT20 er organisert som en stiftelse, og har de siste årene hatt en samlet omsetning på̊ omlag sju millioner kroner årlig. BIT20 har et team på̊ rundt 22 personer fast tilknyttet ensemblet. Sinfoniettaen består av 16 faste medlemmer, hvorav de fleste er ansatt i Bergen Filharmoniske Orkester til daglig. BIT20 har en kunnskap- og formidlingsansvarlig som koordinerer våre deltakerprosjekt. BIT20s administrative stab, som er nødvendig for drift og gjennomføring av BIT20s kunstneriske prosjekter, er 3,1 årsverk fordelt på̊ seks personer, herav to kunstneriske stillinger, og flere er tilknyttet på̊ prosjektbasis.

rapportering, finner likevel BIT20 det hensiktsmessig å bruke årsrapport som format. Det presiseres imidlertid at denne ikke følger regnskapslovens mer omfattende krav til årsberetningen som gjelder for øvrige foretak.

BIT20 samarbeider kontinuerlig med komponister, kunstnere, artister, teknikere og kunst- og kulturorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt.

Takk til støttepartnere Stiftelsen BIT20 Ensemble mottok i 2020 driftstilskudd fra Norsk kulturråd, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune, samt prosjekttilskudd til prosjekter for barn og unge fra de samme instansene. I tillegg mottar stiftelsen bidrag eller honorarer for gjennomføring av konserter og andre samarbeidsprosjekter fra andre arrangører eller organisasjoner.

Lovkrav til årsrapport BIT20 er ifølge regnskapsloven ikke pliktig til å utarbeide årsberetning fra styret. Siden BIT20s virksomhet hovedsakelig er finansiert gjennom driftsstøtte fra offentlige instanser som krever 6

Bilde: Luna Lab, Festspillene (Thor Brødreskift)

Formål, visjon og strategi Ensemblet påbegynte arbeidet med en ny langtidsstrategi. Til grunn for ensemblets virksomhet ligger BIT20s langtidsstrategi som formulerer identitet, visjoner, verdier og målsetninger. Strategien tar utgangspunkt i hva som er BIT20 sitt oppdrag, og hvordan dette oppdraget skal oppfylles. Strategien danner et rammeverk for all aktivitet og kunstneriske prosjekter BIT20 setter i gang. Strategiarbeid er ellers et kontinuerlig arbeid som alle deler av BIT20 involveres i utarbeidelsen av.

Stiftelsens formål Formålet er “å fremme utøvelsen av norsk og internasjonal samtidsmusikk, og å gjøre denne kjent for et bredt publikum.” Stiftelsen har ikke erverv til formål.

rundt ensemblet og for samtidsmusikken generelt.” BIT20 sier følgende om dette i strategiplanen:

Vi vil: · Engasjere et bredt og variert publikum på en innovativ måte. · Øke vårt lokale publikum, og bli mer synlige internasjonalt. · Utforske nye måter å promotere ensemblets aktiviteter på.

Vi utdyper dette slik: “Musikken ensemblet presenterer er ofte overraskende og uventet. Vi ønsker å bryte ned barrierer mellom kunstnere, utøvere og publikum. (…) En konsert med BIT20 skal være et rom for nye erfaringer, oppdagelser og diskusjon.” Like viktig er selvsagt første delen av vår formålsparagraf, å “fremme utøvelsen av norsk og internasjonal samtidsmusikk.” I strategien formulerer vi følgende utdypning av dette i vårt mål nummer to: “BIT20 vil jobbe for stadig høyere kvalitet i framføring og presentasjon av samtidsmusikken.”

Visjon Vi skal åpne en større musikalsk verden! BIT20 går inn i musikken med åpenhet og mot til å utforske og eksperimentere. Vi strekker oss for å dele unike, musikalske opplevelser med publikum.

Vårt samfunnsoppdrag Samtidsmusikk, ofte kalt “ny musikk”, er et viktig levende kunstuttrykk som er i stadig omforming. BIT20s ansvar er å formidle musikken til et bredt publikum på ulike måter. Vi er utforskende, og viser mangfoldet av retninger og kreativitet. BIT20 Ensemble formidler musikk for sinfonietta som allerede har skrevet seg inn i musikkhistorien, men som sjeldent framføres i Norge, og som ingen andre kan framføre i Bergen. Like viktig er det å utvikle sjangeren videre ved å skape helt ny musikk og nye prosjekter. Vi jobber kontinuerlig for å få større oppmerksomhet for samtidsmusikk og musikalsk eksperimentering.

Strategi BIT20s strategiplan vektlegger tilgjengelighet sterkt. Dermed trekker vi fram siste del av formålsparagrafen – “å gjøre denne [musikken] kjent for et bredt publikum” – i vårt øverste mål, som er å “øke oppmerksomheten

Arbeidet med ny langtidsstrategi åpner opp for spissede punkter som BIT20 Ensemble jobber med videre: · Framføre samtidsmusikk av nasjonalt og internasjonalt anerkjente og mangfoldige vestlandske, norske og nordiske komponister. · Bidra til å løfte frem nye stemmer i den nye musikken. · Være en ettertraktet samarbeidspart for velrennomerte dirigenter, orkestre, kompanier og solister. · Gjennom kunstnerisk produksjon gjøre seg relevant for internasjonale festival- og konsertprogram. · Bidra til å fremme utvikling av og forskning innen samtidsmusikkfeltet gjennom forpliktende samarbeid med relevante utdannings- og forskningsinstitusjoner, utøvere og det frivillige organisasjonsliv. · Bringe samtidsmusikk og komposisjon av høy kvalitet inn i skoleverk og amatørkultur-feltet gjennom å øke deltagelse innen kreativ musikkskapelse.

Konkret skal vi: · Få fram nyskapende repertoar og framføre ny musikk i mange ulike sammenhenger. · Være en attraktiv samarbeidspartner for profilerte

kunstnere og organisasjoner innen samtidskunsten. · Fortsette å skape utforskende musikkprosjekter for barn, unge og studenter. I det pågående strategiarbeidet har vi kommet frem til noen viktige punkter som vi ønsker skal definere BIT20 fremover: · Ha en organisasjon hvor alle i ensemblet; musikere, stab, kunstneriske posisjoner og styret har et sterkt felleskap og kollektiv og stort eierskap til ensemblets målsettinger. · En stabil og forutsigbar planleggingshorisont som setter ensemblet i stand til å påta seg forpliktelser langt frem i tid. · Mulighet til å planlegge turnéer og andre prosjekt som går over lenger tidsrom og reiser til utlandet. · Ha en organisasjon som jobber aktivt med bærekraftsmålene, spesielt innen mangfold og miljø, men også andre relevante mål. · Systematisk og målrettet kommunikasjons- og markedsføringsarbeid for å nå flere. · Fullstendig gjennomgang av kommunikasjon på digitale flater for å reflektere ny strategi og organisering.

Bilde: Die Stadt Ohne Juden, Thor Brødreskift

Sammendrag av aktiviteten 2021 Forkortelser UR = Urfremføring (verdenspremiere) NP = Norgespremiere BV = Bestillingsverk BIT20 Ensemble er kjent for sitt store spenn, både i kunstnerisk innhold og i typen prosjekter organisasjonen jobber med. 2021 var intet unntak — til tross for et år preget av pandemi og nedstenging. Vårt ensemble var heldige i møtet med lockdown og pandemien. Mange prosjekter fant sted i perioder der publikums oppmøte fortsatt var mulig. Våre smittevernsrutiner ble utviklet i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester og holdt et høyt, trygt nivå. Grieghallens profesjonelle administrasjon og gjennomtenkte arkitektur gjorde øvinger og prosjekter forsvarlige. BIT20 Ensembles modell har gjort at pandemien ble en utfordring, men ikke en bråstopp for aktiviteten vår. Muligheten til å flytte på datoer, ha god dialog med samarbeidspartnere, samt produsere konserter og innspillinger uten bindinger til lokaler og konsepter muliggjorde trygge opplevelser for både musikere og publikum. Vi opprettholdt et godt aktivitetsnivå. Samarbeid med en rekke andre kulturaktører og organisasjoner er viktig for BIT20s aktivitet. Vi samarbeider med både komponister som Raven Chacon (som skulle vinne en Pulitzer-pris) og Missy Mazzoli, ideelle organisasjoner som Raftostiftelsen, og med store institusjoner som Festspillene i Bergen, der vi blant annet fremførte verk av nettopp Missy Mazzoli og med større institusjoner som Universitetet i Bergen og Grieghallen. Vårt faste samarbeid med Borealis førte oss ut til Åsane og åpningen av en ny kulturscene. Våre egne prosjekt har også hatt en rekke positive konsekvenser: GLIMT! – skape er et populært prosjekt med deltakelse som stadig har ringvirkninger for deltagernes egen musikalske karriere. Tilbakemeldingene fra DKS er svært gode og det er en egen del om deltakerprosjekt mot slutten av dette kapittelet. BIT20 Ensemble så også muligheten for et spennende prosjekt med innspilling av den amerikanske komponisten John Adams. Denne innspillingen er fortsatt ikke utgitt, men illustrerer hvordan det jobbes langsiktig med prosjekt som går over flere år.

Konserter og produksjoner 11. mars – GLIMT! – skape 3, workshop #1, Gyldenpris Kunsthall Deltakere: 11 Mentor: Else Storesund Olsen, Lydbruket Besetning: fl, vc, perk

Begynnelsen på årets GLIMT! – skape. Deltakere og mentor til stede og startskuddet på lokale komponister.

21. mars – Borealis 2021: Raven Chacon & BIT20 Ensemble – Double Weaving, Åsane kulturhus Publikum: 58 Dirigent: Trond Madsen Solister: Mari Galambos Grue, Agnese Rugevica

Program: Raven Chacon (US, 1977-) - Double Weaving (8’) Instr.: vl1, vl2, va, vc Raven Chacon (US, 1977-) - American Ledger No. 1 (13-20’) Instr.: fl, ob, cl, bsn, hn, tpt, tbn, perc1, perc2, hp, cel, vln1, vln2, vla, vc, cb Raven Chacon (US, 1977-) - Quiver (8’) Instr.: solo cello Raven Chacon (US, 1977-) – Owl Song (15’) (UP) Instr.: fl, ob, cl, bsn, hn, tpt, tbn, perc, elec, hp, cel, vln1, vln2, vla, vc, cb, voice

Konsert «utenfor allfarvei» i Åsane og i en ny kulturscene. Kulminasjonen av et samarbeid med den spennende amerikanske komponisten Raven Chacon som senere skulle vinne den prestisjetunge Pulitzer-prisen for musikk i 2022.

21. mars – Borealis 2021: Raven Chacon & BIT20 Ensemble – Owl Song, Borealis online Digitale seere: 127 Dirigent: Trond Madsen Solister: Mari Galambos Grue, Agnese Rugevica Video/kamera: Ben Speck Lydopptak: Elaine Maltezos

Program: Raven Chacon (US, 1977-) – Owl Song (15’) (UP) Instr.: fl, ob, cl, bsn, hn, tpt, tbn, perc, elec, hp, cel, vln1, vln2, vla, vc, cb, voice

07. april – GLIMT! – skape 3, workshop #2, Wrap/Zoom digitalt Deltakarar: 8 Mentor: Else Storesund Olsen, Lydbruket Besetning: fl, vc, perk

25. april – Innspilling John Adams – Shaker Loops, Lungegaardens Kulturarena Kunstnerisk ansvarlig: Liene Klava Lydopptak: Elaine Maltezos Videodokumentasjon: Ben Speck Program: John Adams (US, 1947-) – Shaker Loops for String Septet (25’) Instr.: vl1, vl2, vl3, vla, vc1, vc2, cb Startskuddet for et prosjekt som går over flere år, med en innspilling av den amerikanske komponisten John Adams. BIT20 ønsker å finne en samarbeidspartner for utgivelsen av dette verket og jobber med dette.

19. mai – GLIMT! – skape 3, workshop #3, Gimle/Ervingen kulturhus Deltakere: 9 Mentor: Else Storesund Olsen, Lydbruket Besetning: fl, vc, perk

28. mai – Fredrik Saroea: Rona Diaries m/BIT20, Spissen, Grieghallen – FiB Publikum: 109 Digitale seere: 306 Samarbeid med Fredrik Saroea, konsert under Festspillene i Bergen. Konserten ble strømmet digitalt. Saroeas musikk ble spesielt arrangert av Bjørn Morten Christophersen for BIT20s musikere. Festspillene fremhevet prosjektet i sin årsrapport som betydningsfull: «Sentralt ved Festspillenes programprofil er også viljen til å blande sjangre og kunstneriske uttrykk, i tråd med ønsker fra artistene selv og nye publikummere.“

Besetning BIT20: vln, vla, vc, hrp Program: Rona Diaries (29’) (UP) Komponist: Fredrik Saroea (NO, 1976-)

05. juni + 07. juni – FiB 2021: Luna Composition Lab, Håkonshallen Publikum: 46 Digitale seere: 239

Program: Madeline Clara Cheng (US, 2004-) – Ceiling Stars (6’) (NP) Instr.: pno, vln, vc Ebunoluwa Oguntola (US, 2006-) – The Dimensions (12’) (NP) Instr.: pno, vl1, vl2 Olivia Bennett (US, 2002-) – Mass for String Quartet (6,5’) (NP) Instr.: vl1, vl2, vla, vc Missy Mazzoli (US, 1980-) – Enthusiasm Strategies for String Quartet (6’) (NP) Instr.: vl1, vl2, vla, vc John Adams (US, 1947-) – Shaker Loops for String Septet (25’) Instr.: vl1, vl2, vl3, vla, vc1, vc2, cb

Samarbeid med den amerikanske komponisten Missy Mazzoli. Dette inkluderte fremføring av flere unge kvinnelige, amerikanske komponister fra Luna Labs komposisjonsprosjekt.

02.-06. juni – Komposisjonskontainer, Torgallmenningen, Festspillene i Bergen Deltakerprosjekt i samarbeid med Festspillene i Bergen. Konsept utviklet av Trond Madsen og Håkon Skjæret. Deltakere: 487 11

Populært og vellykket deltakelses-prosjekt der BIT20 Ensemble dro ut og plasserte seg selv i en kontainer midt i Bergen sentrum. Kontaineren ble designet sammen med spillutviklerne i Henchman & Goon. Konseptet videreutviklet også det tidligere BIT20-prosjektet og app-en BITWaves. Gjennom deltakelse kunne man laste opp sine egne verk, basert på egne musikalske ideer og lydopptak fra byen, for så å ha dem remikset av BIT20 Ensembles team. Kunstnerisk leder Trond Madsen og ansvarlig for kunnskap og formidling Håkon Skjæret møtte et nytt publikum ute på Festplassen. Konseptet kom på NRK Vestland og Bergens Tidende.

16. juni – GLIMT! – skape 3, konsert, Gyldenpris Kunsthall Publikum: 56 Deltakere: 9 Mentor: Else Storesund Olsen, Lydbruket Besetning: fl, vc, perc Program: Kathrine Bauck: SALT for flute, cello and percussion (5,5’) (UP) Rushana Brandanger: Something From the Past (4,5’) (UP) Ingebjørg Garnes: Svev i F (4’) (UP) Karin Hedne: Ekstrakt 1-21 – Å gå forbi et piano, å høre en kjøttmeis, å finne en sang på veien (arbeidsvisning) (3’) (UP) Marje Ingel: Ripples (2’) (UP) Robin Garen Aaberg: Utan tittel (2,5’) (UP) Sølve Jozeph Westli: Pain (4’) (UP) Ivan Mitrev: The Battle for London Against a dragon and stuff; someone summoned it idk, I’m just the bloody hero who saved us (3’) (UP) Tora Fjeld: Uro (6’) (UP) BIT20 Ensemble dro ut til Gyldenpris kunsthall, en unik setting utenfor sentrum. Dette er et lokale som vanligvis brukes til å stille ut billedkunst og illustrerer ensemblets ønske om å skape nye og kreative konsertopplevelser. Det var gode tilbakemeldinger fra både publikummere og deltagere.

02. juli – «Soccorsi» — plateutgivelse på LAWO Classics Soccorsi - Works by Morten Eide Pedersen - Bakke, Signe (piano) / Clapperton, James (piano) / Møster, Kjetil (saxophone) / BIT20 Ensemble / Wiik, René (saxophone) / Farr, Craig (percussion) Format: CD Innspillingssted: Universitetsaulaen i Bergen Produsent: Vegard Landaas Tekniker: Thomas Wolden Design: Anette Lorange

Foto: GLIMT! – skape, Thor Brødreskift

På CD-en «Soccorsi» blir vi presentert for Morten Eide Pedersens samlede klaverstykker, i tillegg til noen av hans verk for ensemble. Med sin dype og omfattende kunnskap ble han en mentor for mange og en kunstnerkraft i samfunnet. Da Morten Eide Pedersen uventet og plutselig døde i 2014, var ingen av komposisjonene hans ennå utgitt eller innspilt offentlig. Det musikalske kartet etter ham har med andre ord mange hvite felter. Denne innspillingen er et første bidrag til å gjøre disse mindre, i visshet om at arbeidet med å spore opp partiturer, lydfiler, skisser og skapende logikker stadig tvinger oss ut i nye mellomrom og musikalske valg, i tråd med det prøvende og essayistiske som var så viktig i hans egen kunstneriske praksis. De andre musikerne på utgivelsen er pianisten James Clapperton, saksofonistene Kjetil Møster og René Wiik, perkusjonist Craig Farr og BIT20 Ensemble, som alle har et sterkt forhold til Pedersens musikk. Utgivelsen er den første av to utgivelser på LAWO Classics med Pedersens komposisjoner. Repertoaret på CD 2 vil hovedsakelig være ensembleverk. (Vi legger til at denne utgivelsen vant Spellemann i kategorien samtidsmusikk, selv om prisutdelingen var i 2022.)

22. juli – Minnekonsert 22. juli, digital sending og konsert på USF Verftet Publikum: 109 Digitale seere: 1463 Program: Utdrag fra «Rona Diaries» Besetning BIT20: vln, vla, vc, hrp Digital minnekonsert i regi av Bergen kommune. BIT20 bidro med et innslag sammen med Fredrik Saroea.

02-13. august: Sommerskolen Deltakere: 40 Gjennom de to første ukene i august gjennomførte BIT20 og Festspillene i Bergen et samarbeid om sommerskole i komposisjon. Prosjektene ble gjort med øremerkede midler fra Bergen kommune til gjennomføring av sommeraktiviteter for barn og unge som følge av koronapandemien. Sommerskolen varte i en uke per gruppe og hadde totalt 40 deltakere i alderen 9-15 år. De to kursene ble holdt i Grieghallen og ble avsluttet med intimkonserter for foresatte. Deltakerne komponerte både digitale og analoge kunstverk med både auditive og visuelle uttrykk. Instruktører: Håkon Skjæret (leder, teaching artist) Anna Berg (komponist) Yngvill Hopen (visuell kunstner)

28. august - #NORDEN – Norge, Peer Gynt-salen i Grieghallen Publikum: 68 Dirigent: Christian Karlsen Solist: Bente Leiknes Thorsen (stemme), Hilde Annine Hasselberg (stemme) Program: Synne Skouen (NO, 1950-) – Hva sa Schopenhauer...? (8’) Instr: fl, cl (b.cl, t.sax), perc, vln, vcl, tape + narrator Anders Torgunrud Røshol (NO, 1988-) – Swiveling in a Flexible Unison (11’) (UP) Instr.: fl, ob, cl, bsn, hrn, trp, trb, perc1, perc2, pno, hrp, vln1, vln2, vla, vcl, cb Bente Leiknes Thorsen (NO, 1980-) – The Feminist Guide to the Sinfonietta (23’) Instr: fl, ob, cl, bsn, hrn, trp, trb, perc, pno, vln1, vln2, vla, vcl, cb 13

Tine Surel Lange (NO, 1989-) – Living Landscapes (50’) (UP) fl, ob, cl, bsn, hrn, trp, trb, perc1, perc2, pno, hrp, vln1, vln2, vla, vcl, cb, elec + video

Premieren på et konsept for en konsertserie utviklet av kunstnerisk leder Trond Madsen, med en helaften der komponister fra ett land i Norden presenteres, med pause og samtale. Alle komponistene var til stede og det ble to urpremierer. Svært gode tilbakemeldinger fra publikum og komponister. Besøkstallene ble noe dempet av koronasituasjonen. Faksimile av avis er med som vedlegg.

28. oktober – Workshop med Alwynne Pritchard, Ervingen kulturhus Workshop i forbindelse med utvikling av bestillingsverk til BIT20. Amatører var velkomne til å bidra i prosessen og å delta på workshop. Deltakere: 4 Besetning: cl, hrn, perc, pno, vl, vc Startskuddet for et utviklingsprosjekt med Alwynne Pritchard for et verk som er planlagt å urfremføres på Borealisfestivalen i 2023. Pritchard inviterte til deltakelse og «samskaping». Prosjektet baseres seg på topografiske undersøkelser av urbane landskap.

30. oktober – 75-års jubileum Universitetet i Bergen, Tårnsalen, UiB Publikum: 100 Bidrag med BIT20 og Kjetil Møster Program: Morten Eide Pedersen (NO, 1958-2014) – Storyboard (13’) Instr.: vl1, vl2, va, vc, sax

Konsert med tidligere innspilt verk som ble fremført i en unik setting i universitetets tårnsal. Konserten var også med presentasjoner fra Craig Farr og Signe Bakke. BIT20s bidrag illustrerer ensemblets mangeårige samarbeid med Griegakademiet og Universitetet i Bergen.

29. Oktober – Samarbeid komponiststudentene på Griegakademiet Enkeltmøter mellom BIT20 musikere og komponiststudentene. Forberedelser kommende workshop + konsert (2022). Sted: John Lunds Plass 3 (Rom 210) Til stede: Francisco Corthey, Ingeborg Haugvik Francke med Jon Behncke, trompet.

01. november - Samarbeid med Griegakademiet Enkeltmøter mellom BIT20 musikere og komponiststudentene. Forberedelser kommende workshop + konsert (2022). Sted: Prøvesalen, GA Til stede: Isak Hård, Louise Engeseth med Håkon Nilsen, klarinett

01. november - Samarbeid med Griegakademiet Enkeltmøter mellom BIT20 musikere og komponiststudentene. 14

Forberedelser kommende workshop + konsert

(2022).

Foto: Die Stadt Ohne Juden, Thor Brødreskift

Sted: Prøvesalen, GA Til stede: Emiliano Ortíz Benítez, Maria Myklemyr Reite med Jarle Rotevatn, piano

01. november - Samarbeid med Griegakademiet Enkeltmøter mellom BIT20 musikere og komponiststudentene. Forberedelser kommende workshop + konsert (2022). Sted: Prøvesalen, GA Til stede: Iljen kallevig, Filip Eriksen and Martin Schultz, fiolin

03. november - Samarbeid med Griegakademiet Enkeltmøter mellom BIT20 musikere og komponiststudentene. Forberedelser kommende workshop + konsert (2022). Sted: Griegakademiet Studio A Til stede: Julia Constance Wiger-Nordås, Olve Haugen and Owen Weaver, percussion

14. november – Raftoprisutdelingen, Den Nationale Scene Raftoprisutdelingen 2021 på DNS. BIT20 deltok med et innslag med Fredrik Saroea. Prisutdelingen ble strømmet digitalt. Publikum: 300 Digitale seere: 750 Raftoprisen 2021 tildeles Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) for deres omfattende dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene. Gjennom bruk av statistikk og data-vitenskap, avdekker de menneskerettighetsbrudd i stor skala og som ellers ville kunne forblitt ukjent. Denne nye tilnærmingen gjør domstoler i stand til å stille overgripere for retten, og gir svar til berørte ofre og deres familier. HRDAG representerer en ny generasjon menneskerettighetsforsvarere som styrker håndhevelsen av menneskerettigheter globalt.

21. november – Die Stadt ohne Juden, Peer Gynt-salen i Grieghallen I samarbeid med BIFF. Publikum: 127 Dirigent: Christian Karlsen Program: Olga Neuwirth (AT, 1968-) – Die Stadt ohne Juden (88’) (NP) Instr.: cl, sax, trp, trb, perc, synth, vla, vc

Denne stumfilmkonserten sto lenge på kunstnerisk leders ønskeliste og fant endelig sted i 2021. Produsentene skaffet rettighetene til en visning av filmen gjennom Filmarchiv Austria. Samarbeidet med BIFF gjorde det mulig å nå ut til eventuelle publikummere som ikke følger med på samtidsmusikkfeltet, samtidig som mye av det tekniske rundt selve projiseringen ble kvalitetssikret. Det ble arrangert to introduksjoner. Den første var med historiker Per Kristian Sebak. Den andre introduksjonen var med professor Dániel Péter Biró og kunstneren Karen Werner — begge utdypet verket gjennom sin egen jødiske bakgrunn og via kompetanse på både komponist Olga Neuwirth og andre forsøk på å estetisere Holocaust.

12. desember – BIT20 Ensemble i Bergen Domkirke Kammerkonsert i samarbeid med Bergen domkirke menighet. Publikum: 10 Program: Raven Chacon (US, 1977-) – Naakishchiin ana’i for flute and marimba (ca. 7‘) Instr.: fl, perc (NP) Ellen Lindquist (US/NL, 19??-) – Scorned as Timber, Beloved of the Sky for solo Marimba (ca. 9’) Instr.: perc Giacinto Scelsi (IT, 1905-1988) – Hyxos (11’) Instr.: fl, perc

Konserten ble gjennomført til tross for oppblussing av koronasmitten i Norge. Det førte til et lavt besøkstall, men der forholdene lå godt til rette for at folk kunne sitte med god avstand til hverandre. Musikerne snakket og kontekstualiserte mellom stykkene.

17. desember – Singelslepp: Fredrik Saroea med BIT20 Ensemble YAP Records. Komponist: Fredrik Saroea

Framført av: Fredrik Saroea, gitar og song; Martin Shultz, fiolin; Liene Klava, bratsj; Agnese Rugevica, cello; Johannes Wik, harpe. Produsert av: Fredrik Saroea, Andre Luciano Trebbi, Øyvind Solheim

Kaija Saariaho (FI, 1952-) – Laconisme de l’aile (9’) Instr.: fl, elec Bilde: Borealisfestivalen, Thor Brødreskift

Innspilt live i Spissen, Grieghallen, 28. mai 2021 under Festspillene i Bergen.

Tracklist: 1. Bergheim (kammerversjon, arrangert av Bjørn Morten Christophersen), 02:29 2. Understatement Lovesong (kammerversjon, arrangert av Bjørn Morten Christophersen), 01:58

GLIMT! Mer om konseptet Alle deltakerne fikk personlig oppfølging fra våre mentorer: Kunstnerisk leder Trond Madsen og komponist Torstein Aagaard-Nilsen. Den uformelle settingen fungerte godt for å kunne åpne opp samtidsmusikkfeltet for et større publikum. BIT20 anser det som viktig å gjennomføre workshops, både for å åpne opp det systematiske arbeidet med komposisjon for publikum, og for å skape møteplasser innenfor for samtidsmusikk miljøet.

Skoleprosjekter og DKS «Kort fortalt handler appen om å ta opp lyder i byen, det kan være en ringeklokke fra en bysykkel, lyden av regn eller en trillekoffert som hamrer over brostein. Hva som helst, egentlig. Alt er samtidsmusikk. Så kan man lage musikk av lydene. Som BIT20 vil bruke på konserter, når det blir mulig.» — Bergensavisen, 20.08.2020

På 3 DKS-prosjekter høsten 2021 har BIT20 Ensemble hatt med 2 studenter fra lærerutdanningen fra Høgskulen på Vestlandet.

Deltagende barn

11.jan mandag

Ulsmåg skole

18.jan mandag

Ulsmåg skole

8.feb mandag (22.feb)

Sælen Skole

15.feb mandag

Sælen Skole

16.april fredag

DaVinci Montessori

20.mai torsdag

Søråshøgda Skole

21.mai fredag

Søråshøgda Skole

18 17

24 23

deltagende barn

Uke 43

Christi Krybbe Skole 5.,6.,7. klasse

Krohnengen 6c

Ulsmåg 6b

Krohnengen 6b

Uke 44

Ny-Krohnborg 7b

Uke 45

Skranevatnet 6b

Ulsmåg 6d

Damsgård 7a

Skranevatnet 6a

Krohnengen 6a

Damsgård 7b

Uke 48

Ny-Krohnborg 7a

Uke 50

Loddefjord 7

Uke 46

totalt

502

Oppsummering av deltakerprosjekt 2021 har vært både et spennende, utfordrende og givende år for vårt formidlingsarbeid. Smittevernsrestriksjonene vanskeliggjorte naturligvis menneskelige møter gjennom kunst og førte dermed til flere avlyste prosjekter, men situasjonen skapte også en grobunn for ny kreativitet. Appen vår, BITWaves, har gjennom pandemien fungert som et digitalt bindeledd for samskaping, da samtlige av våre formidlingsprosjekter har kretset rundt bruken av denne. Ikke som et substitutt for menneskelige møter, men heller som et autonomt verktøy. For eksempel har vårt samarbeid med Festspillene i Bergen (FiB) satt et stort avtrykk i formidlingsarbeidet med BITWaves denne sesongen. Under Festspillene hadde vi et drop-in komposisjonsprosjekt på Torgallmenningen Komposisjonskonteineren. Den kunstneriske intensjonen var her å knytte mennesker sammen gjennom interaktive musikkopplevelser, til tross for sosial distanse. Det at prosjektet tok plass i det offentlige rom og hadde en inkluderende innramming, bygger på ensemblets intensjoner om å jobbe bredt og mangfoldig på en genuin måte. Videre arrangerte vi også i samarbeid med FiB, to uker med sommerkurs i musikkskaping for barn og ungdom mellom 9-16 år. Dette ga oss også nye bekjentskap med komponist Anna Berg og visuell designer Yngvill Hopen. Gjennom Den kulturelle skolesekken har Owen Weaver og jeg besøkt 20 klasser på mellomtrinnet i Bergen kommune med vårt BITWaves-prosjekt. Vi gjorde også et pilotprosjekt med appen på Manger Folkehøgskule, og fikk her bekreftet at appen oppleves som relevant for mange mennesker med ulike bakgrunner og erfaringer. Arbeidet med appen har også gitt oss god innsikt i brukeropplevelsen - noe som vil ligge til grunn for den stadige utviklingen av appen i tiden som kommer. Denne sesongen fikk vi også et gledelig gjensyn med Glimt! - Skape, der vi inviterte deltakere til å komponere nye verker for en trio fra ensemblet.

Dette var det tredje prosjekt i rekken, men denne gang ledet av pianist og komponist Else Olsen Storesund - på forbilledlig vis. Urfremføringen av ni verker ble gjort på Gyldenpris Kunsthall, et spennende lokale som jeg håper vi kan samarbeide med også i fremtiden. GLIMT!-prosjektene har som mål å ufarliggjøre både musikkskaping og -utøving, og jeg opplever dette som et friskt og nødvendig tilskudd til musikklivet vårt i Bergen. Vi jobber derfor aktivt med å fremme disse prosjektene ytterligere, og

stadig videreutvikle konsept og innhold i håp om å kunne bringe mennesker enda tettere på våre musikere. Til tross for en krevende tid, kan vi se tilbake på et svært produktivt og nyskapende 2021 som både har videreutviklet formidlingsarbeidet vårt, men også har tilrettelagt for hundretalls av menneskelige møter gjennom interaktive musikkprosjekter. Samtidig gleder det meg å se de mange intensjonsavtalene med både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som venter på et åpnere samfunn og større økonomisk støtte. Sistnevnte er en stadig hodepine i planleggingsarbeidet vårt, da jeg savner kontinuitet og forutsigbarhet. Dette spesielt fordi jeg opplever ensemblet som overmodent til å oppskalere vårt formidlingsarbeid, samtidig som vi til stadighet mottar bred anerkjennelse fra både deltakere, kollegaer, publikum og kritikere. Takk for et flott år! Jeg gleder meg til fortsettelsen. – Håkon Skjæret, kunnskap og formidling Foto: Komposisjonskonteineren, Thor Brødreskift

Statistikk 2021 Publikum og deltakere ·

Totalt antall publikum og deltakere: 4948

Publikum på konserter, forestillingen og andre arrangementer med BIT20 Ensemble (hel-profesjonelle fremføringer): 983

Deltakere i DKS-prosjekter: 502

Deltakere i offentlige deltakerprosjekter (ikke skole): 578

Publikum konserter i offentlige deltakerprosjekter utenom DKS: 56

Deltakere i deltakerprosjekter inkludert komposisjon: 931

Publikum og deltakere for arrangement i Bergen kommune: 4948

Arrangementer ·

Konserter rettet mot barn og unge: 21

Antall formidlingsarrangement: 27

Arrangementer i Bergen: 35

Arrangementer med ensemblet: 25

Totalt: 52

Musikkverk ·

Antall komponerte verk fremført av BIT20 Ensemble: 30

Antall fremførte musikkverk skapt av deltkere: 9

BIT20 Ensemble urfremførte verk av følgende profesjonelle komponister i 2021 Raven Chacon Anders Torgunrud Røshol Tine Surel Lange Fredrik Saroea Bjørn Morten Christophersen 20

Foto: Luna Composition Lab, Thor Brødreskift

Kommunikasjon Innledning Dette kapittelet fokuserer på utadrettet kommunikasjon til publikum, presse og til offentligheten. BIT20 Ensembles brede aktivitet involverer mange. Kommunikasjonsansvarlig jobber med både intern og ekstern kommunikasjon for BIT20s fulle aktivitet.

hva trykksaker kan være og bety for kulturinteresserte. Derfor ble en egen avis: #NORDEN — utviklet. Her ble journalister invitert til å skrive om komponister og ny musikk.

Lyd, bilde- og filmopptak BIT20 Ensembles mål er å dokumentere alle konserter og produksjoner. Bilder tas — så fremt det er økonomisk forsvarlig — av profesjonelle fotografer. BIT20 har i stor grad benyttet seg av en fast fotograf i en rekke år, som kjenner BIT20s aktivitet. Like fullt har det vært viktig for BIT20 å tilby oppdrag til unge fotografer som ønsker å bygge portefølje og erfaring, både gjennom portrettet og i konsertfotografi. Vi ønsker å fortsette med blandingen av etablerte og uetablerte fotografer også i fremtiden. Lyddokumentasjon gjøres i alle fremføringer, og koordineres av ensemblets produsenter.

Publikasjoner BIT20 Ensemble har skalert ned på bruken av egne trykksaker. En hovedårsak er miljøhensyn kombinert med våre målgruppers økende bruk av digitale flater. Samtidig gjorde pandemien det enkelt å holde seg utelukkende til digitale kommunikasjonskanaler — også i 2021.

Videodokumentasjon gjøres når prosjektet legger opp til dette. BIT20 gikk til innkjøp av utstyr og har nå videokamera og tilbehør som en del av kommunikasjonsansvarligs inventar. BIT20 etterstreber også kjønnsbalanse ved engasjement av eksterne fotografer og videoskapere. En oppsummeringsvideo av året ble populær på sosiale medier og ensemblet ønsker å fortsette med dette.

Likevel har ensemblet prøvd å innovere

Sosiale medier Synlighet på digitale plattformer er prioritert i BIT20s kommunikasjonsarbeid. BIT20s nettside bit20.no skal gjøre det enkelt å finne informasjon om konserter og forestillinger. BIT20 har som målsetning å gi best mulig informasjon om eget arbeid og repertoar. Nettsiden har en egen engelsk versjon. Informasjon om konserter blir også lagt ut på eksterne konsertkalendere og opplistinger. BIT20 sender også ut nyhetsbrev i e-post-form jevnlig. BIT20 prioriterer å være aktivt til stede på sosiale medier og publiserer jevnlig, særlig på Facebook, Instagram og Twitter. Antall Facebook-følgere på BIT20 Ensemble sin side har økt jevnt og trutt de

Begge bilder: #NORDEN, Thor Brødreskift

siste årene. Vi er spesielt glade for 2021, et godt år med mange nye følgere, og trenden fortsetter: Per 31.12.2021 hadde BIT20 over 2900 følgere. På Facebook poster BIT20 kontinuerlig nyttig informasjon relatert til vår kunstneriske aktivitet. I tillegg deler vi viktige nyheter fra samtidsmusikkmiljøet, og tipser om konserter med andre ensembler og utøvere der det er naturlig. BIT20 vektlegger å presentere og gjøre kjent mangfold og nyskapende virksomhet i Bergen og på Vestlandet.

oppmerksomhet samtidig. Vi fortsetter med å være tilstede under den offentlige debatten, men også på grunn av kvaliteten i våre prosjekt. Det gjelder mer spesialiserte program om magasin som Ballade, I Care if You Listen og NRK Spillerom, men også i aviser som Bergens Tidende og BA. Deltakelsen til BIT20s stab i den offentlige samfunnsdebatten, avler også gode saker der BIT20 er med på å sette dagsorden.

På Instagram har BIT20 en løsere snipp, og søker å få til en god blanding mellom bilder av morsomme episoder pluss gode bilder fra våre konserter, både før og etter. I prosjektperiodene er det naturlig nok størst aktivitet på sosiale medier.

Samarbeid med festivaler har ført til omtale av BIT20 Ensemble i utenlandsk presse.

BIT20 merket også positivt hvor nyvinnende det var da vi i 2018 opprettet offisielle kanaler for ensemblet i Spotify og SoundCloud. Disse to tjenestene er blant verdens viktigste for samtidsmusikken, og for musikk generelt. Spesielt har BIT20s tilstedeværelse på Spotify vært til hjelp siden denne kanalen leverer interessant statistikk om lytterne til BIT20s produksjoner. BIT20 ser nå at også andre ensembler gjør det samme, noe som bedrer miljøet og formidlingen av både BIT20 og andre ensemblers musikk til et større publikum.

NRK, Bergens Tidende, Bergensavisen, Musikkjournalistikk, komponist.no, snl.no, Barn i byen, 22julisenteret.no, Rogalyd, Avisa Nordhordland, VEFSN, Scenekunst, Midtsiden, Os & Fusaposten, NPS Music, Laagendalsposten

BIT20 Ensemble jobber også med å forbedre tilstedeværelsen på YouTube — som vi ser på som en undervurdert plattform blant norske kulturorganisasjoner. Prosjektet «Lyden av Bergen» ble derfor brukt som en liten test av å forbedre vår tilstedeværelse her. Selv om tallene ikke ble det helt store så har organisasjonen lært mye av samarbeidet med «YouTube-stjernen» Preben Fjell. Vi ser allerede i 2021 noen bedre tendenser på både innholdsproduksjon og klikk. 2021 var også et år der YouTube brukes for alvor som verktøy for å kunne dele dokumentasjon med komponister, musikere og interessenter til våre prosjekter.

Presse og kringkasting 2021 kom til å bli et vanskelig år for å nå tidligere års tall. 2019 ble et rekordår for presseoppslag om BIT20, men under pandemien har det blitt vanskelig å få ulike prosjekt til å fange like stor

Faksimile: Bergens tidende, 4. juni 2021

Nasjonal pressedekning

Internasjonal pressedekning I Care If You Listen, Stitched Sound, BrooklynVegan, SWR.de, The Arts Desk, Estereofonica, Every Noise At Once, Integra Lab, ConductIT

NYHETER

FREDAG 4. JUNI 2021 BERGENS TIDENDE

Håkon Skjæret (til v.) og Elén Amalie Leire forteller om appen og symfonien til Sitraka Andrea og Ugne Gedvilaite.

ALLE FOTO: PER LINDBERG

SETTER SAMMEN LYDFILER // – Byen er full av musikk og lyder. De blir ofte gøyere utpå kvelden, og gjennom dette prosjektet blir vi mer bevisst på alle lydene, sier Håkon Skjæret.

En symfoni av bylyder PER LINDBERG per.lindberg@bt.no

Onsdag kveld sto han ved komposisjonskonteineren på Torgallmenningen sammen med Trond Madsen. De er musikere i samtidsorkesteret BIT20 Ensemble og lager en symfoni med lyder fra Bergen. – Alle kan være med, sier Håkon Skjæret.

Pip-pip og pust og pes Det foregår sånn: Du laster ned musikkappen BITWaves. Så går du ut i byen på lydsafari. Vann i fontener, biler som akselererer, trafikklys som sier pip-pip, pust og pes opp Stoltzekleiven eller klokkespill ved Grieghallen. Alt dette er typiske lyder som du kan ta opp på appen. Eller lyden av Bybanen. Når du har tatt opp lydene du ønsker å ha, kan de endres, for eksempel ved at det blir lange og mørke. Dette styrer

du selv. Når alt er mikset, deler du lydfilen i appen.

Den mest bergenske lyden Etter noen sekunder har Trond Madsen tilgang til den ved miksepulten i komposisjonskonteineren. Så setter han sammen alle lydfilene. – Hør på denne beaten, sier han. Lag på lag blir lydsporene til konteinersymfonien. – Hva er den mest bergenske lyden? – Oi, det var et vanskelig spørsmål, svarer Skjæret. – Skarre-R-en, kommer det fra Trond Madsen og assistent Elén Amalie Leire. – Buekorpstrommer og lyden av regn, svarer Sitraka Andrea (25). Han studerer musikkproduksjon i Brighton og arbeider også som produsent. Andrea var en av over 80 som stanset opp ved komposisjonskonteineren. Han synes det er veldig bra at musikken blir gjort lett

Håkon Skjæret spiller av lydfilen på skjermen. Den inneholder lyder fra busser, bysykler og klokkespillet utenfor Grieghallen.

tilgjengelig og forståelig for folk. Ugne Gedvilaite (22) fra Nordfjordeid var på bergensbesøk og ble med også på lydleken. Hun synes det var kult. – Det er første gang jeg har sett et sånt konsept. – Hva er den mest typiske bergenslyden? – Lyden av regn, svarer hun kontant.

Komposisjonskonteineren på Torgallmenningen er designet av bergensfirmaet Henchman&Goon.

– Dette var kult Oliam Jafer (20) forteller at han hører mest på popmusikk når han kjører bil. Han er usikker på hva som er den mest typiske bergenslyden, men lastet ned appen og sendte sin lydfil inn til Madsen i konteineren. – Jeg har aldri vært på Festspillene før. Dette var kult! Musikere fra samtidsorkesteret BIT20 Ensemble er til stede hver dag frem til søndag i komposisjonskonteineren mellom klokken 10–14 og 16–20.

Håkon Skjæret (til v.) sammen med Trond Madsen ved miksepulten i komposisjonskonteineren.

Foto: Bergen domkirke, Thor Brødreskift

Vedlegg: Resultatregnskap, balanser og noter 2021 Stiftelsen BIT20 Ensemble

RESULTATREGNSKAP 01.01. - 31.12. Note Driftstilskudd Prosjekttilskudd Egeninntekt

2021

2020

5 570 250 843 680 398 155

5 357 250 1 367 680 393 482

Sum driftsinntekt

6 812 085

7 118 412

Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad

3, 11 4 3

4 416 934 57 648 1 968 147

4 313 920 76 617 1 908 893

Sum driftskostnad Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Annen finanskostnad

Årsresultat Disponering av årsresultatet Avsatt til annen egenkapital

Sum disponert

6 442 729

6 299 430

369 356

818 982

2 -3 043 -3 387

390 -3 711 0

362 929

815 661

362 929

815 661

Stiftelsen BIT20 Ensemble BALANSE PR. 31.12.

EIENDELER

Note

2021

2020

Anleggsmidler Varige driftsmidler

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l.

Sum varige driftsmidler

165 526

149 793

Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler

Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

25 000

25 000 190 526

25 000 174 793

602 1 276 752

148 680 806 539

Omløpsmidler Fordringer

Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer

6 7

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Sum fordringer

1 277 354

955 219

1 686 885

1 225 434

Sum omløpsmidler

2 964 239

2 180 654

SUM EIENDELER

3 154 765

2 355 446

Stiftelsen BIT20 Ensemble BALANSE PR. 31.12.

Note

EGENKAPITAL OG GJELD

2021

2020

EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Grunnkapital

33 000

Sum innskutt egenkapital

33 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital

2 008 525

Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

33 000

1 645 596

2 008 525

1 645 596

2 041 525

1 678 596

243 643 194 041 675 557

73 083 144 696 459 071

GJELD Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld

Sum kortsiktig gjeld

1 113 240

676 850

Sum gjeld

1 113 240

676 850

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

3 154 765

2 355 446

Bergen, 27.06.2022 Styret i Stiftelsen BIT20 Ensemble

Marte Røv Styreleder

Liene Klava Styremedlem

Jon Behncke Styremedlem

Aslak Geirssønn Høyersten Styremedlem

Laila Melkevoll Daglig leder

Stiftelsen BIT20 Ensemble Noter til årsregnskapet for 2021

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Tilskudd/driftsinntekter Offentlige og private tilskudd/sponsorbidrag inntektsføres i den periode tilskuddet/sponsorbidraget vedrører. Øremerket tilskudd med gitte betingelser inntektsføres i tråd med oppfyllelsen av betingelsene, og ikke opptjent øremerket tilskudd blir balanseført som uopptjent inntekt under annen kortsiktig gjeld i balansen. Inntektsføring av billettinntekter eller andre inntekter inntektsføres i når arrangementet er avholdt og inntekten er innvunnet. Vurdering og klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurders til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid dersom de har levetid over 3 år. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende,mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomiske levetid.

Stiftelsen BIT20 Ensemble Noter til årsregnskapet for 2021

Note 2 Tilskudd og driftsinntekter Driftstilskudd Norsk Kulturfond ved Norsk Kulturråd Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Sum

2021

2020

3 300 000 1 443 250 827 000 5 570 250

3 100 000 1 443 250 814 000 5 357 250

Prosjekttilskudd Norsk kulturråd, prosjektstøtte Hybrid Spetakkel Norsk kulturråd, prosjektstøtte BITWaves Norsk kulturråd, prosjektstøtte GLIMT Norsk kulturråd, prosjektstøtte Globokar Bergen kommune (øremerket barn, unge og deltakerprosjekt) Prosjekttilskudd Den kulturelle skulesekken Prosjekttilskudd Vestland fylkeskommune Prosjekttilskudd Fond for lyd og bilde Bestillingsverk Andre tilskudd Sum

135 000 100 000 843 680

249 000 75 000 350 000 35 000 140 000 308 680 50 000 30 000 130 000 1 367 680

375 500 18 191 4 464 398 155

317 000 4 550 71 932 393 482

250 000 210 000 148 680

Egeninntekt Salg av konserter Billettinntekter Andre inntekter Sum

Flere av BIT20s prosjekter har finansielle samarbeidsparter der kostnader og inntekter splittes. Økonomien relatert til BIT20s konserter og aktiviteter er derfor større enn det som vises i BIT20s regnskap. BIT20s billettinntekter er kun relatert til de få egenproduksjonene der BIT20 selv selger billetter. Andre konserter/forestillinger selges av samarbeidspartnerne, som også i all hovedsak beholder disse inntektene

Note 3 Lønn, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Lønnskostnader Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Honorarer mv. Pensjon Andre personalkostnader Sum Gjennomsnittlig antall fast ansatte

2021 1 660 551 280 543 2 363 684 103 259 8 896 4 416 934

2020 1 448 167 215 854 2 535 847 96 086 13 004 4 308 957

3,1

Stiftelsen BIT20 Ensemble Noter til årsregnskapet for 2021

Ytelser til ledende personer

Daglig leder 644 734 12 312 5 501

Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse

Styret 65 000 0 0

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillese til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Selskapet har i 2021 leid inn kunstnerisk leder.

Revisor Revisjon inkl. teknisk utarbeidelse av regnskap Sum

2021 86 754 86 754

2020 88 379 88 379

Datatustyr 56 211 73 381 129 592 21 070 18 737 39 807 89 785

Sum varige driftsmidler 1 205 882 73 381 1 279 263 1 056 088 57 648 1 113 736 165 526

Alle beløp er inklusive mva. Note 4 Varige driftsmidler Ansk.kost 01.01 Årets tilgang Ansk.kost 31.12 Akk.avskrivninger 01.01 Årets avskrivninger Akk.avskrivninger 31.12. Bokført verdi 31.12. Økonomisk levetid Avskrivningsplan

Musikk instrument 1 149 671 1 149 671 1 035 018 38 911 1 073 929 75 742 Linær 5 år

Linær 3 år

Note 5 Annen kortsiktig gjeld Stiftelsen har ingen gjeld med forfall senere enn 5 år eller gjeld som er sikret med pant. Annen kortsiktig gjeld i balansen kan spesifiseres med følgende: Forskuddsbetalte tilskudd Skyldig lønn, feriepenger Annet Sum

2021 505 000 170 557 675 557

2020 270 000 159 817 29 254 459 071

Stiftelsen BIT20 Ensemble Noter til årsregnskapet for 2021

Note 6 Kundefordringer Kundefordringer i balansen kan spesifiseres med følgende: Kundefordringer Sum

Note 7 Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige fordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum

2021 602 602

2020 148 680 148 680

2021 969 575 307 177 1 276 752

2020 806 539 806 539

Note 8 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår bundne skattetrekksmidler med kr 121 524. Note 9 Investering i aksjer og andeler Kultur Vest AS Stiftelsen BIT20 Ensemble har en investering bokført til kostpris kr 25.000 i Kultur Vest AS. Note 10 Grunnkapital Grunnkapital Egenkapital 01.01. Årsresultat Egenkapital 31.12.

33 000 33 000

Annen kapital 1 645 596 362 929 2 008 525

Sum 1 678 596 362 929 2 041 525

Note 11 Obligatorisk tjenestepensjon Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelses pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne lov.

Vedlegg: Uavhengig revisors beretning Til styret i Stiftelsen BIT20 Ensemble

Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Stiftelsen BIT20 Ensembles årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • •

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og gir årsregnskapet et rettvisende bilde av stiftelsens finansielle stilling per 31. desember 2021, og av dens resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av stiftelsen slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Uavhengig revisors beretning - Stiftelsen BIT20 Ensemble

kontroll den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til stiftelsens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger.

Uttalelse om andre lovmessige krav Konklusjon om forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000, Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, mener vi at stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.

Bergen, 7. juni 2022 PricewaterhouseCoopers AS

Jan Roger Hånes Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

(2)

Viser film Vedlegg: om jødehat forUtvalgte første gang ifaksimiler Bergen 4 NYHETER

SØNDAG 21. NOVEMBER 2021 BERGENS TIDENDE

Johannes Riemann spilte hovedrollen i filmen, som ble restaurert i 2016. c FILMARCHIV AUSTRIA

Kunstnerisk leder i BIT20 ensemble, Trond Madsen (til v.), og Dániel Péter Biró, nestleder i Det jødiske samfunn i Bergen og komposisjonsprofessor ved Griegakademiet.

Viser film om jødehat for første gang i Bergen Arrangørene vil fremprovoserer refleksjon rundt vårt eget samfunn. – Den er fortsatt relevant. Hanne Ørnhaug Eskeland hanne.eskeland@bt.no

Fred Ivar Utsi Klemetsen (foto) fred.klemetsen@bt.no

For noen år siden gikk dirigent Trond Madsen rundt i en museumsbunkers i Berlin. – Det gikk det opp for meg at Hitlers retorikk er helt lik mye vi hører i dag. Det var som å lese ting som blir sagt i dagens nyheter, sier Madsen. Opplevelsen i bunkersen inspirerte Madsen til å få i stand en visning av filmen «Die Stadt Ohne Juden» («En by uten jøder») fra 1924. I filmen kommer en antisemit-

tisk kansler til makten i Østerrike. Han tvinger alle jøder ut av landet, mens folket jubler. Etter hvert begynner bedrifter å slite, kulturlivet skrumper inn, og inflasjon preger økonomien. – Det er spesielt å se filmen, og vite at de ikke ante hva som skulle skje noen år senere. At de ikke ante at virkeligheten skulle bli ti ganger mer grusom, sier Madsen. Vil vise til skoler Filmen skal vises førstkommen-

de søndag i Grieghallen. BIT20 Ensemble, hvor Madsen er kreativ leder, skal spille et helt spesielt stykke komponert til filmen i 2018. BIT20 samarbeider med Biff, historiker Per Kristian Sebak og professor Dániel Péter Biró ved Griegakademiet. Biró er også nestleder i Det jødiske samfunn i Bergen. På sikt vil de lage et undervisningsopplegg for skoler i Bergen. – Jeg merker at mine egne barn lærer for lite om dette. Jeg vokste opp med en mormor som var jente under krigen, og fortalte historier. Det har ikke de, sier Madsen. – Når vi studerer musikk og tekster på Griegakademiet med åpenbare allusjoner til holocaust, går det noen studenter hus forbi. De kan ikke nok om det, sier Biró. Sebak, som også er forfatter, skal ha et kort foredrag før filmen starter på søndag. Da skal han blant annet snakke om jødene i Bergen som ble arrestert og bortført i 1942. – Overraskende mange tenker ikke på hva som skjedde med jødene, også her i Bergen. Det blir fjernt. Vi vil gjøre det nært, sier Sebak. Arrangørene håper filmen fremprovoserer refleksjon rundt vårt eget samfunn. – Antisemittisme er som en kanarifugl i en gruve. Når jøder utsettes for hat, er det et symptom på noe enda verre i samfunnet vårt, sier Biró. – Vi ser den samme måten å forholde seg til grupper man ikke

liker i Norge i dag, sier Madsen. Man trenger ikke lete lenge i kommentarfelt før man finner slike holdninger, mener han. Ettertraktet komponist Musikken til filmen er komponert av østerrikske Olga Neuwirth i 2017. Hun er selv jødisk og en ettertraktet samtidskomponist. – Vi ville egentlig ha henne med på visningen, men hun er veldig travel, sier Madsen. – Hun har selv sagt at det føltes nødvendig å lage musikk til filmen, så lenge etterpå. Den er fortsatt relevant, sier Biró. Biró sier medlemmene av Det jødiske samfunnet i Bergen er glade for at filmen vises. Organisasjonen hadde første samling i februar 2020, og ble formelt etablert i desember samme året. 26. november er en viktig dag for å minnes norske jøders historie, sier Biró. At filmvisningen legges så tett opp til datoen betyr mye. Men jøder i Bergen ønsker ikke å bli museumsfigurer, sier han. De ønsker å reetablere det jødiske miljøet i byen. – Det er viktig å minnes historien, men vi er en aktiv levende del av Bergen nå, sier Biró.

Jeg merker at mine egne barn lærer for lite om dette. Trond Madsen, kunstnerisk leder i BIT20 ensemble

TØMRERE & ANLEGGSLEDERE

TØMRERE & ANLEGGSLEDERE PROSJEKTLEDERE OG ANLEGGSLEDERE Vestland Fylkeshus Vestland Fylkeshus

Lindås Barnehage Lindås Barnehage

Holen Skole Åsane Byggmesterforretning AS (ÅBF) er blant de ledende byggentreprenørene i Vestland fylke. Åsane Byggmesterforretning AS (ÅBF) er blant de ledende byggentreprenørene i Vestland fylke. Vi kan ta ansvar for alle ledd i prosessen – fra kalkulasjon og prosjektering til prosjektledelse og oppføring av Vi kan ta ansvar for alle ledd i prosessen – fra kalkulasjon og prosjektering til prosjektledelse og oppføring av Åsane Byggmesterforretning (ÅBF) er blant byggentreprenørene i Vestland fylke. nøkkelferdige bygg. ÅBF ÅBF har har ii AS 30 år årbidratt bidratt medde vårledende kompetanse mengdesmå små store byggverki i nøkkelferdige bygg. 30 med vår kompetanse påpåenenmengde ogogstore byggverk Vi kan taogansvar for alle ledd i ÅBF prosessen –årlig fra kalkulasjon og ca. prosjektering til prosjektledelse ogansatte. oppføring av Bergen nabokommunene. harenenårlig omsetningpåpå 550 mill. eksklusiv mva. Bergen og nabokommunene. ÅBF har omsetning ca. 550 mill. eksklusiv mva. ogog 150150 ansatte. nøkkelferdige bygg. ÅBF har i 30 år bidratt med vår kompetanse på en mengde små og store byggverk i Bergen og nabokommunene. ÅBF har en årligBjørnafjorden, omsetning påAskøy ca. 550 eksklusiv mva. og 150 ansatte. ÅBF satser i Bergen, Alver, Osterøy, Vaksdal, ogmill. Øygarden kommune. Vi har behov forvår å øke vårogkapasitet og søker derfor etter prosjektledere. Vi har behov for å øke kapasitet søker derfor etter anleggsledere og tømrere med fagbrev. ÅBF satser i Bergen, Osterøy,oppgaver Vaksdal, Bjørnafjorden, Askøy og ansvar Øygarden Som prosjektleder vilAlver, dine viktigste være å ha et overordnet for kommune. ulike byggeprosjekter i ulik Vi har behov å øke vår ansvar kapasitet og søker fylke derfor etter anleggsledere og tømrere med fagbrev. ÅBF har ca. 25for byggeplasser rundtfori Vestland som vi har byggeaktivitet på. størrelsesorden, herunder fremdrift, økonomi og kvalitet i prosjektene. Nye og spennende prosjekter starter utover høst og vinter. ÅBF har ca. 25 byggeplasser rundt i Vestland fylke som vi har byggeaktivitet på. Vi har også behov forstarter anleggsledere. Nye oghjemmeside spennende prosjekter utover høst vinter. og kommende prosjekter. Se vår for ytterligere informasjon omog pågående I denne stillingen vil du bli involvert i hele byggeprosessen. Se ytterligere informasjon omprosjekter pågåendesammen og kommende prosjekter. Du viltilbyr fåhjemmeside ansvaret forfor gjennomføring av spennende med enhelseforsikring erfaren prosjektleder. ÅBFvår gode lønns og arbeidsvilkår, god pensjonsordning, akkordarbeid, mm.

Les mer omgode stillingen prosjektledergod på FINN kode: 237395607 ÅBF tilbyr lønnssom ogi å arbeidsvilkår, pensjonsordning, akkordarbeid, helseforsikring mm. Erstillingen du interessert jobbe som tømrer eller anleggsleder? Ta kontakt! og som anleggsleder på FINN kode: 237557468 Eller ta kontakt medBengt vår irekrutteringsrådgiver Arne Falbach958 08 788, af@astrea.no Er du interessert å jobbe som tømrer eller anleggsleder? Ta kontakt! Kontakt nestleder Breivik - bb@aabf.no - mobil 93057011. Kontakt daglig29. leder Frank Ståløy - fs@aabf.no - mobil 93057012. Søknadsfrist november Kontakt nestleder Bengt Breivik - bb@aabf.no - mobil 93057011. Kontakt daglig leder Frank Ståløy - fs@aabf.no - mobil 93057012.

Søknad sendes innen 10.10.2021 til post@aabf.no Søknad sendes innen 10.10.2021 til post@aabf.no www.aabf.no

Holen Skole

Barne- og Ungdomssjukehuset 2 Barne- og Ungdomssjukehuset 2

NYHETER

FREDAG 4. JUNI 2021 BERGENS TIDENDE

Håkon Skjæret (til v.) og Elén Amalie Leire forteller om appen og symfonien til Sitraka Andrea og Ugne Gedvilaite.

ALLE FOTO: PER LINDBERG

SETTER SAMMEN LYDFILER // – Byen er full av musikk og lyder. De blir ofte gøyere utpå kvelden, og gjennom dette prosjektet blir vi mer bevisst på alle lydene, sier Håkon Skjæret.

En symfoni av bylyder PER LINDBERG per.lindberg@bt.no

du selv. Når alt er mikset, deler du lydfilen i appen.

Håkon Skjæret spiller av lydfilen på skjermen. Den inneholder lyder fra busser, bysykler og klokkespillet utenfor Grieghallen.

Komposisjonskonteineren på Torgallmenningen er designet av bergensfirmaet Henchman&Goon.

Håkon Skjæret (til v.) sammen med Trond Madsen ved miksepulten i komposisjonskonteineren.

28.06.2022, 11:48

Strykerfamiliens klangrikdom – Scenekunst

Scenekunst (https://www.scenekunst.no/)

Bergen Filharmoniske Orkester, Peter Herresthal og Missy Mazzoli. Foto: Thor Brødreskift

Strykerfamiliens klangrikdom Samarbeidet med fiolinist Peter Herresthal var høydepunktet blant flere vakre verk for strykere av årets festspillkomponist Missy Mazzoli. Twitter (http://twitter.com/intent/tweet?url=https%3A//www.scenekunst.no/sak/strykerfamiliens-klangrikdom/) | Facebook (http://www.facebook.com/share.php?u=https%3A//www.scenekunst.no/sak/strykerfamiliensklangrikdom/) KRITIKK | 25.6.2021 Maja Sievers Skanding (https://www.scenekunst.no/sak/author/maja-skanding/)

Årets tema under Festspillene i Bergen var «This is America?», og årets festspillkomponist, amerikanske Missy Mazzoli, viste seg å være et godt valg, selv om festspillstaben antagelig har hatt enorme mengder papirarbeid for å få henne inn i landet. Oppdraget som festspillkomponist gjorde at Mazzoli reiste ut av New York for første gang på halvannet år. FAKTA

Verk av Mazzoli ble spilt ved fire konserter: Hun var selv solist på klaverstykket The Night Ahead and No Real Fate, som fungerte som oppvarming til Griegs a-mollkonsert i Grieghallen. Kvelden før samme sted urfremførte fiolinist Peter Herresthal to verk for fiolin sammen med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) i Grieghallen. Noen dager senere spilte 41 https://www.scenekunst.no/sak/strykerfamiliens-klangrikdom/

1/8

28.06.2022, 11:48

Strykerfamiliens klangrikdom – Scenekunst

BIT20 strykekvartetten Enthusiasm Strategies i tillegg til verk fra prosjektet Luna Composition Lab i Håkonshallen. Ved en av kveldskonsertene på Troldhaugen spilte dessuten Ole Christian Haagenrud klaverstykket A Map of Laughter. Kjærlighetserklæring til strykerfamilien Konserten med Herresthal og BFO i Grieghallen utgjør et av høydepunktene ved årets festspill for min del. Mazzolis to verk for fiolin og strykeorkester spilles innimellom symfoniske verk av andre amerikanske komponister: Charles Ives, George Walker og John Adams, med ekstranummer av George Gershwin. Orkesteret blir for anledningen ledet av James Gaffigan. Det første Mazzoli-stykket, Grammy-nominerte Vesper for fiolin, er opprinnelig skrevet for kontrabass og kammerorkester, og ble skrevet om for fiolin etter et møte mellom Mazzoli og Herresthal. Sistnevnte har øreplugger i begge ørene og mikrofon på fiolinen, og jeg blir nesten nervøs for at buen skal hekte seg fast i alle ledningene. Mazzoli styrer elektronikken, med innspilte korsekvenser som Herresthal danner tremoloer og korte løp under. Det virker som om hun forsterker visse frekvenser i fiolinklangen og nesten fjerner andre. Når jeg ser opptaket av konserten i etterkant, er det ikke på langt nær samme lydopplevelse. Digitalversjonen er dessuten preget av forstyrrende bilyder som ikke hørtes i salen. Mazzolis fiolinkonsert Dark with Excessive Bright er skrevet med Herresthal i tankene. Her utforsker komponisten det rike klangspekteret til fiolinen og de andre strykeinstrumentene. I rikt monn benytter hun seg av alle de morsomme teknikkene strykerne har til rådighet: glissando, pizzicato, arpeggio, flageolett og con legno (å slå på strengene med tre-delen av buen). Både orkesteret og solisten dyrker de lyseste frekvensene gjennom variasjoner mellom løse strenger og flageoletter. Flortynne klangtepper kombineres med lyriske partier der det vakre temaet utvikles, for eksempel i en rørende samtale mellom solostemmen og en av kontrabassene. Herresthal har et vell av nyanser i flageolettene: Også når han bevisst gjør dem tørre og tåkete med buen, er de glassklare i klangen fra venstrehåndens side. Alt spilles med en kombinasjon av letthet og inderlighet som er utmerkende for Herresthal. Da BFOs sjefdirigent Ed Gardner tiltrådte i 2015, sa han i et intervju at noe av det første han merket seg ved orkesteret var en særegen varme i strykerklangen. Det han satte fingeren på, blir ekstra tydelig når strykerne fremfører musikk av en komponist som er så lydhør for dem. Tidvis er det flere stemmer innad i hver stemmegruppe, og orkesteret får skinne nesten like mye som solisten. Mazzolis fiolinkonsert fremstår for meg som en kjærlighetserklæring til instrumentet og til hele strykerfamilien. Måten Herresthal bruker instrumentet på gir meg en sterk trang til å tørke støv av min egen fiolin straks jeg kommer hjem fra Grieghallen. Sist jeg kjente en slik akutt inspirasjon på konsert var i Håkonshallen i 2017, ved Herresthals fremføring av daværende festspillkomponist Kaija Saariahos fiolinkonsert Graal Théâtre.

Kvinnelige forbilder for komponistspirer Ved konserten i Håkonshallen rettes søkelyset mot prosjektet Luna Composition Lab, som Mazzoli startet i 2016 sammen med kollega Ellen Reid. Ved å skape en møteplass for unge kvinner og ikke-binære personer som ønsker å utvikle seg som komponister, ønsker Mazzoli og Reid å bidra til å rette opp ubalansen i kjønnsrepresentasjon på feltet. Deltakerne – som alle er i tenårene – følges opp av kvinnelige mentorer og møtes på workshops i New York.

https://www.scenekunst.no/sak/strykerfamiliens-klangrikdom/

2/8

28.06.2022, 11:48

Strykerfamiliens klangrikdom – Scenekunst

Konserten er prosjektets første utenfor USA, og Mazzoli forteller at hun håper på å etter hvert kunne hente komponistene til Norge for et samarbeid, siden arbeidet for å bøte på mannsdominansen i komponistmiljøet ikke går raskt nok her heller. Blant de tre deltakerne fra prosjektet utmerker Olivia Bennett seg med samme nysgjerrighet overfor strykerne som Mazzoli. Bennets stykke Mass utforsker også de «stygge» klangene i instrumentene. Kveldens stykke av Mazzoli er Enthusiasm Strategies, et bestillingsverk fra Kronoskvartetten. Igjen slås jeg av hvordan hun utnytter klangene i strykeinstrumentene. Stykket er ikke virtuost i tradisjonell forstand, det legger snarere opp til den samme lydhørheten overfor instrumentet som fiolinkonserten og vesperen. Istedenfor å kjempe frem toner gjennom den strabasiøse teknikken en ofte forbinder med virtuositet, lar Mazzoli instrumentet bli en medspiller, som om det ligger en tanke bak om å la det klinge nærmest på egne premisser, ved å rendyrke lydene av løse strenger, flageoletter og lyse frekvenser. Mot slutten stilner tonene gradvis for hvert strøk, før kvartetten til slutt spiller ett sakte, taust oppstrøk. Avslutningsvis fremfører en strykeseptett fra BIT20 John Adams’ Shaker Loops, som de nylig har spilt inn, og som de dessuten har planer om å lage musikkvideo til. Stykket er tett og intenst – og tilsvarende fysisk anstrengende å fremføre. Strykerne fra BIT20 evner å spille verket med den nesten irriterende tekniske perfeksjonen som kreves, samtidig som de legger til den nødvendige følsomheten i nyansene som medfører at de tørre, repetitive sekstendedelene ikke føles irriterende likevel. Underlig programmering Begge de nevnte konsertene, Luna Composition Lab-konserten i Håkonshallen og Herresthal-konserten i Grieghallen, føles godt sammensatt. Ved konsertene der de to kortere klaverstykkene hennes ble fremført derimot, virker Mazzoli tatt med på repertoaret mer av plikt enn som del av en helhetlig programtankegang, tilsynelatende tilfeldig skvist inn blant andre pliktverk. Ved Ole Christian Haagenruds konsert på Troldhaugen – som erstatter en avlyst konsert med Ingrid Andsnes – spilles klaverstykket A Map of Laughter innimellom blant annet Schubert, Brahms og Griegs lyriske stykker. Det er vel og bra å spille så mye som mulig av festspillkomponisten, men det ville vært en fordel om verkene ble satt i en mer gjennomtenkt sammenheng. Festspillenes signaturverk, Griegs a-mollkonsert, kom i år ikke med på programmet før i siste liten – solist Håvard Gimse skulle uansett spille flere andre konserter og reddet tradisjonen da han takket ja også til dette oppdraget. Mazzolis verk The Night Ahead and No Real Fate for piano og elektronikk, der hun selv er solist, ble lagt til denne konserten enda senere igjen. og føles ganske malplassert før Samuel Barbers Adagio for strykere og «amollen». Disse to klaverarrangementene kan jeg kun se digitalversjonen av, og jeg mistenker at det også her er en del som går tapt når akustikken skal fanges på opptak. Den hule klangen fra det vidåpne flygelet forsterkes av de åpne, kjølige klangene i elektronikken, som Mazzoli styrer selv, men lyden føles tam. Kanskje var avstanden gjennom skjermen en grunn til at klaverstykkene av Mazzoli på festspillprogrammet ikke gjorde like stort inntrykk som verkene hennes for strykere. Kan hende ble opplevelsen påvirket av at klaverstykkene ikke ble satt i en like god kontekst.

https://www.scenekunst.no/sak/strykerfamiliens-klangrikdom/

43 3/8

Vedlegg: Faksimile BIT20Avis21 Program 2021

BIT20 AVIS21

Tine Surel Lange i intervju om norrøn mytologi, nordnorsk natur og dommedagen, og korleis dette vart inspirasjon til hennar nye verk “Living Landscapes”. Les meir på side 6. Living Landscapes ‒ Berkana 3 | collaboration Tine Surel Lange, Vilija Vitkuté, | Foto: Vilija Vitkuté

Mangfold ‒ helt på ekte VUMA - en organisasjon med kulturtreff for synlige minoriteter har samarbeidet med BIT20 i flere år. Les mer på side 12

Premiere på konsertserien #NORDEN Peer Gynt-salen, Grieghallen Lørdag 28. august Klokken 18:00 + 20:00 BIT20 er stolte over å presentere første konsert i serien med nordiske komponister og utøvere.

Vår siste utgivelse!

Les mer på side 6 Kjøp nå på www.kairos-music.com

BIT20AVIS21

Program 2021

Framtidsensemblet BIT20 Av Laila Melkevoll

fokusere på verksemda vi driv i Bergen, på Vest-

Velkomen som lesar av den første avisa til BIT20! Eg håpar at stoffet vil gje eit tankevekkande og

landet, i Norge, og dernest i Norden, i den rekkjefølgja. Vi er stolte av byen vår, og det fantastiske

interessant innblikk i kva vi står for. Korleis kan vi

miljøet for samtidskunst som kulturbyen Bergen

faktisk opne ei ny musikalsk verd? Jau, gjennom å samarbeide med dei beste kunstnarane innan vårt

representerer, og trur at vi i framtida kan bidra til å gjere dette fellesskapet enno meir kraftfullt. BIT20

felt, og vere opne for idear og samarbeid med nye

ynskjer å vere ei drivkraft for utvikling av feltet på

organisasjonar, slik som VUMA fortel om i saka om

nasjonalt og internasjonalt nivå.

mangfald på ekte. BIT20 sitt mål om full likestilling kan du lese om i intervjuet Halldis Rønning har gjort

Sambindinga mellom ensemblekonsertar, utstrekt

med kunstnarisk leiar Trond Madsen. Vi tørr å setje

En vital og kraftfull aktør i norsk musikkhistorie Av Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet og tidligere kunstnerisk leiar av BIT20 Ensemble.

Ingen av de som møttes høsten 1989 på Grand café for å diskutere mulige samarbeid mellom Bergens ulike samtidsmusikkinitiativ kunne drømme om den suksess BIT20 Ensemble skulle bli.

samarbeid med ulike aktørar, og deltakarprosjekt

skulle

nementserie, og ga med det ensemblet et stort

makt bak krav til oss sjølve og vi pliktar i kraft av vår sjanger å vere føredøme for reell likestilling,

Laila Melkevoll i aksjon | Foto: Thor Brødreskift

med kreativ musikkskaping, er ein unik styrke for BIT20. Kan desse aktivitetane samlast i Grieg-

leve i beste velgående mer enn 30 år et-

og interessert publikum. Det ble ansett å ha stor verdi for filharmonien at en rekke av orkesterets

slik programmeringa av den nye konsertserien

Vi er glade for at kulturbyråd Kathrine Nødtvedt

kvartalet? Vi gler oss til framtida!

ter etableringen, var

sentrale musikere gjennom ensemblet fikk god

#NORDEN, viser. Klimasaka er vår tids største problem, og parallelt med miljøsertifisering, tek vi

og medstiftar av BIT20, Stein Olav Henriksen ville skrive i avisa vår. Dei trekk linene frå notid og heilt

det vel heller ingen som hadde i tankene.

trening i samtidens estetikk og nye teknikker, i tillegg til et stort kontaktnett med norske og interna-

også kampen inn i konsertsalen, gjennom å kuratere

attende til starten av BIT20 si karriere då inter-

Ensemblet

sjonale komponister.

verk som Living Landskapes av Tine Surel Lange.

nasjonale turnear var det store. No vel vi i BIT20 å

seg raskt som et av Europas mest etter- trak-

Denne erkjennelsen lå til grunn for at en senere

Eit år med kjønnsbalansert programmering Desember 2019 vedtok BIT20 at all programmering skulle vere kjønnsbalansert. Dirigent Halldis Rønning intervjua kunstnarisk leiar, Trond Madsen, eit år etter avgjersla for å høyra kva reaksjonar avgjersla skapte. Her er eit utdrag frå samtalen som vart utført i samband med oppstarten av ConductIT.

ensemblet

etablerte

tede ensembler. Grun-

direktør Jostein Osnes og undertegnede sammen

Stein Olav Henrichsen

nene til det var flere,

gikk til Kulturdepartementet for å lufte en plan om

Foto: Beate Orten

men aller viktigst var musikernes svært høye

å fusjonere BIT20 og BFO. Målet var å gi ensemblet mer tid til sin aktivitet, samtidig som orkesteret

faglige kompetanse og unike interesse for å ta samtidens komponister og deres musikk på alvor.

kunne få økt sine stillingsrammer og økonomiske ressurser. 16 nye stillinger lå i potten. Kultur-

En grunnleggende erkjennelse av at samtidskunst

departementet var positive, men ideen ble lagt

er viktig lå til grunn for ensemblets første visjon

på is da BFOs direktør forlot orkesteret ikke lenge

«Kvalitet er eneste kriterium».

etter. Ideen kan fortsatt være god, tenker jeg, forutsatt visjoner og vilje i begge virksomheter.

På slutten av 80-tallet var det fortsatt svært få

Det relativt statiske norske orkesterlandskapet

musikere som hadde satt seg inn i samtidens musikalske uttrykk, og når bestillingsverk motvillig

er uansett modent for nye tanker og nye måter å ta samfunnsansvaret på.

Die Stadt ohne Juden

ble fremført av norske orkestre, var verkene ofte understudert og fremført med liten presisjon og

Vennskapet og samholdet i BIT20 var helt unikt.

spela mindre, vi kjem til å spela meir!

entusiasme. Med BIT20 fikk Bergen og Norge et ensemble av noen av landets beste musikere som

At flere av dagens musikere har vært med fra begynnelsen for over tretti år siden, viser hvilken

Og det var fleire som applauderte òg, og sa

tok samtidsmusikken på alvor, og jobbet tett med komponister og andre musikere for å finne frem til

fantastisk lagånd gode kunstneriske prestasjoner er bygget på. For meg var årene med ensemblet

“Endeleg. Bravo.”. Folk både innanfor og utanfor

komponistenes intensjoner. Som Arne Nordheim

uhyre rike og spennende. Alle de store konsert-

krav til tilskotta vi mottar. Dette førte til at folk vart skikkeleg forbanna og dei store symfoniorkestera

Noreg kontakta meg umiddelbart for å høyra om tankane våre. Tydelegvis er det mange ensembler

en gang uttrykte det på en festival på Bornholm,

opplevelsene hjemme og ute, samarbeidet med

vart redd for at dei skulle mista økonomisk støtte.

som sit med same tankar, men som ikkje har sagt

«Først når jeg hører BIT20 spille min musikk, forstår jeg hvilken fantastisk komponist jeg er».

noen av verdens ledende kunstnere, møtene med et entusiastisk og ofte undrende publikum,

forsvara det. Eg meiner, kom igjen! Vi har arbeida

vi berre tilfører. Vi kjem definitivt ikkje til å

for kjønnsbalanse i fleire tiår så det burde ikkje komma som ei overrasking at vi prøver å oppnå det same i kunst og musikk. Eg sa òg at politikarar kunne vere ein pådrivar for dette gjennom å setje

dei ut høgt. Vi fekk mykje negativ respons, men vi har absolutt

og ikke minst alle konsertene og reisene med

ingen problem i å svara for oss, for vi meiner det

‒ Forandring kan vere ubehageleg, men vi må

Første internasjonale oppdrag kom fra Almeidafestivalen i London i 19…, og nærmest under

er den rette tingen å gjera. Det bør vere mangfald

tillata friksjon og kunst er eit reiskap for utvikling.

konserten kom det en invitasjon fra Barbican Centre i

i kjønn, geografi og bakgrunnar. Dei som gjer ut pengane kan sei “Vær så god, bruk dei godt. Vi vil

‒ Og annleis er ikkje negativt. Det er berre annleis

ha mangfald.”

frå det som allereie er der. Det er trist at nokon

‒ Er det ein frykt for at ein vil mista kontroll på

meiner kvaliteten vil gå ned når ein diskuterer kjønnsbalanse. Om kvaliteten går nokon veg, så er

programmeringa som førar til dei negative tilbakemeldingane? At ein er redd for kva som vil skje og

det oppover. Eit større mangfald fører til vekst og utvikling. Likestilling er viktig for samfunnet, og vi

at alt vil verte heilt annleis?

er ein del av samfunnet

‒ Eg håpar det vil bli annleis. Det er det vi vil. Det er

Eg skulle likt å sjå – kanskje det er for provoserande –

mering?

veldig menneskeleg å vera redd for forandringar og framtida og det er behageleg å arbeida med

at ein kvinneleg kunstnarisk leiar eller dirigent utelukkande programmerte kvinner for ei stund. Eg

‒ Det vart mykje drama, og nesten utelukkande frå menn. Avgjersla starta som eit utgangspunkt for oss sjølv fordi vi ynskja å ha nokre retningslinjer. Då

dei same menneska, same komponistane, same musikarane og dirigentane, men det er ikkje særleg spanande. Det som er spanande er å tinga verk frå

trur det ville leia til opptøyar, men det er det som har føregått på den andre sida, ikkje sant. Og eg trur ikkje tradisjon har vorte slik fordi vi ikkje likar

vi sa det høgt og media fanga det opp, eksploderte det. Eg syns det var veldig rart at eg måtte gå ut og

ein ny komponist eller å arbeida med ein ny dirigent. Og det er ikkje som om vi snur verda opp-ned,

kvinner, vi har berre ikkje tenkt over det.

Trond Madsen | Foto: Oddbjørn Steffensen

‒ Kva reaksjonar fekk de når BIT20 gjekk offentleg ut med avgjersla om kjønnsbalansert program-

utrolige hendelser og mye moro, står igjen som høydepunkter i livet.

London, Europas best besøkte kulturhus. Ensemblet

At ensemble fortsatt er på svært høyt nivå ble

fikk strålende kritikker, og invitasjonene fra festivaler over hele Europa begynte å strømme inn.

tydelig under Ultima 2020, hvor et vitalt og dyktig ensemble viste hvor viktig det er å ha samtidsmu-

Konserter ute i Europa ble en del av ensemblets faste aktivitet. Ensemblet gikk også inn som stifter av Ultimafestivalen i Oslo, noe som første til en

sikere med innsikt og høy kvalitet. Mye av dagens musikalske uttrykk er nettopp utviklet sammen med musikere på høyt teknisk nivå med interesse

enda tettere kontakt med norske og internasjonale komponister og årlige konserter i hovedstaden. Utviklingen gikk raskt.

og forståelse for moderne estetikk. «Det er ikke kunstnerne som ligger foran, men alle andre som ligger etter», uttrykte Åse Kleveland i sin kultur-

De fleste musikere var ansatt i Bergen Filharmo-

ministertid. Kunst er viktig, samtidskunst er viktigst her og nå.

niske Orkester, og ensemblets store aktivitet førte tidlig til utfordringer. Den visjonære Laila Kismul, direktør for BFO i 1989, var en sterk støttes-

Jeg gleder meg til mange møter med ensemblet fremover, og ønsker lykke til med årets sesong.

piller som mente ensemblets virksomhet var svært verdifull for orkesterets egen utvikling. Hun finansierte årlige konserter i orkesterets abon-

Komponist Olga Neuwirth har skrevet ny musikk til den restaurerte stumfilmen Die Stadt ohne Juden (1924). Peer Gynt-salen, Grieghallen Søndag 21. november, klokken 18 BIT20 Ensemble Dirigent – Christian Karlsen

Program Olga Neuwirth – Die Stadt ohne Juden I samarbeid med Bergen Internasjonale filmfestival og forskningsprosjektet Jewish Music Archives Projects Les mer på www.bit20.no

BIT20AVIS21

Program 2021

Hva betyr samtidsmusikken for Bergen? nye sjangre og kunstformer, og utfordre oss innen hva musikk og kunst i vår tid kan være.

etablering av spesialiserte og egnede kulturbygg som eksempelvis Østre og Bergen Kjøtt.

Et vitalt samtidsmusikkmiljø er viktig for å forme og utvikle nye retninger, ofte med heftig debatt i tråd

Med den nye planen for deltagelse og mangfold i kunst- og kulturlivet ønsker Bergen at vårt fantas-

med det bergenske lynnet, som nettopp gjenspeiler samtidens svingninger og tar opp ulike politiske og kunsttematiske diskurser. Slike stemmer, som åpner sinnet for nye impulser og reflekterer over sin egen samtid, legger ikke bare grunnlaget for

tiske kulturliv skal bli tilgjengelig og viktig for enda flere bergensere. Det er gjerne lett å tenke at en større bredde står i motsetning til å satse på det smale, men dette er en feilslutning. Det er nettopp gjennom å favne alle nyansene av uttrykksformer

Raven Chacon finner støy i stillheten Podkast-produsent for Borealis, Christiane Meldgaard, fikk fatt i Raven Chacon på Zoom en tidlig morgen i Albuquerque, New Mexico i januar. Denne morgenen befant han seg i sitt studio nord i byen ‒ et sted for ham å jobbe, fokusere, der stillheten råder og han kan samle tankene rundt musikk og lyd. jeg dro ut i ørkenen for å ta opp lyden av instrumenter, der det ikke var vegger eller barrierer som kunne ødelegge eller stemme lyden på noe vis. Etter hvert endte jeg opp med å bare ta opp

kunstens videreutvikling i et større perspektiv, men er essensielt for en kulturby som tar sikte på

at vi fremmer et mangfold av stemmer, og det er gjennom et bredt spekter av opplevelsesmuligheter

lyden av jorden, og dra til de stilleste plassene jeg visste om, på dager der det ikke var noe vind, ingen

på å være i forkant internasjonalt. Den kulturpolitiske retningen for Bergen som

at vi når gjennom til et mangfold av publikummere. Målet er ikke nødvendigvis at alle skal lytte til samtidsmusikk, men at alle skal føle seg like

Impulser fra samtiden har i hundrevis av år inspirert bergensmusikere og satt musikkbyen Bergen

kulturby er tydelig: Bergen skal være framoverlent og innovativ. Mange av virkemidlene kommer fra

velkommen til å utøve og oppleve uavhengig av hvilken sosial, kulturell, helsemessig eller økonomisk

biler, ingen fly på himmelen… Så dro jeg i studio og hørte på opptakene ‒ og det gikk jo nesten ikke an å høre noe på dem. Jeg måtte virkelig lytte for å få ut informasjon av opptakene. Så begynte jeg å eksperimentere med volum, og det var da ting

på kartet. Hva betyr det for oss som bor her å ha nærhet til et musikk- og kulturliv med blikket rettet utover og som aldri er redd for å utfordre?

bakgrunn man har.

Bergen har et unikt musikkmiljø med et impo-

kommunens kunstplan fra 2018. Vi skal legge til rette for nyskapende uttrykksformer, for eksempel ved å støtte BIT20s prosjekter som søker nye musikalske uttrykk. For aktivt å forme og ivareta en modig kunstby vektlegger kunstplanen strategier

nerende mangfold av ulike aktører fra de mange musikksjangerne som er representert. Det gir bergenserne en fantastisk mulighet til å oppdage

med langsiktige politiske mål for det profesjonelle kunstfeltet. Dette innbefatter satsningsområder med tilskuddsordninger som dekker bredt og

gått. Nå ønsker jeg BIT20 lykke til med en nyskapende sesong i 2021!

Katrine Nødtvedt Foto: Paul Johannessen

Av Katrine Nødtvedt (MDG), Byråd for kultur, mangfold og likestilling

begynte å bli interessant for meg. Når du skrur opp lyden på maks, det er da du innser at alle disse stille landskapene lager ulike former for støy. Det var ikke før lenge etter at jeg forstod at det jeg drev med var en form for lydkunst.

Til slutt må jeg si at jeg er imponert, men ikke så overrasket, over hvordan musikkmiljøet i Bergen har klart å skape og formidle i pandemi-året som er

Fem i Grieghallen

Raven Chacon

— Så stillheten har særpreg?

Foto: Borealis

Av Christiane Meldgaard (intervju via Zoom) og Irem Müftüoglu (transkribering, oversettelse og redigering) — Akkurat nå for tiden jobber du med et bestillings-

hvilke komponenter har påvirket deg fra oppveksten og livet?

verk til Borealis og BIT20 Ensemble ‒ kan du gi oss innsikt i dette verket og prosessen din?

by ved navn Chinle i Arizona. Bestefaren min sang mye, og gjør det fortsatt. Han er kjent i lokalsamfunnet for å synge tradisjonelle Navajo-sanger, og lager også sine egne sanger hele tiden. Hjemme hos oss gikk det mye i rock. Onkelen min hørte

— Jeg har vokst opp i et Navajo-reservat i en liten

nydelige musikere og fremragende utøvere, som

2. Musikerne, utvilsomt. Og kunstnerisk leder

— Min praksis er delt opp i tre ulike områder. Det første er notert musikk ‒ å plassere prikker på

3. Hva ønsker du å se fra BIT20 framover?

møter utfordrende, eksperimentelle komposisjoner med åpenhet og begeistring. 2. BIT20 er utrolig allsidige og mine fantastiske kollegaer er nydelige musikere og fremragende utøvere, som møter utfordrende, eksperimentelle

Trond - han liker jeg veldig godt. 3. Konsert på sagbruk, for eksempel? Da hadde jeg stilt opp i termodress, men uten hørselsvern. Bernt E. Bauge Administrerende direktør for Musikkselskapet

fem linjer, og samarbeide med musikere som leser disse prikkene og gjør det om til musikk. Den andre delen er å lage lydinstallasjoner. Dette har jeg drevet med i 20 år, ofte som en del av kollektivet Postcommodity. Den tredje delen av mitt arbeid

mye på heavy metal og det er noe jeg fortsatte med da jeg ble eldre. Når jeg var 6 år flyttet vi til Albuquerque, og der begynte jeg å ta pianotimer. Jeg var ikke en særlig god elev, jeg ville helst spille saksofon eller gitar, men å spille piano gav meg en

Lisbeth Mundheim Hofstad Salgs- og markedssjef i Grieghallen 1. Mitt første møte med BIT20 var under 4o års jubileet til Grieghallen. Der arrangerte BIT20 en

komposisjoner med åpenhet og begeistring. 3. Ensemblet er unikt, og det er viktig å fortsette på samme kurs — spre alle former for musikk til verden, gi unge komponister en stemme og kile lytternes ører med nye farger og lydlandskaper.

Harmonien 1. Jeg opplevde på 1990- og 2000-tallet flere konsert- og operafremførelser med BIT20, feks under Ultima-festivalen i Oslo. Ensemblet har ofte imponert meg.

er som utøver. Jeg har bygget mye instrumenter, og improvisert med elektronikk eller akustiske

forståelse for vestlig notasjon, og hvordan man skriver musikk. Det var på en måte da min kompo-

veldig populær LydLab for barn og unge. Man fikk være med å lage nye lyder og forske frem ny musikk. 2. BIT20 utfordrer oss på hvordan musikk skal være, hvordan musikk skal oppleves. Og på det mer kollegiale plan, må jeg si det er en hyggelig og fin gjeng i 3. etasje. 3. Fortsette den gode kreativiteten, og gjerne

Eivind Gullberg Jensen Operasjef for Bergen Nasjonale Opera 1. Absolutt, det var mens eg var ung musikkstudent, for mange år sidan ‒ eg høyrde på nokre prøver med ensemblet under leiing av Ingar Bergby. 2. Pasjonen for ny musikk, og korleis dette over tid

2. BIT20 er uredd, modig og offensiv i sin kunstneriske samtidsprofil og kommunikasjon. BIT20 fremstår med integritet og tydelighet. Det liker jeg. 3. Jeg håper å se mer av det som har preger ensemblet og dets virksomhet så langt. Og at posisjonen/omdømmet som Norges ledende samtidsensemble blir forsterket og belønnet.

instrumenter. Men jeg må si at jeg veldig sjeldent har drevet med overlapp mellom disse ulike praksisene. Jeg kan vel telle på en hånd de gangene jeg har involvert elektronikk inn i kammermusikken min, og vice versa. I dette nye verket som jeg nå

sisjonskarriere begynte. Etter hvert lærte jeg meg selv å spille andre instrumenter. Når jeg var rundt 17 år gammel spilte jeg i band. Jeg spilte bassgitar og prøvde å lage den selv. Jeg hadde bare én streng, og gitaren endte opp med å høres utrolig støyete ut.

jobber med mot Borealis har jeg begynt å eksperimentere med å integrere mitt virke som utøver og lydkunster sammen med den klassiske komponeringen. Sånn sett er dette verket veldig annerledes fra alt jeg har skrevet før. Jeg synes det er

Det var ikke noe pent å høre på. Trommeslageren sitt trommesett holdt på å falle fra hverandre, og vi prøvde stadig å fikse instrumentene våre med alt mulig skrapmetall som vi fant. Dette skapte jo en helt horribel sound ‒ vi kunne jo ikke

utrolig spennende å tenke på å kombinere de ulike praksisene mine – delvis på grunn av den store kontrasten mellom disse rene klassiske instrumentene som jeg har enorm respekt og kjærlighet for, og støy og elektronikk.

spille engang. I mangel på øvingsrom kjørte vi ut i ørkenen med en generator og øvde der. Det var slik jeg startet med støymusikk.

1. Husker du ditt første møte med BIT20? 2. Kan du trekke frem det du liker best med BIT20?

tiltrekke enda flere barn og unge til byens Storstue. Melina Mandozzi Konsertmester I i Bergen Filharmoniske Orkester 1. Jeg var ny i Bergen, og tok farvel med BIT20 som skulle til Vietnam og blant annet spille Grieg sammen med vietnamesiske musikere. De bygde bro mellom ulike land gjennom musikk. BIT20 er utrolig allsidige og mine fantastiske kollegaer er

har medverka til ei auka forståing og betra haldningar til samtidsmusikk i byen. 3. Kanskje me kan sjå dei i ein nyskriven opera i framtida? Kari Høyvik Daglig leder av Grieghallens kantine 1. Nei, men jeg fikk fort med meg at de fantes, for alle disse kjekke var jo med der.

— Ja, absolutt. En lett bris kan høres ut som en storm når du skrur opp volumet. En øyenstikker kan bli til en drage… Og jeg er egentlig ikke interessert i hvorfor lyden er annerledes på ulike plasser. Jeg setter bare pris på at den er det.

Da jeg senere tok en bachelor ved musikkonser-

— Hvordan endte du opp med å jobbe med disse

vatoriet ved Universitetet i New Mexico var jeg veldig interessert i å ta opp lyd, og syntes at praksi-

ulike praksisene som komponist av klassisk kammermusikk, til lydkunstner og utøver av støymusikk ‒

sen med å prøve å få lyd til å passe inn i et spesifikt rom var veldig begrensende. Dermed ble det til at

BIT20AVIS21

Program 2021

#NORDEN ‒ Norge Finnes det noen fellestrekk i den nordiske musikken? Konsertserien #NORDEN skal utforske spørsmålet og se om det er mulig å gi noen svar på dette. Serien vil også bidra til å undersøke om man gjennom et bevisst forhold til en balansert programmering vil oppdage ukjente og spennende kunstnerskap. Nordisk musikk har alltid stått sentralt for BIT20 Ensemble, og vi gleder oss til å få tydeliggjøre dette gjennom vår nye satsning, #NORDEN. Første konsert i serien er Norge.

ke om vår rolle og betydning her på jorda. «Living Landscapes» handlar om at menneskearten kan gå under om vi ikkje klarer å sjå utover vårt gudekompleks og finne att ein audmjukskap og respekt for jorda. Det er ikkje i vår makt å “redde” jorda ‒ ho er her, med eller utan oss ‒ men det er moglegvis

fullt, angstfylt. I rommet vil ho at lyttarane skal kople seg inn på augneblinken og lytte skikkeleg, som om ein ligg ute i naturen og tar inn over seg alle lydane ein høyrer. Mantraet er: tilbake til naturen, og eit meir inderleggjort tilhøve til moder jord.

i vår makt å redde vårt eige livsgrunnlag, dersom vi tar kollektive grep. I alle fall for ei stund. Er det ei

«Videomaterialet blir som emosjonelle straumar, som tar over dirigenten si rolle»

kjærleg oppmoding til menneskeheita om å la livet strøyma i oss - at vi er del av noko større? ‒ Eg trur vi har gløymt at vi er ein del av naturen. Vi har underlagt naturen oss. Det er ein kamp vi aldri kan vinne. Menneske som art er dessverre for destruktiv. Sjølv om landskapet hadde vakna til live, hadde vi nok byrja å krige ned det også, utan tanke på at det er vårt eige livsvilkår. Då kan vi like gjerne stå inne for det. Gå ned med eit brak, få det overstått, og omfamne apokalypsen!

Mytologisk førelegg 2020 kjentes som eit sakteflytande, smertefullt år, men den sosiale nedstenginga gjer også at dagane har fått det nedsette tempoet det kan hende vi alle treng, utan å vite det, eller kanskje heller, utan å erkjenne det. Tine Surel Lange har reist verda rundt

‒ Om menneskeheita skal gå under til fordel for vesena som vaknar eller oppstår i «Living Landscapes», trur eg det hadde blitt ei fin, ny verd. I dei fleste mytologiar sine dommedagsscenario overlever nokre få menneske som skal bygge noko nytt. I norrøn mytologi er det Liv og Livtrase, som ved å gøyme seg i skogen og ete morgondogg, overlever Ragnarok. Frå dei kjem ei ny menneskeslekt som skal bu bekymringslaust, rettvist og til evig glede i ein sal vakrare enn sola, på ei ny og betre jord som stiger opp av havet, der åkrane veks sjølv om ingen sår.

i mange år. Det siste året er ho blitt tvinga til å finne ro i Lofoten og Vesterålen. Det forandra BIT20-verket. Eigentleg ville ho filme videomateriale frå ulike delar verda med utgangspunkt i skapingsmytologiar. I staden forma det dramatiske landskapet rundt henne heile verket. ‒ Naturen her oppe er veldig til stades med eit sterkt grep om kvardagen til folk, og eg trur det er grunnen til at det er særdeles mange historier, myter og skrøner med troll, tussar og andre personifiseringar av naturen, fortel Lange.

Tine Surel Lange - Lofoten I | Foto: Tine Surel Lange

#NORDEN ‒ Norge

I norrøn mytologi og dei eldre runeskriftene fann ho førelegget for å gi verket ein mytisk dimensjon. Bak kvart runeteikn ligg ei magisk tyding, og i musikken har dette vorte eit system for å få fram spesifikke stemningar ‒ mørkt som lyst. I ein sats dikterer storm og uvær stemninga; i ein annan tar den feminine energien over og skaper ro i verket.

Illustrasjon til verket “Living Landscapes” av Tine Surel Lange. | Kroppsmåling og foto: Vilija Vitkutė

Apokalypse nå! Tine Surel Lange har omfamna dommedag. Men til BIT20 kjem ho med eit verk som vil vekke oss til handling. Av Sondre Åkervik Verda er på vippepunktet, seinast i form av eit lite virus. Det er som om moder jord har sagt at no er det nok. Menneska har gjort seg til herskar over jorda med enorme konsekvensar for artsmangfal og klima. Grønlandsisen smeltar i rekordfart. Havnivået vil stige og pessimistane har gode tider. 2020 er eit dommedagsaktig år, men verdas

Dirigent – Christian Karlsen

Program

– Den aller første runa i verket ‒ þurisaR ‒ rommar store kaoskrefter som snø, is og eld. Runen står også for ei urkraft, og av og til Yme ‒ som heile jorda er skapt av. Den aller siste runa i verket ‒ dagaR ‒

undergang kan også vere startskotet på noko heilt nytt. Komponist og kunstnar Tine Surel Lange har i sine tidlegare arbeid sett føre seg nye former for liv etter apokalypsen. I eit vedvarande performanceverk kler ho seg ut som eit framtidsvesen som livnærer seg på destruktiviteten til menneska ‒ gruveavfall, oljesand, klimagassar. Med ei respektlaus formulering kunne ein kanskje seie at verka hennar tematiserer ei slags glad-apokalyptisk livskjensle. Men til Bergen og BIT20 kjem ho med eit verk som først og fremst vil ha menneska til å vakne opp før det er for seint.

«Verka hennar tematiserer ei slags glad-apokalyptisk livskjensle»

Levande landskap I løpet av ni satsar, 50 minutt og ved hjelp av ein einskap av lyd og bilde, vil Surel Lange røske opp i vårt inngrodde perspektiv om at vi er sentrum av universet. Verket «Living Landscapes» ser heller menneska som del av ein organisk prosess, som eitt kapittel i ei større bok om alt liv, der noko og nokon døyr og andre kjem til. I videomaterialet vi ser ho korleis landskapet i seg sjølv kan vere noko levande. Ved å framheve menneskeaktige element i naturen kan vi vonleg verte meir medvitne på vår vesle rolle i det store spelet, ifølge kunstnaren

Bente Leiknes Thorsen ‒ The Feminist Guide to the Sinfonietta Synne Skouen ‒ Hva sa Schopenhauer..? Anders T. Røshol ‒ Swiveling in a Flexible Unison Tine Surel Lange ‒ Living Landscapes

står for ny byrjing og eit høgare medvit, der ein har kome gjennom ei krise og bygd noko nytt.

Fagre, nye verd I «Living Landscapes» tek Tine Surel Lange i bruk videoinstallasjonar. Videomaterialet blir som emosjonelle straumar, som tar over dirigenten si rolle. Musikarane skal spele etter instruksjonar frå bileta, både for å bryte ned konnotasjonane rundt ein dirigent og konsertsituasjonen, men også for å skape ein meir organisk samklang mellom dei visuelle

Foto: Euishin Kim / Det Norske Kammerorkester

Hun er tjuesju år gammel og har fire år ved Musikkhøgskolen i Wien bak seg, samt et treårig diplomstudium i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Hun har vært anmelder i Arbeiderbladet i tre år og blir nå også redaktør av Ballade, foreningen Ny Musikks nye tidsskrift. Programmet NRK lager med henne dette debutåret, blir anmeldt i Aftenposten to dager senere.

Teatralisere konsertsalen Synne Skouen har alltid vært tiltrukket av det teatrale i musikken. All mulig slags rolletenkning, mellom instrumenter og idéer. All form for dialog, mellom kunstverket og livet, samfunnet utenfor. Et spill i spillet, enten det er tekst inne i bildet, eller ei. Når det gjelder den modernismen som jeg kom hjem med fra Wien, så har jeg følt at det var en mer teatral modernisme. Jeg behøver ikke engang å si modernisme. Jeg kan si avantgardisme, hvor jeg fikk med meg en mye friere holdning til hva jeg kunne gjøre, en mer anekdotisk tilnærming til musikkhistorien, til samtiden, til det politiske. En større lekenhet og åpenhet. Den nysgjerrige lytter – Samtaler med Synne Skouen, Solum Bokvennen 2020

Under tittelen «Kvinnelig komponist i Norge» samtalte Cecilie Dahm og Synne Skouen, en av dagens unge komponerende kvinner. Synne Skouen hevdet at årsaken til at så få kvinner ble komponister var tidligere tiders materielle og sosiale undertrykking av kvinnen. Dette var et sårbart punkt for en kunstart som musikk, der man var avhengig av praktisk orkestererfaring, arbeidsværelse, utdannelse m.m. Harald Herresthal: «Kvinnelig komponist i Norge», Aftenposten 8.6.1977

Menneska i brytning mot naturen. Det er i denne motsetningsfylte klangbotnen at Tine Surel Lange

‒ Det trengst eit skifte i vår grunnleggande tan-

sine tonar dannar farge og djupne. Vakkert, sorg-

Samtaleleder – Bodil Maroni Jensen

Følg med på BIT20.no og sosiale media for

Arrangør: nyMusikk Bergen

oppdateringer.

Stikkordet er anekdotisk tilnærming. Det er ikke noe helt annet enn den postmoderne tilnærmingen hvor såkalt «alt» er lov. Hun sier det selv: Jeg har vært heldig: jeg ble komponist i en tid da «alt» var lov Synne Skouen i «81 manifester», parergon nr. 10 1999 Når alt er lov, må det likevel treffes valg, og i Skouens musikk er det nettopp musikkdramatikeren som ofte velger. Men en fast scene for ny musikkdramatikk fantes ikke i norsk musikkliv tidligere. «Det var derfor vi, i vår nød, teatraliserte konsertsalen», sier hun. Når vi får en Scene 2 i den nye operaen i Bjørvika, får Synne Skouen anledning til å utfolde seg med sitt format: musikere og sangere sammen på scenen, uten dirigent. Aktører som reagerer på impuls på hverandres «utsagn». Da blir «det å finne den riktige gestusen alt», sier hun. Og vanskeligere kan det ikke bli, for «den endres jo hele tiden, akkurat som menneskelighet». Skouens første opera, «Ballerina», ble fremført i Bjørvika-operaen i 2017 og nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 2018. Nå arbeider hun på en neste opera som skal være ferdig i 2022, «Fram», også den bestilt av Den Norske Opera & Ballett. Den handler om en eldre kvinne som drømmer om at hun reiser til Nordpolen ombord i Fram, sammen med Nansen… Målet er som alltid for Synne Skouen: dialog ‒ mellom fantasi og virkelighet, mellom da og nå, mellom musikken og oss.

Sitatene er plukket fra Reidar Øksnevads antologi “Hvad sier Goethe, Schopenhauer og Nietsche?”, som kom på Aschehoughs forlag i 1937.

Bente Leiknes Thorsen om ”The Feminist Guide to the Sinfonietta”

«Jeg behøver ikke engang å si modernisme. Jeg kan si avantgardisme.»

Her hadde Synne Skouen åpenbart bedrevet folkeopplysning. Denne forklaringen på den lave kvinneandelen blant komponister er en av flere som for lengst er blitt allment anerkjent. Tall fra Norsk komponistforening viser at 5 av de drøyt 70 medlemmene er kvinner når Synne Skouen blir medlem i 1981. En kvinneandel på 7 prosent. I dag er 57 av 307 medlemmer kvinner, en andel på 19 prosent. Synne Skouen har selv et skråblikk på denne statistikken.

Amalies Hage, Bergen Offentlige Bibliotek Torsdag 26. august, klokken 18-20

Program 2021

For min del er jeg utdannet i et særdeles mannsdominert yrke, men kan ikke påberope meg å ha vært holdt nede av den grunn. Kanskje fikk jeg i startfasen til og med litt ekstra oppmerksomhet, fordi jeg var «kvinne og komponist». Synne Skouen: «Det første kjønn», Aftenposten 13.12.2005

«Kvinnelig komponist i Norge»

I forbindelse med BIT20 Ensembles kommende konsert, hvor Skouens verk ”Hva sa Schopenhauer” fremføres, arrangerer nyMusikk Bergen en SmalPrat. Denne tar form som en komponistsamtale med Synne Skouen på Bergen Offentlige Bibliotek, hvor hun forteller om sitt liv og virke, samt om hennes nye bok ”Den Nysgjerrige Lytter - samtaler med Synne Skouen”.

Kjøp biletter på nettside.

BIT20AVIS21

Av Bodil Maroni Jensen Synne Skouen debuterer som komponist i 1977. Et av verkene som blir fremført dette året er «Hva sa Schopenhauer…? Et partiturinnlegg». Drøyt seksti verk senere ser vi at nesten alle kjennetegn vi kan forbinde med Skouens musikk, er til stede allerede her fra start: tekst, teater, modernisme, den klassiske arven, kabaret og folkemusikk.

SmalPrat: Samtaler med Synne Skouen

og lydlege elementa i verket, forklarer Lange.

busett i Lofoten.

Å skrive musikk er kommunikasjon med andre mennesker

Peer Gynt-salen, Grieghallen Lørdag 28. august Klokken 18:00 + 20:00

Bente Leiknes Thorsen som forteller i “The Feminist Guide to the Sinfonietta”. | Foto: Martin Losvik

«The Feminist Guide to the Sinfonietta» er et musikkverk, men det er også et slags kåseri-hørespill med lyd til. Det er tøysete og harselerende og kleint og platt og tidvis veldig langt over the top. Men det har en dypere klangbunn, og jeg jobber ofte sånn: Tar noe jeg mener eller føler sterkt om og strekker det, setter det i relief, blåser det opp eller tar det ned så proporsjonene ikke holder lenger. Det gjør forhåpentligvis at publikum går ut av salen med noen andre tanker i hodet enn da de gikk inn.

Jeg merker helt klart en endring fra få år siden når det gjelder hva man «får lov til» å snakke om. Nå er det helt legitimt, ja det ønskes velkomment, å snakke om rekruttering av jenter, om maktubalanse, telle kjønns(u)balanse i ulike sammenhenger mm. Det gjør at det skapes flere rom for disse samtalene om kjønn og komposisjon og det er veldig velkomment. En kollega sa det til meg på denne måten: Det verket ditt kunne ikke vært skrevet for bare et par år siden. Og det er jeg enig i.

Anders Røshol ‒ komponist i en svingende og fleksibel samtid Av Asbjørn Schaathun Er det i dag mulig å tilhøre en «generasjon» av kunstnere ‒ eller i vårt tilfelle, komponister? En generasjon i kunstfeltet kan forståes som en ansamling talenter som tilfeldighetene har buntet sammen i tid, og som tilsynelatende virker å være i stand til å kunne målbære et riktig, eller i det minste adekvat uttrykk for en alltid like forvirrende samtid. Det upresise og altomfattende moteordet «mangfold» er i flittig bruk, og har i denne sammenheng en merkelig dekomponerende effekt. Alle forsøk på å organisere ens inntrykk av samtiden strander i denne påtrengende mangfoldigheten; En mengde uttrykk eksisterer samtidig, alle mer eller mindre født ut av en tvunget stillingtagen til den rådende teknologien, i vid forstand, enten den blir tidsriktig ‘bejaet’ eller ivrig benektet. En historisk forståelse av uttrykksformers tilsynekomst, blomstring og avblomstring virker uansett nesten umulig å applisere i dag; (Tids)lommer av overvintrende uttrykksformer fra tidligere tider eksisterer i beste velgående samtidig som villet radikalitet ofte tar form av en ufrivillig gjenoppdagelse og konfrontasjon med eksentriske protomodernister. Det meste er gjort før. De fleste måter å henvende seg på har kort og godt mistet sin ‘raison d’être’, retten til å være. Vi kan til slutt bare søke forklaring ut ifra et siste tilfluktssted: subjektiviteten og det ‘personlige’. Beethovens byste står og skuler på oss.

«Beethovens byste står og skuler på oss.»

Det finnes allikevel noen unge komponister som fremholder en mer tidløs innstilling gjennom hva vi kan kalle sentrallyriske prosjekt, forstått som det å konsentrere seg om de ‘evige temaer’ i musikken. Vi tenker ikke på kjærligheten, døden og havet, som i litteraturen i denne sammenheng, men på basale musikalske- og kompositoriske problemstillinger. Anders Røshol er en av de. Hans musikalske personlighet kjennetegnes av en søken etter svar på disse grunnleggende spørsmålene. Dypest sett dreier dette seg om forholdet mellom orden og kaos og alle de akser musikalske ideer kan utvikle seg langs. På et mer detaljert plan kan det være fruktbart å gå via Pierre Boulez’ liste over musikalske motsetningspar født ut av hans foredrag ved Collége de France gjennom nærmere tyve år, hvor Boulez med ny iver vender seg mot persepsjonen og lytteren. Her i et utvalg: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Funnet objekt / laget objekt Avgrenset idé / uendelig idé Gjentakelse / variasjon Fri form / streng form Glatt tid / ujevn tid Abstrakt relasjon / konkret relasjon Materiale med retning / tekstur uten retning

Til #NORDEN og uroppføringen av «Swiveling in a Flexible Unison» (2020), bygger Røshol opp en form via en rekke motsetningspar og kontraster i, og mellom, sammenstilte teksturer (jf. Boulez’ liste). Denne nærmest undersøkende holdningen blir underbygget, eller kanskje motsagt, hos Røshol av et ønske om å binde elementene sammen via

en ‘rød tråd’ (unison), og dermed skape en forenende, hørbar logikk mellom elementene og deres rekkefølge; en streben etter å holde en linje gjennom etableringen av helt konkrete kontaktpunkter mellom de korte, nærmeste glimtvise frasene som framvises. Tråden blir som en muldvarpgang mellom tilsynelatende urelaterte musikalske objekter. Det å være komponist for Røshol handler om evnen til å artikulere seg gjennom musikalske motsetningspar; det hele må imidlertid gis en form, musikken streber mot å bli et «språk». Røshol skriver forholdsvis korte stykker, høstsesongens uroppførelse er blant de lengre; Dette er ikke ‘moralistisk’ musikk som gjennom tematisk motivisk arbeide har som mål å kunne vise til klare årsakssammenhenger. Dette er musikk hvor ideer raskt avløser hverandre underbygget av en slags kortpustethet. Kanskje vi kan avslutte med den aforistiske beskrivelsen av musikk som komponisten og dirigenten Péter Eötvös ga i forbindelse med en konsert i Berliner Philharmonikerene, og som vil passe godt til Anders Røshols kompositoriske innstilling: «Music is entertainment in sound!» I sannhet et forenende utsagn i en pluralistisk, svingende og fleksibel samtid.

BIT20AVIS21

Program 2021

Ytst på setet Jon Behncke er trompetist i BIT20 Ensemble og Bergen Filharmoniske Orkester. Han er òg medlem i BIT20 sitt styre og verneombud. Spørsmålet er, korleis er det eigentleg å spela i BIT20 Ensemble? Av Åsa Osmundsen Opedal ‒ Det har vore ganske mange prosjekt der eg har tenkt «Dette går aldri bra. Dette kjem eg aldri til å få til.» Trompetist i BIT20 Ensemble, Jon Behncke, har spelt for ensemblet i åtte år, men vert stadig utfordra av sjangeren. I likskap med dei fleste i ensemblet er Bergen Filharmoniske Orkester hans hovudarbeidsplass, og før han byrja i BIT20 Ensemble var

hagelege lydar og klangar og ein sitt igjen med ei vond kjensle når det er ferdig. Og det er heilt greitt. Det er lov å hata det.

Ikkje slik, men slik Til BIT20 sin nye konsertserie, #NORDEN, er Jon spesielt spent på verket «Living Landscapes», eit tinga verk av Tine Surel Lange. ‒ «Living Landscapes» kjem til å utfordra meg. Det er ikkje notar på det, men me har fått nokre

Bygger lyden av Bergen med app Denne teksten vart skriven i samband med lanseringa av BIT20 sin app, BITWaves, og prosjektet «Lyden av Bergen». Teksten vart tinga av Ballade og publisertpå nettsida deira 2. september 2020, og det er med løyve frå Ballade den er reprodusert her. Sidan denne artikkelen vart skriven har BIT20 sine formidlarar reist rundt på skular i Bergen gjennom den kulturelle skulesekken og laga komposisjonar med hundrevis av born. I vår stod komposisjonskonteineren på Torgallmenningen under Festspillene i Bergen og resulterte i ein heil symfoni basert på lydar forbipasserande tok opp. Til hausten startar eksporten, då det er Lyden av Hardstad som står for tur, med premiere under Ilios i februar 2022.

instruksjonar og så skal me improvisera rundt videomaterialet som er ein del av verket. Jon fortel om ulike måtar å arbeida med komponistar på. Frå «føl deg fram» til meir konkrete instruksar.

singar vert den meir inkluderande. Og jo fleire som kan bruka den, jo betre. Dei få funksjonane er frigjerande og bremsar din indre «lydhoarder». Det er som å gå på restaurant som pesketerianar og berre tillata seg å begjæra

Han føretrekk sistnemnde. John Behncke | Foto: Thor Brødreskift

‒ Då me skulle spela eit verk av Kristine Tjøgersen på BIT20 sitt 30 års jubileum i fjor, tenkte eg

– Ja, rett og slett.

«Alle sitt ytst på setet, sveitten sprutar og det er panikk hos alle» Ikkje rart nok

halve menyen. Kva er vel meir frigjerande enn avgrensingar? Eg startar stoppeklokka medan Skjæret held inne opptaksknappen. Kor lenge varar ti sekund? Me høyrer på det ferske opptaket

«herregud, kva er dette for noko??» då eg fekk notane. Det var ingen vanlege tonar for trompeten. Ingen. Ingen ordinære tonar i det heile tatt. Berre effektar. Eg skulle laga puste- og surklelydar, og

av Skjæret sine fingrar som trommer mot bordflata. Det høyrest bra ut.

blåse ned i ei bøtte med vatn. «Ja vel. Dette er merkeleg», tenkte eg. Men så kom me til prøvane, og Tjøgersen forklarte akkurat kva det skulle vera.

‒ Kan det bli for lett å laga musikk?

Ho visste korleis det skulle høyrast ut og kva lydar ho ville ha. Ikkje berre «blås», men «blås sånn». Det fekk eg utruleg stor respekt for.

‒ Eg vil eigentleg seie nei. Det skal vere enkelt å laga musikk. Og så er det jo opp til ein kvar å vurdera kva som er bra musikk. Nokre av dei største

samtidsmusikk i stor grad utrådd mark.

To av dei siste platesleppa til BIT20, «The Exotica Album» av Øyvind Torvund og «Vinko

‒ For meg er det å spela i BIT20 veldig utfordrande. Til vanleg, i orkesteret, speler eg andre og

Globokar: Les Soliloques décortiqués» er to svært ulike eksempel på samtidsmusikk. Det første er eit lyttarvennleg album som kunne vore spelt på fleire radiokanalar, medan det sistnemnte er eit

Jon er på veg vidare til ei innspeling med orkesteret, og fortel om ei litt rar arbeidsveka der han berre har ansvar for fire tonar i slutten av stykket. Bok er visst løysinga. Vi summerer opp samtalen

Lansering av appen BITWaves på USF Verftet | Foto: Thor Brødreskift

hittane som er laga, er ikkje nødvendigvis dei som har blitt brukt lengst tid på. Ofte handlar det meir om ideen. Ta John Cage sitt verk 4’33, til dømes.

meir krevjande album å lytta til.

med å klaga på pandemien og over kor late og passiviserte me vert av heile greia.

Av Åsa Osmundsen Opedal ‒ BITWaves skal vera ein øyreopnar. Det handlar

ein karamell til kvar. Korleis høyrest lyden av karamellpapir ut i ein komposisjon? Eller når lyden vert

John Cage sitt stykke 4’33 vart ein milepæl i musikkhistoria, men tok heilt klart ikkje lang tid å

strekt ut i lågt toneleie?

komponera.

‒ Er det slik det er å vere pensjonist?

om å vere bevisst på kva lydar me har rundt oss, fortel prosjektleiar Håkon Skjæret.

‒ Appen er laga for alle. Den fungerer om du ikkje har noko erfaring med å laga musikk, men òg om du allereie er ein etablert musikar. Alle kan bruka

‒ Det kan vera enkelt å laga musikk, og det kan vera vanskeleg. Det som er så fint med musikk er at ein aldri vert ferdig med han.

tredje trompet, medan i BIT20 er det solistisk og eg har ikkje nokon å støtta meg til på same måte. Men sjølve prosessen er ganske lik, bortsett frå at, Jon ler høgt ‒ Eigenøving tek mykje, mykje, mykje, mykje meir tid i BIT20 enn i orkesteret. For det er ofte så vanvitig vanskeleg. ‒ Er det meir krevjande å spela samtidsmusikk fordi det ikkje nødvendigvis er ein «fasit», og det er vanskelegare å høyra om ein speler «riktig»? ‒ Det òg. Ofte er det veldig komplekst skrive og det kan vera fysisk utfordrande. Mange stykke er umogleg å spela frå A til Å fordi det er for tungt,

‒ Noko samtidsmusikk verkar som det kun er lagd for å opplevast live. ‒ Innspelinga med Globokar er definitivt laga for å opplevast live. Me skulle spela ut ei rolle, vera teatralske, reisa oss opp og skrika på tysk. Då må det

Jon ler.

Då koronapandemien brøyt ut, såg BIT20 moglegheita og behovet for å nå publikum på nye måtar.

‒ Det håpar eg verkeleg ikkje.

Som tilskot til den tradisjonelle konserten snudde dei på hælen, søkte på nyoppretta koronamidlar, og utvikla «Lyden av Bergen». Med appen deira, BIT-

den for å laga noko kult fortel Skjæret

Waves, som verktøy, vert me invitert til å samla inn lydar frå byen og saman skapa «Lyden av Bergen». Med appen kan ein ta opp lyd, strekka den over tid og laga komposisjonar. Prosjektet gjekk heile hausten 2020, og var ein del av Bergen sitt 950-

og samla lydar.

årsjubileum.

BITWaves kan ta opp sju lydar på opptil ti sekund kvar. Opptaket kan spelast av som det er, eller ein kan dra opptaket ut i tid slik at det får ein mørkare

jo vere live, ein får ikkje det på ein CD. Det var ei veldig spanande og lærerik veke! Fullstendig galskap og frustrerande på mange måtar, men og utruleg artig. Under innspelinga forandra komponisten på ting frå dag til dag. «Nei, nei, nei! De kan ikkje spela sånn!», Jon imiterer Globokar.

fortel Jon medan han tek seg til andletet. ‒ Det er for krevjande for munnen? ‒ Ja, rett og slett. Ein vert utsliten, forklarar Jon. Han fortel om pusteøvingar trompetistar brukar. Mellom anna ein liten pustemaskin som vert brukt på sjukehus for å trena opp lungepasientar. ‒ Nokon komponistar skriv komplisert for å få eit spesielt uttrykk på scena. For det vert mykje energi! Alle prøver jo, me gjer ikkje opp - me må jo spela det! Konserten går og stykket må framførast. Det er side på side med svarte notar for alle heile tida, alle sit ytst på setet, sveitten sprutar og det er panikk hos alle. Det er òg eit kunstnarisk uttrykk. ‒ Så nokre komponistar skriv komplisert for å provosera musikarane?

‒ Så lenge eg kan gøyma meg bak ein trompet kan eg gjera ganske mykje, men å synga eller gjera skodespel på tysk, det var litt utanfor komfortsonen.

Overhøyrt i foajeen

Håkon Skjæret arbeidar med formidling i BIT20, Korleis kan du sjå at ein bratsjist speler falskt? Bogen bevegar seg.

‒ Kva med «The Exotica Album»? ‒ Ja, det er ein annan stil igjen. «Easy-listening» samtidsmusikk. Ei blanding av heilt streit ensembleklang frå oss, men med improvisasjon på det elektroniske frå solistane ved sidan av. Eg har veldig sans for å kombinera det heilt streite og det improviserande. Men «The Exotica Album» har òg skapt reaksjonar og det er mange som fnyser av det albumet. Då me spelte det i Oslo, var det folk som reiste seg og gjekk - dei syns det var altfor lettbeint. Og det er essensen med samtidsmusikk ‒ det skal gje ei kjensle. Skapa reaksjonar. Noko samtidsmusikk er ein kamp å høyra på, med ube-

og er ansvarleg for prosjektet «Lyden av Bergen». Han har òg vore med på å bidra i utviklinga av BITWaves. Eg tar meg ein tur til BIT20 sine kontor i Grieghallen for å få meg litt kaffi, ein Dumle og ein prat med Skjæret.

Kva er forskjellen på ein bratsj og ein lauk? Ingen gret når du kuttar opp bratsjen.

‒ Får du ikkje lyst til å ta opp alle lydar? Kvifor har bratsjistar hjerne på storleik med ei ert? Fordi alkohol har fått den til å svelle.

Sidan i sommar har han gått rundt som ein hoardar

‒ No som eg er så inni det, vert eg ekstra bevisst på alle lydar.

pitch. ‒ BITWaves har to funksjonar: spelebrett og komposisjon. På spelebrettet kan ein improvisera og spela polyfonisk ved å trykka rundt på skjermen med så mange fingrar du ynskjer, mens i komposisjonsmodus kan ein setja saman dei sju lydane til sin eigen komposisjon.

Ved å dra fingrane over skjermen vil lydane endra seg. Foto: Stian Remvik

‒ Jo! Dagleg leiar av BIT20, Laila Melkevoll, heller kaffi i koppane våre. Etter eg lasta ned BITWaves, oppstod eit nytt behov: å samla lydar. Det er litt som når ein heng kameraet rundt nakken og plutseleg ser fotomotiv overalt. Ved sidan av kaffien ligg

Kvifor er bratsjvitsar så korte? Så fiolinistar skal forstå dei.

Dei to funksjonane, spelebrett og komposisjon, og maks sju ulike opptak gjer appen veldig enkel å forstå. ‒ Det var heilt bevisst å ha mange avgrensingar i utviklinga av appen. Me ynskja å laga ein app alle kan bruka, og tenkte at ved å ha mange avgren-

BIT20AVIS21

Mangfold - helt på ekte

BIT20 Ensemble under Borealis’ konsert Hybrid Spetakkel Foto: Thor Brødreskift

Resten av publikummet ventet i små grupper,

våre stemmer ble hørt, gjør at vi føler oss mer vel-

så det føltes bra at vi også kom i en gruppe. Det var også satt av et eget rom til oss hvor vi kunne reflektere over hele opplevelsen, før og etter.

kommen på en arena som kan være fremmed for oss. Jeg er takknemlig for muligheten vi fikk, selv om jeg er fullt klar over at det ikke alltid kan være

Selve konserten var veldig interessant ‒ jeg har aldri opplevd eller hørt eksperimentell musikk før

såpass tilrettelagt.

og det å få oppleve det live, i motsetning til å høre opptak, er en opplevelse jeg sent vil glemme.

Hadde det en større impact på meg annet enn jeg hadde en hyggelig kveld? Velkomsten ved BIT20

Det skal sies at det er de små gestene som utgjør

har senket terskelen for å gå på lignende arrangementer og jeg har blitt mer åpen og oppsøkende.

den store forskjellen og at vi fikk lov til å komme på et arrangement og bli tatt vare på, samtidig som

Gjennom å legge til rette for nye publikumsgrupper har BIT20 en spennende mulighet til å bli en døråpner og brobygger til kulturlivet i Bergen. Ved å

Av Paul Bakabelemama, skribent hos VUMA Våren 2020 inviterte BIT20 syv personer med

aktivt oppsøke og involvere VUMA på en likeverdig måte viser BIT20 at de tar mangfold på alvor, og vi i

afrikansk bakgrunn til konserten deres “Hybrid Spetakkel” av Knut Vaage. Denne teksten tar utgangspunkt i min opplevelse av kvelden for å se

VUMA utfordrer BIT20 til å følge prosessen helt ut.

på hvordan BIT20 legger til rette for et mer mangfoldig publikum.

VUMA

Selv er jeg hiphop-musiker, og opplevde at denne opplevelsen gav dybde til min musikkforståelse.

■

mål om å sørge for at vi var komfortable og at vår tilstedeværelse var ønsket. Mange av oss visste ikke hva vi skulle forvente av arrangementet, men navnene våre var skrevet riktig på gjestelisten og vi ble tatt imot med smil fra første stund. Dette kan virke som småting, men de fleste av oss har erfaring med å måtte finne våre egne navn på listen fordi det er feilskrevet. Det bidrar til at vi føler oss fremmedgjort på kulturarrangement.

jobber for at synlige minoriteter mellom 20-35 år skal bli hørt og representert på egne premiss i Norges kulturliv.

Det å se et orkester spille live var en helt ny opplevelse for meg. Vi ble veldig godt mottatt fra første stund og skjønte fort at BIT20 hadde satt seg

VUMA på omvisning under BIT20s 30års jubileum 2019

består av skapere og arrangører som skriver, undersøker, lager arrange-

■

menter, gir råd om mangfold og mye mer. ble startet i Bergen av fire mennesker

■

med forskjellige kulturelle bakgrunner Driver et ukentlig skriveverksted.

Les mer på www.vuma.no

Foto: VUMA

Kontakt Kunstnerisk leder

Produsent

Teaching Artist

Kommunikasjon

Produksjonsassistent

BIT20 Ensemble Bergen

Trond Madsen

Kjetil Fluge

Håkon Skjæret

Åsa Opedal Osmundsen

Elén Amalie Leiren

Edvard Griegs plass 1

trond@bit20.no

kjetil@bit20.no

hakon@bit20.no

(vikar)

Daglig leder

Produsent

Grafisk design

Emilio Sanhueza

BIT20Ensemble

info@bit20.no

Laila Melkevoll

Irene Bjørke

Ailine Kristin Lingnau

emilio@bit20.no

#BIT20Ensemble

www.bit20.no

laila@bit20.no

irene@bit20.no

hei@ailinekristin.com

5015 Bergen

@bit20ensemble

+47 930 34 668

Avslutningsbilde siste side: Rona Diaries, Festspillene i Bergen, Thor Brødreskift47